[Engelsk] [Tysk: folter-abschaffen.de]

Hvordan går det med å forby tvangsmedisinering i psykiatrien?

Brevet til helseministeren 07.03.2015 «lytt til FN: Menneskerettsbrudd tvangsmedisinering, tvungen elektrosjokk og beltelegging må forbys med lov» forble ubesvart. Dette ga grunn til bekymringsmeldingen til statsminister Solberg: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur?

Derfor kom 16.6.2015 kampanjen Norge må respektere rettighetene til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne (“Make Norway respect rights of persons with psykososial disabilities”).

Etter avsløringer om kritikkverdige forhold i tvangspsykiatrien i VG kom Stortinget på banen. Venstre foreslo med god grunn i Dokument 8:90 S (2015-2016) et «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk». Ruth Grung (A) stilte 13.6.2016 skriftlig spørsmål om tvang i psykiatrien.

Dette ga etter et år 17.6.2016 følgende resultat:

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som forbyr diskriminerende unødvendig tvang mot personer med nedsatt psykososialt funksjonsevne ble ratifisert av Norge 2013 som 130. stat. Dessverre er endringene i psykisk helsevernloven basert på Paulsrud utvalget fra 2011 og tillater fremdeles tvangsmedisinering og tortur (8).

Stortinget besluttet 14.2.2017 at Venstres forslag «vedlegges protokollen». Pasientorganisasjonenes krav om gransking ble bare støttet av Senterpartiet og SV og nedstemt. Mange talere var enig at det var VG som satt igang denne saken som er den alvorligste i i denne stortingsperioden som dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. Men Stortinget hold seg til det som ble gjort før i alle år: Bare part ikke konkret hjelp til pasientene utover det regjeringen bestemmer.

Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). Paulsrudutvalget utvannet sannsynlighetskravet og mente at gjeldende lovgivings krav om «stor sannsynlighet» for vesentlige positive behandlingseffekter (sikre vesentlig bedring eller hindre vesentlig helseskade el. forverring), kap 14.2.6. er urealistisk strengt. Dermed blir den nåværende lovstridige praksis som tilsidesetter krav til «stor sannsynlighet» legalisert.

Tvangsutvalget skal levere sin rapport 1. september 2018. Dessverre har ikke HOD tatt hensyn til forslagene fra LDO om bl. a. sammensetning av utvalget. Tvangsutvalgets mandat er uten vedlikeholdsmedisinering og sammensetning tilsier at tvangen vil ikke gå ned vesentlig, f. eks. er forbud mot tvangsmedisinering veldig usannsynlig. Veldig optimistisk sett kan bare en dissens med denne innhold påregnes.

Kjetil Lund har foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering (4). Erfaringene fra andre land (Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling (5) med at hjemmel for det fjernes (forfatningsdomstol 2 BvR 882/09 and 2 BvR 633/11). Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.

Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Fisher, Langford og Schaffer undersøker hvordan FNs tortur komitee vurderer de Nordiske staters etterlevelse av torturforbudet (Compliance with the Convention Against Torture: University of Oslo Faculty of Law Research Paper No. 2015-13). Disse funn tyder på at komiteen i økende grad kritiserer nordiske stater og finner grunner til bekymring og noen ganger ytrer frustrasjon ved å nekte å ivareta tilbakevendende krav til reform.

Derfor synes det på sin plass med et opprop:
Avskaff tvang i psykiatrien

Det kreves at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av:

FNs appell i denne saken er basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (CCPR), konvensjonen mot tortur (CAT), den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD). «Disse bestemmelsene pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis og reformere lover som tillater frihetsberøvelse og tvungen behandling på grunnlag av folk med psykososiale funksjonsnedsettelse, ved å erstatte disse rutinene med tjenester som møter behovet og som er uttrykt av funksjonshemmedes ønsker og respektere selvstendigheten, valg, verdighet og privatliv. Mens vi venter på et svar, oppfordrer vi at alle nødvendige foreløpige tiltak treffes for å stoppe de påståtte bruddene og forhindre gjentakelse...»

