Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Stortinget «slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes...vi (er) forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur...»
Innst. 325 S (2019-2020)

Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)

Til Statsminister Erna Solberg (oppdatert), ref. 2016/62-49, publisert i Nettavisen og Verdidebatt
Kopi: Helsedepartementet (2017/2205-97), Stortingets partigrupper, NIM, LDO (ref. 16/140), Rådgivende utvalg – NIM, Helsedirektoratets brukerråd, rådgivende utvalg SOM, menneskerettsorganisasjoner, pasientorganisasjoner

Når vil regjeringen følge opp Stortingets anbefalinger mot tortur i fengsler og helsetjeneste?

Det refereres til «Bekymringsmelding(en): Legitimerer den velmenende formynderstat tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling?» datert 3.12.2015. Dessverre kan jeg ikke se å ha fått svar. Imidlertid har forebyyggingsehhet mot tortur skrevet mange rapporter og Stortinget har tilsluttet seg anbefalingene som kom.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at FNs torturkonvensjon slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes. Som følge av at Norge har sluttet seg til konvensjonen, er vi forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff i Innst. 325 S (2019-2020).

Sivilombudsmannens foreslår styrket tilsyn og lovendringer se Innst. 329 S (2019-2020). For å virkeliggjøre forbudet mot tortur har Stortinget anbefalt regjeringen å omsette forslagene.

Internasjonale forpliktelser, FN rapporteur mot tortur, FN rapporteur for rett til helse og pasientene støtter forslagene om torturfrihet.

20 års innsats for torturfrihet hjalp lite

Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.» «Regjeringen er bekymret over den forholdsvis omfattende bruken av tvang i norsk psykiatri. Reduksjon i bruken av tvang i psykiatrien er derfor et viktig mål for Regjeringen.» Dette var en oppfølging av Stortingsmelding 25 1997-1997 Åpenhet og helhet som dokumenterte «brister i alle ledd».

Reduksjon av tvang har mislyktes. Derfor er det nødvendig med at regjeringen følger opp Stortingets anbefalinger her for å komme videre.

Torturfrihet i fengsler

Både FN torturtilsynet og europeisk torturtilsynet har i mange år kritisert norske fengsler for bruken av varetektsfengsling, isolasjon og beltelegging. For 20 år siden ba Stortingets justiskomité for første gang om pålitelig oversikt over bruken av isolat. Det er på overtid at Stortinget rydder opp i denne skampletten i den norske rettsstat (VÅRT LAND, 13. januar 2020). 2017 ble det opprettet Advokatforeningens isolasjonsgruppe i fengsler som har f. eks. oppnådd et forlik der et offer fikk 150 000 kr. erstatning pga. beltelegging og brudd på EMK artikkel 3 (Forbud mot tortur). Har dem som utførte torturen blitt straffet?

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har besøkt mange steder og skrevet en særskilt melding Dokument 4:3 (2018–2019).

Når det gjelder isolasjon og beltelegging i fengsler foreslo Sivilombudsmann i særskilt melding Dokument 4:3 (2018–2019) lovendringer som Stortinget fulgte opp: «Komiteen vil, for å sikre at innsatte i norske fengsler ikke utsettes for isolasjon som kan føre til krenkelse av forbudet mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, be regjeringen om å iverksette tiltak og fremme forslag for Stortinget om nødvendige lovendringer for å følge opp anbefalingene fra Sivilombudsmannens særskilte melding, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet vis om dette.» Når vil psykiatriske pasienter få samme oppfølging og rettssikkerhet som straffedømte?

FrP har før polemisert mot internasjonal, europeisk og nasjonal torturtilsyn av fengsler fordi norske fengsler tilbyr «ferieopphold», men har ikke tort å stemme imot.

Torturfrihet i helsetjenesten

Sivilombudsmannens Torturforebygging, artikkel 3 EMK «Freedom from torture» (forbud mot tortur) og FN rapporteur mot tortur bruker tortur i betydning tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Psykiatrien argumenterer å ikke utføre tortur men «bare» grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. Imidlertid har FNs torturkonvensjon i artikkel 16 forbud grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling like mye som tortur, dvs. det har lite materiell betydning. For å gjøre teksten lettere lesbart skal det derfor benyttes tortur fram for å hver gang ramse opp 4 begreper.

CRPD-komiteen, har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, se FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.

I «Handlingsplanen om menneskerettigheter» vil regjeringen etablere dialog med det faglige miljøet, tjenestene, fylkeskommunene og brukerne, for å skape felles forståelse for innholdet av tvangsreglene i psykiatrien med sikte på å redusere bruken av tvang.

