Pasientrettighetsloven, i lys av menneskerettighetene, innebærer at rettighetstenkningen er gitt forrang fremfor den tradisjonelle paternalisme som har preget helsepersonells holdning til pasientene i helsevesenet.
NOU 2005: 1. God forskning – bedre helse. Kapitel 11 Menneskerettighetene
Er paradigmeskifte fra paternalisme til pasientrettigheter blitt en realitet? Hvordan fungerer det i praksis? Hvordan er rettssikkerheten?
En smertefri pasient som kritiserte legen pga. livsnødvendig operasjon å stoppe dødelige blødninger ble nektet ble brakt til taushet med uhjemlet tvangsbruk med anestesimidlet midazolam i strid med RETNINGSLINJER FOR LINDRENDE SEDERING TIL DØENDE (Den norske lægeforening og Rådet for legeetikk – 2001) dvs. uten dokumentert indikasjon, samtykke og tilstrekkelig informasjon. Pasientens totale avvisning av beroligende er dokumentert i journalen. En helt unødvendig umenneskelig grusom kvelingsdød både for pasienten og pårørende, som ødela et siste farvel.
Pasientselvbestemmelse er forankret i Lov om pasient- og brukerrettigheter § 4-1.Hovedregel om samtykke som del av handlingsplanen om menneskerettigheter stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum.
Fratagelsen av bevisstheten «preventivt» 18.9.13 ca. kl. 14.30 med en bolusdose av anestesimiddel Midazolam er i et spenningsforhold til straffeloven. I legejournalen (journal skrevet 20.9.13 «var nødt til») fremstår denne «terminale sedering» (journal 18.9.17) som tvangsbehandling. Den angitte indikasjonen «urolig, agitert og forvirret» kan ikke rettferdiggjøre sederingen. (Anestesilegens vrangforestilling at å protestere er en lidelse og vrangforestilling å kunne bestemme selv om pasienten ikke er fratatt samtykkekompetanse ble akseptert av tilsynet).
Retten
til frivillig behandling basert på gyldig informert samtykke
kan leses ut av ordlyden i EMK artikkel 8 (f.eks. EMDs dom Pretty
mot Storbritannia av 29. april 2002 avsnitt 63) i forbindelse med
vern mot tvang jr. Grunnloven § 93 andre ledd og §
102.
FN-konvensjonen
om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 1 manifesterer
selvbestemmelse som en grunnleggende menneskerettighet, og pålegger
staten en plikt til å respektere denne retten. Slik
samtykkekravet er nedfelt i pasient- og brukerrettighetsloven §§
4-1 og 4-2 samsvarer det med denne retten til selvbestemmelse.
Tvangsmedisinering bør forbys iølge FNs torturtilsyn.
FN komite mot tortur og annen umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling stiller 2015 følgende spørsmål om tvangsmedisinering er forbudt med lov og krav til informasjon1:
(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...
(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”
FN komite mot tortur og annen umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling anbefaler i CAT/C/NOR/CO/8
22. The Committee reiterates its recommendation (see CAT/C/NOR/CO/6-7, para. 14) that the State party:
(a) Ensure that
every competent patient, whether admitted voluntarily or
involuntarily,
is fully informed about the treatment to be
prescribed, including shielding,
and given the opportunity to
refuse shielding, treatment or any other medical
interventions,
such as the administration of neuroleptic drugs and electroconvulsive
treatment;
At Fylkeslegen antar stilltiende samtykke passer allerede ikke og blir absurd når den dokumenterte motstanden (totalt avvisning av beroligende, 16.9.13: Legen «Hun er helt refraktær å motta beroligende medisin», sykepleier: «Pasienten vil ikke ha beroligende medikamenter», «ville ringe politiet og 113») tas i betraktning. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen krever under «Dokumentasjon og kommunikasjon mellom aktørene»: “pasientens skriftlige samtykke”.
