Paradigmeskifte: Kan Open dialogue firedoble recovery, redusere schizofreni per år til en tiendedel og redusere uføretrygd/sykdom til en tredel?

[English]

Rethinking Antipsychotics(pdf) video Robert Whitaker, February 2017
Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017: Ketil Lund

Åpent brev til
Npf, TIPS, NORMENT UiO, Norsk senter for forskning på mentale lidelser, OUS Seksjon for behandlingsforskning [tilføyet]
Kopi: Ingrid Melle, Jan Olav Johannessen ansvarlig for psykoseretningslinjene, Akuttpsykiatrikonferansen, Helsedirektoratet, Folkehelseinstitutt Saksnr.2017/10483 Doknr. 47.

Paradigmeskifte: Kan Open dialogue mangedoble recovery, redusere schizofreni per år til en tiendedel og halvere uføretrygd/sykdom?

"På 1950-tallet, da stoffene vi nå kaller 'antipsykotika' først kom i bruk, innså psykiaterne at de var giftige stoffer som oppnådde å ha muligheten til å undertrykke tanker og følelser uten å bare sette folk i dvale som de gamle beroligende stoffene gjorde" (Joanna Moncrieff, MD 13. august 2013; Deniker P. Compr Psychiatry 1960 Apr; 1: 92-102.). Mainstream psykiatri var ikke komfortabel med tanken om at denne behandlingen i prinsippet virket ved å være et nevrologisk toksin. Oppringelsen ble fortiet og forvandlet til en sofistikert behandling.

The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Dainius Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care» to «enable a long overdue shift to a rights-based approach».“There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist” Mr. Dainius Pūras said.

Nevroleptika brukes nå som symptomlindring og for å hindre tilbakefall med evidens i begynnelsen av psykosen for et mindretall av pasienter. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2009 PORT Treatment Recommendations). Tvert imot:: «Nedtrapping og seponering av psykofarmaka kan ha gjort pasientene mer tilgjengelige for psykoterapeutiske intervensjoner, slik at de fikk større utbytte av behandlingen.»

Recovery tankegangen vinner stadig terreng (Bjornestad, Jone et al. 2017 Bjornestad, Jone et al. 2018) og skal settes inn i en historisk kontekst. Mike Slade et al 2014 beskriver implementeringen av recovery med både bruk og misbruk av begrepet. Hvorfor er det fremdeles motstand tross veldig gode behandlingsresultater av recovery-orientering som f. eks. Open dialogue? Hvordan kan det gjennomføres et paradigmeskifte i interesse av pasientenes helse og helsepersonell som ønsker at deres innsats skal gavne mange flere pasienter?

Recovery brukes i flere betydninger og har fått øket oppmerksomhet og er nå blitt mainstream. Opptrappingplanen for psykisk helse nevner brukerens/pasientens «behov som utgangspunkt», å «mestre av eget liv», «vellykket tilbakeføring til arbeidslivet» og «å inngå i en sosial sammenheng med familie og venner» (Ottar Ness 2015, pdf). WHOs Mental Health Action Plan 2013-2020 er med vektlegging på recovery. Regjeringens strategi for god psykisk helse (2017–2022) «Mestre hele livet» bygger på WHOs plan og The European Mental Health Action Plan 2013–2020 jfr. EU JOINT ACTION 2016. WHO project QualityRights initiative is improving quality, and promoting human rights. Både USA, Canada, New Zealand, Australia, UK og Irland bygger sine nasjonale strategier på recovery tankegangen.

HOD har signalisert å være positiv til recovery. Ifølge Nasjonale retningslinjer for psykoselidelser bør «Ressurser og bedringsprosess hos den enkelte (...) tillegges stor vekt når en prioriterer behandling og oppfølging, jf. Recoveryorientert praksis.» Det er langt på vei et skifte av paradigma bort fra diagnoser og symptombehandling til at målet blir en bred tolkning av bedring/tilfriskning.

I Norge har bl. a. Bjornestad, Jone et al. 2017 og 9 andre forskere med "Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users" tatt opp recovery perspektivet. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Sykehuset Innlandet tar i bruk recovery tankegangen. I samarbeid med NAPHA ble 2013 «Recoveryorienterte praksiser – en systematisk kunnskapssammenstilling» lansert. Illness management and recovery (IMR) er evidensbasert behandling med god effekt for schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon. Open Dialogue ble utviklet i Finland og blir anvendt i flere skandinaviske land. I Valdres ble Odin-håndboken (Open Dialogues in Network meetings) utviklet. Medikamentfritt behandlingstilbud i Åsgard sykehus i Tromsø (UNN) synes å ha kommet langt.

Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern har psykiatriens indre konflikter eksponert (Tidsskrift Norske Legeforening No. 6, 21. mars 2017). Står gamle sannheter for fall? Kan det tyde på forandringer? Er vi på vei mot et paradigmeskifte?

Lav symptomletteeffekt, ingen evidens for langtidseffekt, bivirkningene, omfang av negative virkninger, kritikk av studiene støtter et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid som gir vesentlig bedre resultater.

Open dialogue rapporterer mer enn 80% recovery (Seikkula et al. 2006) og forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år (1, 5). Erika Jääskeläinen et al 2005 rapporterer at i år 2001 det var bare 3,4 % recovery 56% på uføretrygd i Northern Finland Birth Cohort 1966 , dvs. samme område før Open dialogue startet opp.
I forhold til standard behandling bruker Open dialogue ca. 60% mindre vedlikeholdsbehandling med nevroleptika (antipsykotika) og oppnår mer enn 60% økning i recovery (1). Open dialogue reduserer uførtrygd/sykdom til en tredjedel mens recovery firedobles (5).

Bjornestad, Jone et al. 2017 fant i “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users”: “(b)etween 8.1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)” med standard behandling etter gjeldene retningslinjer (se også 16). Recovery rates decreased: «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975, 9.9% in 1976–1995, and 6.0% in studies after 1996 (P = .704; table1)» according to (Jaaskelainen et al. 2013).

[Effekten nedenfor angis i Number Needed to Treat (NNT), dvs. antall pasienter som må behandles for å hjelpe en. NNT=1 er best, alle pasienter får hjelp. Eksempler er Leucht et al 2017 for symptomlette akutt psykose for 9% av pasientene, dvs. NNT=11 og Annbjørg Haram et al. 2018: Psychotherapy in schizophrenia NNT=1.35 (GAF-S) og NNT=1.35 (GAF-F).]

Innhold

Paradigmeskifte: Kan Open dialogue mangedoble recovery, redusere schizofreni per år til en tiendedel og halvere uføretrygd/sykdom? 1

Hvorfor lærer ikke psykiatrien av Open dialogue? 3

Nevroleptika ansees som revolusjonerende framskritt 3

Hvorfor har psykiatrien klart å lure seg selv og andre? 3

Liten effekt i begynnelsen for få 4

Ingen evidens for langtidseffekt 4

Kritikk av effektstudiene 5

Mesteparten blir dårligere i løpet av 18 måneder 5

Bivirkninger 6

Forskningsbasert bruk 6

Erfaringsdata viser at recovery blir svekket på lang sikt 7

Medisinfri behandling i tillegg til medisinering 8

Alternativer 9

Virkningene av nåværende medisinering 12

Nåværende retningslinjer 14

Konklusjon 15

Open dialogue: Jaakko Seikkula - 7 Principles of Open Dialogue - DK 3 - Roskilde- August 29, 2014: 22

Hvorfor lærer ikke psykiatrien av Open dialogue?