I tillegg lyder opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999): «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av «restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.» «(F)ormål med reglene (i psykisk helsevernloven er) å forebygge og begrense bruk av tvang.» I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).

(CPRD krever i «Article 15 – Freedom from torture or cruel, inhuman or degrading treatment or punishment».)

To årtiers dialog med tjenesteytere som handlingsplanen la opp til har vært en fiasko. 2 strategier for reduksjon av tvang feilet. Tvangen gikk opp. Psykiatriens høringsinnspill viser at menneskerettigheter, lovpålagt reduksjon av tvang og mangel på evidens at tvang hjelper ignoreres. Npfs strategi for reduksjon av tvang legitimerer fortsettelsen av tvang med sensur av vellykkete prosjekter av reduksjon.

Danmark dømt for å ha holdt pasient i belteseng i 23 timer pga. EMK Artikkel 3 (forbud mot tortur) (Dagens medisin 18.9.2020)

I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen (5) opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”. Sivilombudsmannen er kritisk til begrunnelsen for tvangsbehandling: «I høringssvaret (NOU 2019:14) etterlyste ombudsmannen særlig en nærmere vurdering av de menneskerettslige grensene for behandling med tvang, som tvangsmedisinering og elektrokonvulsiv behandling (ECT – «elektrosjokk»).... Ombudsmannen fremhevet at lovgivningen må sikre et tilstrekkelig vern mot tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling.» Dette ble også tatt opp av Sivilombudsmannen i årsmelding for 2019 om forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse (Dokument 4:1 (2019–2020).

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at Sivilombudsmannen har gitt en rekke høringsuttalelser som ledd i forebyggingsarbeidet. I 2019 gjaldt uttalelsene tvangsbruk i barnevernsinstitusjon, ... og innspill til forslag om felles regler for tvang i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen ser positivt på at forebyggingsarbeidet også inkluderer høringsinnspill til utformingen av lovverk, regler og retningslinjer, og mener at Sivilombudsmannens høringsinnspill skal vektlegges. Kontroll- og konstitusjonskomiteen Innst. 325 S (2019-2020)

Stortinget vedtok angående Dokument 4:1 (2019–2020): «Kontroll- og konstitusjonskomiteen har merket seg at arbeidet har bidratt positivt til bl.a. økt rettssikkerhet under innleggelse innen psykisk helsevern, på barnevernsinstitusjoner, i politiarrest samt til økt satsing på å forebygge isolasjon i fengslene» og angående Dokument 4 (2019-2020) «Komiteen merker seg at hovedtemaene i meldingen er saker på miljørettens område, offentlig ansattes ytringsfrihet, tvangsmedisinering og robotvedtak i offentlig forvaltning. Komiteen viser også til saker der ombudsmannen har konkludert med at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke har vært ivaretatt og understreker at dette må føre ikke bare til omgjøring av den enkelte sak, men også endring av praksis.»

Internasjonal perspektiv

Den internasjonal perspektiv gir sterk støtte til Stortingets anbefalinger.

Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

Europarådets Menneskerettskommissær har 26. June 2019 og Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) i Resolution 2291 (2019): «Ending coercion in mental health: the need for a human rightsbased approach» krevd om å avskaffe tvang i helsetjenesten.

Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez har 4. mars 2013 bannlyst tvang i psykiatrien; "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities...” (1) FNs rapporteur for rett til helse anbefaler å stoppe tvang umiddelbart da evidens for medisinsk nødvendighet mangler og forslår å slutte med eksessiv medisinering.

CRPD krever frihet fra tortur.

CRPD (Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne) krever i § 15 «Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Ifølge Norges internasjonale forpliktelser dokumenterer alle tvangsvedtak med begrunnelse «alvorlig sinnslidelse» på basis av nasjonal lovgivning intensjon til diskriminering som er et moment for tortur.

Mainstream psykiatri er svært negativ innstilt til CRPD (Applebaum 2019: «ignore the CRPD, reinterpret it, or amend it») og saboterer implementeringen. Pasientorganisasjonene ENUSP, Absolute Prohibition Campaign, CHRUSP and WNUSP har tatt til motmæle. Enkelte pioner implementerer CRPD og krever slutt med all tvang i psykiatrien (3,4) Dr. Martin Zinkler viser i: «Sensasjon: Overlege har sluttet med tvangsmedisinering» at det er mulig å etterleve CRPD angående medisinering. Psykiatriens høringsinnspill til NOU2019:14 ignorerer CRPD og polemiserer mot tvangsbegrensning.

