Til
Fylkesmann i Aust-og Vest-Agder
sendes gjennom
Grimstad kommune
Postboks 123, 
4891 Grimstad (videresendt 12.1.18)

17/5442-8 - Klage mot delvis nektelse av innsyn i e-post kommunikasjonen mellom Grimstad kommune og Farm In Action

Hei,

Det referes til fylkesmannens vedlagte vedtak 2.11.17 ref. 2017/8898 og kommunens vedtak 18.12.17.

Jeg kan ikke se at det er gitt innsyn i "Vedlagt komplett avtale signert av ordføreren den 3.6.2016" (se klagen til Fylkesmannen 3.9.17).

Jeg kan ikke se at merinnsyn er vurdert og savner forsatt en fullstendighetserklæring.

At "Grimstad kommune har bedt Fylkesmannen om å se på denne avgjørelsen (som ga innsyn) på nytt" gir ikke hjemmel å nekte innsyn.

I den grad nektelsen av fullstendig innsyn er basert på Offl. §13 begrunnes klagen slik som følger. Først kommer begrunnelsen for § 13 første ledd punkt 1 og så for § 13 første ledd punkt 2:

Kravet er avslått med henvisning til offentlighetslovens § 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd punkt 1. Vi ønsker å påklage avslaget.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for “personlige forhold”.

Vi vil innledningsvis minne om at fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, faller utenfor begrepet ”personlige forhold”, såfremt de ikke ”røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.”, jf. fvl. § 13(2).

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysninger utdypet på s 78:

”Føresegna omfattar ikkje alle opplysningar om enkeltpersonar. Det må dreie seg om opplysningar som det med god grunn er vanleg å ynskje å halde for seg sjølv. Opplysningane kan gjelde eigenskapar ved ein person, eller dei kan gjelde noko personen har gjort som kan vere egna til å karakterisere han, til dømes ei straffbar handling. At opplysningane er rekna som personopplysningar etter personopplysningslova, fører i seg sjølv ikkje til at dei er underlagde teieplikt etter forvaltningslova. Det ligg ulike grunnar og omsyn bak desse to kategoriseringane av opplysningar.

Ein føresetnad for teieplikt er dessutan at opplysningane kan knytast til bestemte enkeltpersonar. Opplysningar som er gjorde anonyme eller oppgitte i statistisk form, slik at dei ikkje kan knytast til bestemte personar, er ikkje underlagde teieplikt, sjølv om dei gjeld til dømes helsetilhøve, straffbare tilhøve eller annan sensitiv informasjon.”

Vi minner videre om at opplysninger om lønn og godtgjørelse fra offentlige instanser, ikke er underlagt taushetsplikt. Det samme gjelder opplysninger om lønn og inntekt som går fram at offentlige skattelister eller offentlig kjente tariffsatser el. Dette følger av den nevnte rettleiaren fra Jutisdepartementet, s. 79-80.

Når det gjelder offentlig ansatte og hvordan en offentlig ansatt har opptrådt i sin stilling, er dette sjeldent taushetsbelagt, selv om det gjelder straffbare forhold, se bla. Justisdepartementets rettleiar, punkt 6.2.3.2 (s.82,83):

”Teieplikta for opplysningar om personlege tilhøve gjeld òg i tenestemannssaker. Men
fordi offentleg tilsette skal ivareta allmenne interesser, er teieplikta for opplysningar
knytte til arbeid for det offentlege snevrare enn det som elles gjeld.” (…)
”At ein offentleg tenestemann har fått ein tenesterelatert reaksjon som til dømes avskil,
blir ikkje rekna som eit personleg tilhøve. Det vil òg vere anledning til å opplyse om den
direkte årsaka til reaksjonen, til dømes at personen har utvist grov uforstand i tenesta.
Det vil heller ikkje vere teieplikt for opplysningar om at ein tenestemann har gjort seg
skuldig i straffbare handlingar i tenesta og kva reaksjon dette har ført til, anten det gjeld
administrative eller strafferettslege reaksjonar.”

Videre følger det av forvaltningspraksis, se blant annet Fylkesmannen i Oslo og Akershus, sak 2008/5264:

”Fylkesmannen viser her til taushetsplikten er snevrere for offentlig ansatte enn for andre personer. Dette har sammenheng med at offentlige ansatte skal ivareta allmennhetens interesser, dette er ikke minst et viktig moment for offentlige ansatte i skolen. Opplysninger som eventuelt indikerer forsømmelse eller svikt i systemet i det offentlige, kan som hovedregel ikke unntas som taushetsbelagte opplysninger.”