Hvorfor vekker ikke Open dialogues spektakulær gode behandlingsresultater interesse? Hvorfor finnes det ikke forskning å finne ut hva resultatene skyldes?

Nevroleptika ansees som revolusjonerende framskritt

Nevroleptika (feilaktig kalt antipsykotika) ble ansett som stor framskritt i behandlingen. «“Antipsychotic drugs revolutionised the care of schizophrenia, changing it from an incurable condition which required institutionalisation to one that could be treated in the community, with the potential for independent living and recovery” concludes Professor Lawrie», så sent som 24 februar 2011. NORMENT legger i sin forskning til grunn: «Antipsykotiske medisiner er effektive medikamenter ved schizofreni, og har de senere år også blitt tatt i bruk ved bipolar lidelse. Medisinene virker ikke like godt hos alle pasienter og har begrenset effekt på de primære symptomene hos rundt 20 prosent av de som behandles» og «Mer enn 80% av pasientene som kommer til første gangs behandling opplever en full tilbakegang av symptomene sine».

Ifølge «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» 13. mars 2017 førte «Antipsykotiske midler ble tatt i bruk i 1954. Det førte til en revolusjon i behandlingen av psykoselidelser» og "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."

Hypotesen at umedisinert psykose fører til helseskade gjorde at studier med medisinfri behandling ble ansett som uetisk, da utsikt til helbredelse ansås ble svekket i forsøkene (John R Bola, 2005).

Men i et recovery perspektiv viser det seg nå at behandlingsresultatene (8.1 til 20% recovery) er veldig dårlig på lang sikt (3, 16) sammenlinet med Open dialogue. Psykiatrien synes å holde fast ved at de nåværende antipsykotika overmedisinering er effektiv med at schizofreni erklæres som en kronisk sykdom som krever livslang medisinering (16).

Hvorfor har psykiatrien klart å lure seg selv og andre?

At nevroleptika er egentlig en gift blir fortiet (Joanna Moncrieff, MD 13. august 2013; Deniker P. Compr Psychiatry 1960 Apr; 1: 92-102.)

En av tabbene er bekreftelsesfellen. Det ble lett etter bekreftelser og motstridende informasjon oversett. Veldig enkel er det å se ved feiltolkning at sykdommen kommer tilbake (tilbakefall) ved seponering av nevroleptika: «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). Dette gjelder også forskning: Bola et al. 2011 (Cochrane.org) fant bare få studier som sammenlikner akutt antipsykotika behandling med placebo eller psykososial terapi.

Men man var så overbevist over nevroleptikas fortreffelighet at studier/forsøk uten medisinering ble ansett uetisk. John R Bola. 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?) fant 7 studier derav 4 randomisert. Effektene taler for å oppheve bannlysing av forsøk uten medisinering. En av disse studie Rappaport et al 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number need to harm). Lengden av studien var 3 år. FHI fant ingen forskning som sammenligner psykososial behandling eller fysisk aktivitet med eller uten antipsykotika medisinering. Men evidens for medisinfri behandling er dokumentert. Eksempler er effekten av fysisk aktivitet er dokumentert (Gorczynski P, Faulkner, G 2010) og effekten av recovery basert kognitiv terapi er også dokumentert ( Hutton P, Taylor PJ 2014: Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.

På tross av denne forskningsfeilen som belaster «placebo»-gruppen med avvenningsfølger er effektene liten:

Liten effekt i begynnelsen for få

For 2/3 del av studiene oppnåes minst 20-30% reduksjon av psykotiske symptomer ifølge Leucht et al. 2009 for 41% minus 24% for placebo lik 18% dvs. for et lite mindretall (1 av 6 pasienter) i begynnelsen av psykosen. Paulsrud utvalget fant samme effektene (1 av mellom 5 og 10 pasienter). Studiene dekker «short-term» og mid-term» lengder.

Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene på PANSS, dvs. NNT=11.

Leucht et al. 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder og gir forebygging av tilbakefall for medikamenter (drug) 27% (NNT=3) og placebo 64%. Resultatene for å hindre reinnleggelse er 1 av 5 pasienter (NNT=5) og konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".“… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al. 2012, p. 27).

Da virkningen er bare symptomlindrende og ikke på psykosen direkte er uttrykket «antipsykotika» ikke dekkende og nevroleptika bedre.

Ingen evidens for langtidseffekt

Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år Leucht et al. 2012 og FHI 2015: ISBN 978-82-8121-958-8. Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» FHI rapporten 2019 ISBN 978-82-8082-948-1 om effekt av langtidsbehandling med antipsykotika: «Spørsmålet om virkninger og bivirkninger av langtidsbehandling (lenger enn to år) med antipsykotika er vanskelig å besvare, selv med de beste forskningsmetoder.»

Symptomlindring (1) og forebygging av tilbakefall (Leucht et al 2012) oppnås bare for et lite mindretall i begynnelsen, RCT evidens utover 3 år mangler helt og langtids bruk samvarierer med mer enn ca. 40% reduksjon i recovery og ca. 40% økning av uføretrygd/sykdom (1). Allikevel propagerer psykiatriprofessorene Jan Ivar Røssberg, Ole A. Andreassen, Stein Opjordsmoen Ilner (som utdanner psykiaterne) en endringsresistent, realitetsfjern (2) og kunnskapsresistent vrangforestilling "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). Denne vrangforestilling hindrer at åpning for medikamentfri behandling (3,4) i retningslinjene for psykosebehandling blir brukt («eksperimentell, uetisk», Larsen: «gigantisk feilgrep», faglig uforsvarlig) og legitimerer ulovlig tvangsmedisinering. Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2009 PORT Treatment Recommendations). [FHI har oppsummert i «Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?» Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap.]

Fylkeslegens praksis når det gjelder klager mot tvangsmedisinering er svekket av naiv uvitenskapelig tro på psykiaternes påstander og feilinformasjon. Fylkeslegen legitimerer det ved å bare gi 3% av klagene medhold og framstår dermed som latterlig klageorgan (Ketil Lund). Sivilombudsmannen på peker i Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56). Psykisk helsevern og tvangsmedisinering: «Vi er her i legalitetsprinsippets kjerneområde: Tvangsmedisinering skal ikke forekomme uten at lovens krav er oppfylt.». Egentlig «må tvangsmedisinering forbys» (Ketil Lund).

