Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
[English]
Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.
Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf.
45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 12.2.2017. Krav om
journalføring 24.3.2017, da det ikke ble funnet i postlisten for
Folkehelseinstituttet i OEP.no
Åpent brev til Helsedirektoratet (ref. 2015/5816), Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet (2017/10378, 2017/10483-6) Legemiddelverket, Pasientsikkerhetsprogrammet, NORMENT, Pasientsikkerhetsprogrammet.no, TIPS, Erfaringskompetanse
Kopi: Tor Larsen, Humania STIFTELSEN: For et humant psykisk helsevern, Jaakko Seikkula, Jan Ivar Røssberg, Npf Kvalitetsutvalget, Medisinfrie Tilbud, Npf, Psykologforeningen
Det refereres til konferansen på Litteraturhuset 8. februar kl 17-21. Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? (1) av Humania STIFTELSEN, der Håkon Rian Ueland fra Fellesaksjonen, Ivar Røssberg, Robert Whitaker og Jaakko Seikkula hold innlegg.
På forhånd fikk Røssberg bl. a spørsmål om dokumentasjon av lav effekt fra Paulsrudutvalg stemmer og om den trumfer FN Special Rapporteur on Torture sin forbud (“ban”) av all tvangsmedisinering.
Prisbelønte vitenskapsjournalist Robert Whitaker (5) refererte forskere som har undersøkt langtidsvirkningene av psykiatriske legemidler. Denne gruppen vil i mange tilfeller oppleve hyppigere reinnleggelser og dårligere funksjonsnivå sammenliknet med pasienter uten langtidsmedisinering (4). Denne erkjennelsen blir nå mainstream blant ledende forskere (1).
Antipsykotika fører til hypersensitivitet når det gjelder psykotiske symptomer. Langtidsstudier av psykofarma viser at seponering fører først til litt oppgang av symptomene men så faller symptomene drastisk. I det lange løp fører psykofarmaka hyppigere til psykotiske symptomer (2).
Studier av korttidseffekt og vedlikeholdsmedisinering er ikke rene placebogrupper uten medisin, men placebogruppen er blant pasienter som har tatt psykofarmaka f. eks. et år og blir så tatt av medisinen, dvs. her vises avvenningssymptomer (2). Derfor er disse studiene ikke reelle. Bola et al. 2011 (Cochrane.org) fant bare få studier som sammenlikner akutt antipsykotika behandling med placebo eller psykososial terapi. En av disse studie Rappaport et al 1978 fant at umedisinerte klarte seg bedre, bl. a. når det gjelder reinnleggelse: NNH 2.9 (NNH= number need to harm). Resultatet ble at det er for få studier for å dra konklusjoner. Dermed blir Paulsruds utvalgets påståtte lave positive behandlingseffekter enda lavere muligens nullet ut. Åpenbart må tvangsmedisinering pga, mangel på høy sannsynlighet for nytte forbys (6).
Mens man før 2011 kan unnskylde psykiatrien å være et offer av sineegne myter, må det nå legges til grunn at å fortsette som før er uforsvarlig. Røssberg er et eksempel der vrangforestillinger at man «vet» om god effekt synes ikke korrigerbar gjennom informasjon.
Psykiatriens fortelling at alt ble så mye bedre etter innføring av psykofarmaka blir avkledd som myte. Studier i USA, Norge og andre land viser at utskrivning fra sykehus var høyere før innføring av psykofarmaka (J Cole, Psychopharmacology (1959): 142, 386-7. R. Warner, Recovery from Schizophrenia (1985): 74). Noe som ikke overrasker, da det er i tråd med at både påstått korttidseffekt er udokumentert og langtidsskader for mange pasienter dokumentert. Psykiatriens fortelling at alt ble så mye bedre for pasientene på lang sikt etter innføring av psykofarmaka har alltid vært en myte. Studier i USA, Norge og andre land viser at utskrivning fra sykehus var høyere før innføring av psykofarmaka (J Cole, Psychopharmacology (1959): 142, 386-7. R. Warner, Recovery from Schizophrenia (1985): 74). Psykiatrien hold fast på denne myte selv om den har ingen støtte i forskning og viser en virkelighetsbrist når det gjelder fakta som taler imot.
Nåværende praksis skaper flere kronisk syke enn før innføring av psykofarmaka (1).
Dette viser at psykiatrisk praksis i dag skader mer enn det nytter. Til denne dokumentasjon hadde psykiater Ivar Røssberg bare polemikk om at «Whitaker is the Donald Trump of Antipsychiatry». Ingen egne studier som dokumenterer evidens for antipsykotiske medisiner ble vist. Kan forakt av vitenskapelig kunnskap domonstreres tydeligere? Nesten alle organisasjoner av fellesorganisasjonen for medisinfrie tilbud ble diffamert som antipsykiatrisk.
Røssberg polemiserte mot medisinfrie behandling (bare ca. 3 % av sengene i Helse Nord) med å ignorere at det finnes studier om medisinfri behandling som viser evidens. Behandling uten dokumenterbar effekt, må ifølge ham skje utenfor det offentlige helsevesenet, men dokumentasjon at langtids antipsykotisk tvangsmedisinering skader ignorer Røssberg (1).
