(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
Walter Keim, pensjonert
høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergsklaeiva 64
6657 Rindal
Åpent brev til Bergensavisen og deltagere i seminaret
Det stilles spørsmål: Ja, hva sier loven? Hva sier presseorganisasjonene, hva sier psykiaterne, hva sier pårørende? i et seminar av Magasinet Psykisk helse arrangerte seminar for redaksjonelle medarbeidere i Oslo 30. september med deltagelse av en pårørende, advokat, psykiater og 2 journalister.
Her skal det suppleres med dem det gjelder: Hva ønsker pasientene og deres organisasjoner? Hva sier forskning om virkningene av nevroleptika?
Utgangpunktet for diskusjonen var Sivilombudsmannens uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) om ulovlig tvangsmedisinering og vurdere hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren.
God symptomreduksjon for akutt farmasøytisk effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) av pasientene men effekten er usikker (Bola 2011, FHI). Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika hvis dem har mulighet til det, .Psykiater Færdens henvisning til (Leucht et al, 2012) med beskyttelse mot «tilbakefall» for en tredel kan ikke legitimerere tvangsmedisinering.
I strid med pasientenes vilje, vitenskaplige studier, WHO, FNs rapporteur om rett til helse og menneskerettigheter overmedisineres 96% under tvangen vern (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Det er åpenbart at bare tvangsmedisinering kan føre til denne helseskadelige overmedisinering. Psykiatri er trosbasert og kan utøve tvangsmedisinering pga. sviktende tilsyn og menneskerettskrenkende skjønnspregete lover. De lovete helsegevinster er myter uten forankring i forskning.
«Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018).
Psykiatrien klarer ikke et paradigmeskifte selv og trenger åpenbart hjelp uten-ifra. Her er pressen sentralt som belteleggingsskadalen viser. Dokumentasjonen av et rettssikerhetsmessig katastrofeområde førte til en lovendring og nedsettelse av et tvangslovutvalg utvalg. Det er underlig at ulovlig tvangsmedisinering synes ikke å ha blitt lagt merke til av pressen. Tvert imot polemiseres mot tvangsreduksjon med feilinformasjon.
Nødvendigheten av et paradigmeskifte i psykiatrien blir bare i noen få fagartikler tatt opp. At Norge er i tvangstoppen i Europa er blitt underslått i pressen i de siste 10 årene.
Rindal, 16.10.21
Walter Keim
PS:
Foreldrene opplevde forverring hos 15-åringen, likevel fortsatte det psykiske helsevernet å tvangsmedisinere ham ulovlig, forsvart av klageinstansen. Advokaten deres, Helge Hjort, viser hvordan det kunne skje.