Det refereres til Sivilombudsmannens (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår":

"Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.
Hvis det stemmer som Fylkesmannen skriver, at «dersom Fylkesmannen skal legge til grunn at ‘stor sannsynlighet’ innebærer et sannsynlighetskrav på 50 % eller høyere, vil dette kunne innebære betydelige endringer i behandlingspraksis» kan ikke ombudsmannen se annet enn at dagens behandlingspraksis er ulovlig. Dersom dette stemmer, gir en slik ulovlig praksis grunn til alvorlig bekymring.
Ombudsmannen ber dessuten Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren."

[Edsvoren erklæring PETER C. GØTZSCHE, MD om tvangsmedisinering:

Conclusions

In my opinion, which is solidly based on scientific facts, administering a psychotropic medication or medications to a patient against his or her will is not in his or her best interest.
In my opinion, there are feasible less intrusive alternatives to administering a psychotropic medication or medications against a patient's will ]

Kritikk av effektstudiene

[Folkehelseinstituttet har forsøkt å klarlegge hva man vet om effekten av effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika for pasienter med schizofrenispektrumdiagnoser. FHI har kommet med følgende kritikk av "pseudo-placebo"i studiene og om effekten av antipsykotika: "(V)i kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose." ..."Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt. Men dersom det stemmer at de har en kortsiktig effekt, så er det ikke usannsynlig at denne effekten reduseres over tid." FHIs direktør (05.11.2018) (2) og en ny FHI rapport (April 2019) henviser til at kunnskapsgrunnlaget for effekten av antipsykotika er «usikkert» fra et vitenskapelig synsvinkel pga. mangel på antipsykotikanaive studier. Danborg et al. 14 September 2019: «Benefits and harms of antipsychotic drugs in drug-naïve patients with psychosis: A systematic review» konkluderer: «The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable...We believe there is no justification for using antipsychotics in patients with psychosis or schizophrenia spectrum disorders, particular not as long-term treatment. Patients should not be subjected to forced treatment with antipsychotics, as it is impossible to argue that this is in the patient’s own interest.»]

Mesteparten blir dårligere i løpet av 18 måneder

[Levine et al 2012 undersøkte forløp av behandlingsreaksjoner for Clinical Antipsychotic Trials of Intervention Effectiveness (CATIE). «Trajectory analysis of the entire sample identified that 18.9% of participants belonged to a group of responders. This figure increased to 31.5% for completers, and fell to 14.5% for dropouts.» For 23,7% av dem som fullførte forverret PANNS symptomer fra ca. 8% i begynnelsen til 30% etter 18 måneder. 36,4% hadde i begynnelsen svak symptomlette og slutten svak økning av symptomene. Ca. 73% avsluttet forsøket (drop-outs) pga. slike utilfredsstillende utfall. For 12,6 % av drop-outs forverret PANNS symptomer fra ca. 3% i begynnelsen til 35% etter 18 måneder. Denne gruppen blir ignorert av psykiatrisk forskning og praksis.

Det viser seg at regelen at 20% ikke responderer på antipsykotika er ikke evidensbasert. Det er flere dvs. 2/3 del for grensen <50% symptom reduksjon og 19,8 % som reagerer mer eller mindre negativ, dvs. <0% symptomreduksjon. (Samara, Leucht et al. 2018. How Many Patients With Schizophrenia Do Not Respond to Antipsychotic Drugs in the Short Term? An Analysis Based on Individual Patient Data From Randomized Controlled Trials.)

Utfallene støtter lavest mulig dose til færrest mulig pasienter over kortest mulig tid viktig.]

Bivirkninger

[Norsk legemiddelhåndbok nevner ca. 11 mulige bivirkninger bl. a. sedasjon, metabolske (f. eks. vektøkning, diabetes), motoriske bivirkninger (f. eks. parkinsonisme, kriblende uro), tardive dyskinesier og intellektuell og emosjonell hemning.

Leslie Citrome 2011 angir («number needed to harm» (NNH) for bivirkning "Weight gain ≥7%", Somnolence og Akathisia (manglende evne å sitte stille)" for 10 forskjellige antipsykotika. Verdiene varierer sterkt med bivirkning og antipsykotisk middel mellom 6 for vektøkning av Olansopine og 100 for akatisi for Ziprasidone (se tabell).

"A meta-analysis by Allison and Casey 2008 provided an estimate of the mean weight gain in patients receiving standard doses of antipsychotics over a 10-week period: the mean increases were 4.45 kg with clozapine, 4.15 kg with olanzapine, 2.92 kg with sertindole, 2.10 kg with risperidone." Med olanzapine på en dose av 15mg/dag kan 10 kg overstiges i første år.

Informasjonsbrosjyren av noen sykehus i Rheinland-Pfalz og Network Self-help on Mental Health in Rhineland Palatinate finansiert av den farmasøytiske industri gir bl. a. opplysninger om antipsykotikas virkninger og bivirkninger:

1. Motor disturbances

• cramping of the tongue and the muscles of the
throat, or visual cramps (early dyskinesia; risk 2-25%)

• limitations on movement, rigid gaze, trembling
(drug-induced Parkinson syndrome; 15-30%)

• tortuous restlessness of the legs (akathisia; 20-25%)

• permanent involuntary movement, especially
of the tongue, mouth or facial muscles (tardive dyskinesia; 15-20%)

I sum får vesentlig flere pasienter bivirkninger (94%) enn pasienter som får symptomlette (9%).

NHI informerer slik: «tardive dyskinesier forekommer hos så mange som 15-30% av de pasientene som behandles med antipsykotiske medikamenter i 3 måneder eller lengre.»

OnwardMentalHealth.com angir følgende Risks & Limitations:

74% stop antipsychoyics due to poor risk/reward
77% with chronic psychosis don't have a good response
86% respond just as well to placebo as they do to antipsychitics
94% of people on antipsychoyics expierience side effects
Antipsychotics accelerate brain atrophy: the more are taken, the faster the brain shrinks
The > the number of antipsychotics taken together, the shorter life expectancy
3X risk of diabetes and large weight gain common on antipsychotics
2-3X lesslikely to be amployed if on antipsychotics long-term
2-5X less likely to recover on antipsychotics long-term
2X greater risk of cardiac death for the elderly on antipsychotics

Disse bivirkningene støtter forskningsbasert bruk når det gjelder lavest mulige doser, færrest antall pasienter og kortest mulig varighet av bruk.]

Forskningsbasert bruk

[Ifølge Nasjonale retningslinjer tilbys alle med diagnose psykose medisinering med nevroleptika. Nesten alle blir medisinert (TIPS medisinerte alle, Svedberg et al. 2001 93%, Waterreus et al., 2012 90%, Bergström et al. 2018 97,3 % på et eller annet tidspunkt). «A Guide to Minimal Use of Neuroleptics: Why and How by Volkmar Aderhold, MD and Peter Stastny, MD, June 2015» gir en oversikt og begrunnelse for for lavere doser av nevroleptika for færre pasienter over kortere tid. «Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika» skriver formann i Norsk psykiatrisk forening Ulrik Fredrik Malt i Dagens medisin 5.8.16. I "Brain changes through neuroleptics and therapeutic consequences" ser Volkmar Aderhold på forandringer i hjernen og mulige negative konsekvensene for behandlingen (12). "Antipsychotics should be used more selectively, for shorter durations and with lowest possible effective dose." (Weinmann et al. 2010). Alvarez-Jimenez, Wunderink et al. 2016 anbefaler at minimal dose av nevroleptika for færre pasienter over kortere tid. Zhou Y, et al 2018: «Dose reduction of risperidone and olanzapine can improve cognitive function and negative symptoms in stable schizophrenic patients» (published online February 1, 2018). «Reducing antipsychotic drugs in stable patients with chronic schizophrenia or schizoaffective disorder: a randomized controlled pilot trial» (Huhn et al. 2020) viser at 40% reduksjon av dosen av antipsykotika er mulig].