Røssberg påsto at «antipsykotiska er effektive», men definerte ikke hva han legger i effektiv: symptomlindring og/eller recovery? Han svarte heller ikke på spørsmål om Pauslrud sin konklusjon at 5 til 10 pasienter må behandles for å få en pasient bedre i et korttidsperspektiv. Når det gjelder prosjektet TIPS, så kom han til at ca. 1 av 3 pasienter oppnådde bedring med å komme tilbake til familie/jobb. Men TIPS har ingen radominisert dobbel blind design. Pasientegrupper i 2 forskjellige helsedistrikt blir sammenliknet. De mulige feilkildene blir ikke engang diskutert.
Brukerperpektivet kom ikke minst til orde da Håkon Rian Ueland for Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp innledet med å lese høyt fra bloggen av Eline, som har en psykoselidelse, er tydelig på sin egen opplevelse av å bli medisinert mot sin vilje. Myndighetenes pålegg av medisinfri behandling ble motarbeidet i lang tid av psykiatrien.
Åpenbart trenger ikke medisinfrie tilbud dokumentasjon av positiv evidens for å være bedre enn dagens psykiatri da det ble dokumentert at dagens overmedisinering skader mer enn det nytter. Fellesaksjonen fremhever med rette at pasientens motivasjon og ønske er viktig, fordi det gir placeboeffekt. Den dokumenterte sterke avvisning av tvangsmedisinering derimot aktiviserer nocebo, dvs. negativ effekt. Da positiv korttidseffekt ikke er dokumentert og pga. langtidsskadene er tvangsmedisinering klar ulovlig.
Fordi legemidlene reduserer risikoen for tilbakefall, brukes de også forebyggende i langtidsbehandling (...)
Med dette som bakgrunn er antipsykotisk legemiddelbehandling anbefalt som førstevalgsbehandling både ved akutte psykosetilstander og til forebygging av tilbakefall.
Både forutsetningen om forebygging av «tilbakefall» (egentlig også abstinens) og enda mer enbefaling av langtidsbehandling (skaper kroniske tilstander) er feil.
Det er fristende å påpeke at forskningen bekrefter pasientenes skepsis og motstand mot medisinering. Imidlertid gir den velmenende formynderstat makten til psykiaterne med en virkelighetsbrist angående skadevirkningene og manglende nytten til å tvangsmedisiere pasientene til muligens å bli kronikere. Argumentet er at pasientenes vet ikke sitt eget beste pga. alvorlig sinnelidelse.
Det blir nå også klar hvorfor United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities oppfordrer å avskaffe tvangsbehandling: “Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.» Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez ordlegger seg 4. mars 2013 slik: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions...»
Jaakko
Seikkula snakket om “Open
dialogue with families increase resources for avoiding unnecessary
medication and improve the outcome in psychotic crises” (3).
Mens Open dialogue presenterte resultat av mer enn 80% recovery viser
TIPS
som Røssberg propagerte at 70%
av deltagere tar pasykofarmaka etter 10 år, dvs. ble avhengig av
antipsykotika. Tilhengere av tradisjonell psykiatris overmedisinering
ser denne avhengigheten som er skapt av overmedisinering feilaktig
som bevis at pasienter trenger medisiner og er også pga. denne
feiloppfatningen mot medisinfrie behandlingsplasser.
Psykiatriske
pasienter har ca.
25 år kortere levetid. Nyere forskning anbefaler redusert
langtidsbruk av antipsykotika for å øke forventet levealder for
pasienter (Athif
Ilyas et al, 2017). PETER
C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet skriver «(S)amlet
set er psykofarmaka den
tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter
hjerte-kar-sygdomme og kræft» .I 'Dødelig
psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (på
norsk) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere
vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre
folks mentale sundhed og overlevelse."
På denne bakgrunn oppfordres Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Folkehelseinstituttet. Legemiddelverket og NORMENT å slutte å legitimere psykiatriens helseskadelige overmedisinering til fordel for gå inn for en kunnskaps- og forskningsbasert oppbygging av evidensbasert helsefremmende praksis basert på informert samtykke.
Svar: 13.2.17 pasientsikkerhetsprogrammet.no: «Takk for henvendelsen.»
PS: Journal Of Mental Health. Published online: 01 Mar 2017: "Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users": "Between 9 and 21% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)"
Oppfølging: Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 6, 21. mars 2017. Psykiatriens indre konflikter eksponert: Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være. http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert
Robert Whitaker. The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/
Svar 6.4.2017:
Hei,
Vi er i gang med å utarbeide en
prosjektplan for en kunnskapsoppsummering om effekt og bivirkninger
ved langtidsbehandling med antipsykotika. Geir Smedslund er
prosjektleder.
Pga. begrensede ressurser vil denne rapporten
utarbeides først, deretter vil vi arbeide med en tilsvarende
kunnskapsoppsummering om antidepressiver.
