Samtykkekompetanse til Høyesterett

En kvinne som er erklært ikke-samtykkekompetent og

underlagt tvungent psykisk helsevern får nå helsevesenets

avgjørelser vurdert av landets øverste domstol.

Tekst: Tore Letvik, JURISTEN 5 / 2018

Kvinnens ankesak er sluppet inn til behandling i Høyesterett.
Hun krever seg «utskrevet» etter å ha vært underlagt
tvungent psykisk helsevern i over seks år, men helsevesenet,
tingrett og lagmannsrett mener det ikke er bra
for 61-åringen, på tross av at hun har egen bolig, arbeid,
anses som velfungerende og har oppdrag som støttekontakt.
Høyesterett skal vurdere om vilkårene for tvungent
psykisk helsevern er oppfylt, herunder om pasienten har
samtykkekompetanse. Juristen har i tidligere reportasjer
satt søkelyset på saker hvor personer er blitt fratatt råderetten
over eget liv som følge av at de er blitt erklært
«ikke-samtykkekompetente». Justisdepartementets
lovavdeling har også kommet med en tolkingsuttalelse
av §§ 20 og 33 – Vergemålsloven §§ 20 og 33 – samtykkekompetanse.
En tolkning som organisasjonen Norsk Forbund for Utviklingshemmede
har karakterisert som forvirrende.

Begjært seg utskrevet

Når Høyesterett behandler kvinnens sak vil rettskildene
på området komme i fokus. Den 61 år gamle kvinnen
har hatt kontakt med den psykiatriske helsetjenesten siden
1998, og har vært innlagt i det psykiske helsevesenet
flere ganger, både frivillig og under tvungent psykisk
helsevern. Helsemyndigheten har erklært henne
ikke-samtykkekompetent. Kvinnen ble innlagt på sykehus
til tvungen observasjon pa sykehus i desember 2011, og ble da
overført til tvungent psykisk helsevern som hun
siden har vart underlagt. Siden mars 2014 har hun bodd i egen
leilighet, hvor hun jevnlig far besøk av et oppsøkende
behandlingsteam fra byens sykehus. Hun har begjært seg utskrevet
fra tvungent psykisk helsevern flere ganger, men kontrollkommisjonen
har ikke tatt begjæringene til følge, og kvinnen
har krevd overprøving av vedtakene flere ganger.
Fire ganger, sist i mai i ar, har Frostating lagmannsrett
avsagt dommer som har konkludert med at vilkårene
for tvungent psykisk helsevern er oppfylt.

Dissens

Det er Frostatings siste dom som nå er anket inn for
Høyesterett. Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens.
Flertallet i Frostating lagmannsrett, tre lagdommere,
kom til at det er stor sannsynlighet for at kvinnen får sin tilstand vesentlig
forverret i meget nær fremtid dersom det tvungne vernet opphører, og
forkastet anken over tingrettens dom – som gir medhold
i fortsatt bruk av tvungent psykisk helsevern.
Den dissenterende lagdommeren argumenterte blant annet
med at ≪hun etter 6 års tvungent psykisk helsevern bør få anledning
til å teste ut om hun kan makte de utfordringene et liv uten
tvangsmedisinering vil innebære.≫