Helseskaden av dobbel uføretrygding og pasienter under behandling er dyrt og koster mye. Økonomiske konsekvenser av nåværende behandlingsparadigme: I år 2012 var det «8399 individuals with schizophrenia». Samlete kostnader var NOK 7 913 534 423.- (Prevalence, Employment Rate, and Cost of Schizophrenia in a High-Income Welfare Society: A Population-Based Study Using Comprehensive Health and Welfare Registers. October 2015 Schizophrenia Bulle tin DOI: 10.1093/schbul/sbv141).

«Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).

Ville forskningsbasert halvert bruk bedre helsen og frigjøre 4 milliarder kr. per år for å behandle dobbelt så mange? For å forlate månedlage ventetid med avslag til fordel for en reaksjonstid 24 timer som Open dialogue praktiserer.

Erfaringsdata viser at recovery blir svekket på lang sikt

Harrow, M. & Jobe, T.H. (2012), Harrow et al 2014 (1) langtidsstudie viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5%.

Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med nevroleptika (1).

Harrow, M. & Jobe, T.H. (2017) konkluderer i “A 20-Year multi-followup longitudinal study assessing whether antipsychotic medications contribute to work functioning in schizophrenia”:

“Negative evidence on the long-term efficacy of antipsychotics have emerged from our own longitudinal studies and the longitudinal studies of Wunderink, of Moilanen, Jääskeläinena and colleagues using data from the Northern Finland Birth Cohort Study, by data from the Danish OPUS trials (Wils et al 2017) the study of Lincoln and Jung in Germany, and the studies of Bland in Canada,” (Bland R. C. and Orn H. (1978): 14-year outcome in early schizophrenia; Acta. Psychiatrica Scandinavica 58,327-338) the authors write. “These longitudinal studies have not shown positive effects for patients with schizophrenia prescribed antipsychotic for prolonged periods. In addition to the results indicating the rarity of periods of complete recovery for patients with schizophrenia prescribed antipsychotics for prolonged intervals, our research has indicated a significantly higher rate of periods of recovery for patients with schizophrenia who have gone off antipsychotics for prolonged intervals.”

Harrow, M. & Jobe, T.H. (2018) :

Wunderink et al in the Netherlands, our own Chicago Followup Study, the Suffolk County study of Kotov et al in the US, and the long-term data provided by the Danish OPUS trial, the AESOP-10 study in England, the Finnish Birth Cohort Study, the Alberta Hospital Follow-Up Study in Western Canada, and the international follow-up study by Harrison et al are research programs included samples studied from 7 to 20 years. Unlike short-term studies, none of them showed positive long-term results.

Harrow, Jobe, Liping Tong (2021): Twenty-year effects of antipsychotics in schizophrenia and affective psychotic disorders:

“These and previous data indicate that after 2 years, antipsychotics no longer reduce psychotic symptoms and participants not on antipsychotic perform better.” Recovery Rate Six Times Higher For Those Who Stop Antipsychotics Within Two Years

Minimale doser av nevroleptika er fordelaktig. «A Guide to Minimal Use of Neuroleptics: Why and How by Volkmar Aderhold, MD and Peter Stastny, MD, June 2015» gir en oversikt og begrunnelse for lavere doser av nevroleptika for færre pasienter over kortere tid. I "Brain changes through neuroleptics and therapeutic consequences" ser Volkmar Aderhold på forandringer i hjernen og mulige konsekvensene for behandlingen (5). «Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika» skriver formann i Norsk psykiatrisk forening Ulrik Fredrik Malt. Álvarez-Jiménez et al 2012 fremhever at tidlig recovery orientering er fordelaktig for å forebygge kroniske symptomer og uførhet. Andere studier anbefaler at minimal dose av nevroleptika for færre pasienter over kortere tid (Alvarez-Jimenez, Wunderink et al. 2016) er fordelaktig. "Antipsychotics should be used more selectively, for shorter durations and with lowest possible effective dose." (Weinmann et al. 2010). Zhou Y, et al 2018: «Dose reduction of risperidone and olanzapine can improve cognitive function and negative symptoms in stable schizophrenic patients» [published online February 1, 2018].

Bola and Mosher 2003 compares Therapeutic Milieu vs Medications in the Hospital. Mean Effect Size (r) = 0.19 in favour of therapeutic milieu. Completing subjects had significantly better composite outcomes of a medium effect size at Soteria (+.47 SD, p =.03). Completing subjects with schizophrenia exhibited a large effect size benefit with Soteria treatment (+.81 SD, p =.02), particularly in domains of psychopathology, work, and social functioning. In addition, only 58% of Soteria subjects received antipsychotic medications during the follow-up period, and only 19% were continuously maintained on antipsychotic medications.

JR Bola et al. 2009: Psychosocial treatment, antipsychotic postponement, and low-dose medication strategies in first-episode psychosis: a review of the literature. «This review concluded that initial psychosocial treatment combined with time-limited postponement of antipsychotic medications may reduce long-term medication dependence and help to discriminate between similar (but pathophysiologically different) diagnostic entities for patients with early-episode schizophrenia.» Rappaport et al. 1978, Bola & Mosher 2003, Lehtinen et al. 2000 omfatter ca. 40% til 60% pasienter medisinfri og oppnår 17% sammenslått effekt størrelse.

Jaakko Seikkula et al 2010 (Journal Psychosis Volume 3, 2011 - Issue 3) fant mer enn 80% recovery langtids effekt for første episode psykotiske pasienter behandlet med «Open Dialogue Therapy» i Western Lapland (1, 5): Dette viser fordelene ved å bruke ikke mye medisiner støttet av psykososial omsorg. 19 % var uføretrygdet eller syk etter 5 år med 17% på nevroleptika (Scientific Symposium). Med 75% på nevroleptika etter gjeldene retningslinjer var 62 % uføretrygdet eller syk etter 5 år (1). Sammenliknet med Open dialogue tilsvarer det omtrent 40 % økning i uføretrygd/sykdom. Forekomsten av psykoser ble redusert fra 33 til 2 per 100 000 innbyggere per år (1, 5). Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. 97,3 % av CG gruppen får nevroleptika på et eller annet tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD (19).