Med vennlig hilsen
NN, Folkehelseinstituttet
Vedlegg:
Kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? https://www.youtube.com/watch?v=Vu8i0SeHqjQ https://home.broadpark.no/~wkeim//files/kunnskapsgrunnlaget.html
Martin Harrow: Psychiatric Medications and Long-term Outcomes for Schizophrenia https://www.madinamerica.com/psychiatric-medications-long-term-outcomes-schizophrenia/
Open Dialogue — Alternative Care for Psychosis In Finland Developed By Jaakko Seikkula https://beyondmeds.com/2010/01/04/alternative-for-psychosis/
Robert Whitaker. The Case Against Antipsychotics https://www.madinamerica.com/wp-content/uploads/2017/01/The-Case-Against-Antipsychotics-2.pdf
Robert Whitaker - Rethinking Antipsychotics: Recovery Rates and Long-term Outcomes for Unmedicated Patients with Schizophrenia Spectrum Disorders - Litteraturhuset February 8: video, pdf: http://www.stiftelsenhumania.no/2017/02/20/rethinking-antipsychotics-robert-whitaker/
Ketil Lund. Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 4, 16. februar 2017. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 Tvangsmedisinering må forbys http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0
Centre for Research in Evidence-Based Practice (CREBP). Long-term Follow-up of the TIPS early detection in psychosis study: Effects on 10-year outcome – facilitated by Dr Andrew Amos http://www.crebp.net.au/long-term-follow-up-of-the-tips-early-detection-in-psychosis-study-effects-on-10-year-outcome-facilitated-by-dr-andrew-amos/
Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.
Åpent brev til Professor og overlege, UiO Jan Ivar Røssberg
Kopi: Robert Whitaker, Jaakko Seikkula, Humania STIFTELSEN: For et humant psykisk helsevern, Npf Kvalitetsutvalget, Medisinfrie Tilbud, Kunnskapssenteret, Erfaringskompetanse, Folkehelseinstituttet. Legemiddelverket
Det refereres til bidraget av Jan Ivar Røssberg: «Psychiatric wards without medication: Why is it a bad idea?» i konferansen på Litteraturhuset 8. februar kl 17-21. Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? av Humania STIFTELSEN.
Som et ledd i gjennomføringen av pasientenes helsetjeneste har Helsedepartementet gitt et oppdrag for «Medikamentfri behandling for psykisk syke i alle helseregioner».
Norsk psykiatrisk forening har ikke tatt stilling men en rekke psykiatere har kritisert tilbudet som uetisk, antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentelt og skriver "gigantisk feilgrep" (Helseminister på ville veier).
Pasienter møter følgende virkelighet:
mange blir ikke frisk selv etter mange års medisinering
faktisk lever mennesker med schizofreni ca. 20 år kortere enn andre. (Menn lever 27 og kvinner 24 år mindre ved Sandviken sykehus). Nesten alle blir behandlet med antipsykotika. (Responding to the Catastrophic Reduction of Psychiatric Patients’ Life Expectancy, blir keynote på WPA XVII World Congress of Psychiatry Berlin 2017)
«Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)
tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep. «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015).I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”
«Undersøkelser (se Hammervold, 2009 og Wynn, 2004) viser at ”brukernes opplevelser av belteleggingen er preget av systemets bruk av makt og pasientens sårbarhet der følelser som avmakt, ensomhet, redsel og retraumatisering blir beskrevet” (Norvoll og Husum, 2011, s. 23). For de som har opplevd overgrep tidligere, kan belteleggingen få svært negative konsekvenser i stedet for en positiv effekt, som de ansatte forventer.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)
ca. to tredjedeler av pasientene klager på tvangsvedtak
det finnes få alternativer: hovedsakelig valg mellom å ta medisin frivillig eller bli tvangsmedisinert
tvangspsykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16)
Fra et pasientsynsvinkel stilles kritikerne derfor spørsmål:
Pasienter er opptatt av muligheten å bli frisk som måles best i «Number Needed to Treat» der 1 betyr at alle blir frisk, Stemmer Paulsrud utvalgets konklusjoner?:
Kapitel 9.2.1 Effekt ved akutte psykotiske symptomer: «Antallet pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring (NNT=Number Needed to Treat), er fra 5 til 10».
Kapitel 9.2.2 Effekt av vedlikeholdsbehandling: En meta-analyse av studier som sammenligner effekten av andregenerasjons antipsykotiske midler og placebo, konkluderer med at faren for tilbakefall blir redusert med omtrent 25 prosent. Det tilsier at man vil forhindre ett tilbakefall for hver fjerde pasient som blir behandlet i et år eller to.»
Leucht et al har 2009 (How effective are second-generation antipsychotic drugs? A meta-analysis of placebo-controlled trials) funnet at effekten er NNT=6.
Tvungen psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) brukes stadig mer. Ifølge Zinkler, Martin: Risikobasierte Allgemeinpsychiatrie : Wirkungen und Nebenwirkungen.Recht & Psychiatrie Jg. 32, 2014, Nr. 2, S. 64-68 : Tab., Lit. (2014) må 85 pasienter behandles for å hidre en innleggelse i sykehus.
Det underkommuniseres at ca. 60% av schizofreni pasienter kan oppnå bedring og recovery uten antipsykotika.
Finnes det andre forskningsresultater, som gjør at lovkravet om stor sannsynlighet oppnåes?
Medisinfri behandling oppnår følgende resultater:
Morrison et al. 2012 viste NNT=2 med hjelp av kognitive terapi alene, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring.
Dette illustrere Klingberg et al 2012 sin poeng at kognitiv terapi har ingen evidensproblem men et implementeringsproblem
Etter Paulsrud utvalget i 2011 ble Council of Evidence-based Psychiatry opprettet 2014 med fokus «recovery» og ny forskning om langtidsvirkningene:
Martin Harrows langtidsstudie (4.2, 4.5) viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.»
Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene (4.7). Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika.
Ifølge Regitze Sølling Wils et al 2017 oppnår 37 % av pasienter beskjeftigelse uten antipsykotika mens det er 16% som tar antipsykotika.
«Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb) (4.7).
Effektstudier er svært misvisende, ettersom mange av dem er avhengige av en ‘cold turkey’ sammenligning mellom de som opprettholdes på en neuroleptisk og de som abrupt trekkes tilbake og legges på placebo, som dermed er utsatt for akutte seponeringseffekter, inkludert dopamin overfølsomhetspsykose. Dermed er den små effekt Paulsrud utvalget opererer med enda mindre.
Medisinfri behandling oppnår følgende resultater:
Morrison et al. 2012 viste NNT=2 med hjelp av kognitive terapi alene, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring.
Dette illustrere Klingberg et al 2012 sin poeng at kognitiv terapi har ingen evidensproblem men et implementeringsproblem
Hvordan ser kritikeren på disse forskningsresultatene om effektene?
5 FN komiteer har kritisert at Norge har krenket sine folkerettslige forpliktelser med det høyeste bruk av tvang i Europa. Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez uttalte 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions...»
Finnes det forskningsmessig dokumentasjon som tilsier at nytten av tvangsmedisinering er så stor at denne «absolute ban» kan overstyres?
Hvorfor fortsetter tvangsmedisinering for pasienter som gir uttrykk for at det opplevelses som «forferdelig», «grusomt», og «tortur»? (Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur 7.-9. september 2015)
I Island ble beltesengene av psykiater Helgi Tómasson avskaffet i 1933 (pga. «vold avler vold» Tidsskr Nor Legeforen No. 13, 1. juli 2011 131:1316-8). Suksess med å løsne beltene: Det som i 2012 var beltelegging i gjennomsnittlig 5, 5timer, var i 2014 redusert til åtte minutter fastholdning. Hvorfor fortsetter beltelegging?
15 år med intensjoner og handlingsprogrammer å redusere tvang mislyktes. Det finnes erfaringer med at tvangsbehandling ble forbudt: Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. Laws 2016, 5(1), 15; doi:10.3390/laws5010015, Hvordan kommenterer kritikerne det?
Vedlegg: Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger: http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Tvang-i-psykisk-helsevern.pdf
I konferansen 8.2.2017 var Røssberg ikke i stand til å presentere evidens for bedre effekt enn presentert i Paulsrud utvalg. Vitenskapelig dokumentasjon at psykofarmaka er skadelig for mange i det lange løp ble møtt med polemikk som «Trump» og «antipsykiaktri». Psykiatrien ble blottlagt som vitenskapelig bløff som ignorere at mange blir skadet: https://www.youtube.com/watch?v=Vu8i0SeHqjQ
For å tilføye diskusjonen evidens, kravene loven stiller, menneskerettigheter inklusive torturkonvensjon og informasjon om erfaringer med forbud av tvangsmedisinering ble det forsøkt å informere kritikerne og motstandere av medisinfrie tilbud:
Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.
Til
Tor
K Larsen
Professor dr
med
Pb 2, 4001 Stavanger
Kopi: Professor Kristian Gundersen, Professor Ole A. Andreassen, Psykiater Jan Ivar Røssberg, Professor emeritus Ulrik Fredrik Malt, Stein Opjordsmoen Ilner, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, LEGE ANDERS DANIELSEN LIE, psykiater Erik Johnsen og psykiater Rune Andreas Kroken som alle trenger et kunnskapsløft
Det "laaaaaaange"
brevet inneholder solid dokumentasjon at (langtids-)
tvangsmedisinering er ulovlig
(sannsynlighetskravet
ifølge Artikel 3 EMK (forbud
mot tortur) ikke etterlevd) , menneskerettskrenkende
tortur
ifølge FN
som må og kan
forbys.
Peter
Gøtzsche, professor, dr.med., Rigshospitalet skriver: «(S)amlet
set er psykofarmaka den tredjehyppigste
dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og
kræft». "Jeg
mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98
% og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse."
Martin
Harrow, M. &
Jobe, T.H. (2012) langtidsstudie (4.2)
viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie
behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50%
ble vesentlig bedre (høyere
«recovery rate») etter 15 år sammenlignet med
5% som er langtidsmedisinert (se
intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift
for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131).
«Open
dialogue» terapi metode (Jaakko
Seikkula) bruker minimal
medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å
komme tilbake til familie og jobb).
Faktisk lever mennesker med schizofreni ca. 20 år kortere enn andre. Nesten alle blir behandlet med antipsykotika. Mange opplever voldsom vektøkning og får diabetes på grunn av medisinene, som forkorter livet betraktelig.
På denne bakgrunn er det fornuftstridig å kalle opprettelsen av noen få medikamentfire behandlingsplasser for et "gigantisk feilgrep" og rådet å "avslutte disse eksperimentene" er galt. Hvor er den vitenskapelig baserte dokumentasjon for denne ubegrunnete polemikken?
Verken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av (11):
Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation."
Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."
“Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»
Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). "NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept" (9). Kjetil Lund har derfor foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering.
Erfaringene fra andre land (Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling (10) med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.
