(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
"Psykiatriens indre konflikter eksponert" av Ketil Slagstad får fram at psykiatrien er i et blindspor, hjelper få og har mange pasienter imot seg. En veldig god analyse som får ufortjent medfart i mange kommentarer.
Ketil Slagstad forsøkte å få igang en diskusjon, men til det møte han ville holde var det for lite interesse i det medisinske miljø og psykiatrien. Jeg oppfatter det slik at hans initiativ ble ikke fulgt opp.
Erik Johnsens respons «Kort om effekten av antipsykotika» viser at evnen til dialog mangler totalt. Bare selvgod ensidig tolkning av forskning muligens til og med mot egen viten (se «Klinisk psykiatrisk behandling – med eller uten medikamenter?»).
Slagstad nevner Leucht et al. 2009 med 17% farmasøytisk effekt og 24% placebo. Men her er både minimal og god symptomreduksjon med. Farmasøytisk effekt er basis av Number Needed to Treat som er 6 i dette tilfelle.
Leucht et al 2017 har både akutt minimal og god syptomreduksjon med. God syptomreduksjon har 9% farmasøytisk effekt og 14% placebo. Minimum reduksjon er 21% farmasøytisk, 30% placebo som gir 51% tilsammen. Så denne studien kan tas til inntekt for både 9% eller 51%.
Når Erik Johnsen Kahn et al. 2008 med 60% så er det studier uten placebo gruppe, sammenlikning av Haldol (første generasjon) og andre generasjon. Mens Leucht et al. omhandler akutt dvs. inkludert folk som har tatt piller før så er Kahn et al. bare førstegangbrukere som forklarer 9% forskjell. Jeg har ikke tilgang til hele teksten men gjetter at det er minimal symptomredusksjon og er sikker på at placebo er inkludert, noe Erik Johnsen etter min mening burde opplyse om men unnlater og skriver bare "60% symptomreduksjon versus 40% i tradisjonelle RCTer". 60% inneholder både farmasøytisk og placebo effekt. Da placebo effekt er større enn farmasiatisk effekt, tilsvarer det mindre enn 30% farmasiatisk effekt. Minimal symptomreduksjon er ikke klinisk observerbar og oppfyller derfor ikke lovens krav om å være «vesentlig».
Men akilleshælen av "placebo" studiene er at også placebogruppen har fått antipsykotika i begynnelsen dvs. det er egentlig seponeringsstudier og mangler antipsykotikanaive pasienter.
FHI ordlegger seg slik når det gjelder mangel av antipsykotikanaive pasienter: "Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose." (SBN 978-82-8406-009-5, 2019) .
Jan Ivar Røssberg har kverulert (rapport upubliserbert) med FHI om antipsykotikas langtidsvirkninger i et halvt år og jeg har foreslått at ledelsen kommer på banen som har slaktet psykiatrisk forskning:
(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
Så det er et synsbedrag når Johnsen og psykiatere snakker bare om "tilbakefall" dvs. sykdommen kommer tilbake. Det kan like godt være seponeringseffekter, dvs. avvenningsproblemer. Dette gjelder også Leucht et al. 2012 om vedlikehold med effekt for en trdjedel som psykiatrien er så stolt av og er nevnt av Erik Johnsen.
Forskjellen mellom placebo (egentlig seponeringsgruppe) og vedlikeholdsgruppen er i de første månedene. Så så vi at det er viktig å se på definisjonen av "tilbakefall" som er f. eks. klinisk skjønn og "behov for medikamenter" Mest alvorlig er det at å være i jobb er litt dårligere i "placebo"-gruppen.
Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2009 PORT Treatment Recommendations)
Jeg har i de siste dagene laget noen lysark om recovery som viser hvilken fiasko antipsykotika medførte og at det blir framstilt motsatt av psykiatere: http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.pdf
Johnsen skriver: "Robinson og medarbeidere (4) fant i deres naturalistiske oppfølging av førsteepisodepasienter at 87% responderte på behandling i løpet av det første året, med 9 ukers median tid til respons."
Det er 118 pasienter over 1 år uten placebo. Naturalistiske studier over mange år (f. eks. Harrow) ble ellers totalt avvist. Respons defineres "measures of psychopathology, cognition, socialfunctioning, and biological parameters and treated according to a standardized algorithm." Jeg leser også "cumulative rate of treatment". Jeg blir ikke riktig klok av det men når medisinfri studier blir presentert blir noe slik avvist totalt.