Dessverre synes tilsynet av Fylkeslegen, Helsetilsynet og Sivilombudsmannen fraværende og i et spenningsforhold til ”(d)et normative utgangspunktet for helselovgivningen (…) at mennesket er autonomt og verdig. Dette er stadfestet gjennom internasjonale menneskerettighetsdokumenter, og er i nasjonal rett kommet til uttrykk først og fremst gjennom pasientrettighetsloven.” (vedlegg B: NOU 2011: 9. Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet. Del 1. Bakgrunnskunnskap 4.1 Pasientrettighetslovens samtykkebestemmelser).
Manglende tilsyn viser at legenes
definisjonsmakt her står i realiteten over pasientrettighetene
(f. eks. uttrykkelig samtykke nødvendig for terminal
sedering), logikken og virkeligheten. Sykehuset framstår
som rettsfri sone. Både
menneskerettigheter, pasientrettigheter og fakta blir satt til side
av legenes definisjonsmakt.
Klinisk etikkomité (KEK)
St. Olavs hospital meddelte først: «Vi vil se på
saken». Men etterpå så behandles saken ikke «fordi
KEK foreløpig står bare som kopi adresse». Derfor
ble det sendt med KEK som mottager.
Svaret ble "Klinisk etikkomite har
oppretthold at saken er en klagesak som er behandlet av foretakets
ledelse og Fylkesmannen. Saken er ikke realitetsbehandlet i
komitteen." Verken behandling av
foretakets ledelse eller opprettholdelsen ble det gikk innsyn i.
Andre land sikrer selvbestemmelse (SP artikkel
1) bedre og begrenser legenes definisjonsmakt.
Jeg kommer fra
et land, der den konstitusjonelle domstolen
underkjente 2011 og 2013 lovene om tvangspsykiatri som
grunnlovsstridig ( 2
BvR 633/11 og
2
BvR 882/09, 2
BvR 228/12, 20.2.2013
) pga.
selvbestemmelse, personlig frihet (Art.
2 GG). Videre er forslagene
"Selvbestemmelse og frihet på lik linje med andre"
til mindretallet
i NOU 2011: 9 «Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet
— Balansegangen mellom selvbestemmelsesrett og omsorgsansvar i
psykisk helsevern» virkeliggjort:
Forfatningsdomstolen opphevet lovene om tvangspsykiatri som grunnlovsstridig ( 2 BvR 633/11 og 2 BvR 882/09 , 2 BvR 228/12)
skriftlig dokumentasjon av informert samtykket ved større inngrep gjennom pasientens underskrift
bindende forhåndserklæringer (psykiatrisk testament) om behandling
tvangsvedtak gjøres av dommere ikke leger
ingen behandlingkriteriet (som står for 3/4 del av tvangen i Norge)
Mindretallet i NOU 2011: 9 besto av et av 14
medlemmer og forslagene forhåndserklæring, skriftlig
samtykke sammen med forslag å fjerne diskrimineringen av
pasienter med psykiske lidelser ihht. CRPD ble møtt med å
bli "marginalisert,
nullet ut, latterliggjort og tiet i hjel".
Videre er
vedtak om tvang en juridisk avgjørelse av en dommer,
ikke en medisinsk vurdering av en psykiater (Forslått
av Rigmor Randi Diseth for Norge). Det 10
år gamle forslaget av Mental helse/Psykoloforbundet og
Stortinget
å fjerne behandlingkriteriet er realisert. Til og med hos
umyndiggjorte
personer er det bare retten
som kan bestemmer tvang.
Jeg er sjokkert over hvordan
tvang utøves og at Lov om psykisk helsevern legitimerer
menneskerettsbrudd:
Den norske Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter seg på CRPD og FNs menneskerettighetskomitee som overvåker økonomiske, sosiale og politiske rettigheter og skriver 19.12.2013 "Norge bryter menneskerettighetene" (1) "Tvangsbruken og tvangslovgivningen i Norge er uforenelig med menneskerettighetene til personer med psykiske lidelser... (FN) slo fast senest i høst at Norges praksis med tvangsmedisinering og beltelegging må opphøre.
