SAMTALETERAPI: – Nylig har det blitt vist at medisinfri behandling for en del av pasientene– tilfriskningsorientert kognitiv terapi på gruppenivå – gir bedre behandlingsresultater i lengden enn medisinering for alle, skriver artikkelforfatteren.
Innledning:
Opprettelsen av medikamentfritt tilbud åpner for nye behandlingsmuligheter med bedre helbredelse
Motstanden av medisinfri behandling er ytterlige svekket av nyeste forskningsresultater i 2018 og sensasjonell studie 2020
Evidensgrunnlaget av medisinfri behandling må bli mer kjent
Psykisk helsevern
Walter
Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva
64
6657 Rindal, 5.3.2021
Er nevroleptika (også kalt antipsykotika) ikke nødvendig? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mangedobler tilfriskningsandelen? Kan en halvering av antipsykotika bruk halvere sykdom/uføretrygd og reinnleggelse?
Alle helseforetakene har nå fått medikamentfrie tilbud på plass med omtrent 56 senger av totalt i underkant av 4000 senger nasjonalt.
I Dagens medisin 28.4.2918 ble det spurt: Håp for medikamentfri behandling? Samme år styrket en metaanalyse av medisinfri behandling Bighelli et al. December 2018 og open dialogue Bergstrøm et al. 2018 kunnskapsgrunnlaget for medisinfri behandling. Retningslinjene anbefaler psykososial behandling med samme høyeste kunnskapsgrunnlag som nevroleptika. Francey et al. 2020 sammenliknet psykososial behandling alene med psykososial behandling kombinert med nevroleptika og fant at psykososial behandling alene er ikke underlegent. Dette er ikke så overraskende når det tas i betraktning at nevroleptikas effekt er lite og usikker. Xinxing et al. 2021 skriver: «The field of CBT for schizophrenia is progressing and has great potential. The level and quality of research in this field is high».
Dermed er motstanden mot medisinfri behandling blitt en kunnskapsresistent anakronisme, dvs. et «Gufs fra fortiden».
Innhold
Styrket kunnskapsgrunnlag 2
Effekt av antipsykotika lite og usikker 2
Retningslinjene dokumenterer solid evidensgrunnlag for medisinfri behandling 3
Sensasjonell studieresultat 3
PARADIGMESKIFTE? Behandlingstilbudet «Åpen dialog» har vært brukt i Nord-Finland siden 1990-tallet, og i et langtidsperspektiv rapportert veldig gode behandlingsresultater med et flertall av pasienter behandlet medisinfritt. Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. 97,3 % av CG gruppen får nevroleptika på et eller annet tidspunkt. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD. Det er en registerstudie som omfatter hele Finland, dvs. beskriver virkeligheten på nasjonalt nivå. Å forsvare medisinering av neste alle og fortsette å polemisere mot noen få medisinfire senger er nå blitt et stormløp mot virkeligheten.
MEDISINFRI BEHANDLING. Evidensgrunnlaget av medisinfri behandling er nå blitt solid vist. Irene Bighelli et al., 2018 gjennomførte en meta-analyse: Schizophrenia Psychological Interventions: Response rates in patients with schizophrenia and positive symptoms receiving cognitive behavioural therapy. Resultater: «Vi inkluderte 33 studier med totalt 1142 deltakere som mottok kognitiv atferdsterapi. I gjennomsnitt oppnådde 44,5 og 13,2% av pasientene en 20% (minimalt forbedret) og 50% (mye forbedret) reduksjon av generelle symptomer.» Det er bedre effekt enn antipsykotika.
Fra et pasientperspektiv stilles følgende spørsmål om grunnene til de gode behandlingsresultatene i «Åpen dialog» – at tilfriskningen mangedobles. Schizofreni reduseres, mens uføretrygd/sykdom halveres.
Leucht et al. 2017 har i meta-analysen “Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia” funnet «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene på PANSS. Når hjelp til symptomdemping for 9% av pasientene betegnes som effektiv så viser Leucht et al. 2017 at placebo er ca. 50% mer effektiv. Nå psykiaterne i 70 år har betegnet antipsykotika «en revolusjon i behandlingen» så er placebo effekten en enda større revolusjon.
Både Bola 2011 og FHI rapport Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose (2019) bekrefter at «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose».
Opptrappingsplans recovery mål, som er med i retningslinjenes prinsipp for god praksis. Nå psykiaterne i 70 år har betegnet antipsykotika «en revolusjon i behandlingen» så er placebo effekten en enda større revolusjon.
Det finnes heller ingen evidens for langtidsbehandling vedlikeholdsbehandling (Bjornestad, Larsen et al. 2017, Sohler et al., 2016).
Retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1 Kognitiv atferdsterapi: Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser. Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a. Vitenskapelig belegg dokumenteres. Kunnskapsgrunnlaget er på samme nivå som for antipsykotika.
Motstandere av medisinfri behandling argumenterer at dette gjelder bare for behandling med antipsykotika i tillegg. Men hvordan kan minimal syptomlindringseffekt for 21% med nevroleptika fremme effekt for 44,5% medisinfri?
Francey et al. 2020: Psychosocial Intervention with or without Antipsychotic Medication for First Episode Psychosis: A Randomized Noninferiority Clinical Trial. «The primary outcome was level of functioning as assessed by the SOFAS at 6 months... The selected sample recruited to this study, psychosocial treatment alone was not inferior to psychosocial treatment plus antipsychotic medication»
Morrison et al. 2020 bekrefter at medisinfri er sikker: Antipsychotic medication versus psychological intervention versus a combination of both in adolescents with first-episode psychosis (MAPS): a multicentre, three-arm, randomised controlled pilot and feasibility study. «This trial is the first to show that a head-to-head clinical trial comparing psychological intervention, antipsychotics, and their combination is safe in young people with first-episode psychosis.»
Det etterlyses mer forskning. Antall artikkler om medisinfri behandling har økt fra 20 til 200 i de siste 20 år. Xinxing et al. 2021 skriver: «The field of CBT for schizophrenia is progressing and has great potential. The level and quality of research in this field is high».
Dermed er motstanden mot medisinfri behandling blitt en kunnskapsresistent anakronisme.
Dette er en oppfølging fra tidligere innlegg: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/, https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/04/28/hap-for-medikamentfri-behandling/ «Treatment as usual» falsifisert. Forslag å gjennomføre studier for å finne ut hvorfor Open Dialogue oppnår så mye bedre resultater