Dersom det foreligger taushetsplikt for opplysninger i dokumentet, ber vi om at om disse tas ut, og at det gis innsyn i resten av dokumentet. Vi viser i denne forbindelse til at unntaket i offl. § 13(1), jf. fvl. § 13 gjelder opplysninger, og ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om en ny vurdering, både av om det foreligger taushetsplikt, og om den foreligger for alle de utelatte opplysningene. Dersom unntaket opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans for behandling i tråd med offentleglova § 32(1) med kopi til oss.

Kravet er videre avslått med henvisning til offentlighetslovens § 13, jf. forvaltningslovens § 13 første ledd punkt 2. Vi vil med dette påklage avslaget.

Lovhjemmelen det vises til gjelder taushetsplikt for “tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår».

I Justisdepartementets rettleiar til offentleglova, er taushetsplikten for denne type opplysinger utdypet på s. 84 flg:

”Opplysningar om drifts- eller forretningstilhøve vil omfatte opplysningar som direkte gjeld utøving av næringsverksemd, slik som informasjon om produksjonsmetodar, produkt, kontraktsvilkår, marknadsføringsstrategiar, analyser, prognosar eller strategiar knytt til verksemda.(…). Den sentrale avgrensinga av teieplikta ligg i vilkåret om at det må vere av ”konkurransemessig betydning” for verksemda at opplysningane blir haldne hemmelege. For at opplysningane skal vere underlagde teieplikt, må det med andre ord kunne føre til økonomisk tap eller redusert gevinst for verksemda dersom dei blir kjende, anten direkte eller ved at konkurrentar kan utnytte dei (vår utheving). Det avgjerande er om opplysningane etter sin art kan ha slike skadeverknader, og ikkje om den konkrete mottakaren av opplysningane sjølv kan ha nytte av dei. Teieplikta er med andre ord til hinder for at næringsopplysningar som kan ha verknader for konkurransen blir gitt ut til andre, uavhengig av om mottakaren vil eller kan bruke dei i eiga verksemd, gje dei vidare til andre eller gjere noko anna som faktisk medfører fare for tap.”

Taushetsplikten forutsetter altså at det er tale om opplysninger som er av konkurransemessig betydning å holde tilbake. Det er altså ikke opp til virksomheten selv å definere hva som er en ”forretningshemmelighet”. Som eksempel vises det til Fylkesmannens avgjørelse i sak 2010/24674, som gjaldt innsyn i anbud på barnevernstjenester i Oslo kommune: «Fylkesmannen finner at det fremstår som åpenbart at det i de innsendte tilbudene er sladdet i større utstrekning enn det loven gir adgang til. Fylkesmannen finner derfor å måtte oppheve vedtaket og sende saken tilbake til kommunen for ny behandling. Det vises til at kommunen ikke uten nærmere vurdering kan legge den enkelte tilbuderes egne vurderinger til grunn, men må foreta en selvstendig vurdering av hvillke opplysninger som eventuelt kan unntas fra offentlighet. I den grad kommunen er usikker på om opplysninger tilfredsstiller kravene til taushetsplikt for næringsopplysninger må det eventuelt tas kontakt med den aktuelle virksomhet for en nærmere redegjørelse.»

Vi viser også om Fylkesmannens i Oslo og Akershus’ vedtak (oktober 2003) i forbindelse med en klage på nektelse av innsyn i Oslo kommunes avtale med Pareto Securities om salg av kommunens aksjer i Hafslund Energi. Fylkesmannen understreker at:

”Avtalen gir opplysninger om hva som skal leveres og til hvilke vilkår. Det er noe annet enn konkurransesensitive opplysninger. Fylkesmannen mener det har offentlig interesse at det gjøres kjent hva som skal leveres og til hvilken pris. Økonomiske konsekvenser av avtalen vil kunne reise nødvendig debatt og kritiske spørsmål undergis videre undersøkelser til beste for fellesskapet som kommunen representerer. Avtalepartnerne har ikke krav på beskyttelse mot en slik kritisk gjennomgang av midler som kommunen disponerer på vegne av skattebetalerne”.

Fylkesmannens avgjørelse i sak 2008/5051 som konkluderer med at en forretningsplan for Røstbollen Villmarksgård, ikke er taushetsbelagt. I avgjørelsen heter det blant annet:

”Det er her snakk om en forretningsidé som verken er ny eller revolusjonerende. De mer generelle opplysninger om aktiviteten som ønskes etablert, antas for øvrig nå å være kjent. Dokumentet inneholder likevel en del detaljer og markedsanalyser som må unntas fordi de er av en slik karakter at konkurrenter kan utnytte dem.”

Sivilombudsmannen legger også klare føringer for tolkningen av hva som er en forretningshemmelighet i sak 2008/571: «Det er i denne sammenheng grunn til å peke på at formålet med reglene om taushetsplikt ikke har vært å beskytte næringsvirksomhet mot enhver form for konkurranse eller mot offentliggjøring av enhver ubehagelig opplysning for vedkommende bedrift. Mindre sensitive næringsopplysninger vil derfor ikke være underlagt taushetsplikt og vil kunne offentliggjøres i medhold av offentlighetsloven. Så vel offentlighetsprinsippet og hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser, herunder allmennhetens behov for innsyn, tilsier at taushetspliktbestemmelsen i forvaltningslovens § 13 nr. 2 ikke må tolkes for vidt.

