[English]

Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Walter Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 3.5.2017

Åpent brev til Helsedirektoratet, Kunnskapssenteret, Helsedirektoratet, Legemiddelverket, Pasientsikkerhetsprogrammet, NORMENT, Erfaringskompetanse

Kopi: Humania STIFTELSEN: For et humant psykisk helsevern, Jaakko Seikkula, Jan Ivar Røssberg, Npf Kvalitetsutvalget, Medisinfrie Tilbud, Npf, Psykologforeningen

Medikamentfri behandling som avvikling av nåværende helseskadelige overmedisinering i psykiatrien til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis

Oversettelse til norsk av «The option of drug-free/drug withdrawal is the minimum» (Tidsskrift for Den norske legeforening) Professor Sami Timimi, member of Council of Evidence-based Psychiatry

Muligheten for medikamentfri behandling er det minste helsevesenet kan tilby.

Nevroleptika er svært giftige stoffer som forårsaker en rekke fysiske skader, mange av dem permanente. Disse iatrogene effektene bidrar betydelig til den reduserte forventet levetid for personer med psykisk lidelse. Langvarig bruk av neuoleptika er forbundet med at grå og hvit hjenevev krymper over tid som er dose-relatert og forbundet med forverring av negative symptomer, funksjon og kognitive evner. Med en så forferdelig sikkerhetsrisiko ville nevroleptika måtte dokumentere at fordelene ved å ta det, spesielt langsiktig, langt overveier risikoen.

Forskning gir lite støtte at dette er tilfellet. Effektstudier er svært misvisende, ettersom mange av dem er avhengige av en ‘cold turkey’ sammenligning mellom de som opprettholdes på en neuroleptisk og de som abrupt trekkes tilbake og legges på placebo, som dermed er utsatt for akutte seponeringseffekter, inkludert dopamin overfølsomhetspsykose. Til tross for denne begrensningen er gevinsten ved bruk av nevoleptika overraskende liten (1).

Med hensyn til effektivitet i den virkelige verden er litteraturen enda mindre oppmuntrende. Forskning utført av Verdens helseorganisasjon (WHO), fant at pasienter utenfor USA og Europa er betydelig mer sannsynlig å få et "full" recovery (tilfriskning) og vise lavere grader av funksjonstap når de følges opp over flere år, til tross for at de fleste har begrenset eller ingen tilgang til "anti-psykotisk" medisinering (2). Resultatene fra behandling i helsevesenet i den utviklede verden er skuffende med så lite som 20-25% recovery av de som er i klinisk behandling (3).

Der er påfallende bevis at de som slutter med bruk av "antipsykotika" har bedre langsiktige resultater (Harrow, M. & Jobe, T.H. (2012)) enn de som holder seg på dem, spesielt når det gjelder funksjonelle resultater (4,5). (Morrison et al. 2012 viste NNT=2 med hjelp av kognitive terapi, dvs. at bare 2 pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring. Med antipsykotika er det NNT=6 ifølge Leucht et al. 2009). Klingberg og Wittorf (6) konkluderer med at psykosepsychoterapi ikke har et bevisproblem, men et implementeringsproblem.

(Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. 97,3 % av CG gruppen bruker antipsykotika på et eller annet tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling etter 19 år halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD.

Antipsykotika ble i 50 årene ansett å innlede en revolusjon i psykiatrien som penecellin gjorde i medisinen. 29.12.2015 oppsummerer vitenskapsjournalist Robert Whitaker 60 års forskning om antipsykotika slik: «Psychiatry’s “evidence base” for long-term use of these drugs does not exist.»

Irene Bighelli et al., December 2018: Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy. «Results We included 33 studies with a total of 1142 participants receiving cognitive behavioural therapy. On average, 44.5 and 13.2% of the patients reached a 20% (minimally improved) and 50% (much improved) reduction of overall symptoms. Similarly, 52.9 and 24.8% of the patients reached a 20%/50% reduction of positive symptoms.»)

Pasienter stoler på at vi har etisk mot til å prøve innovasjoner som dette som kan forbedre dette bildet av dårlige utfall.

Bakgrunn: Antipsychotics as a drug treatment for schizophrenia and other psychotic disorders. Review of the evidence for their short-term use, their adverse effects, and their effect on long-term outcomes. The primary purpose of this review is to detail the research on long-term outcomes: https://www.madinamerica.com/drug-info-antipsychotics-schizophrenia/

Oppfølging 28.1.2018: Sammenlikning av evidens for nevroleptika og medisinfri behandling. Negativ evidens for langtidsmedisinering

PS: Artikler med støtte til medisinfri behandling

Vedlegg:

    1. Lepping P, Sambhi R, Whittington R, et al. Clinical relevance of findings in trials of antipsychotics: systematic review. Br J Psychiatry 2011; 198: 341–345.
    2. Hopper K, Harrison G, Janka A, et al. Recovery from schizophrenia: An international perspective. Oxford: Oxford University Press, 2007.
    3. Lambert MJ. Prevention of Treatment Failure: The use of measuring, monitoring, and feedback in clinical practice. Washington DC: APA, 2010.
    4. Harrow M. Factors involved in outcome and recovery in schizophrenia patients not on antipsychotic medications. J Nervous Mental Dis 2007; 195: 406-414.
    5. Wunderink L., Nieboer R, Wiersma D, et al. (2013) Recovery in remitted first-episode psychosis at 7 years of follow-up. J Am Med Association Psychiatry 2013; 70: 913-920.
    6. Klingberg S, Wittorf A. Evidence­based psychotherapy for schizophrenic psychosis. Nervenarzt 2012; 83: 907-918.