Ved siden av FNs komite mot tortur og annen umenneskelig, grusom og nedverdigende behandling har også CRPD komiteen stilt krav til informert samtykke.
I General Comment 1 premiss 42 har FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) uttalt:
“As has been stated by the Committee in several concluding observations, forced treatment by psychiatric and other health and medical professionals is a violation of the right to equal recognition before the law and an infringement of the rights to personal integrity (art. 17); freedom from torture (art. 15); and freedom from violence, exploitation and abuse (art. 16).”
Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser å fjerne tvang i psykiatrien.
Sivilombudsmanenns forebyggingsenhet mot tortur tar FN komiteenes tilbakemeldinger på alvor og henviser til FN komiteer. I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”
Rettssikkerheten for pasientene og respekt av selvbestemmelsen er totalt fraværende i Norge og en vits sammenliknet.
Derfor har jeg reservert meg mot psykiatrisk undesøkelse, diagnose og (tvangs-)behandling. Advokat Dr. David Schneider-Addae-Mensah, som fikk lovene om tvang i psykiatrien underkjent har ordlagt seg slik som medforfatter med begrunnelse:
«I deny the existence of any psychiatric illness, and instead consider the use of psychiatric jargon and psychiatric diagnoses as slander and a serious assault to my personality, and forced detention in a psychiatry as a serious violation of my right to freedom, and as I consider any type of psychiatric force treatment as torture and the most serious degree of grievous bodily harm, I wish to, pursuant to § 1901 a German Civil Code, establish an advance directive in order to protect myself from being given such diagnoses, i.e. slander and its consequences, by refusing to be subjected to the following medical procedures: Physical examination, diagnosis and treatment.»
Da forslaget å realisere selvbestemmelse og pasientautonomi falt på steingrunn, har jeg reservert meg mot sedering og tvang gjennom en forhåndserklæring mot psykiatrisk undersøkelse, diagnostikk og (tvangs-)behandling.
Videre deltok jeg i høringen "Høring - FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)" med bidraget "Helsedepartementets 9-årige kamp mot menneskerettigheter for personer med nedsatt psykososial funksjonsevne: Menneskerettsbrudd tvangsmedisinering, tvungen elektrosjokk og beltelegging må forbys med lov". Helsedepartementet ble informert om at «FNs komité mot tortur spør Norge: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet?».
Dommer avsagt 20.1.2014 i rettssak 13-091092ASD-BORG/03 (nektet fremmet i Høyesterett), Borgating Court of Appeal, 19 November 2014; 14-159767ASD-BORG/02 og Oslo District Court, 21 November 2014; 14-163619TVI-OTIR/0 viser at domstolene heller ikke vektlegger FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
«Høyesterett har påpekt at et brudd på menneskerettighetene (EMK) uansett ikke kan antas å ha innvirkning på dommen når det gjelder reglene i tvl. kap. 36 med utgangspunkt i phvl. § 7-1. (Rt. 2004 s. 583, Premiss nr. 29 og Rt. 2011 s. 1666)».
Ifølge
Grunnloven
§ 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og
sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i
for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
Norsk
rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig
bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører
rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU
2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7)
Norge har med sin ignoranse og arroganse klart å bli beryktet i hele 5 FN menneskerettskomiteer (2), Menneskerettskommissæren av Europarådet og torturkomiteen spør: Er menneskerettsbrudd tvangsmedisinering avskaffet?
Hjelper det å skrive til Statsministeren Erna Solberg å respektere menneskerettigheter som Mental Disability Advocacy Center (som betegner lovene som uakseptabel) foreslår? Eller trengs det en internasjonal underskriftskampanje?
Menneskerettskommissæren (4), Europarådet og Mental Disability Advocacy Center ble informert om at det er nytteløst og bortkastet tid å minne norske myndigheter om sine folkerettslige forpliktelser.