Pasienters syn på tortur

Spenningsforhold til torturforbudet er synlig fra et pasientperspektiv:

• Departementet skriver i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999): «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.»

• I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”

• «Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018)

• Mette Ellingsdalen Levd liv-antologien: Diskriminering, tvang og tortur

Traumatisering av pasienter

• tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep. «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015).

• «Sixty-nine percent of participants reported perceived trauma.» (Paksarian et al 2014: Perceived trauma during hospitalization and treatment participation among individuals with psychotic disorders.)

• «Undersøkelser (se Hammervold, 2009 og Wynn, 2004) viser at ”brukernes opplevelser av belteleggingen er preget av systemets bruk av makt og pasientens sårbarhet der følelser som avmakt, ensomhet, redsel og retraumatisering blir beskrevet” (Norvoll og Husum, 2011, s. 23). For de som har opplevd overgrep tidligere, kan belteleggingen få svært negative konsekvenser i stedet for en positiv effekt, som de ansatte forventer.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)

• «Skal jeg oppleve et år til på medikamenter, så tar jeg heller ti år i fengsel (...) For det har vært et stort mareritt å bli tvangsmedisinert og gå på disse kjemikaliene som gjør at jeg er en helt annen person enn den jeg vil være, og den jeg er vant til å være. Det er et forskrekkelig mareritt, det er tortur for meg.» ( Reidun Norvoll og Reidar Pedersen, 2017. Tvang og medvirkning i psykiske helsetjenester - Pasienters og pårørendes syn og erfaringer)

Torturfrihet fremmer helsen av pasientene

FN sin rapporteur for rett til helse bannlyser tvang og eksessiv medisinering:

• Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment immediately 30. January 2017 (2)

• «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines

• «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria...The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted» “Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015

• 82. However, despite promising trends, there remains a global failure of the status quo to address human rights violations in mental health-care systems. This frozen status quo reinforces a vicious cycle of discrimination, disempowerment, coercion, social exclusion and injustice – it is unacceptable. (A/HRC/44/48, 15 April 2020)

Pasienten støtter opp om FN sin rapporteurs forslag om nedbygging av overmedisineringen

Det er 2 tredjedel av pasientene klar over. 9% av pasientene får god respons på akutt symptomlette mens 94% rammes av bivirkninger. Derfor trekker «opp til 93%» sitt samtykke og slutter å ta antipsykotika. Uopplyste behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen» (FHI rapport 8-2009).

Psykiatriens maktelite har lurt seg selv med historieforfalskning, realitetsfornektelse og motstand mot nødvendige forbedringer til å forsvare medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97%) og ulovlig tvangsmedisinering. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering og erfaringsdata for at tilfriskning på lang sikt svekkes.

I studien av Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.

Hvordan kan Norge bli et fyrverkeri for menneskerettighetene? Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet». FNs Special Rapporteur on torture har bannlyst tvang i psykiatrien (1) og 3 FN institusjoner har oppfordret Norge å stoppe tvang umiddelbart (2).

Departementet ga i Ot.prp. nr. 11 (1998 – 1999), kapittel 8.4.5.2 uttrykk for at «[b]ehandlingstiltak som har usikker virkning (…) skal ikke kunne brukes som tvangsbehandlingstiltak».

Drastisk reduksjon av tvang er mulig

Handlingsplan om menneskerettigheter har et mål om reduksjon av tvang som ble sabotert av psykiatrien i 2 årtier.

Overlege Dr. Martin Zinkler i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering, krever slutt på all tvang (3,4). Dermed er det vist at tvangsmedisinering ikke er nødvendig. I Norge blir 9% av pasientene i psykiatrisk sykehus tvangsmedisinert i Heidenheim 0,03% som viser at tvangsmedisinering er unødvendig (3). I den tyske delstat Baden-Württemberg er det 0,7% av pasientene som blir tvangsmedisinert. Setter man nivået i den tyske delstat Baden-Württemberg til 100% og det som er «strengt nødvendig» (Ot. prp nr 11 (1998-99) så er tvangsmedisinering i Norge 13 doblet dvs. 1285% høyere i antall pasienter sammenliknet med den tyske delstat Baden-Württemberg. Sett i et internasjonalt perspektiv er unødvendig tvang i Norge veldig høy.