Medisinfri behandling i tillegg til medisinering

Moritz S, et al. (2014) Sustained and "Sleeper" Effects of Group Metacognitive Training for Schizophrenia: A Randomized Clinical Trial. “All patients were prescribed antipsychotic medication....Metacognitive training demonstrated sustained effects in the reduction of delusions, which were over and above the effects of antipsychotic medication” (after 3 years). Mössler K et al. 2011: Music therapy for people with schizophrenia and schizophrenia-like disorders. «Music therapy added to standard care was superior to standard care for global state (medium-term, 1 RCT, n = 72, NNT 2 ...). These effects seem to occur in a dose-effectiveness relationship (Gold et al., 2009; Gühne et al., 2012).

Amy M. N. Burns et al 2014: Cognitive-Behavioral Therapy for Medication-Resistant Psychosis: A Meta-Analytic Review. «Overall beneficial effects of CBT were found at posttreatment for positive symptoms (Hedges’ g=.47) and for general symptoms (Hedges’ g=.52)» (ca. NNT=3.6).

Til Wykes et al. 2008: Cognitive Behavior Therapy for Schizophrenia: Effect Sizes, Clinical Models, and Methodological Rigor. «Results: There were overall beneficial effects for the target symptom (33 studies; effect size=0.400...)» (NNT=4.5).

Pilling S et al. 2002: Psychological treatments in schizophrenia: I. Meta-analysis of family intervention and cognitive behaviour therapy. «Family intervention should be offered to people with schizophrenia who are in contact with carers. CBT may be useful for those with treatment resistant symptoms.»

Irene Bighelli et al., September 2018: Schizophrenia Psychological Interventions: Network Meta-Analysis of randomized evidence (SPIN-MA) «With 40 CBT studies, ... We found significant efficacy for CBT in comparison with treatment as usual in many outcomes (positive, overall and negative symptoms, response to treatment,quality of life and functioning), higher efficacy in comparison with inactive control for positive symptoms and response to treatment, and in comparison with supportive therapy for ad-herence...In conclusion, cognitive behavior therapy seems to be effective on positive symptoms in moderately ill patients with schizophrenia, with effect sizes in the lower to medium range (NNT 3.8), depending on the control condition.»

Irene Bighelli et al., December 2018: Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy. «Results We included 33 studies with a total of 1142 participants receiving cognitive behavioural therapy. On average, 44.5 and 13.2% of the patients reached a 20% (minimally improved) and 50% (much improved) reduction of overall symptoms. Similarly, 52.9 and 24.8% of the patients reached a 20%/50% reduction of positive symptoms.»

Agatha W.S.Wong et al. 2018: Group cognitive behavioural therapy for Chinese patients with psychotic disorder. «Nearly 61% of patients in the group CBTp showed at least 50% reduction on their score of delusion in the PSYRATS...Conclusion: Group CBTp can be an effective adjunctive psychological intervention in improving positive psychotic experiences among people with persistent psychotic symptoms, and can be applied in routine clinical practice.»

Alternativer

Kognitiv terapi har vist effekt for individer diagnostisert “schizofren” og med vedvarende psykotiske symptomer som tar nevroleptika (Wykes et al., 2008, Burns et al., 2014, Pilling et al., 2002, Danyael Lutgens et al. 2017). Peter C Gøtzsche et al. 2017: Cognitive behavioural therapy halves the risk of repeated suicide attempts.

En positiv terapeutisk relasjon, dvs. en “good therapeutic fit,“ synes den mest fremtredende faktor for effektiviteten i stedet for noen spesifikk psykoterapeutisk metode, som dokumentert ganske godt av Wampold (2001).
John R Bola, 2005 (Medication-Free Research in Early Episode Schizophrenia: Evidence of Long-Term Harm?) fant mer enn 4 studier som viste positive effekter etter noen ukers medisinfri behandling synlig etter noen år.

Det finnes forskning som viser evidens (12,13) for medisinfrie alternativer.

