«Vil skape pasientenes helsetjeneste» Det er vanskelig å sette pasienten i sentrum hvis det allerede står noen andre der. Helseminister 12.12.2013
I Aftenposten 20.5.19 informerte medlem av tvangslovutvalget Trond Aarre at «Helsedirektoratet feilinformerer om antipsykotiske medikament». Det dreier seg om rettstryggleiken til pasientar som vert tvangsmedisinerte. Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp fulgte i Aftenposten 7. juni 2019 opp med: Feilinformasjon om legemidler. Ketil Lund skrev i Aftenposten 12. juni 2019: Helsedirektoratet saboterer Sivilombudsmannen.
Svaret fra Helsedirektøren var at «Helsedirektoratet vil gjennomgå kunnskapsgrunnlaget ved bruk av antipsykotika ved behandling av førstegangspsykose» og arbeidet med revisjon av nasjonale retningslinjer er allerede igang. Uten at det er mulig å dokumentere at dette finnes, konkluderer han imidlertid med at inntil ny kunnskap og eventuelle lovendringer foreligger, kan lovens strenge vilkår for tvangsbehandling likevel være oppfylt «i tråd med dagens praksis».
Religion er bygget på tro, vitenskap på kunnskap. Fortsettelsen av praksisen av ulovlig tvangsmedisinering er bygget på den urealistiske tro at kunnskapsgrunnlaget kommer senere.
Leucht et al. 2012 konkluderte for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".“… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years”. Allikevel legitimerer den Nasjonale retningslinje for behandling av psykoselidelse 2013 langtidsmedisinering med nevroleptika.
Internasjonal har FN Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras tatt til ordet for å avvikle overmedisinering basert på det biomedisinske modell. Prosjektet «WHO QualityRights initiative – improving quality, promoting human rights» viser hvordan tvangsbehandling kan reduseres.
Allerede 02.01.2018 fikk Helsedirektoratet informasjon om det: Retningslinjene må oppdateres for å beskytte pasientens helse: Trenger Helsedirektoratet hjelp for realisering av pasientenes helsetjeneste?
Leucht et al. 2017 (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) har funnet «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene. Hvis det å hjelpe 9% er en «revolusjon i behandlingen» så er placebo en enda større revolusjon. Når det er så få som hjelpes er det en egenskap av medisinen og det er feil å snakke om behandlingsresistens, dvs. tillegge pasientene skylden for ikke å bli frisk. Når effekten er liten og flere av bivirkningene er større, gjør det frafallet stort og det er feil å påstå at frafallet skyldes pasientenes sykdom f. eks. mistenksomhet osv.
Psykiatrien går ut ifra en kunskapsresistent myte at det er uetisk å behandle schizofrenei/psykose uten antipsykotika. Autopsykotika blir betegnet som «revolusjon i behandlingen». Derfor mangler antipsykotikanaive studier (Bola et al. 2011) og alle tilbys antipsykotika og nesten alle blir medisinert. Ulovlig tvangsmedisinering uten tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag støtter opp om overmedisineringen.
Psykiatrien har en kunnskapsresistent forestilling at det «tilbakefall» etter seponering skyldes at sykdom kommer tilbake. Dermed blir seponeringseffekter utelukket og det oppfattes ikke at det er feil å medisinere alle.
Pasientene deler ikke psykiatriens vrangforestillinger om at alle må medisineres og mer enn to tredjedeler (f. eks. CATIE 72 %) slutter pga. bivirkninger og manglende positiv virkning. Kunnskapssenteret rapporterte i «Effekt og sikkerhet av første- og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne. Rapport 8–2009» side 76: «Pasienter som behandles med antipsykotika har vist å ha stort frafall fra behandlingen (39). ... Størrelsen på frafall er rapportert opptil 93 % i de inkluderte studiene. Det er et problem at pasienter som trenger et legemiddel slutter å ta dette... På grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.» Disse vurderingene setter til side lav effektstørrelse og bivirkningen til fordel for spekulasjoner.
Langtidsmedisinering med nevroleptika uten evidens var et eksperimentell, uetisk sjansespill med pasienters helse i 60 år. Bergstrøm et al. 2018 falsifiserer denne behandlingsmetoden med en registerstudie av Open dialogue vs. TAU i Finland. At uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres viser at pasienters helse skades.
Direktoratet legitimerer denne uhelsen bl. a. med feilinformasjon som legitimerer ulovlig tvangsmedisinering og oppfordres derfor å gå bort fra «Uhelsedirektoratet» til å bli et Helsedirektorat som fremmer helsen og støtter opp om pasientenes helsetjeneste.
Rindal, 7.8.2019
Walter Keim
