Sendes også underskrevet med vanlig post:
Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 14.10.2015

Til
Helsedepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo

Klage til Kongen i statsråd på avslag av innsynsforespørsel Sak: 12/3516-18: Kunnskapsgrunnlag om behov for rutinemessig ransaking i det psykiske helsevernet

Det refereres til avslag 14.10.2015 (ref. 12/3516). Nektelsen av innsyn påklages til Kongen i statsråd.
Det refereres til de detaljerte argumentene i klagen 12.10.15 som er ikke tatt hensyn til.
Jeg trenger kunnskapsgrunnlaget for å kunne delta og argumentere begrunnet i høringen "Høyring - forslag til endringar i psykisk helsevernloven – kontroll for å hindre innføring av legemiddel, rusmiddel, skadelege stoff, farlege gjenstandar og rømmingshjelpemiddel".

Mvh

--
Walter Keim
Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/no
Pasientrettigheter er menneskerettigheter: http://wkeim.bplaced.net/pasienter.htm

Svar 6.11.15: Departementet «har kommet til at innsyn kan gis. Begrunnelsen er (...) at (det) er en faktasamling»

On 12.10.2015 15:25, Walter Keim wrote:

Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 12.10.2015

Klage på avslag av innsynsforespørsel Sak: 12/3516-18: Kunnskapsgrunnlag om behov for rutinemessig ransaking i det psykiske helsevernet

Kravet er avslått med henvisning til offentleglova § 15 (1), mao. det er innhentet til bruk for den interne saksbehandlingen.

Vi stiller for det første spørsmål ved om det er hjemmel for å bruke § 15. Unntaket forutsetter at det er innhentet enten fra et underordnet organ, eller fra et annet departement. I disse tilfellene må unntak være nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.

Alternativt kan man unnta de deler av dokumentet som inneholder råd om og vurderingar om hvordan et organ bør stille seg i en sak, og som organet har innhentet til bruk for den interne saksbehandlingen sin. Her er det et krav om at unntak må være påkrevd for å sikre en «forsvarleg ivaretaking av det offentlege sine interesser i saka.»

Unntaksbestemmelsen omfatter også dokument om innhenting av dokumenter som nevnt over, og innkallinger til og referat fra møte mellom overordna og underordna organ, mellom departement og mellom et organ og noen som gir råd eller vurderinger som er nevnt over.

Om dette står det følgende i Justisdepartemenets rettleiar til offentleglova, kap 7.3.1, s. 98:

«Utgangspunktet etter offentleglova er at det ikkje er høve til å gjere unntak for dokument som blir innhenta utanfrå til bruk i den interne saksførebuinga til eit organ. Offentleglova § 15 opnar likevel for at det i visse situasjonar kan gjerast unntak frå retten til innsyn òg for dokument eller delar av dokument som er innhenta utanfrå. Unntakshøvet for dokument innhenta utanfrå for den interne saksførebuinga etter offentleglova er vesentleg snevrare enn etter offentlegheitslova 1970.»

Med andre ord så skal terskelen legges høyt før man benytter seg av denne unntaksbestemmelsen. Vi vil i det følgende gjennomgå hvilke krav som stilles til de ulike unntaksgrunnlagene i bestemmelsen. På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av de vilkår dere mener gir grunnlag for hemmelighold:

1.Underordnet organ:
Første vilkår for unntak etter § 15(1) er at dokumentet som skal unntas må komme fra et underordnet organ. Hva som er underordnet organ er utdypet i JDs veileder punkt 7.3.2.2, se følgende utdrag: «Om eit organ er underordna eit anna vil fyrst og fremst avhenge av om det eine organet har omgjerings- og instruksjonsrett overfor det andre organet. Etter offentleglova § 15 fyrste ledd fyrste punktum vil dessutan eit organ vere å rekne som overordna eit anna dersom det kan påleggje det andre organet arbeidsoppgåver på det aktuelle saksområdet. Ordinære direktorat vil til dømes vere underlagde eit departement, og politidistrikta er underlagde Politidirektoratet. Fylkesmennene vil på dei ulike fagområda dei handterer vere underlagde vedkomande fagdepartement, medan dei administrativt sett er underlagde Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Også andre organ kan ha forskjellige overordna organ frå sak til sak. Døme på det er Servicesenteret for departementa (DSS) og Statsbygg. Desse organa vil vere å rekne som underordna det departementet eller organet det utfører oppgåver for i den enkelte sak.»
Klart utenfor faller selvstendige rettssubjekt, som kommunale/fylkeskommunale eller statlige selskaper, og korrespondanse mellom mor og datterselskap. Kommuner og fylkeskommuner kan heller aldri regnes som underordnet i forhold til statlige organ. Det samme gjelder dokument som blir innhentet fra sideordnet organ, fra overordnet organ til bruk i et underordnet, fra partane i en sak, eller fra andre private.
Vi ber om en  ny vurdering av om organet som har sendt dokumentet, er underordnet.