Rappaport et al. 1978 compares Hospital Milieu vs Medications in the Hospital. Mean Effect Size (r) = 0.18 in favour of hospital mileu. The 27% rehospitalization rate among placebo completers (11 of 41) is significantly lower than the 62% rate (34 of 39) among medication completers (r = −.32; study effect: r = −0.18). Lengden av studien var 3 år.
Lehtinen et al. 2000 compares «Family Intervention ( 'need-specific Finnish model') vs Family Intervention plus Medications» Mean Effect Size (r) = 0.16 in favour of family intervention only.
Bola JR, Lehtinen K, Aaltonen J, Rakkolainen V, Syvalahti E, Lehtinen V. Predicting medication‐free treatment response in acute psychosis: cross‐validation from the Finnish Need‐Adapted Project. J Nerv Ment Dis 2006;194(10):732‐739.
Cullberg et al 2006. Treatment costs and clinical outcome for first episode schizophrenia patients: a 3-year follow-up of the Swedish "Parachute Project" and two comparison groups. «Symptomatic and functional outcome (need‐specific treatment) was significantly better compared with the Historical group and equal with the Prospective group.»
Erfaringskompetanse.no skriver 28. april 2014: «Psykoterapi ved psykoser virker» og henviser til Michael Balter «Talking Back to Madness» i det prestisjetunge tidsskriftet Science 14 Mar 2014: Vol. 343, Issue 6176, pp. 1190-1193. DOI: 10.1126/science.343.6176.1190.
Effekten av fysisk aktivitet for diagnosen schizofreni er dokumentert (Gorczynski P, Faulkner, G 2010): Exercise therapy for schizophrenia) sammenliknet med standard behandling med medisiner.«Two trials compared exercise to standard care and both found exercise to significantly improve negative symptoms of mental state (Mental Health Inventory Depression: 1RCT(randomised controlled trial), n=10, MD(medium diffenrence) 17.50, PANSS negative (symptomer): 1RCT, n=10, MD -8.50).»
Fiona Pharoah et al., 2010: Family intervention for schizophrenia: «Family intervention may reduce the number of relapse events and hospitalisations and would therefore be of interest to people with schizophrenia, clinicians and policy makers.» (NNT 7).
Morrison et al. 2012 (9) konkluderer «A response rate analysis found that 35% and 50% of participants achieved at least a 50% reduction in PANSS (syptomer) total scores by end of therapy and follow-up respectively» dette tilsvarer NNT=2 for «follow-up» med hjelp av kognitive terapi, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring. Med nevroleptika er det 6 ifølge Leucht et al. 2009.
Både Rathod S et al 2010, Sarin et al 2011 og Swati et al 2011 viser evidens av kognitiv terapi for schizofreni.
P.Hutton et al. 2013: Cognitive behavioural therapy for psychosis prevention: A systematic review and meta-analysis: https://www.researchgate.net/publication/236073727_Cognitive_behavioural_therapy_for_psychosis_prevention_A_systematic_review_and_meta-analysis
Hutton P, Taylor PJ 2014 «Cognitive behavioural therapy for psychosis prevention: a systematic review and meta-analysis» sammenlikner medisinerte og umedisinerte og finner at CBT er forbundet med nedsatt risiko for overgang til psykose.
Morrison et al 2014 viser i “Cognitive therapy for people with schizophrenia spectrum disorders not taking antipsychotic drugs: a single-blind randomised controlled trial.” at kognitiv terapi reduserer symptomene betydelig og anbefales. “Cognitive therapy significantly reduced psychiatric symptoms and seems to be a safe and acceptable alternative for people with schizophrenia spectrum disorders who have chosen not to take antipsychotic drugs. Evidence-based treatments should be available to these individuals.” (med i Bighelli et al., 2018). De tyske retningslinjene (S3-Leitlinie Schizophrenie, 15.3.19) har denne studien med som referanse 519 og anbefaler derfor Kognitiv adferdsterapi (Kognitive Verhaltenstherapie, KVT) for alle anbefaling (Empfehlung) 36, 55, 60, 61 og når antipsykotika blir avvist anbefaling 65.
Jauhar et al 2014 «Cognitive-behavioural therapy for the symptoms of schizophrenia: systematic review and meta-analysis with examination of potential bias» viser terapeutisk effekt.
Ryan et al 2015. Metacognitive therapy (MCT+) in patients with psychosis not receiving antipsychotic medication: A case study. “Conclusions: The presented case studies provide preliminary evidence for the feasibility of MCT+ in treating patients not taking, or resistant to, antipsychotic medication.”
Jung, Esther, et al. 2016. Symptoms, functioning and coping strategies in individuals with schizophrenia spectrum disorders who do not take antipsychotic medication: a comparative interview study
Didrik Heggdal et al 2016 rapporter i «Basal Exposure Therapy: A New Approach for Treatment-Resistant Patients with Severe and Composite Mental Disorders» lovende resultater for pasienter som ble ansett som behandlingsresistend.
Paul M. Grant et al 2017 viser i «Six-Month Follow-Up of Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R) for Low-Functioning Individuals With Schizophrenia» i en randomisert studie at «CT-R produced durable effects that were present even among individuals with the most chronic illness:» «(H)igher global functioning scores (between-group Cohen’s d=.53, i.e. approx. NNT=5.6), lower scores for negative symptoms (d=–.66, i.e.approx NNT=4.4), and lower scores for positive symptoms (d=–1.36, i.e. approx. NNT=2).»
Liu, Y.-C., Tang, C.-C., Hung, T.-T., Tsai, P.-C., & Lin, M.-F. (2017). The efficacy of metacognitive training for delusions in patients with schizophrenia: a meta-analysis of randomized controlled trials informs evidence-based practice. Worldviews on Evidence-Based Nursing. The MCT had a moderate immediate postintervention effect (g = -0.38)
David T Turner et al. 2017.A Meta-Analysis of Social Skills Training (SST) and Related Interventions for Psychosis. «SST demonstrated superiority over TAU (g = 0.3) ... Superiority was indicated in a proportion of comparisons for all symptoms pooled and social outcome measures.» (ca. NNT=6)
Fowler et al. 2018: Social recovery therapy in combination with early intervention services for enhancement of social recovery in patients with first-episode psychosis (SUPEREDEN3): a single-blind, randomised controlled trial.
Patrick McGorry et al. 2018: CAN SOME YOUNG PEOPLE RECOVER FROM FIRST-EPISODE PSYCHOSIS WITH INTEGRATED PSYCHOSOCIAL TREATMENT WITHOUT ANTIPSYCHOTIC MEDICATIONS? AN RCT TO ASSESS RISKS, BENEFITS, AND RANGE OF OUTCOMES. «The results of this study demonstrate that it is feasible and acceptable to conduct AP-free research in carefully selected FEP to examine the risk-benefit ratio of current treatments under carefully controlled conditions that prioritise patient outcomes and safety.»
Morrison et al 2018: «Antipsychotic drugs versus cognitive behavioural therapy versus a combination of both in people with psychosis: a randomised controlled pilot and feasibility study»: «A head-to-head clinical trial of CBT versus antipsychotics versus the combination of the two is feasible and safe in people with first-episode psychosis.»
Annbjørg Haram et al. 2018: Psychotherapy in schizophrenia: a retrospective controlled study. «At follow-up after a mean of 4 years and 1 month, the dialog therapy (DT) group had significantly higher scores on the GAF functions (GAF-F) and GAF symptoms (GAF-S) subscales compared to the standard psychiatric treatment (ST) group. Effect sizes (Cohen’s d) were very large, 238 for GAF-S and 241 for GAF-F.» Omregnet til NNT er det omtrent: NNT=1.35 (GAF-S) og NNT=1.35 (GAF-F) med https://www.psychometrica.de/effect_size.html#besd
Jan Hammer et al. 2018: Medisinfri etter basal eksponeringsterapi. «De pasientene som i basal eksponeringsterapi valgte å eksponere seg, trappet ned psykofarmakabruken og etter hvert ble medisinfrie, viste ved langtidsoppfølgingen bedre psykososial fungering enn de som fortsatt brukte psykofarmaka.»
Anthony P. Morrison 2018: Should people with psychosis be supported in choosing cognitive therapy as an alternative to antipsychotic medication?: A commentary on current evidence. Many patients choose not to take antipsychotic medication, often due to inefficacy or side effects, but there is little evidence regarding whether CBT can be effective as an alternative to antipsychotic medication. However, several recent trials suggest that CBT without medication may be a safe and acceptable option for people with psychosis.
Jauhar et al. 2019: CBT for schizophrenia: a critical viewpoint. «CBT was originally introduced to treat the positive symptoms of schizophrenia, but its effect on these, according to convergent meta-analytic evidence, is small.»
Annbjørg Haram et al. 2019: Impact of Psychotherapy in Psychosis: A Retrospective Case Control Study. Results: At follow-up, GAF functioning (GAF-F) and GAF symptom (GAF-S) scores both were significantly higher in the DT group than the ST group. Effect sizes (Cohen's d) were large; 1.8 for GAF-S (NNT=1,6) and 2.1 for GAF-F (NNT=1,4).
Daniela Polese et al. 2019: Treatment-Resistant to Antipsychotics: A Resistance to Everything? Psychotherapy in Treatment-Resistant Schizophrenia and Nonaffective Psychosis: A 25-Year Systematic Review and Exploratory Meta-Analysis. «Cognitive behavioral therapy (CBT) was the most frequently recommended psychotherapy intervention for TRS (studies, n = 32, 76.2%), showing efficacy for general psychopathology and positive symptoms as documented by most of the studies. CBT, psychosocial intervention, supportive counseling, psychodynamic psychotherapy, and other psychological interventions can be recommended for clinical practice. »
Anthony Morrison April 2019: 2. COGNITIVE BEHAVIOUR THERAPY FOR PEOPLE WITH PSYCHOSIS. «This trial demonstrated that CBT resulted in a significant improvement in overall symptoms at end of treatment (9 months) in comparison to treatment as usual, but that this benefit was not maintained at long-term follow-up (21 months).»
Francey et al. 2020: Psychosocial Intervention with or without Antipsychotic Medication for First Episode Psychosis: A Randomized Noninferiority Clinical Trial. «The primary outcome was level of functioning as assessed by the SOFAS at 6 months... The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication»
Kognitiv terapi for schizofreni (tydeligst hos Morrison et al. 2012 (NNT=2) har ingen evidensproblem men et implementeringsproblem (referanser: Konferansen på Litteraturhuset 8. februar 2017, Whitaker 2011, Klingberg et al. 2012, BPS 2014, Torgalsbøen 2016)
Dette illustrerer Klingbergs poeng at kognitiv terapi har ingen evidensproblem men et implementeringsproblem (10).
Professor, dr.med. Peter C. Gøtzsche støtter medisinfri behandling og argumenterer at tvangsmedisinering skal avskaffes.
Fønhus MS, Fretheim A, Johansen M. har i «Medikamentfrie tiltak i psykisk helsevern» (Notat fra 2016. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2016) funnet mange medisinfrie behandlinger.

