(Innspill til HOD: VG 24.4.16: Verst i klassen er St. Olavs hospital i Trondheim. Der ble ni av ti beltelegginger aldri rapportert til helsemyndighetene. Tvangspsykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16) derfor er det tid for gransking (VG, 24.11.2016) og «Tvangsmedisinering må forbys». Klage til FN)
Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 16.10.2016
(supplert 11.11.16)
Til
Pasientombud i
Sør-Trøndelag
Pasientskadenemndas saksbehandling: Nektelse å
ta hensyn til ferietiden og nektelse av behandling for å få levert
sluttinnlegg om menneskerett selvbestemmelse (samtykke).
NPE spurte sakkyndig ikke om tvangsbehandling eller informert samtykke men om «retningslinjer» var fulgt. Forslaget å forelegge sakskyndig spørsmål om menneskerett informert samtykke er respektert ble avvist, da «hvorvidt etablert praksis på sykehus strider mot pasientrettigheter/menneskerettigheter må vurderes på et høyre plan enn det NPE har retningslinjer for».
Den 27.08.2016 ble det begjært utsettelse av frist for sluttinnlegg om informert samtykke pga. ferie. Da begjæringen ble avvist ble det 04.09.2016 nektet behandling av saken.
Allikevel ble saken behandlet. Det påstås at saken er tilstrekkelig opplyst, men informert samtykke blir ikke omhandlet.
Hvordan kan denne saksbehandlingen angripes? Sivilombudsmannen har uttalt seg om saksbehandlingen i NPE, gjelder det også Pasientskadenemnda? Er det bare tingrettsbehandling som er mulig?
Pasientskadenemda medgir at NPEs vedtak ble fattet «uten å forklare næremere hva (god medisisk praksis) innebærer», men avslår klagen 8.9.2016 (mottatt 1.10.16) allikevel. Avslaget påstår at pasienten fikk ingen skade pga. svikt i behandlingen som ansees forsvarlig «i tråd med alminnelig god medisinsk praksis».
Imidlertid er denne praksis er i strid med ansvarsgrunnlag «svikt i helsehjelp» i pasientskadeloven § 2. a) som omfatter informert samtykke (prl. § 4-1): ”Derimot vil det kunne ligge an til erstatning der det ikke er gitt informasjon om reelle skaderisikoer( Lødrup Peter: Lærebok i erstatningsrett. 6. utg. Oslo 2009 s.275), eller mulige risikoelementer er nedtonet på en måte som gjør at samtykket til helsehjelpen ikke anerkjennes som rettsmessig.(72)” (UiO: Pasientskadelovens rettslige og rettspolitiske virkninger. Kapitel 4.2.4 Ansvarsgrunnlagene). EMDs dom Pretty mot Storbritannia av 29. april 2002 omhandler informert samtykke som forutsetning for helsehjelp. Det finnes også rettspraksis f. eks. Rt.1993 s.1169 slo fast at det er et grunnleggende krav at det foreligger samtykke fra pasienten før legebehandling iverksettes, Rt. 1998 s. 1538 på s. 1546 ble det også lagt til grunn at både ordlyden og lovforarbeidene taler for en ganske omfattende informasjonsplikt, Rt. 1998 s. 1538 fant Høyesterett at det klart forelå en informasjonssvik og Borgarting lagmannsretts dom av 27.10.14 med strenge krav til journalføring.)
Avgjørelsen
tar ikke opp informert samtykke og er derfor stort sett et goddag
mann økseskap svar til klagen til PSN
(og NPE «Svikt i
helsehjelp, uhjemlet tvangsbehandling». Skaden førte til «redusert
levetid, alvorlig krenket på dødsleie, kunne ikke formidle siste
ønsker til pårørende f. eks. om begravelse»).
Ellers
er de angitte indikasjonene «urolig og agitert» ikke tilstrekkelig
til å ta ifra bevisstheten 18.8.13 kl. 12.30 («terminal sedering»
ifølge legejournalen 18.9.13). Det foreligger ikke informert
samtykke hverken for den påståtte symptombehandling eller den
faktiske sederingen. Derimot er i journalen 16.9.13 pasientens totale
avvisning av beroligende medisin dokumentert.
Hverken pasienten eller pårørende ble på forhånd informert om at pasienten skulle bringes til fullstendig taushet, noe heller ikke journalen påstår.
Doseringen av anestesimidlet Midazolam må tilpasses individuelt, f. eks. allmentilstand og kontraindiserte pusteproblemer; bolusdosen 18.9.13 kl. 14.30 med bevisstløshet som umiddelbar følge må derfor ansees som sedering. I journalen («vi var nødt til») framstår det å bringe pasienten til taushet med uhjemlet tvangsbruk dvs. tvangsmedisinering
Forsikringen at cellegiftkuren ikke ville «ta knekken på pasienten» var feil og å blø til døde var eneste tilbud fra legene og en påkjenning for en pasient med tro på legene og jernvilje å leve. Det er dokumentert i journalen at pasienten var bare i sykehuset for å bli frisk og ville være sammen med familien. Både vedtak om tvangsmedisinering og nektelse av overføring til Øyehelsehus med RETNINGSLINJER FOR LINDRENDE SEDERING TIL DØENDE mangler nødvendige vedtak og strider derfor mot norsk lov. Å frata henne å snakke med familien en helt unødvendig grusom død for pasienten og familien og har traumatisert meg.