Mvh
-- Walter Keim Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/no Avskaff tortur i psykiatrien: http://avskaff-tortur.tk/ Pasientrettigheter er menneskerettigheter: http://wkeim.bplaced.net/pasienter.htm Skyggerapport til FN: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_rapport.html NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES: https://www.causes.com/campaigns/102618-stop-torture-in-psychiatry-in-norway
On 21.12.2016 16:58, Tor Ketil Larsen wrote:
Det er ikke slik at laaaaaaange utsagn nødvendigvis blir mer korrekte...
Medisinfrie tilbud er en helt unødvendig devaluering av medikamentell behandling ved alvorlige psykiske lidelser.
Høie bør ta ansvar og avslutte disse ekseperimentene hvor psykisk syke mennesker kan utsettes for feilbehandling.
Professor dr med
Pb 2, 4001 Stavanger
Tlf 90832795
E-mail: tkmaclarsen@me.com
Den
21. des. 2016 kl. 16.49 skrev Walter Keim <wake@online.no>:
Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf.
45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 22.12.2016
Åpent brev til Professor Kristian Gundersen
Kopi: Professor Ole A. Andreassen, Oslo Universitetssykehus, Psykiater Jan Ivar Røssberg, Professor emeritus Ulrik Fredrik Malt, Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus
Kopi: Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp, Norsk psykiatrisk forening, TIPS Tidlig oppdagelse og behandling av psykoser, Helse-og omsorgsdepartement, Pasientorganisasjoner, Menneskerettsorganisasjoner
.
Kristian Gundersen går i Aftenpostens «Uviten» hard ut mot «Medikamentfri psykiatri - eksperiment uten forskning». Det påstås at «Psykofarmaka er temmelig effektive» og «at det nesten ikke finnes forskning på medikamentfri behandling av psykoser». President i psykologforeningen svarer med «Kunnskapsløst om medikamentfri behandling» at negative (bi-)virkninger underslås og forsvarer selvbestemmelsesretten. Bjørg Njaa konstaterer et «Manglende kritisk blikk på dagens psykiatri» og påpeker paradokset at sikker kunnskapsgrunnlag for psykiatriens praksis bare forutsettes ikke etterspørres.
Gundersen kan støtte seg på museumsvoktere Ole A. Andreassen og Professor Røssberg som anseer medisinfri tilbud som uetisk, antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentell.Lykkepilleforsker-Malt, Stein E. Opjordsmoen Ilner («tilbakeskritt») og Tor K. Larsen ("gigantisk feilgrep") tilslutter seg kritikken.
Ved siden av brukerorganisasjonen som krevte det (Mental Helse, Hvite Ørn, Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, Aurora og We Shall Overcome i Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp) er andre helsearbeidere mer postiv. Tor Levin Hofgaard forsvarer at frivillighet er etisk begrunnet, Trond Velken henviser til forskning. Jan Hammer ønsker at man prøver. Dr. med. i psykiatri Sigmund Karteruds kronikk i Aftenposten 09.07.16 er positiv til medisinfrie tilbud. Prof. Gøtzsche henviser til evidens for medisinfri behandling og skadene av langvarig antipsykotika (Vedlegg B). Debatten om medisinfri behandling er sammenfattet av http://medisinfri.no .
Hvorfor tilbyr ikke sykehusavdelingene medisinfrie behandling? Fordi dette ansees som «uetisk, (man) antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentell».Tvangen har gått opp med en tredjedel de siste 15 år, er på toppen i Europa på tross av styringssignaler og krav om reduksjon. Psykiatrien har sabotert 2 nasjonale strategier om reduksjon av tvang (2006, 2012-2015) og oppdraget om medisinfrie tilbud fra 2010 ble ikke realisert av psykiatrien og derfor kom krav om medisinfrie enheter før 1. juni 2016. Så virkelighetsbeskrivelsen at ønske om medisinfri respekteres er feil. Det er derfor kravet om medisinfrie avdelinger ble fremmet.
Andreassen, Røssberg og Malt har ikke svart på dokumentasjon om langtidseffekt og ikke tatt stilling til at «(S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft» (4.3) selv om det ble send som personlig brev til dem før. Det er uverdig en seriøs diskusjon og vitenskapelig fremgangsmåte å ignorere evidens for ikkemedikamentell behandling og dokumentasjon av langtidsskadene.
På basis av evidens på symptomlindring, dokumentasjon av langtidsvirkningene sett i et juridisk og menneskerettslig perspektiv kan saken oppsummeres slik (se vedlegg 1: Dagens Medisin: Realitetsfjernt om medikamentfri behandling?):
Det har aldri blitt dokumentert evidens for at lang tids tvangsmedisinering bidrar til «recovery» (tilfriskning/bedring)
Basert på den evidens for symptomlindring i Paulsrud utvalget inneholder er den nåværende tvangsmedisinering ifølge Kjetil Lund ulovlig, da nødvendig sannsynlighet for bedring mangler (Vedlegg A)
Nyere forskning (Council of Evidence-based Psychiatry) viser at langtidsbehandling med antipsykotika reduserer recovery dramatisk og er helseskadelig
Norges folkerettslige forpliktelser tilsier at tvangsmedisinering forbys som tortur
Det er uetisk å praktisere potensial helseskadelig, ulovlig tvangsmedisinering bør forbys ifølge FNs torturtilsyn
For å få psykiatrien på riktige siden av loven, oppfylle menneskerettslige forpliktelser og å hindre pasientskade er derfor et forbud av tvangsbehandling neste skritt.