Det er overraskende at det ikke finnes flere studier som undersøker denne spørsmålsstillingen når det ble påvist allerede 1978 at ekte placebo viser at medisinfri gir ca. en tredjedel mindre reinnleggelser.

Ved siden av Open dialogue fines det flere andre alternativer til TAU (Treatment as usual): Recovery-Oriented Cognitive Therapy (CT-R), SOTERIA APPROACH, HEARING VOICES APPROACH, HARM REDUCTION APPROACH (Will Hall), SHARED DECISION MAKING (Deegan, 2007; Deegan & Drake, 2007; Roe & Swarbrick, 2007) (14).

Virkningene av nåværende medisinering

I midten av 50-tallet ble antipsykotika / nevroleptika introdusert. I de tre tiårene fra 1950-tallet til 1980-tallet ble selvmord i psykiatriske sykehus tidoblet i Norge (Retterstøl 1988), og økte fra 50 til 400 per 100 000 i veteran (V.A.) sykehus i USA (Farberow 1975). Lignende tendenser er rapportert fra mer enn 8 land (Chart 1: Bowers et al. 2008).

Levetid for psykiatriske ble enda mer redusert for pasienter i 2000-tallet.

Resultater for flere land er "SMR for 1970, 1980 og 1990 var henholdsvis 1,8, 3,0 og 3,2" (John McGrath et al. 2008), dvs. dødelighetstallet fortsetter å øke. "Den mest slående i denne studien er at eliminering av selvmord i schizofreni ville gjenopprette levetiden til normal." (David Healy et al. 2012). Tiihonens 2009 FIN11 kohort studie har betvilt det, men er blir motsagt av De Hert et al. 2010 bl. a. ekskludering av dødsfall i sykehus.

Ray et al 2009 «Atypical antipsychotic drugs and the risk of sudden cardiac death.» finner en doseavhengig økning av plutselig død: «For both classes of drugs, the risk for current users increased significantly with an increasing dose. Among users of typical antipsychotic drugs, the incidence-rate ratios increased from 1.31 for those taking low doses to 2.42 for those taking high doses.»

Redusert levetid for mannlige psykiatriske pasienter var på 2000-tallet 22 år i Danmark, 19 år i Finland og 20 år i Sverige. Dette tilsvarte SMR for levetid-reduksjon av henholdsvis 2,5 for Danmark, 1,8 for Finland og 2,2 for Sverige. SMR for selvmord var 25, 9 og 21, dvs. selvmord er den dominerende årsak. Kvinner har noe lavere tall. (Wahlbeck et al 2011).

Diagnostisering har en lang tradisjon, men det har kommet stadig mer kritikk mot nytten av diagnostisering. Rosenhahn eksperimentet viser at psykiatriske diagnoser er ikke reliable. Professor Sami Timimi har undersøkt om det finnes evidens at diagnoser hjelper og kommet til at diagnostisering burde legges bort, da det ikke er tilstrekkelig evidens at det hjelper. Lucy Johnstone 2017 utvikler alternativer.

Problemer med kroniske tilstander, hypersensitet, langtidsbehandling, svinn av hjernevolum og skjelving er godt dokumentert ( Robert Whitaker, Anatomy of an Epidemic 2010):

Et problem med at det oppstår kroniske tilstander som følge av langtidsmedisinering ble allerede dokumentert i 60- og 70-tallet, dvs. Schooler 1967, Prien 1968, Prien 1971, Bockoven 1975, Carpenter 1977, Rappaport 1978, Soteria Project (Mathews 1979, Mosher 1978 og 1995, Bola 2003), Cole 1977 (17, 18) og MCWALTER et al. 1961.

En biologiske forklaring er en hypersensitet forårsaket av nevroleptika: Muller, P 1978, Chouinard, G 1978, Chouinard, G 1980, Chouinard, G 1982, Seeman, P. 2005 og Samaha, A. 2007.

Negativer følger av langtidsbehandling med antipsykotika har også blitt vist i tiden etterpå: WHO studies (Leff 1992), (Jablensky 1992), Vermont study (Harding 1987), Harding 1990, Hagerty 1994 and Harrow 2007.
MRI (Magnetic Resonance Imaging) studier viser at hjernen skrumper («brain shrinkage»): Chakos, M. 1994, Madsen, A. The Lancet 32 (1998), Gur, R. 1998, Gur, R. Archives of General Psychiatry 55 (1998), Ho, B. Arch Gen Psych 60 (2003), Ho, B. Arch Gen Psych 68 (2011), Antonio Vita et al. 2015 and Theo G.M. van Erp et al 2018 (the first meta-analysis of cortical thickness and surface area abnormalities).
- P. Fusar-Poli et al. 2013: Progressive brain changes in schizophrenia related to antipsychotic treatment? A meta-analysis of longitudinal MRI studies. “The gray matter volumes (GMV) decreases were inversely correlated with cumulative exposure to antipsychotic treatments, while no effects were observed for duration of illness or illness severity.”
- Veijola et al. 2014 finner en sammenheng mellom forandringer i hjernevolum og mengde antipsykotika («dose year») med regresjon.
- van Erp et al 2018: Cortical Brain Abnormalities... Enhancing Neuro Imaging Genetics Through Meta Analysis (ENIGMA) Consortium «higher medication doses “were significantly correlated with thinner cortex in almost all” regions of the brain»
Tardive dyskinesia (ufrivillige bevegelser) and global decline: Crane, G. 1968, Crane, G. Science 181 (1973), Yassa, R. 1989, Myslobodsky, M. Brain and Cognition 23 (1993), Waddington, J. 1993, De Leon, J. 2007, Harrison, P. 1999.
Randomized Controlled Trial Confirms That Antipsychotics Damage the Brain. Voineskos et al. 2020

Europe's mental health institutions uniformly substandard, says WHO. None of the 75 sites visited by experts met the standards of care set by the United Nations.