Både diskrimineringsombudet, helsedirektoratet, skyggerapport i regi av FFO og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) er for revidering av tvangslovgivning og krever handling. Bare Helsedepartementet stritter imot.
Pressen synes å ikke informere om temaet menneskerettsbrudd i psykiatrien og bare menneskerettsloggen har publisert en av mine leserbrev.
Det finnes tverrpolitisk enighet om å redusere tvang men resultatet ble en økning av 15 % i de siste 15 år (3).
Mitt råd til fagfolk, helsevesenet, regjering, Storting og domstolene er: Respekter pasientrettighetene, lytt til FN og slutt med menneskerettsbruddene tvangsmedisinering, beltelegging og tvungen elektrosjokk.
Norges folkerettslige forpliktelser har blitt satt til side i flere år. Det kan derfor spørres om den vel menende formynderstat er umenneskelig, grusom og legitimerer nedverdigende behandling mot mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne som gir grunn til bekymring.
Sivilombudsmannen svikter den lovbestemte plikt å bidra til "at menneskerettighetene respekteres" når det gjelder terminal sedering.
Forholdene ga grunn til en bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? (5) og oppfordring til Stortinget: “Slutt å legitimere tortur i psykiatrien” (6) og utkast av et skyggerapport til FN (7). I 2020 ble det fulgt opp av «Når vil regjeringen følge opp Stortingets anbefalinger mot tortur i fengsler og helsetjeneste?»
For å styrke selvbestemmelse i helsevesnet har jeg startet en kampagne: «Avskaff tortur» http://avskaff-tortur.tk/.
Er det et selvbedrag når staten i Norge
feirer seg selv som foregangsland, når det gjelder
menneskerettigheter?
Kunne tenkt meg å spørre:
"Er det lov å reservere seg mot
psykiatrisk undersøkelse, diagnostisering og
(tvangs-)behandling"?
Ifølge FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) har det «enkelte menneske (...) plikt til å arbeide for de rettigheter som anerkjennes i denne konvensjon, fremmes og overholdes, idet det enkelte menneske er forpliktet overfor andre mennesker og overfor det samfunn som han tilhører».
Det var nytteløst 2015 først å oppfordre til å lytte til FN. 2016 kom derfor en bekymringsmelding og så oppfordring til den velmenende formynderstat å slutte å legitimere tortur. Allikevel fortsatte Helsedepartementet sin Don Quijote kamp mot menneskerettigheter for personer med nedsatt psykososial funksjonsevne støttet av “Sancho Panza” Aslak Syse. Når vil regjeringen følge opp Stortingets anbefalinger mot tortur i fengsler og helsetjeneste?» Resultatet ble en kampanje avskaff tortur i psykiatrien. Regjeringen ignorerer FNs appeller å slutte “øyeblikkelig” med tvungen “behandling” basert på den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (CCPR), konvensjonen mot tortur (CAT), den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR) og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD). Da den velmenende formynderstaten ikke sikrer mine nærmeste og min selvbestemmelse og autonomi har jeg også reservert meg mot behandling i St. Olavs torturhospital, sedering og tvang. Kampanjen «Stop Torture in Psychiatry in Norway» ble startet. Som min advokat har jeg satt opp Dr. David Schneider, som er medforfatter av reservasjonen mot tvang, støtter «folter-abschaffen.de» (avskaff tortur), har kjempet fram at tvangsbehandling i psykiatrien ble forbudt av forfatningsdomstolen og politianmeldt ministere som foreslo nye tvangspsykiatrilover og parlamentarikere som stemte for disse lovene. Dr. Martin Zinkler, overlege i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik støtter en psykiatri uten tvang bruker ikke tvangsmedisinering og har oppfordret politikere ikke å innføre nye tvangslover da dem er overflødig. I tillegg rapporteres Norge inn til FN komiteene for CRPD, CCPR og Tortur med forslag å dømme Norge som “human rights criminal” og at støttespillere av denne kriminaliteten høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen og rettslært Aslak Syse skal skoleres i torturkonvensjonen.