Her skal først manglende evidens og de folkerettslige forpliktelsene tas opp. Så kommer spørsmålet om det er realistisk å forby ulovlig, menneskerettsstridig langtidsmedisineringstortur? Vil FN hjelpe staten på rett vei?
Martin Harrow, M. & Jobe, T.H. (2012) langtidsstudie (4.2, 4.5) viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika (4.7). Det er denne virkeligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk i det lange løp. Å ta bort medisinene 10-dobbler recovery (tilfriskning/bedring). Finland Open Dialogue (Jaakko Seikkula) er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. Jung, E., Wiesjahn, M., Wendt, H., Bock, T., Rief, W. and Lincoln, T.M., 2016. «Symptoms, functioning and coping strategies in individuals with schizophrenia spectrum disorders who do not take antipsychotic medication: a comparative interview study». Psychological medicine, pp.1-10. kommer til liknende resultater (4.9). Medisinfri behandling kan dokumentere evidens for vesentlig bedre resultater (4.6). Røssberg underslår i hans svar helseskadeneved langtidsbehandling. Det må være frivillig informert samtykke å få fordelen av akutt symptomlindring som muligens betales med helseskade i det lange løp. Pasienter ønsker å bli frisk ikke medikamentslaver (4.5).
Hvorfor blir avhengighetsproblematikken ignorert av hardlinere til fordel for medikamentsalget? Lykkepillene ble prist som vidundermiddel i begynnelsen. Da lykkepillen Zoloft skulle lanseres sa lykkepilleforsker Malt at 85 prosent av pasientene ble bra. Men tallet var misvisende. Malt var betalt av pilleprodusenten Pfizer. Professor Ivar Aursnes skriver at virkningen er bare 14% (Psykiatriens museumsvoktere). I dag vet vi at effekten er mye lavere og NRKs folkeopplysning avslørte at produsentene publiserte nesten bare positive rapporter og unnlot å publisere negative rapporter. Dermed ble både offentligheten, leger og pasienter misledet. I «Deadly Medicines and Organised Crime: How Big Pharma Has Corrupted Healthcare» beskriver Professor Peter Gøtzsche hvordan denne korrupsjonen fungerer.
Det psykiatriske helsetilbud mangler alternativer til medisinering. Det er åpenbart uholdbart for pasienter som har årelang erfaring at tvangsmedisinering ikke hjelper å bli frisk. Det må bli den enkelte pasienten å velge symptomlindring i akutte faser på bekostning av mulige svekkete langtids recovery dvs. muligheten å bi frisk. Hurdal Recovery senter og noen få andre som tilbyr medisinfri behandling har mange søkere som er gitt opp av tradisjonell psykiatri.
Professor Gundersen oppfordres å løfte sitt kunnskapsnivå om evidens i psykiatrien. Helseminister Høie takkes for at noen få pasienter får mulighet å velge medisinfrie tilbud.
Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser å fjerne tvang i psykiatrien. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur tar FN komiteenes tilbakemeldinger på alvor og henviser til FN komiteene. I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."
FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?
(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...
(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”
5 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».
Dette ga grunn til en bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur?
Helsedirektoratet rådet juli 2015 å sette ned et lovutvalg for etablering og gjennomføring av tvungent vern, og spesielt se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling.» Endelig tar Høie – på overtid – grep for å redusere tvang i psykiatrien.
Helsedepartementet fremmet 2 saker en som vil endre lov om psykisk helsevern og oppnevning av et tvangsutvalg:
17.6.2016: Nedsettelse av tvangslovutvalget: Norges internasjonale forpliktelser å fjerne diskriminerende tvang
Pressen har i mange år skrevet at Norge har den høyeste bruk av tvang i psykiatrien i Europa (2).
Allikevel har antall tvangsinnleggelser økt med en tredjedel i tiden 2001 til 2015 på tross av tverrpolitisk enighet om reduksjon. 2014 brakte enda en økning.
Norge har klart å bli beryktet i hele 5 FN menneskerettskomiteer og torturkomiteen spør: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet? I tillegg refset Europarådet sin kommissær for menneskerettigheter Norge for for mye tvang i psykiatrien og krevde en drastisk redusering (3).
Både CRPD komiteen, ØSK komiteen, Universal Periodic Review (UPR), sivile og politiske rettigheter (SP) og torturkomiteen har kritisert tvang i psykiatrien (3).
Hva ligger i Helsedirektoratets anbefaling å «se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling» som mangler i mandatet til tvangsutvalget?
"Paulsrud utvalget 2011 viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre" (9). Paulsrud utvalg kapitel 9.2.1 Effekt ved akutte psykotiske symptomer: «Antallet pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring (Number Needed to Treat), er fra 5 til 10». Kapitel 9.2.2 Effekt av vedlikeholdsbehandling: En meta-analyse av studier som sammenligner effekten av andregenerasjons antipsykotiske midler og placebo, konkluderer med at faren for tilbakefall blir redusert med omtrent 25 prosent. Det tilsier at man vil forhindre ett tilbakefall for hver fjerde pasient som blir behandlet i et år eller to.» Her blir psykotiske symptomer ved seponering av antipsykotika feilaktig tolket at sykdommen kommer tilbake uten at det fantes evidens for det.
