Prop. 147 L (2015–2016): Ikke pynt på diskriminerende tvang, avskaff den. Slutt å legitimere diskriminerende tvang i psykiatrien. Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser å fjerne tvang i psykiatrien.

Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Regjeringen: Vil skape pasientenes helsetjeneste

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 20.6.2016

Åpent brev til Helse- og omsorgskomiteen

Kopi: Kjersti Toppe, Stortingets partigrupper, Pasientorganisasjoner, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM), Menneskerettsorganisasjoner

Prop. 147 L (2015–2016): Ikke pynt på tvang, fjern diskriminerende tvang

Prop. 147 L (2015–2016): «Endringer i psykisk helsevernloven mv. (økt selvbestemmelse og rettssikkerhet)» foreslår å styrke rettssikkerheten ved tvangsbruk til pasienter i psykisk helsevern, og styrker pasientens rett til å ta beslutninger som får konsekvenser for egen helse.

Departementet har vurdert lovforslagene av flertallet i Paulsrud utvalget NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet og foreslår at flere av forslagene fra utvalgets flertall følges opp: bl. a. fritt rettsråd, rett å nekte tvang ved samtykkekompetanse og evaluering av tvang i etterkant.

I forarbeidene til lov om psykisk helsevernberørte det daværende Helse-og sosialdepartementet forholdet mellom behandlingstiltak uten eget samtykke og den europeiske menneskerettighetskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). Departementet var av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet»for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3. (Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6.). Utvalget utvannet sannsynlighetskravet og mente at gjeldende lovgivings krav om «stor sannsynlighet» for vesentlige positive behandlingseffekter (sikre vesentlig bedring eller hindre vesentlig helseskade el. forverring), kap 14.2.6. er urealistisk strengt. Regjeringsadvokaten påpeker i sin høringsuttalelse det kaoset av krav til sannsynlighet som oppstår. Dermed blir den nåværende lovstridige praksis som tilsidesetter krav til «stor sannsynlighet» legalisert. Framfår å styke rettssikkerhet blir den svekket.

Senter for medisinsk etikk (SME) uttaler i høringen: «Ut fra vårt syn, synes utvalget å være i utakt med det som i dag er forskningsfronten. Vi har ikke forskningsmessig belegg for å si at tvangsbehandling har positiv effekt, og vi vet at skadevirkningene ved bruk av tvang i psykisk helsevern er påtagelige.»

Paulsrud utvalget skuffet da det fortsatt bygger på en diskriminerende modell: «Det er ikke foreslått noen grunnleggende endringer som vil forhindre overgrep, rokke ved maktfordelingen i det psykiske helsevernet, stramme inn vide og skjønnsmessige tvangshjemler eller som reelt sett vil øke pasientenes selvbestemmelse. Lovforslaget gir fortsatt stor og nærmest eneveldig makt til fagfolk, og gjør oss fortsatt avhengig av «gode intensjoner og godt klinisk skjønn... Psykisk helsevernloven vil også etter endringsforslagene være en lov som diskriminerer mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser. En flikking på en lov som i sitt grunnlag er dypt diskriminerende, og med fortsatte skjønnsmessige og vide tvangshjemler vil hverken føre til nedgang i bruk av tvang eller ivaretagelse av våre grunnleggende menneskerettigheter.» (0). Selvbestemmelsesretten begrenses bl. a. ved at det er legen som vurderer om samtykkekompetanse foreligger og forhåndserklæringer er ikke bindende, men skal bare nedtegnes i tvangsvedtaket (ny plvl. § 4-4 a. nr. 8). Behandlingskriteriet videreføres.

Imidlertid viser utviklingen i de siste 5 årene at mindretallet i Paulsrud-utvalget fikk rett i sin vurdering av de menneskerettslige folkerettslige forpliktelsene, bl .a har Norge som 129. stat ratifisert KONVENSJON OM RETTIGHETENE TIL MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE (CRPD) som forbyr diskriminering av mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne. Dette fikk i høringen støtte fra bl. a. Norsk senter for mennskerettigheter, ICJ-Norge og flere brukerorganisasjoner (Aurora, Hvite Ørn, Informasjonssenteret Hieronimus, WSO).

Venstre foreslo med god grunn i Dokument 8:90 S (2015-2016) et «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk». Ruth Grung (A) stilte 13.6.2016 skriftlig spørsmål om tvang i psykiatrien.

Følgende utviklingen i de siste 5 årene blir underslått og ignorert av departementet: 5 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

På basis av denne nye utviklingen siden 2011 og for å sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne ble det foreslått til FN:

Norge må trekke reservasjoner som strider mot FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
Fjerning av Lov om psykisk helsevern som diskriminerer mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne
Menneskerettsbruddene tvangsmedisinering og tvungen elektrosjokk forbys ved lov
CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven
skriftlig dokumentasjon av informert samtykket ved større inngrep (f. eks. operasjoner, ECT behandling og "antipsykotisk" psykofarmaka) gjennom pasientens underskrift
bindende forhåndserklæringer (psykiatrisk testament) om behandling, f. eks. reservasjon
Sannhetskommisjon om psykiatriens overgrep og menneskerettsbruddene
Staten beklager menneskerettsbruddene
Erstatning for overgrepene, lidelsene og menneskerettsbruddene

Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser å fjerne tvang i psykiatrien. Sivilombudsmanenns forebyggingsenhet mot tortur tar FN komiteenes tilbakemeldinger på alvor og henviser til FN komiteene. I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”

Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?