Dokumentet må være utarbeidet av det underordnede organet. Ren videresending av et dokument uatarbeidet av et annet organ faller dermed utenfor, selv om det vs. fra et underordnet organ, jf. punkt 7.3.2.3 i veilederen.

2. Innhentet til bruk for saksforberedelsen i et overordnet organ: Her skriver JD bla følgende i sin rettleiar, punkt 7.3.2.4: «Dette inneber at sjølve føremålet med
å innhente dokumentet i hovudsak må vere at det skal nyttast i førebuinga av ei uavslutta sak i det overordna organet. Dokument som blir sende motsett veg, det vil seie frå overordna organ til bruk i det underordna organet si førebuing av ei sak, kan ikkje haldast utanom innsyn etter offentleglova § 15 fyrste ledd fyrste punktum.  Dokument i avslutta saker som blir oversende til eit overordna organ til orientering, knyter seg ikkje til det overordna organet si førebuing av ei sak og vil difor falle utanfor unntaket.»

3. Dokumentet må være innhentet av det overordnede organet.
I dette ligger et krav om at dokumentet er sendt inn på oppfordring eller bestilling fra det overordnede organet. Dette omfatter også stående instrukser om å sende inn dokument til bruk for interne saksbehandling. Se mer om grensedragningen i kap. 7.3.2.5 i JDs veileder. Klart utenfor faller dokumenter som det underordnede organet sender ut på eget initiativ. Videre avgrenses det mot følgende tilfeller i JDs rettleiar, s. 103: «Dokument som blir sende frå underordna til overordna organ åleine av di det underordna organet har lovbestemt eller anna plikt til å kome med fråsegner i bestemte sakstypar, vil såleis ikkje vere omfatta av dette unntaket. Vilkåret om at dokumentet må vere innhenta inneber også at det ikkje vil vere høve til å gjere unntak for dokument frå eit underordna organ som set i gang ei sakshandsaming hos det overordna organet. Vidare vil det normalt ikkje vere høve til å gjere unntak der underordna organ av eige tiltak oversender dokument med opplysningar og vurderingar som det går ut frå kan vere nyttige for ei sak som er under handsaming i det overordna organet. For oversendingar som ikkje gjeld ei konkret sak i det overordna organet, kan det gjennomgåande leggjast til grunn at det ikkje vil vere unntakshøve.»

4. Dokumentet må vere internt
Dette betyr at hvis dokumentet er sendt til utenforstående, kan det ikke lenger unntas som dokumenter til intern saksbehandling. Se mer om dette i punkt. 7.3.2.5, jf. 7.2.5.

5. Unntak må være «nødendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.»
Som nevnt er dette en vesentlig innsnevring av unntaksmuligheten for interne dokumenter innhentet utenfra. Om dette skriver JD bla, i punkt 7.3.2.6: «Føremålet med dette vilkåret er å sikre at det ikkje skal vere unntakshøve for dokument som blir innhenta frå underordna organ åleine fordi dokumentet er til bruk for den interne saksførebuinga hos overordna organ, men at det berre skal kunne gjerast unntak for slike dokument
i situasjonar der det er eit reelt og sakleg behov for unntak ut frå omsynet til den interne saksførebuinga. Eit slik behov for unntak vil fyrst og fremst gjere seg gjeldande der det underordna organet gir fortrulege råd
og vurderingar om kva for standpunkt eit overordna organ bør ta i ei sak […].Det sentrale ved vurderinga av om det er naudsynt med unntak vil ofte vere om dokumentet har eit slikt innhald eller er av en slik karakter at slike meir langsiktige skadeverknader kan oppstå dersom slike dokument gjennomgåande eller nokså ofte blir gjorde offentlege. Det avgjerande for vurderinga av om det er naudsynt med unntak vil dermed ofte vere om dokumentet har eit innhald eller ein karakter av ein bestemt type eller er oversendt i ein bestemt type samarbeidssituasjon».

