I en kronikkserie i Aftenposten har noen psykiatere drevet psykiatrisk folkeopplysning om den gode psykiatrien. Mange har opplevd den.
Den vonde psykiatrien er det opplyst lite om.
Mange har også opplevd den, som tvangsinnleggelse, tvangsmedisinering og bruk av mekaniske tvangsmidler.
Det viktigste Jan Ivar Røssberg og Ole A. Andreassen skriver i kronikken 28. februar, er at «man kan bli frisk av schizofreni».
Det har vært en seiglivet myte i psykiatrien at schizofreni er en uhelbredelig sykdom som vil kreve medikamentell behandling livet ut.
Dessverre holder kronikkforfatterne fortsatt liv i diagnosen schizofreni.
Diagnosen schizofreni er et overgrep og en fornærmelse i seg selv, sier John Read, professor i psykologi ved universitetet i Auckland.
Han mener det ikke finnes vitenskapelig bevis for begrepet og at det vil bli fjernet i løpet av noen år. Det å sette psykiatriske diagnoser på folk er en måte å distansere seg fra dem, noe som legitimerer tvangsbruk, neddoping, bruk av reimer og isolater.
Etter krigen har det vært en inflasjon av psykiatriske diagnoser. Lege Gisle Roksund har tidligere i Aftenposten skrevet at bruken av psykiatriske diagnoser flommer over alle bredder.
Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise | Gisle Roksund
Wikipedia forteller at den første psykiatriske diagnosemanualen i USA fra 1952 inneholdt 106 diagnoser på 130 sider. Den siste diagnosemanualen fra 2013 er på 947 sider og skal ifølge den danske legen Peter C. Gøtzsche inneholde 374 psykiatriske diagnoser.
Det er 14 år siden den britiske professoren i klinisk psykologi Richard P. Bentall skrev at man bare må skrote all psykiatrisk diagnostikk, fordi den mangler vitenskapelig grunn. Den amerikanske professoren i psykologi Laurence Simon kaller psykiatriske diagnoser for fantasiprodukter.
Som et eksempel på en person som ble bra av diagnosen schizofreni, nevner kronikkforfatterne John F. Nash, som fikk nobelprisen i økonomi i 1994.
Kronikkforfatterne skriver at «dette er godt beskrevet i filmen A beautiful mind».
Denne filmen var dessverre en kosmetisk utgave av livet til Nash, der det sies at det var nyere medikamenter som gjorde ham frisk. Dette er blank løgn, hvilket er dokumentert i biografien om Nash med samme tittel som filmen, skrevet av Sylvia Nasar i 1998.
I 1999 skrev den norske matematikkprofessoren Nils A. Baas en kronikk i Aftenposten om Nash. Der skriver Baas at Nash holdt et foredrag om sin situasjon på verdenskongressen for psykiatri i Madrid i 1996, der «Han tilskriver sin bedring det faktum at han holdt opp å ta medisin ... ».
Baas kommer med et hjertesukk om pillepsykiatrien: «Hvor mange pasienter finnes der rundt om i psykiatriske institusjoner hvis eventuelle bedring aldri kommer for dagen på grunn av langvarig medikamentell behandling?»
Et hjertesukk som deles av mange.
1.3.18,
Lars Olle Engaas
pensjonert journalist
og sosionom