Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 26.9.2015
Helsedirektoratet
Postboks 7000, St. Olavs plass,
0130 Oslo
Helsedirektoratet skriver i: «Veileder for fylkesmannens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven § 4-4» Utgitt: 05/2015. Bestillingsnummer: IS-2229. ISBN-nr: 978-82-8081-333-6 følgende:
«Tvangsbestemmelsene i psykisk helsevernloven, herunder reglene om behandling uten eget samtykke, anses som utgangspunkt å være i overenstemmelse med Norges menneskerettighetsforpliktelser. Dette gjelder både de materielle vilkår for tvangsbehandling, regler om gjennomføring av behandlingen, saksbehandlingsregler og klageregler.
Norge ratifiserte i 2013 FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Prinsippet om selvbestemmelse og ikke-diskriminering står sentralt i konvensjonen, og den omfatter også behandling av personer med psykiske lidelser. I forbindelse med ratifikasjonen ble det fra norsk side presisert i en egen tolkningserklæring at psykisk helsevernloven, herunder regler om tvungen behandling, var forenlig med konvensjonens forpliktelser.
FN komiteen som overvåker konvensjonen (CRPD-komiteen), har senere kommet med uttalelser i retning av at tvangsbehandling i psykisk helsevern ikke er forenelig med konvensjonen. Norge har på sin side (som flere andre land) opprettholdt vurderingen av at tvangsbehandling vil kunne være forenelig med bestemmelsene i CRPD. Dette er et område norske myndigheter vil følge med på i det videre, for å sikre overholdelse av våre folkerettslige forpliktelser.»
Norge har som 130. stat ratifisert FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Å vente så lenge er allerede pinlig. I tillegg er reservasjonen konvensjonsstridig (se Disability Advocacy Center (MDAC) sin legal opinion). Ikke bare CRPD komiteen, men 4 andre FN komiteer kritiserer Norge: CRPD gir ikke selvbestemmelse som særrettighet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men fjerner den diskriminering at selvbestemmelsen som gjelder alle var fratatt.
Torturkomiteens stiller 2015 følgende spørsmål om tvangsmedisinering og informert samtykke:
(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...
(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”
Helsedirektoratet skriver i veilederen:
«Når det gjelder vedlikeholdsbehandling, bør vedkommende på et tidspunkt «få prøve seg» uten legemidler. Dette også for å prøve hvorvidt behandlingen kan baseres på frivillighet.»
Det er riktig at det er veldig viktig å hindre den svært skadelige langtidsbehandling med antipsykotika. Imidlertid greier ikke psykiatrien å forstå at seponering av antipsykotika gir abstinensproblemer og tror pasienten er blitt syk igjen og trenger derfor å fortsette. Psykatrien vil ikke være i stand å advare pasienten at frivillig fortsettelse vil alvorlig skade pasienten (recovery rate synker fra 50% til 5%), derfor er «informert» samtykke ikke reell.
Først skal menneskerettsperspektiv så forskningsbaserte resultater framstilles.
Pressen har i mange år skrevet at Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa (1).
Allikevel har antall tvangsvedtak økt med en tredjedel i tiden 2001 til 2015 (2).
Norge har klart å bli beryktet i hele 5 FN menneskerettskomiteer som kritiserte Norge pga. for mye tvang i psykiatrien. I tillegg refset Europarådet sin kommissær for menneskerettigheter Norge for for mye tvang i psykiatrien og krevde en drastisk redusering (3,4).
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."
FNs komité mot tortur og umenneskelig behandling spør i 2015, som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov?
Domstolene følger regjeringsadvokatens påstander og setter menneskerettigheter til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsnedsettelse til side (5).
Norges folkerettslige forpliktelser har blitt ignorert og satt til side i flere år. Det kan derfor spørres om den vel menende formynderstat er umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling mot mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne.
Da Stortinget diskuterte tvang siste gang 2010 (Inst. 175 Stortinget (2009-2010) ) kom det om nytten av tvangsbehandling et vedlegg til innstillingen med følgende innspill fra helsedirektoratet at «det ikke finnes vitenskapelige holdepunkter for at tvang kan begrunnes med at behandlingsresultatet blir bedre». Det var tverrpolitisk enighet om å redusere tvang.
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som Norge ratifiserte som 130. stat markerer et paradigmeskifte og skal motvirke og hindre diskriminering på grunn av nedsatt psykososial funksjonsevne.
Helsedirektoratet har i juli 2015 pga. CRPD foreslått en revisjon av lovgivningen (side 22) som «bør omfatte både regler knyttet til etablering og gjennomføring av tvungent vern, og spesielt se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling». Dette er blitt unntatt offentlighet av HOD. Et medlem av rettighetsutvalget er blitt nektet innsyn av Kongen i statsråd.
Hvordan har helsevesenet anvendt sin makt "å hjelpe med tvang?":
TREKKING AV TENNER, malariainfisert blod, sterilisering, kastrering, narkose i ukevis, insulinsjokk, elektrosjokk og lobotomi er noe av det leger har forsøkt i behandlingen av psykisk syke i Norge. Hvor er psykiatriens oppgjør med egen grusom historie?
Psykiatriens vitenskapelige forankring er ikke overbevisende. Som Rosenhans eksperiment «On being sane in insane places» overbevisende dokumenterer kan klinisk praksis ikke skille mellom friske og sinnssyke pasienter. Diagnosene er ikke (”reliable”) pålitelig.