Bindende forhåndserklæringer med reservasjon mot psykiatrisk tvang (psykiatrisk testament) kan være et første skritt (1).

Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa (2).

Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7)

5 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, skyggerapport i regi av FFO og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDO uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?

(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...

(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”

I General Comment 1 premiss 42 har CRPD-komiteen uttalt om tvang i psykiatrien:

“As has been stated by the Committee in several concluding observations, forced treatment by psychiatric and other health and medical professionals is a violation of the right to equal recognition before the law and an infringement of the rights to personal integrity (art. 17); freedom from torture (art. 15); and freedom from violence, exploitation and abuse (art. 16).”

Stortinget ble derfor spurt: «Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som foreslås forbudt av FNs torturtilsyn?»

Det er behov for effektive rettsmidler, oppreisning og garantier for ikke-repetisjon for å overvinne tortur og annen mishandling i psykiatrien: se WSO sitt innlegg CRPD Committee, 30. mars 2015:

Campaign to Support CRPD Absolute Prohibition of Commitment and Forced Treatment: https://absoluteprohibition.org/author/chrusp/

Underskriv kampanjen: https://www.causes.com/campaigns/102618-stop-torture-in-psychiatry-in-norway

Det var nytteløst 2015 først å oppfordre til å lytte til FN at “behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov”. 2016 kom derfor en bekymringsmelding og så oppfordringen å slutte å legitimere tortur (8). Allikevel fortsatte Helsedepartementet sin Don Quijote kamp mot menneskerettigheter for personer med nedsatt psykososial funksjonsevne støttet av “Sancho Panza” Aslak Syse. Regjeringen ignorerer FNs appeller å slutte “øyeblikkelig” med tvungen “behandling” basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (CCPR), konvensjonen mot tortur (CAT), den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD). Resultatet ble en kampanje avskaff tortur i psykiatrien. Da den velmenende formynderstaten ikke sikrer mine nærmeste og min selvbestemmelse og autonomi har jeg også reservert meg mot behandling i St. Olavs torturhospital, sedering og tvang. Som min advokat har jeg satt opp Dr. David Schneider, som er medforfatter av reservasjonen mot tvang, støtter «folter-abschaffen.de» (avskaff tortur), har kjempet fram at tvangsbehandling ble forbudt av forfatningsdomstolen og politianmeldt ministere som foreslo nye tvangspsykiatrilover og parlamentarikere som stemte for disse lovene. Dr. Martin Zinkler, overlege i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik støtter en psykiatri uten tvang bruker ikke tvang og har oppfordret politikere ikke å innføre nye tvangslover da dem er overflødig. I tillegg rapporteres Norge inn til FN komiteene for CRPD, CCPR og Tortur med forslag å fordømme Norge som “human rights criminal” som legetimerer tortur (8) og at støttespillere av denne kriminaliteten høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen og rettslært Aslak Syse skoleres i torturkonvensjonen.

Vedlegg:

  1. Psychiatric Advance Directives: http://psychrights.org/Countries/AdvanceDirectives.htm

  2. Norge har den høyeste bruk av tvang i Europa: http://wkeim.bplaced.net/files/Europatoppen_tvang.html

  3. Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_tvang.html, http://wkeim.bplaced.net/files/UN_coercion.html

  4. Ketil Lund. Tidsskrift for Den norske legeforening Nr. 4, 16. februar 2017. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 Tvangsmedisinering må forbys http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0

  5. Martin Zinkler: Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. Laws 2016, 5(1), 15; doi:10.3390/laws5010015. http://www.mdpi.com/2075-471X/5/1/15/htm

  6. OPCAT Recommendations on Monitoring Psychiatric Institutions: http://www.wnusp.net/documents/2012/OPCATRecommendationsFinal.doc

  7. 30. Janury 2017: Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment/hospitalization. UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health (ref. UA Norway 1/2017): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955

  8. Minkowitz, Advocacy paper on forced interventions as torture: http://www.chrusp.org/media/AA/AG/chrusp-biz/downloads/29591/supplementary_paper_on_article_11.doc






[Pasientrettigheter]