Council of Evidence-based Psychiatry (4.1) ble opprettet 2014 og publiserer forskningsbaserte resultater om psykiatri angående "antipsykotisk" psykofarmaka og konsekvensene for å tette hullet med manglende forskning på langtidsbehandling med bl. a. deltagere Robert Whitaker (4.2, 4.7) og Peter C. Gøtzsche (4.3, 4.4).
Martin Harrows langtidsstudie (4.2, 4.5) viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene (4.7). «Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb) (4.7).
PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet gir en oversikt av problemene og hvordan de kan løses:
I KRONIKEN 5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes (4.3): « (S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft».
I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (4.4) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse."
Statens Legemiddelverk, Felleskatalogen, Pasientsikkerhetsprogrammet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og NPE ble informert om at nyere forskning viser at langtidsmedisinering med antipsykotika er skadelig. Svaret påstår at legemiddelverket er klar over det og henviser til retningslinjer for psykosebehandling. Derfor ble legemiddelverket oppfordret å slutte å legitimere helseskadelig langtidsmedisinering med antipsykotika (7).
"NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept" (9).
Utenriksminister Jaglands visjonære idee å utvide tanken om menneskerettigheter til psykiatriske pasienter i Norge er nå overmoden for realisering. Siden den gang har det vært mange taler om det i Stortinget og en tverrpolitisk enighet å redusere tvang. Men resultatet ble en økning med en tredjedel i de siste 15 år. Dette viser total mangel på handlingskraft.
Psykiatrien er tradisjons-, makt- og autoritetsbasert og bryr seg så langt ikke om pasientenes menneskerettigheter og helse, selv om det finnes alternativer (4.6, 4.7).
I General Comment 1 premiss 42 har CRPD-komiteen uttalt om tvang i psykiatrien:
“As has been stated by the Committee in several concluding observations, forced treatment by psychiatric and other health and medical professionals is a violation of the right to equal recognition before the law and an infringement of the rights to personal integrity (art. 17); freedom from torture (art. 15); and freedom from violence, exploitation and abuse (art. 16).”
Spørsmålet «Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere umenneskelig behandling og tortur?» (5,6,7) var grunnlaget for kampanjen: Norge må respektere rettighetene til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne, som følges opp av avskaff tortur i psykiatrien.
Det er uetisk å forsette med helseskadelig langtidsbehandling og ignorere forskning som dokumenter det. Hardlinere misbruker sin autoritet og seiler under falsk flagg å påberope seg pasientenes beste.
Når skal psykiatrien tar hensyn til pasienters helse og menneskerettigheter? Professor Gundersen oppfordres å løfte sitt kunnskapsnivå om evidens og menenskerettigheter for å leve opp til påstand om «viten» og ikke framstå som uvitende. Helseminister Høie takkes for at noen få pasienter får medisinfrie tilbud.
Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av (11):
Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation."
Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."
“Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»
Kjetil Lund har foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering. Erfaringene fra andre land viser at det er mulig å forby tvangsbehandling (10: Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.
Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig. The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany wrote 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”
Justisdepartementet fikk et innspill: FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvangsbehandling dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse skal forbys ifølge FNs torturtilsyn (12). Dessuten ble WSO, European Network of (Ex)-Users and Survivors of Psychiatry (ENUSP), World Network of Users and Survivors of Psychiatry (WNUSP) og International Disability Alliance (IDA) informert (13).
Mvh
Walter Keim
[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]
PS: Dagens Medisin, 2015-12-08: Nedlagt etter behandlingssuksess (Dette gjelder et evidensbasert medisinfri Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy ISTDP):https://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/12/08/nedlagt-etter-behandlingssuksess
Vedlegg A): Ketil Lund i Aftenposten 23. juni 2016 om medisinfrie tilbud: At all tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. Replikk.
Helseministerens pålegg om medikamentfrie behandlingstilbuder svært positivt.
I en kronikk 14. juni hevder professor i psykiatri, Jan Ivar Røssberg, at helseminister Bent Høies pålegg om medikamentfrie behandlingstilbud er uforsvarlig, at slike tilbud ikke har positive effekter, men at man derimot «vet» at antipsykotika virker.
Negative effekter for flertallet
Det er aldri utviklet antipsykotika som kan forutsies å ville få overveiende positiv behandlingseffekt. Dette fremgår av NOU 2011: 9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet, som undersøkte kunnskapsgrunnlaget for den omfattende tvangsmedisinering som finner sted – årlig flere tusen formelle vedtak, og hertil mange som medisineres «frivillig» under trussel om at de ellers vil bli tvangsmedisinert.
NOU-en viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre. Dette betyr at henholdsvis minst 5–10 og minst 4 personer må behandles for å få ett positivt resultat. På forhånd er det ikke mulig å si hvem som vil profittere. Det store flertallet har utelukkende negative effekter.
Dagens praksis er ulovlig
NOU-en fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept.
Det finnes adskillige medisinfrie tilbud med gode effekter, men en uhyggelig klokkertro på tvangsmedisinering har vært en sovepute som har hindret utvikling av slike alternativer. Helseministerens pålegg er svært positivt. At all Tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt.
