Til: Helse- og omsorgsdepartementet (saksnr. 2014/4257) [tilføyet], Helsedirektoratet (saksnr. 2012/9562), Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (saksnr. 2013/4343), SMK (saksnr. 2015/815), Utenriksdepartement (saksnr. 11/05400), FFO, Stortingsgruppene
Det har vært tverrpolitisk enighet om reduksjon av tvang i mer enn 15 år. [Men antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%.]
Stortingsmelding
St.meld.
nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om
menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske
menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen
må bli utsatt for tortur
eller
for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig
vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk
helsevern.»
Inst.
175 Stortinget (2009-2010) om å redusere bruken av tvang i
det psykiske helsevernet:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingsmelding om bruk av tvang i det psykiske helsevernet, som skal bidra til å redusere tvangsbehandling og tvangsmedisinering og som vurderer å fjerne bedringskriteriet (kalt behandlingskriteriet).» som fikk full støtte av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti (50 mot 48 stemmer ikke bifalt).
Regjeringen ønsket reduksjonen og gikk inn for et lovutvalg men fulgte ikke opp med en Stortingsmelding. Fjerning av behandlingskriteriet ville redusere tvang med ca. 75%.
At tvang er i et spenningsforhold til menneskerettigheter har vært kjent i like lang tid. Resultatet var at tvangsbruken gikk opp en tredjedel. Noen av dokumentene er:
Både i St.meld. nr. 25 (1996–1997) Åpenhet og helhet, Om psykiske lidelser og tjenestetilbudet og St.prp. nr. 63 (1997–1998) Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999–2006 vektlegges brukermedvirkning og mest mulig frivillighet.
Menneskerettigheter 2000: Årsrapport om norsk innsats for menneskerettighetene: «Målet er å redusere bruken av tvang»
Sosial- og helsedirektoratet: Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang. Juni 2006 « Norge har ligget stabilt høyt sammenlignet med andre land i Europa, når det gjelder tvang»
Både Bernt-rapport (2009) og Paulsrud utvalget (2010) har foreslått å sette ned et lovutvalg for å styrke selvbestemmelsesretten (SP artikkel 1), å samordne og forbedre lovene
Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012-2015) tar utgangspunkt at «Vi har i for liten grad klart å redusere bruken av tvang». Strategisk hovedmål 2 er derfor: «Psykiske helsetjenester skal ha en så høy kvalitet at bruk av tvang blir redusert til et minstenivå, og det skal aldri brukes tvang som ikke kan forsvares i henhold til lovverk og menneskerettigheter.»
Statistikken over tvang er usikker og ufullstendig. Men fra de data som foreligger viser dessverre ca. 34 % oppgang i bruken av tvang ovenfor pasienter med psykiske problemer i perioden 2001 til 2013. Antall tvangsinnleggelser viser en oppgang fra 5719 til 7003 i perioden 2001 til 2009 (2:2009) oppgangen fortsatte 2007 til 2010 (dvs. til 39 % siden 2001). Fra 2011 til 2013 er det en liten nedgang (fra 7953 til 7683) i antall tvangsinnleggelser (2:2013). Begrunnelsen for disse høye tallene er ofte påstanden at det er nødvendig pga. pasienten er til fare for seg selv eller andre, men faktum er at det gjelder mindre enn en fjerdedel av tvangen (3). Åpenbart manglet handlekraft å gjennomføre forandringer av lovhjemlene for tvang som ble foreslått av både Bernt-rapport (2009) og Paulsrud utvalget (2010).
Denne 15 årige stillstand og forverring har ført til følgende situasjon:
Den norske Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter seg på CRPD og FNs menneskerettighetskomité som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (3) og skriver 19.12.2013 "Norge bryter menneskerettighetene" "Tvangsbruken og tvangslovgivningen i Norge er uforenelig med menneskerettighetene til personer med psykiske lidelser... (FN) slo fast senest i høst at Norges praksis med tvangsmedisinering og beltelegging må opphøre." (1). I mange år ble det påpekt av FN at Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser og må fjerne tvang i psykiatrien. Norge undertegnet som 130. stat die FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Mental Disability Advocacy Center oppfordret Norge å trekke konvensjonsstridige reservasjoner.
I tillegg har Europarådets menneskerettskommissær etter sitt besøk i Norge 19.1. til 23.1.2015 vært bekymret over for mye tvang i psykiatrien og skrevet: «reduce drastically the recourse to involuntary medical treatment & restraints, medical treatment should be based on free & fully informed consent».
Norge har med sin ignoranse klart å bli beryktet i hele 5 FN menneskerettskomiteer, Menneskerettskommissæren av Europarådet og torturkomiteen spør: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet?
Mental Disability Advocacy Center anbefaler å skrive til Statsministeren Erna Solberg og betegner tilstanden som uakseptabel? Trengs det en internasjonal underskriftskampanje?
I noen land kan man reservere seg mot tvang.
World Psychiatric Association ser menneskerettigheten og foreslår alternativer til tvang: «Of central concern is the protection of human rights, and the extent to which coercive interventions violate these. These include rights to: liberty; autonomy; freedom from torture, inhuman or degrading treatment; physical and psychological integrity of the person; non-discrimination; and a home and family life. These rights have been set out most recently in the UN Convention on the Rights of Persons with Disabilities (2006) as they apply specifically to people with disabilities, including those with psychosocial disabilities. World Psychiatric Association (WPA) Position Statement and Call to Action: Implementing Alternatives to Coercion: A Key Component of Improving Mental Health Care.
Da det er et svikt i alle ledd dvs. fagfolk, helsevesenet, regjering («lytt til FN og slutt med menneskerettsbruddene tvangsmedisinering, beltelegging og tvungen elektrosjokk»), Storting og domstolene når det gjelder respekt av pasientrettighetene/menneskerettigheten skriver jeg et utkast av skisse til en rapport til FN om saken.
Er det at staten Norge feirer seg selv som forbilde når det gjelder menneskerettigheter bare et selvbedrag?
Walter
Keim
Rindal, 08.05.2015
Kopi: Stortingsgruppene, LDO, Den norske Helsingforskomitee, Norsk senter for menneskerettigheter (Årbok 2012), FFO, Norsk Pasientforening ombud, We Shall Overcome, Stopp diskrimineringen, Amnesty Norge, Menneskerettsalliansen
Referanser:
LDO 19. des 2013: Norge bryter menneskerettighetene: http://www.ldo.no/no/ombudet/Aktuelt/Nyheter/Arkiv/Featured-news/Norge-bryter-menneskerettighetene/
Helsedirektoratet: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne (2009 og 2013)
SINTEF A4319 Rapport: Tvungen psykisk helsevern med døgnopphold i perioden 2001-2006. Sluttrapport: http://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/psykisk-helse/pdf-filer/rapport_sintef_a4319_tvungent_psykiskhelsevern_med_dognopphold_2001_2006_sluttrapport.pdf
[Pasientrettigheter er menneskerettigheter]