I Norge viser prosjektet Komplementær ytre regulering (KYR) at dramatisk reduksjon av tvang er mulig. «Ved KYR-seksjonen gikk antall tvangsvedtak i snitt ned 99 %. Dette gjelder alle vedtakstypene fordelt på pasienter. Allikevel har psykiatrien i 2 årtier ignorert myndighetenes strategier og anstrengelser å redusere tvang. Viljen til reduksjon mangler og høringssvarene viser sabotasje av menneskerettsperspektiv forankret i loven.

Ulovlig tvangsmedisinering krenker statens plikt å forebygge tortur

FN sin rapporteur for rett til helse bannlyser tvang og eksessiv medisinering. Det svekker et «strengt faglig forsvarlighetskriterium» foreligger, og «stor sannsynlighet» at tvangsmedisinering har positiv effekt for helbredelse.

Psykiatriens påstand at tvangsmedisinering er nødvendig kan ikke føre fram, da det ikke tilfredsstiller «strengt faglig forsvarlighetskriterium» som er krevd. Sivilombudsmannen (SOM) finner tvangsmedisinering ulovlig i uttalelsen 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår".

Mer enn 95% av tvangsmedisineringsvedtak blir godkjent av Fylkeslegen. Men det er ikke uten grunn at Fylkeslegen ble kalt et nærmest latterlig klageorgan. Fylkeslegens vedtak kan ikke prøves rettslig som er et klart menneskerettsbrudd pga. mangel på effektiv rettsmiddel (EMK artikkel 13).

«Komiteen forutsetter at Fylkesmennenes praksis (angående tvangsmedisinering) følger riktig rettsanvendelse etter gjeldende psykisk helsevernlov, og ber regjeringen følge opp saken særskilt.» Kontroll- og konstitusjonskomiteen Innst. 329 S (2019-2020). (Dermed har Østenstadutvalget fått et svar som begrunnet nedsettelse av kravet til sannsynlighet med «Utvalget skal her bemerke at spørsmålet om man skal eller ikke skal ha hjemmel for tvangsmedisinering må avgjøres av Stortinget som lovgiver».)

Konklusjon

Forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling er blitt forebyggingsenhetens arbeidsområde og Stortingets støtter de anbefalinger Sivilombudsmannen har kommet med i en skjærskilt melding angående lovrevisjoner for fengsler. For helsetjenesten støtter Stortinget de innspill Sivilombudsmannen kom med.

En kopi går til Stortingets partigrupper med ønske at det følges opp. Flere helseminstere har i Stortinget presentert strategier om reduksjon av tvang som har vist seg å være mislykket. Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen uttalte i Stortinget - Møte mandag den 22. mars 2010: «Tvangsbruken skal ned, og min vurdering av det er at det er et klart potensial for å kunne lykkes med det.» Dermed ble opposisjonens Innst. 175 S (2009–2010), jf. Dokument 8:29 S (2009–2010) med krav om en stortingsmelding om bruk av tvang stemt ned med 50 mot 48 stemmer. Derfor er det viktig at Stortinget følger ekstra godt med.

Advokatforeningen får en kopi med forslag å utvide isolasjonsforbygging i fengsler som inkluderer beltelegging med torturforebygging i psykisk helsevern. Pasienter skal ha samme rettsvern som straffedømte. Menneskerettsorganisasjoner og pasientorganisasjoner informeres for å støtte opp om Stortingets anbefalinger til regjeringen og kreve realisering.

Rindal, 24.9.2020

Walter Keim

Oppfølging: Dette er ikke med i Meld. St. 4 (2021–2022) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2020–2021 Tilråding fra Statsministerens kontor 1. oktober 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

PS: Lysark om statens plikt å beskytte mot tortur

Referanser:

1. Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities": http://psychrights.org/Countries/UN/130304SpecialTortureRapporteurStatement.pdf

2. 30.1.17: UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway to stop forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955

3. Responding to Crises - Alternatives to Hospital: Martin Zinkler, Kliniken Landkreis Heidenheim gGmbH, Trieste 23rd Sept 2019: http://www.triestementalhealth.org/wp-content/uploads/2019/10/Zinkler.pdf shows that it is possible to avoid forced drugging without increasing isolation, seclusion and restraint.

4. Sensasjon: Overlege har sluttet med tvangsmedisinering, krever slutt med all tvang i psykiatrien og alle som ønsker det får medisinfri http://wkeim.bplaced.net/files/tvang-overlege-krever-slutt.html

5. Sivilombudsmannens høringssvar NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven. Menneskerettslige krav: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”