Døden intraff pga. kveling, dvs. en bivirkning av Midazolam.
En faktisk tvangsmedisinering til bevisstløshet blir ansett å være «i tråd med alminnelig god medisinsk praksis». Dette viser at pasientrettighetslovens mål «i lys av menneskerettighetene, innebærer at rettighetstenkningen er gitt forrang fremfor den tradisjonelle paternalisme som har preget helsepersonells holdning til pasientene i helsevesenet» har mislyktes.
Pasientskadenemnda svikter informert samtykke dvs. menneskerett selvbestemmelse.
FN har oppfordret å forby tvangsmedisineringsvedtak, da det ansees som tortur. Her foreligger en faktisk tvangsmedisinering uten vedtak. Norges folkerettslige forpliktelser tilsir i det minste at de norske rettsreglene om informert samtykke, dvs. svikt i behandlingen tas hensyn til.
Vedtaket er en polemikk mot menneskerett selvbestemmelse. Dette viser at Norges toppplassering på tvang og tvangsmedisinering i Europa er bare toppen av isfjellet.
Etter at forslaget 07.03.2015 «lytt til FN: Menneskerettsbrudd tvangsmedisinering, tvungen elektrosjokk og beltelegging må forbys med lov» forble ubesvart og mange bekymringsmeldiner ble Stortinget 16.10.2016 derfor spurt: «Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som anses som tortur av FN?» og skrevet et åpent brev: Ulovlig, menneskerettskrenkende tvangsmedisinering, som bør forbys ifølge FNs torturtilsyn må og kan forbys.
For å styrke selvbestemmelse i helsevesnet har jeg startet en kampagne: «Avskaff tortur» http://avskaff-tortur.tk/.
(Kjetil Lund har foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering. Erfaringene fra andre land (Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.)
(Oppsummering
og konklusjon: Det
var nytteløst 2015 først å oppfordre til å lytte
til FN at “behandling, som nevroleptika og
elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov”. 2016 kom derfor en
bekymringsmelding og så
oppfordringen å slutte å
legitimere tortur. Allikevel fortsatte Helsedepartementet
sin Don Quijote kamp mot menneskerettigheter for personer med nedsatt
psykososial funksjonsevne støttet av “Sancho
Panza” Aslak Syse. Regjeringen ignorerer FNs appeller å
slutte “øyeblikkelig” med tvungen “behandling” basert på
den internasjonale
konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (CCPR), konvensjonen
mot tortur (CAT), den internasjonale konvensjonen om økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) og konvensjonen om
rettigheter til funksjonshemmede (CRPD).
Resultatet ble en kampanje avskaff tortur i
psykiatrien. Da
den velmenende formynderstaten ikke sikrer mine
nærmeste og min selvbestemmelse og autonomi har jeg også
reservert meg mot behandling
i St. Olavs torturhospital, sedering
og tvang. Som min advokat har
jeg satt opp Dr.
David Schneider, som er medforfatter av reservasjonen
mot tvang, støtter «folter-abschaffen.de»
(avskaff tortur), har kjempet
fram at tvangsbehandling i psykiatrien ble forbudt
av forfatningsdomstolen og politianmeldt ministere
som foreslo nye tvangspsykiatrilover og parlamentarikere
som stemte for disse lovene. Dr. Martin
Zinkler, overlege i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik støtter en psykiatri
uten tvang bruker
ikke tvang og har oppfordret politikere
ikke å innføre nye tvangslover da dem er overflødig. I
tillegg rapporteres Norge inn
til FN komiteene for CRPD,
CCPR og Tortur
med forslag å fordømme Norge som “human
rights criminal” som legitimerer tortur og at støttespillere
av denne kriminaliteten høyesterettsdommer Arnfinn
Bårdsen og
rettslært Aslak Syse skoleres
i torturkonvensjonen.)
Mvh
-- Walter Keim Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/no Pasientrettigheter er menneskerettigheter: http://wkeim.bplaced.net/pasienter.htm Avskaff tortur i psykiatrien: http://avskaff-tortur.tk/ Skyggerapport til FN: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_rapport.html NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES: https://www.causes.com/campaigns/102618-stop-torture-in-psychiatry-in-norway
PS: NPEs og Pasienteskadenemndas saksbehandling: http://wkeim.bplaced.net/files/NPE.html
Resultat: 16.11.2016 ble det gitt et oppdrag for gjenopptagelse hos Helseklage til advokat med erfaring i erstatningsrett og informert samtykke
[Pasientrettigheter] [NPE klage]