Levine et al 2012 undersøkte forløp for 1124 pasienter av behandlingsreaksjoner for Clinical Antipsychotic Trials of Intervention Effectiveness (CATIE). «Trajectory analysis of the entire sample identified that 18.9% of participants belonged to a group of responders. This figure increased to 31.5% for completers, and fell to 14.5% for dropouts.» For 23,7% av dem som fullførte forverret PANNS symptomer fra ca. 8% i begynnelsen til 30% etter 18 måneder. 36,4% hadde i begynnelsen svak symptomlette og slutten svak økning av symptomene. Ca. 73% avsluttet forsøket (drop-outs) pga. slike utilfredsstillende utfall. For 12,6 % av drop-outs forverret PANNS symptomer fra ca. 3% i begynnelsen til 35% etter 18 måneder. Denne gruppen blir ignorert av psykiatrisk forskning og praksis.
Sammenfatning:
|
Erik Johnsen «Kort om effekten av antipsykotika» |
Forskningsbasert kritikk |
|
Medisinsk redaktør Ketil Slagstad anfører at effekten av antipsykotika er omdiskutert |
Her settes Leucht et al. 2009 med 17% farmasøytisk effekt til grunn. Forutsetning er hovedsaklig minimal symptomreduksjon. Leucht et al. 2017 basert på akutt god symptomreduksjon er bare 9% |
|
(2)...effektstørrelsen for antipsykotika er fullt på høyde med effektstørrelsen for en rekke andre medikamentgrupper innen for |
Men effektiviteten er usikker: FHI direktør, FHI SBN 978-82-8406-009-5, 2019 og liten: Leucht et al 2017 (9%), Leucht et al. 2012 (en tredjedel) når det gjelder RCTer. Naturalistiske studier lever ikke opp til krevet kvalitet. |
|
randomiserte EUFEST-studien fant man 60% symptomreduksjon versus 40% i tradisjonelle RCTer ved første-episode psykose (3) |
Studier uten placebogruppe (f. eks. Kahn et al. 2008) blir ikke brukt av FHI og kan ikke gi farmasøytisk effekt men inneholder placebo av ukjent størrelse. |
|
Kahn et al. 2008 inneholder både farmasøytisk og placebo effekt |
Da placebo effekt er større enn farmasiatisk effekt, tilsvarer det mindre enn 30% farmasiatisk effekt |
|
Robinson og medarbeidere (4) fant i deres naturalistiske oppfølging av førsteepisodepasienter at 87% responderte på behandling i løpet av det første året, med 9 ukers median tid til respons. |
Naturalistiske studier med få deltagere blir alltid forkastet av psykiaterne, hvis resultatet ikke passer inn i narrativet at bare antipsykotika er effektiv. CATIE med 1124 deltagere viser noe helt annet. |
|
I vedlikeholdsbehandling har antipsykotika vist betydelig reduksjon av risiko for psykotiske tilbakefall sammenlignet med placebo (5) |
Reduksjon er ca. en tredjedel, men usikker, det kan like godt være seponeringseffekter framfor «tilbakefall» se FHI direktør antipsykotikanaive pasienter mangler |
|
Oppsummert er antipsykotika effektive, og det store flertallet kan forvente behandlingsrespons |
Effektiviteten er usikker: FHI direktør, FHI SBN 978-82-8406-009-5, 2019 og liten: Leucht et al 2017 (9%), Leucht et al. 2012 (en tredjedel) når det gjelder RCTer: langt fra det store flertallet. Studier uten kontrollgruppe (placebo) en naturalistisk studie med få deltagere kan ikke telle. Minimal symptomreduksjon oppfyller derfor ikke lovens krav om å være «vesentlig». |
Oppsummert står Ketil Slagstad kritikk av antipsykotika som omstridt. Under ingen omstendigheter støtter den omdiskuterte effekt opp under tvangsmedisinering som krever streng faglighet og stor sannsynlighet «for vesentlig positiv effekt i pasientens tilstand». Departementet ga i Ot.prp. nr. 11 (1998 – 1999), kapittel 8.4.5.2 uttrykk for at «[b]ehandlingstiltak som har usikker virkning (…) skal ikke kunne brukes som tvangsbehandlingstiltak»
Rindal, 13.7.21
Walter Keim
PS. I Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament tar Trond F. Aarre opp problemene. Det som siees om Zhu et al. 2017 der kan overføres til Kahn et al. 2008.
Oppfølging: Erik Johnsen var senere med på å legitimere ulovlig tvangsmedisinering: Ingrid Melle, Jan Olav Johannessen, Erik Johnsen oppfordres å bli faglig forsvarlig, etterrettelig og slutte å forespeile stor sannsynlighet for bedring eller levere professortittelen tilbake