(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...

(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”

Samlet har FNs komité mot tortur, FNs menneskerettighetskomité, FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og Universal Periodic Review kritisert tvang i psykiatrien (3).
Norge har altså klart å bli beryktet i hele 5 FN menneskerettskomiteer og torturkomiteen spør: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet? I tillegg refset Europarådet sin kommissær for menneskerettigheter Norge for for mye tvang i psykiatrien og krevde en drastisk redusering (3).

Dette ga grunn til en bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? (1)

Helsedirektoratet rådet juli 2015 å sette ned et lovutvalg for etablering og gjennomføring av tvungent vern, og spesielt se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling.» Helsedepartementet prøvde å unnta denne anbefalingen offentligheten.

Pressen har i mange år skrevet at Norge har den høyeste bruk av tvang i psykiatrien i Europa (2).

Allikevel har antall tvangsinnleggelser økt med en tredjedel i tiden 2001 til 2015 på tross av tverrpolitisk enighet om reduksjon.

Tvangsmedisinering med psykofarmaka i lys av torturkomiteens spørsmål

Hva ligger i Helsedirektoratets anbefaling å «se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling»?

"Paulsrud utvalget 2011 viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre" (9). Her blir psykotiske symptomer ved seponering av antipsykotika tolket at sykdommen kommer tilbake uten at det fantes evidens for det.

Council of Evidence-based Psychiatry (4.1) ble opprettet 2014 og publiserer forskningsbaserte resultater om psykiatri angående "antipsykotisk" psykofarmaka og konsekvensene for å tette hullet med manglende forskning på langtidsbehandling med bl. a. deltagere Robert Whitaker (4.2, 4.7) og Peter C. Gøtzsche (4.3, 4.4).

Martin Harrows langtidsstudie (4.2, 4.5) viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika. «Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb).(4.7).

PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet gir en oversikt av problemene og hvordan de kan løses:

I KRONIKEN 5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes (4.3): « (S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft».

I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) (4.4) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse."

Statens Legemiddelverk, Felleskatalogen, Pasientsikkerhetsprogrammet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og NPE ble informert om at nyere forskning viser at langtidsmedisinering med antipsykotika er skadelig. Svaret påstår at legemiddelverket er klar over det og henviser til retningslinjer for psykosebehandling. Derfor ble legemiddelverket oppfordret å slutte å legitimere helseskadelig langtidsmedisinering med antipsykotika (7).

"NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept" (9).

Utenriksminister Jaglands visjonære idee å utvide tanken om menneskerettigheter til psykiatriske pasienter i Norge er nå overmoden for realisering. Siden den gang har det vært mange taler om det i Stortinget og en tverrpolitisk enighet å redusere tvang. Men resultatet ble en økning med en tredjedel i de siste 15 år. Dette viser total mangel på handlingskraft.

Psykiatrien er tradisjons-, makt- og autoritetsbasert og bryr seg ikke om pasientenes menneskerettigheter og helse, selv om det finnes alternativer (4.6, 4.7). Oppdraget om medisinfrie tilbud fra 2010 ble ikke realisert. Siste frist 1. juni 2016 ble heller ikke oppfylt. Her har faglig skjønn stått i veien for pasientenes helsevesen. Dessverre er i de nye forslagene legens skjønn fremdeles overordnet selvbestemmelsesretten.

I General Comment 1 premiss 42 har CRPD-komiteen uttalt om tvang i psykiatrien:

“As has been stated by the Committee in several concluding observations, forced treatment by psychiatric and other health and medical professionals is a violation of the right to equal recognition before the law and an infringement of the rights to personal integrity (art. 17); freedom from torture (art. 15); and freedom from violence, exploitation and abuse (art. 16).”

Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere umenneskelig behandling og tortur? (5,6,7,8)

Slutt å med bare å ignorere at myndighetne ikke opplyser om og ignorerer de folkerettslige forpliktelsene. Stortingets viser her sin avmakt, vær ikke med på bare å pynte på tvang men avskaff tvangen som FN komiteene krever. Slutt å legitimere tortur.

PS: Ketil Lund skriver i PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Tvang: – Ny lovendring ikke nok: «Det er forstemmende at gjeldende tvangsmedisineringspraksis, som et offentlig utvalg for snart seks år siden fastslo er ulovlig, bare fortsetter, sier Ketil Lund, advokat og tidligere høyesterettsdommer om endringene i psykisk helsevernloven....Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan»

[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]

Vedlegg:

0. Høringsuttalelse: NOU 2011:9 Økt selvbestemmelse og rettsikkerhet. Landsforeningen We Shall Overcome – WSO. Februar 2012: http://wso.no/fs/Tema%20Horingsutalelser/Horingsuttalelse%20NOU%202011%209%20endelig%20versjon%20WSO.pdf