Av dette følger det at dersom det ikke er et tett samarbeid mellom underordnet og overordnet organ og det underordnede organet bare gir rent faglige råd og vurderinger, vil det som regel ikke være mulig å gjøre unntak etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder dokument som bare inneholder generelle premisser som skal inngå i avgjørelsesgrunnlaget til mottakeren, feks generelle utredninger av faktiske forhold eller av gjeldende rettsstilstand. Her skriver JDs rettleiar, på s. 105: «Dokument som har eit slikt innhald vil det som regel ikkje kunne gjerast unntak for, sjølv når det ligg føre eit tett samarbeid mellom organa, eller når eit underordna
organ tek del i saksførebuinga til eit departement i saker som skal fremjast for Stortinget mv. Endelige konsekvensutredninger i enkeltssaker vil iflg. veilederen ikke kunne unntas etter § 15(1)1pkt.

Sivilombudsmannen uttaler bla. følgende i sak 2015/487 om dette nødvendighetskravet:
«Som nevnt over kan ombudsmannen ikke se at det aktuelle dokumentet inneholder Skattedirektoratets råd eller vurderinger, men hvordan direktoratet håndterer aktuelle innnsynsbegjæringer. Hensikten med offentleglova er blant annet å styrke rettssikkerheten til den enkelte og sikre tilliten til det offentlige. Sett i lys av ovennevnte og den informasjonen Kommunal Rapport allerede har fått om denne prosessen, kan ombudsmannen vanskelig se at offentliggjøring av dokumentet vil føre til at direktoratet vil bli mer «tilbakehaldne med å gi frimodige råd og vurderingar» som potensielt vil kunne skade departementets fremtidige beslutningsprosesser. Ombudsmannen stiller derfor spørsmål om det er «nødvendig» å unnta det aktuelle dokumentet fra offentlighet.»

Dersom dokumentet er utvekslet fra et departementet til et annet departementet, gjelder de samme kravene som nevnt over:

1)Dokumentet må være utarbeidet av et departement
2)Dokumentet må være utarbeidet til bruk for den interne saksbehandlingen i et annet departement
3)Dokumentet må være innhentet av det departementet som skal bruke
dokumentet
4)Dokumentet må være internt
5)Unntak må vere nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser.

For kravene til disse vilkårene viser vi til redegjørelsen over.

Merinnsyn:
Vi minner også om plikten til å vurdere merinnsyn etter § 11. Selv om dokumentet kan unntas som internt, skal dere likevel gjøre en avveining mellom behovet for innsyn opp mot behovet for å verne den interne saksbehandlingen. Her ligger det en klar føring om mest mulig meroffentlighet fra lovgivers side, ettersom de hevet terskelen sammenlignet med den gamle loven.

Slik vi ser det inneholder dokumentet opplysninger av så stor offentlig interessen, at hensynet til innsyn må veie tyngre enn behovet for hemmelighold. Minner også om at ett av formålene bak offentlighetsprinsippet og offentleglova nettopp er å på innsyn på et tidlig tidspunkt før beslutninger fattes, både for å øke forståelsen og for å kunne delta i debatten på et opplyst grunnlag.

Dersom avslaget opprettholdes, ber vi om at vår klage oversendes klageinstans uten ugrunna opphold med kopi til oss, jf. § 32(3). Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi i første omgang kun om en ny vurdering med utvidet begrunnelse etter offl. § 31(2). Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Med hilsen

Kopi: Norsk Presseforbund (offentlighet@presse.no)

--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Global Right to Information Rating Map: http://wkeim.bplaced.net/RTI-Rating.htm
http://www.betterplace.org/en/projects/17693-enforcement-of-the-human-right-of-access-to-information-in-bavaria-germany
Is it possible to enforce access to information in Bavaria?
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES:
https://www.causes.com/campaigns/93254-make-norway-respect-rights-of-persons-with-disabilities

On 12.10.2015 14:51, Helse- og omsorgsdepartementet wrote:

Sak: 12/3516-18 Oppfølging av endringer i psykisk helsevernloven
Dokument: Kunnskapsgrunnlag om behov for rutinemessig ransaking i det psykiske helsevernet

Deres bestilling av innsyn i dokument 18 i sak 12/3516 avslås med begrunnelse i offentleglova § 15 1. ledd 1. punktum.

Meroffentlighet er vurdert.

Avslag på bestillingen av innsyn kan påklages i samsvar med reglene i offentleglova § 32. Klagefristen er tre uker jfr. forvaltningsloven § 29.

Klagen sendes postmottak Helse- og omsorgsdepartementet.

Med vennlig hilsen
Postmottak
Helse- og omsorgsdepartementet

[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]