Vedlegg B): Professor, dr. med. Peter C. Gøtzsche`s tilsvar til professor Jan Ivar Røssberg`s bekymring om medikamentfrie behandlingstilbud i papirutgaven i Aftenposten 27. juni 2016
"Medisinfrie
alternativer virker på psykoser
Det er skremmende at man
kan være professor og leder for undervisningen i psykiatri ved
Universitetet i Oslo, og være så uvitende som Jan Ivar Røssberg
fremstår som i Aftenposten 14. juni. Han hevder at medisinfri
behandling av psykose mangler enhver støtte i vitenskapen. Røssberg
kjenner tydeligvis ikke til Open Dialogue, eller at randomiserte
studier har vist effekt av psykoterapi ved schizofreni (se Lancet
2014; 383: 1395-403). Heller ikke at gode studier, også
randomiserte, har vist at det går best med pasientene på lang sikt
desto mindre antipsykotika legene tvinger dem til å innta.
Jeg
oppfordrer Røssberg å lese avsnittet «Psykoterapi for schizofreni»
og kapitlet om schizofreni i min bok Dødelig psykiatri og organisert
fornektelse fra 2015. Antipsykotiske legemidler er svært skadelige.
De slår mange i hjel og hindrer pasienter fra å komme tilbake til
et normalt liv. Etter mitt syn bør de stort sett ikke brukes. Hvis
man må bruke medisiner i en nødssituasjon, foretrekker pasienter
benzodiazepiner, som er mye mindre skadelig. Advarsel til brukere:
Ikke slutt plutselig med antipsykotika. Medisinen bør fases ut
veldig langsomt og under tilsyn."
Peter C. Gøtzsche
professor, Universitetet i København
Vedlegg:
04.08.2016. Dagens Medisin: Realitetsfjernt om medikamentfri behandling? https://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/08/04/realitetsfjernt-om-medikamentfri-behandling/
Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa: http://wkeim.bplaced.net/files/Europatoppen_tvang.html
Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_tvang.html , http://wkeim.bplaced.net/files/UN_coercion.html
Dokumentasjon av skadene av antipsykotisk langtidsmedisinering:
4.1. Council of Evidence-based Psychiatry:http://cepuk.org/, http://cepuk.org/unrecognised-facts/long-lasting-negative-effects/
4.2. Psykofarmaka på kort og lang sikt: Tidsskrift for Norsk
Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131:
https://psykologtidsskriftet.no/intervju/2015/02/psykofarmaka-pa-kort-og-lang-sikt
4.3. PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet: KRONIKEN
5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes:
http://politiken.dk/debat/kroniken/ECE2781368/tvang-i-psykiatrien-boer-forbydes/
4.4. PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet i Politikken:
'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015):
4.5. The public mental health system is creating a huge class of chronic
mental patients through forcing them to take ineffective, yet extremely
harmful drugs. http://psychrights.org/Research/Digest/NLPs/neuroleptics.htm
4.6. Effective Non-Neuroleptic Treatment
http://psychrights.org/research/Digest/Effective/effective.htm
4.7 Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care:
4.8. Psych-Drugs Harm - One: Robert Whitaker - A History - September 16, 2015 – CPH
https://www.youtube.com/watch?v=Wd3_Iq8P3Fo
4.9. Jung, E., Wiesjahn, M., Wendt, H., Bock, T., Rief, W. and Lincoln, T.M., 2016. «Symptoms, functioning and coping strategies in individuals with schizophrenia spectrum disorders who do not take antipsychotic medication: a comparative interview study»
4.10 Psychiatric Medications and Long-term Outcomes for Schizophrenia (20 years): https://www.madinamerica.com/psychiatric-medications-long-term-outcomes-schizophrenia/
22.10.2015: Helsedepartement underslo Helsedirektoratets råd og utnyttet Stortingets handlingslammelse over 15 år når det gjelder tvang i psykiatrien:http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Stortinget2.html
Er staten umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling?: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_staten.html
Legemiddelverket oppfordres å slutte å legitimere helseskadelig langtidsmedisinering med antipsykotika: http://wkeim.bplaced.net/files/150916helsedir.html
16.04.2016: Åpent brev til Norsk psykiatrisk forening: Kvalitetesikring av tvang i et menneskeretts- og evidensbasert perspektiv: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Npf.html
Kjetil Lund: 23.JUN.2016 : At all Tvangsmedisinering må forbys, slik også FN-komiteen under Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter og andre FN-organer går inn for, er et nødvendig neste skritt. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Psykiatri-Uhyggelig-klokkertro-pa-tvangsmedisinering--Ketil-Lund-580997b.html Replikk.
Martin Zinkler: Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience: http://www.mdpi.com/2075-471X/5/1/15/htm
Avskaff tortur i psykiatrien: http://avskaff-tortur.tk/
Innspill FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvang dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er tortur: http://wkeim.bplaced.net/files/FN-SP-rapport.html
CRPD, ICCPR and CAT parallel reporting to UN Committees: http://wkeim.bplaced.net/files/draft-UN-reporting.html
-- -- Walter Keim Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/no Avskaff tortur i psykiatrien: http://avskaff-tortur.tk/ Pasientrettigheter er menneskerettigheter: http://wkeim.bplaced.net/pasienter.htm Skyggerapport til FN: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_rapport.html NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES: https://www.causes.com/campaigns/102618-stop-torture-in-psychiatry-in-norway