Klager mot tvang ifølge tvl. kap. 36 kan ikke ta opp menneskerettsbrudd (Rt. 2011 s. 1666) og erstatning. Staten kan når som helst avslutte saken med å utskrive pasienten. Pasienten møter av regjeringen oppnevnte dommere innstilt av et utvalg oppnevnt av regjeringen og under tilsyn av et utvalg oppnevnt av regjeringen som følger som regel regjeringsadvokatens påstand som støtter seg på en psykiater med vrangforestillingen at tvang er nødvendig. Pasienter som klager med vanlig søksmål (ikke tvl. kap. 36) mot staten kan ta opp menneskerettsbrudd og erstatning men vil i tilfelle tap påføres astronomiske kostnader. Derfor er rettssikkerheten i realiteten fraværende for pasienter som ble krenket. Helsetjenesten kan fortsette sine overgrep.
Demokrati er flertallstyret som respekterer (individuelle) menneskerettighetene. Her er det et flertallstyret uten respekt for individuelle menneskerettighetene av mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse (8). Vil Sivilombudsmannen bidra at det nåværende flertallsdiktatur av de friske over de psykisk syke vil utvikles til et demokrati med respekt for mindretallets menneskerettigheter? (dvs. et positivt svar til forslaget: «Tvangsmedisineringstortur: Sivilombudsmannen kan bidra å forbedre statens ruinerte anseelse angående etterlevelse av nasjonal regelverk i lys av menneskerettsrettslige folkerettslige forpliktelser.»)
[Sivilombudsmannens
(SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak
om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet»
for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår "
støtter selvbestemmelse:
"Ettersom Fylkesmannen har
lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor
sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om
tvangsmedisinering ulovlige.
Ombudsmannen ber dessuten
Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett
som er begått overfor klageren."]
Walter Keim,
Rindal, 1.6.2015 [oppdatert]
Oppfølging: Kritisk juss 02 / 2018 (Volum 56), Pasientautonomi – en rettighet med moralske implikasjoner
Referanser:
LDO 19. des 2013: Norge bryter menneskerettighetene http://www.ldo.no/no/ombudet/Aktuelt/Nyheter/Arkiv/Featured-news/Norge-bryter-menneskerettighetene/
Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_tvang.html
Reduksjon av tvang feilet i 15 år: http://wkeim.bplaced.net/files/reduksjon_av_tvang.html
NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES, SAYS the Council of Europe Commissioner for Human Rights, Nils Muižnieks: http://www.mdac.info/en/news/norway-must-fully-respect-rights-people-disabilities-says-muiznieks
Bekymringsmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Solberg.html
Slutt å legitimere tortur i psykiatri: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Stortinget3.html
Utkast til skyggerapport til FN: 6. http://wkeim.bplaced.net/files/FN_rapport.html
Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet: http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html
-- -- Walter Keim Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/no Pasientrettigheter er menneskerettigheter: http://wkeim.bplaced.net/pasienter.htm NORWAY MUST FULLY RESPECT RIGHTS OF PEOPLE WITH DISABILITIES: https://www.causes.com/campaigns/93254-make-norway-respect-rights-of-persons-with-disabilities FN: Menneskerettsbrudd tvangsmedisinering, tvungen elektrosjokk og beltelegging må forbys med lov: http://wkeim.bplaced.net/files/150317hod.html Reservasjon mot sedering og tvang: http://wkeim.bplaced.net/files/reservasjon_mot_tvang.html Uønskete hendelser i St.Olavs hospital: http://wkeim.bplaced.net/files/131023-melding_uoenskede_hendelser.html 2000 pasienter dør hvert år pga. sykehusfeil: http://www.vg.no/forbruker/helse/oedelagt-i-helsevesenet/anslaget-fem-doer-hver-dag/a/10094412/
[Pasientrettigheter er menneskerettigheter]