Kun liten effekt av symptomreduksjon (NNT=6) i begynnelsen (Leucht et al 2009), ingen evidens for effekt etter tre år (Leucht et al 2012), ingen evidens for fremme av recovery (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations) og de gode resultatene for recovery (Seikkula 2014) av åpen dialog med 83% umedisinert langsiktig (11, Seikkula 2016) reiser spørsmål om antipsykotika gjør mer skade enn nytte på lang sikt.

Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) for akutt psykose at 23% minus 14% placebo dvs. 9% for «god respons» dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene på PANSS. Den effekten er NNT=11. For 20% «minimal» symptomreduksjon ble effekten 51% minus 30% placebo lik 21% dvs NNT=5.

Det har blitt stilt spørsmål om økt medikamentbruk av nevroleptika og antidepressiva som samvarierer med økt uføretrygd har en sammenheng av den prisbelønte vitenskapsjournalist Robert Whitaker: Causation, Not Just Correlation: Increased Disability in the Age of Prozac (6). Robert Whitaker avslørte allerede 2010 in Anatomy of an Epidemic skadene av dagens overmedisinering.

Clare Parish fant at hjernevolum skrumper («Antipsychotic deflates the brain») se også Andersen et al 2011. Reduksjonen av hjernevolum pga. langvarig "antipsykotisk" psykofarmaka reduserer kognitive evner (PLOS Medicine: Antipsychotic Maintenance Treatment: Time to Rethink? Joanna Moncrieff. Published: August 4, 2015). Husa et al 2017 knytter livtidsdose av pasienter til lavere kognitive evner: «Higher lifetime antipsychotic dose-years were significantly associated with poorer cognitive composite score at age 43 years».

Psykiatriske pasienter har ca. 25 år kortere levetid. Nyere forskning anbefaler redusert langtidsbruk av antipsykotika for å øke forventet levealder for pasienter (Athif Ilyas et al, 2017). PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet skriver «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft» (7). Tiihonens 2009 FIN11 kohort studie har betvilt det, men er blir motsagt av De Hert et al. 2010. I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (på norsk) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse." (Engelsk) Professor Peter C Gøtzsche konkluderer 10.1.18 «Psychiatry is a disaster area in healthcare that we need to focus on» (BMJ 2018;360:k9).

Nåværende retningslinjer

Det viser seg at recovery på lengre sikt var bedre før nevroleptika ble innført (8). Ifølge Psykoseretningslinjene bør recovery «tillegges stor vekt». Leucht et al 2009 med symptomlette for 1 av 6 pasienter er med i referanselisten. Allikevel angis at «50–80 % av pasientene som får virksomt legemiddel, bli betydelig bedre» på basis av studier fra 90-tallet og at placeboeffekten synes tilføyet. Derfor anbefales at alle med schizofreni diagnose tilbys medisinering. Resultatet er at TIPS medisinerer alle, Svedberg et al. 2001 93%, og i Australia brukte mer enn 90% psykotrope medisiner (Waterreus et al., 2012). Det anbefales 5 års vedlikeholdsbehandling i tilfelle «tilbakefall» etter 2 år. Det er også blitt stilt spørsmål om lengden av vedlikeholdstiden skal justeres (Alvarez-Jimenez, Wunderink et al. 2016).

FHI rapporten om langtidsbehandling med antipsykotika konkluderer: "Resultatenes betydning for praksis: I den nasjonale faglige retningslinjen:«Utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser står det (side 19): «Pasienter som er til førstegangsbehandling for en psykose, og som oppfyller diagnosekriteriene for schizofreni, bør tilbys vedlikeholdsbehandling i to år… Pasienter med tilbakefall bør tilbys langvarig vedlikeholdsbehandling (inntil fem år)». Disse grensene på henholdsvis to og fem år er sannsynligvis arbitrære, og vi har ikke funnet dokumentasjon for at disse tidsrammene skal støtte behandlingen."

Fra et evidensbasert synsvinkel er den nåværende praksis av langtidsmedisinering et eksperimentell, uetisk sjansespill som er feil. Erfaring og kohort-studier viser at langtids recovery svekkes alvorlig. Her berøres legenes prinsipp "first, do no harm." Det oppfordres til at overmedisineringspraksis avsluttes til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis som tar vare på recovery mulighetene, dvs. pasientenes helse (3).

Økonomiske konsekvenser av nåværende behandlingsparadigme: I år 2012 var det «8399 individuals with schizophrenia». Samlete kostnader var NOK 7 913 534 423.- (Prevalence, Employment Rate, and Cost of Schizophrenia in a High-Income Welfare Society: A Population-Based Study Using Comprehensive Health and Welfare Registers. October 2015 Schizophrenia Bulle tin DOI: 10.1093/schbul/sbv141). Ville halvering av antipsykotika bruk forbedre pasientenes helse (Bergström et al. 2018) og halvere kostnadene?

Edsvoren erklæring Robert Whitaker 1. June 2016 oppsumerer:

In summary, the research literature reveals the following:

a) Antipsychotics increase the likelihood that a person will become chronically ill.

b) Long-term recovery rates are much higher for unmedicated patients than for those who are maintained on antipsychotic drugs.

c) Antipsychotics cause a host of debilitating physical, emotional and cognitive side effects, and lead to early death.

d) The new “atypical” antipsychotics are not better than the old ones in terms of their safety and tolerability, and quality of life may even be worse on the new drugs than on the old ones.

Konklusjon

Så langt er resonnementene hovedsaklig bygget på psykiatrien sin egne studier. Professor Peter C Gøtzsche undersøker i tillegg studiedesign, gjennomføring og publisering kritisk. Bl. a. operer både korttids og langtidsforskning med at antipsykotika tas bort for «placebo-gruppen» dvs. «cold turkey» problematik. Derfor svekkes den allerede fra før små effekt.

Psykiatriske pasienter har ca. 25 år kortere levetid. Nyere forskning anbefaler redusert langtidsbruk av antipsykotika for å øke forventet levealder for pasienter (Athif Ilyas et al, 2017). Gjør (langtids-)medisinering med nevroleptika med skade enn nytte? (9). PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet skriver «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft» (Gøtzsche 2015) .I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (på norsk) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse." (Engelsk)

Peter C Gøtzsche konkluderer 10 January 2018 (BMJ 2018;360:k9): «Psychiatry is a disaster area in healthcare that we need to focus on» (15):

Firstly, the effects of psychiatric drugs are not specific.
Secondly, the research in support of the paradigm is flawed
Thirdly, the widespread use of psychiatric drugs has been harmful for the patients.
Fourthly, all attempts at showing that psychiatric disorders cause brain damage that can be seen on brain scans have failed.

There are four main problems with psychiatric drug trials:

Almost all placebo-controlled trials are flawed due to their cold turkey design
The trials are insufficiently blinded
Psychiatrists assess the effect using rating scales, the relevance of which for the patients is often uncertain
Selective reporting of outcomes is very common and can be very serious

Psychiatry needs a revolution. Reforms are not enough. We need to focus on psychotherapy and to hardly use any psychiatric drugs at all.

Rindal, 7.12.2017 [oppdatert]
--
--
Walter Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html

Oppfølging: