Tvangsbehandling i psykiatrien er umenneskelighet satt i system.

Hvite busser til Gaustad

Gaustad sykehus annonserte i oktober med at sykehuset ”åpner dørene” sine med omvisninger og foredrag. Sjølsagt er det all grunn til å åpne psykiatriens dører, men det bør gjøres for omkring 11 000 tvangsinnlagte pasienter som hvert år er frarøvet sin frihet på ubestemt tid.

Det er all grunn til å fjerne stigma og demoniseringa som samfunnet har påført mennesker med psykiske helseproblemer, men dette gjøres ikke ved at pasientene på Gaustad blir utstillingsvare for et nysgjerrig publikum. 96, 7 prosent av alle som er innlagt på psykiatriske institusjoner er, ifølge en SINTEF-undersøkelse, ikke til fare for andre.

Alle mennesker har rett på et personvern. Med den stigmatisering og de tabuer som fortsatt er knytta til psykiske helseproblemer, så har mennesker på psykiatriske institusjoner behov for et bedre personvern enn mange andre pasientgrupper. I psykiatrien er ikke bare personvernet redusert, men menneskeverdet, menneskerettighetene og rettssikkerheten eksisterer også i meget liten grad i det psykiatriske diktaturet.

Gaustad sykehus er fortsatt i full drift. Området og gangveiene brukes av pasientene til fysisk aktivitet, turer og røyking. Området betraktes som en naturlig del av behandlingsopplegget, enn hva som er tilfelle ved et somatisk sykehus.

Denne driften ved Gaustad betyr i dag at mennesker daglig frarøves sin frihet, kastes på nakne isolatceller, spennes fast med mekaniske tvangsmidler i beltesenger og dopes ned til zombier med livsødeleggende medikamenter. Mange pasienter og pårørende karakeriserer dagens psykiatri som et helvete, men det bryr ingen seg noe om.

Alt dette skjer utafor og innafor vinduene på Gaustad, mens publikum skal vandre blant bygningene som stinker av overgrep både i fortid og nåtid. Gaustad sykehus hadde en dødsprosent på 24 for dem som ble lobotomert i tidsrommet i 1941-50. Av de første 35 kvinnene som ble lobotomert, døde 18 umiddelbart. Dette har Joar Tranøy dokumentert i stensilen ”Forfalskningen av lobotomiens historie på Gaustad sykehus”(1990). Publikum burde heller besøke fellesgraven til Gaustad sykehus på Ris urnelund. Den graven kalles for ”Skammens grav” og ligger bare noen meter fra dronning Sonjas foreldre.

I boka ”Gaustad sykehus 125 år” røper den tidligere overlege og direktør ved sykehuset, Nils Adolf Retterstøl, et kynisk syn på psykiatriens torturmessige behandlingsmetoder: ”Fra 1930-årene ble sjokkbehandlingsmetodene tatt i burk: insulinkomabehandlingen, cardiazolsjokkbehandlingen, og senere elektrosjokkbehandlingen. Disse representerte betydelige behandlingsmessige fremskritt. Fra 1942 ble det gjennomført leukotomioperasjoner. Heldigvis ble disse operasjoner bare en parentes i de psykiatriske behandlingsmetoder”(side 14).

Forhåpentligvis forteller Gaustad sykehus på sine omvisninger at denne behandlingsmessige parentesen til Retterstøl eksisterte i 33 år og reprersenterte at over 2500 mennesker ble lobotomert i Norge. I perioden 1941-1960 ble omkring 470 mennesker lobotomert på Gaustad. I tillegg var det 60 stereotaktiske lobotomier på Gaustad i perioden 1961-1974.

Psykiatriens behandlingsmetoder har alltid vært bestialske. Det er dessverre ikke noe bedre i dag. Årsaken til dette skyldes menneskesynet som alltid har hersket i psykiatrien.

Den danske filosofen og teologen Peter Kemp, skriver: ”Sådan som man betragter et menneske, sådan behandler man det også – og omvendt.” Nå betrakter psykiatrien mennesker med alvorlige psykiske helseproblemer som annenrangs mennesker, som kan skaltes og valtes med etter innfallsmetodene til psykiaterne. Det kan høres ut som en ekstrem sammenlikning, men det er klare paralleller mellom menneskesynet i psykiatrien og menneskesynet i nazismen, nemlig forakten for svakhet.

Nå er det ikke Gaustad sykehus som først åpnet dørene for publikum. Nazistene syns også at det var en god idé. På hospitalet Elgfing Haar ved München ble 21 000 personer vist rundt. Dette skriver Yngvar Ustvedt om i boka ”Dødens leger”.

Den tyske forfatteren Ernst Klee, som veit mest om psykiatriens misgjerninger under nazismen, skriver at det var psykiatrien som trengte nazismen, og ikke nazismen som trengte psykiatrien. Sterke ord! Dette førte til at psykiaterne i Tyskland sto først i køen for å tvangssterilisere 400 000 og avlive 275 000 mennesker med psykiske helseproblemer. Uten psykiatrien er det ikke sikkert det var blitt noe Holocaust, fordi nazismen adopterte menneskesynet som hersket i den europeiske psykiatrien.

Åpenhet i psykiatrien er sjølsagt noe helt annet enn avsløring eller blottlegging av andre mennesker i sårbare situasjoner. En sak er at folk sjøl velger å være åpne i det offentlige rom, men dette kan ikke påtvinges noen av utenforstående, slik Gaustad sykehus nå gjør. Moralfilosofen K.E. Løgstrup har skrevet om menneskets urørbarhetssone, om ikke å invadere eller utlevere andre.

Gaustad vil vise pasientene fram i full offentlighet for å skape mer åpenhet i psykiatrien, men pasientene har fortalt at de syns det er svært ubehagelig når utenforstående kommer inn på sykehusområdet. Helse- og sosialombudet i Oslo kommune har skrevet at dersom slike omvisninger finner sted på Gaustad sykehus, så bør pasientene varsles, slik at de kan unngå å bli sett.

Gaustad sykehus representerer bestialitetens historie i Norge, og stedet driver fortsatt sin umenneskelige tvangsbehandling. Forhåpentligvis er snart Gaustad nedlagt og plassert på den historiske skraphaugen, der den hører hjemme. Da først kan man arrangere omvisninger til Gaustad, gjerne med hvite busser, slik man gjør til Auschwitz. Sammenlikningen er ikke tilfeldig.

Lars Olle Engaas, Klassekampen 10.11. 2007