Det er aldri blitt vitenskapelig vist at tvangsmedisinering og tvang i et lengre tidsperspektiv bedrer pasienters helse. Med evidens basert psykiatri (2014: Council of Evidence-based Psychiatry) blir det nå gjort et forsøk å stille psykiatri på et bedre vitenskapelig fundert grunnlag.
Det har vært kjent blant forskere i lang tid at den biokjemiske forklaring av sinnslidelse (psykose, schizofreni) er en myte. Videre viste Martin Harrows langtidsstudie 1975 til 1983 at schizofrene underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp med 50% som kommer tilbake etter 15 år til jobb, sammenliknet med 5% under medikamentell behandling (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). Wunderink randomiserte studie replikerte resultatene. Her ble en gruppe medikamentfri etter 6 måneder som førte etter 7 år til en «recovery rate» av 40,4% sammenliknet med 17,6% for pasienter som ble medisinert hele tiden. «Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca 80% bedring. Psykofarmaka kan på kort sikt virke symptomdempende men på lang sikt er negative virkninger dominerende. Når det gjelder "antipsykotisk" psykofarmaka så er kjent bivirkninger sløvhet, skjelving, overvekt og redusert levealder. Langvarig psykisk syke dør ca. 20 tidligere. Anerkjente kritikere som Professor Peter C. Gøtzsche, Robert Whitaker og Clare Parish («Antipsychotic deflates the brain») har gjort at forutsetningen om «generally acknowledged medical standards» ikke kan gjøres gjeldende for å rettferdiggjøre tvang. Reduksjonen av hjernevolum pga. langvarig bruk av "antipsykotisk" psykofarmaka reduserer kognitive evner (PLOS Medicine:Antipsychotic Maintenance Treatment: Time to Rethink? Joanna Moncrieff. Published: August 4, 2015).
Under ingen omstendigheter har psykiatrien legitimitet å sette menneskerettigheter til side. For å unngå at vel menende formyndere blir grusom og umenneskelige må tvangsmedisinering forbys med lovgivning. Ikke bare FN men også vitenskapsmenn selv krever at tvang forbys (Politikken: PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet: KRONIKEN 5. AUG. 2015 KL. 00.01. Tvang i psykiatrien bør forbydes): « (S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft».
I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) skriver P. Gøtzsche: Psykiatrien «nægter at se de skader, de forvolder, selv når beviserne er overvældende. Endvidere har de forenet sig omkring en række myter og misforståelser, som de hårdnakket forsvarer, men som er meget skadelige for patienterne. Nogle af de værste, som jeg skal aflive i denne bog, er:
Psykiatriske diagnoser er pålidelige.
Det mindsker stigmatiseringen at give folk en biologisk eller genetisk forklaring på deres mentale lidelse.
Brugen af psykofarmaka afspejler antallet af personer med psykiske lidelser.
Mennesker med psykiske lidelser har en kemisk ubalance i hjernen, og psykiatere kan ordne denne ubalance med medicin, ligesom endokrinologer bruger insulin for diabetes.
Langtidsbehandling med psykofarmaka er godt, fordi det forebygger tilbagefald af sygdommen.
Behandling med antidepressiva fører ikke til afhængighed.
Behandling af børn og unge med antidepressiva beskytter mod selvmord.
Depression, ADHD og skizofreni fører til hjerneskader.
Medicin kan forhindre hjerneskader.
Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse.»
Dessverre blir disse vitenskapelig underbyggende anbefalingene av evidens basert psykiatri ikke meddelt pasientene og satt til side av den kliniske praksis og skader dermed helsen til psykiatriske pasientene.
Blir pasientene informert om vitenskapelig dokumenterte bivirkningene? I praksis har pasienter 3 valg:
ta medisinene frivillig
bli tvangsmedisinert om man nekter
ingen behandling
2010 har helsedepartement oppfordret helseforetakene å bygge opp medisinfrie behandlingstilbud. 14. oktober 2014 var situasjonen følgende: «Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet har ikke vært fulgt opp om legemiddelfrie behandlingstilbud. Det er nedslående, sier helseminister Bent Høie til Erfaringskompetanse.»
Det er altså ikke nok at tvang er godt ment og naturlig at FNs spesialrapportør i torturspørsmål er opptatt av psykiatriens metoder.
Det eneste forsvarlige er derfor å følge FNs krav at tvangsmedisinering forbys. Derfor oppfordres Helsedirektoratet å slutte å legitimere umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling som langvarig tvangsmedisinering som skader helsen til pasientene alvorlig.
Vedlegg:
Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa: http://wkeim.bplaced.net/files/Europatoppen_tvang.html
Reduksjon av tvang feilet i 15 år: http://wkeim.bplaced.net/files/reduksjon_av_tvang.html
Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_tvang.html
5 UN committees have criticized Norway and suggested to respect human rights of persons with psychososial disabilities: http://wkeim.bplaced.net/files/UN_coercion.html
Domstolene setter menneskerettigheter til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsnedsettelse til side: http://wkeim.bplaced.net/files/dommer_tvang.html
Psych-Drugs Harm - One: Robert Whitaker - A History - September 16, 2015 – CPH https://www.youtube.com/watch?v=Wd3_Iq8P3Fo
-- -- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Global Right to Information Rating Map: http://wkeim.bplaced.net/RTI-Rating.htm Is it possible to enforce access to information in Bavaria? http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES: https://www.causes.com/campaigns/93254-make-norway-respect-rights-of-persons-with-disabilities
[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]
Harrow-recovery.jpg