I denne saken må allmennhetens behov for innsyn tillegges betydelig vekt når det nærmere innhold av taushetspliktsbestemmelsen skal fastlegges. I tillegg til at saken gjelder innsyn i miljøinformasjon, er det tale om bruk av offentlige midler. Innsyn og åpenhet er særlig viktig i slike saker, og offentligheten bør prinsipielt ha innsyn i avtaler som forvaltningen inngår med private om utføring av tjenester for det offentlige, se bl.a. ombudsmannens årsmelding for 2005 side 79 (Somb-2005-7) og 2007 side 36 (Somb-2007-3).

I denne sammenheng er det grunn til å trekke frem Justis- og politidepartementets uttalelse om åpenhet i forarbeidene til den nye offentleglova 19. mai 2006 nr. 16 (som ikke var trådt i kraft på det tidspunkt innsynsbegjæringen ble avgjort). Det fremgår i Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) kapittel 9 punkt 9.4 at:

«Departementet meiner at det er behov for auka innsyn i dokument i saker om offentlege innkjøp. Ein høg grad av innsyn i innkjøpsprosessen vil kunne føre til at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn når midlane til det offentlege blir disponert, og dermed motverke korrupsjon og andre uheldige tilhøve.

– Departementet meiner at utvalsfleirtalet har lagt for stor vekt på den auka arbeidsbyrda ei utskiljing av opplysningar undergitt teieplikt vil føre til for forvaltningen, og viser til at utvalsfleirtalet også i prinsippet ønskte offentlegheit for tilboda. Departementet legg avgjerande vekt på fordelane ved ein gjennomsiktig innkjøpsprosess, slik at både leverandørar, politikarar og ålmenta kan kontrollere at det ikkje blir teke utanforliggjande omsyn, medrekna at korrupsjon eller korrupsjonsliknande forhold ikkje fann stad. Departementet viser også til at det heller ikkje gjeld særlege unntaksreglar for tilbodsdokument i Danmark og Sverige. På denne bakgrunnen er departementet kommet til at også tilboda bør vere offentlege frå det tidspunktet da leverandøren er vald.»

Stortinget stilte seg bak ønsket om større åpenhet i prosessen rundt offentlige anskaffelser. Selv om offentleglova ikke var trådt i kraft på vedtakstidspunktet, må uttalelsene i forarbeidene, særlig i lys av at loven nå er trådt i kraft, tillegges en viss vekt i taushetspliktsspørsmålet.

En forutsetning for taushetsplikt etter loven er derfor at det påvises tungtveiende, nærliggende, konkrete og kontrollerbare forhold, som tilsier at åpenhet i etterkant av anbudsprosessen vil være skadelig for konkurranseforholdene (min utheving) Jeg viser her også til min uttalelse i årsmeldingen for 2005 side 79 (Somb-2005-7).»

Avslutningsvis vil vi minne om at taushetsplikten gjelder opplysninger og ikke hele dokumenter. Dvs. det er kun disse opplysningene som evt. skal sladdes, ikke hele dokumentet.

På bakgrunn av dette ber vi om at saken behandles på nytt. Dersom avslaget opprettholdes for hele eller deler av dokumentet, ber vi om at klagen oversendes klageinstans, jf. offl. § 32 med kopi til oss.

Minner forøvrig om offentlighetslovens § 32, tredje ledd, hvor det fremgår at klager skal behandles «uten ugrunnet opphold».

Mvh

--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Is it possible to enforce access to information in Bavaria?
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html

Den 18.12.2017 13:14, skrev Tina Fabricius:

Hei

Vedlagt følger dokumenter som du har bedt om innsyn i.

Det er enkelte av disse dokumentene som er sladdet, jfr. Offl. §13, jfr fvl. § 13 første ledd punkt 1 og 2.

Forvaltningsloven § 13 første ledd lyder:

«Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:

1)	noens personlige forhold, eller

2)	tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.»

Det er videre et av de dokumentene som Fylkesmannen omgjorde rett til i innsyn i, som vi ikke har sendt med her. Grunnen til det er at Fylkesmannen i en tidligere sak har gitt kommunen medhold i at dette dokumentet inneholder taushetsbelagte opplysninger. Grimstad kommune har bedt Fylkesmannen om å se på denne avgjørelsen på nytt med bakgrunn i dette.

Vennlig hilsen Tina Fabricius Konst. ass. kommunalsjef Helse og omsorg 48 26 44 19 www.grimstad.kommune.no

Oppfølging 18.01.2018