The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”

Både erfaringskunnskapen og forskningen er krystallklar: den medisinske modell med sine diagnoser og medisiner er en folkehelsekatastrofe. Birgit Valla på facebook 2.10.19


Åpent brev til forfatterne av «Kliniske råd for nedtrapping og seponering av antipsykotiske legemidler», Npf

Npfs råd for nedtrapping legitimerer overmedisinering og en folkehelsekatastrofe

Rådet anbefaler å følge retningslinjene for psykose der alle tilbys antipsykotika og nesten alle (Bergstrøm et al. 97%, TIPS 100%) blir medisinert på tross av lav dårlig dokumentert effekt i begynnelsen og ingen evidens for langtidsbruk men erfaringsdata som viser svekket recovery.

Det viser seg at det «finnes lite systematisk empiri som kan støtte en evidensbasert nedtrapping av antipsykotika»: Både når, dosereduksjon, hvor lenge, hvorfor stoppe eller reversere.

Det betyr at nedtrapping kan ikke løse overmedisineringen av for mange for lenge som fører til en folkehelsekatastrofe.

Forfatternes påstand at nevropleptika er «nødvendig» og «var et stort fremskritt og forbedret situasjonen for mange pasienter med psykose» blir allerede av deres egne forskningspublikasjoner avslørt som feil og mot bedre viten se Bjornestad, Jone et al. 2017 “sin henvisning til Jaaskelainen et al. 2013 om nedgang av recovery og om mangel på evidens for langtidsmedisinering (Sohler et al. 2015). Verre er det at psykiatriens førvitenskapelige tro «at jorden er flat» fører til en folkehelsekatastrofe. Det feilinformeres om studier og det som passer ikke inn i fordommene ignoreres. Flertallet av pasientene ønsker ikke overmedisinering men ulovlig tvangsmedisinering hindrer mange å ta vare på sin egen helse.

Jan Ivar Røssberg er blitt gjort oppmerksom på at denne «historieforfalskning legitimerer en folkehelsekatastrofe». Kroken og Johnsen forsvar av TIPS intervensjoner som medisinerte alle i begynnelsen ble besvart med: «Psykiatriens kontrarevolusjon mot nødvendige revolusjonære radikale forbedringer».

Nødvendige alternativer blir ignorert eller avvist med påstand at antipsykotika er nødvendig. Myndighetenes krav om egne medisinfrie enheter har vært kontroversielt og har skapt debatt. Det ble fra flere psykiatere påstått at opprettelsen av medikamentfrie sengeposter ikke er faglig forsvarlig. DPS Lister, Helse Møre og Romsdal og Sykehuset Innlandet lytter til kritikken med ikke å tilby medisinfri til diagnosene psykose/schizofreni. Dermed ble forskningen på disse steder umuliggjort.

Hva tilsier «kunnskapsbasert, det vi si i samsvar med vitenskapelige evidens, (...) og pasientens verdier og preferanser» som rådene om nedtrapping forespeiler å være bygget på?

Fagfellen Jan Ivar Røssberg var på forhånd kjent med at det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering med antipsykotika (Bjornestad et al. 2017, Sohler et al. 2015). 16.2.18 betegnet fagfeller en FHI rapport «Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt» «helt upublisertbart» For å redde objektiviteten ble det foreslått å få direktøren på banen. Det er fagfellenes Røssberg og Jørgen G. Bramness halvårlige krangling sin fortjeneste at FHIs direktør kom på banen. Etter prosjektslutt informerte direktøren i Tidsskrift for Den norske legeforening: Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? med oppklaringer: «Troen på disse legemidlene (antipsykotika) var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier. Da antipsykotika ble innført, ble de gitt til alle pasienter. I dag er det ansett som uetisk å ikke gi pasienter disse legemidlene. Derfor rekrutterer de randomiserte studiene pasienter som allerede har hatt nytte av antipsykotika. Deretter blir halvparten randomisert til å fortsette med antipsykotika mens den andre halvparten skal slutte eller trappe ned. Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika...Vi antar at Bramness og Røssberg mener at det er uetisk at en gruppe pasienter skal randomiseres til å ikke få antipsykotika. Det er minst like god grunn til å hevde at det er uetisk ikke å undersøke effekten av et legemiddel i randomiserte studier».

Den «kliniske erfaring» at for «behov for meget langvarig, evt. livslang medisinering med antipsykotiske legemidler» er dermed et synsbedrag der det forutsettes at psykotiske symptomer ved seponering bare skyldes bortfall av mulig beskyttende effekt og ikke abstinens.

Både Bola et al . 2011 og FHI rapporten 2019 «Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose» konkluderer pga. mangel på nok studier med antipsykotikanaive pasienter «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.» Kroken og Johansen er medforfattere av samvalgsvertøyet som referer FHI rapporten og Bola et al. 2011.

Rådet tar ikke hensyn til usikkerhet ved tidlig psykose, mangel på evidens for langtidsbehandling og gulper bare opp påstanden at antipsykotika er «nødvendig» og «veldokumenterte».

Da påstås at arbeidet med rådene for nedtrapping følger «metoden som er angitt i Helsedirektoratets veileder IS-1870: Utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer». Men det er ikke opplyst at rådene er på kant med prinsippet å diskutere faglig uenighet: FHI direktørens påpekning av svak evidens og kritikk av forskningen underslås. Videre er pasient/brukermedvirkning fraværende: «Pasienter bør være representert i arbeidsgruppen» er ikke fulgt.

Erfaringskompetansen sin rådgiver fra pasientperspektivet: «Skadereduserende veileder for å slutte med eller bruke mindre psykofarmaka» er oppført i referansene men er ignorert i teksten. Ordet skade forekommer ikke der.



Innhold

Pasientene har det ikke fått bedre etter at antipsykotika kom 2

Pasientenes ønsker, loven og forskning settes til side 3

Sammenfatning/oppsummering av forskningen som er opptatt av symptomreduksjon 3

Aldri uforsvarlig å ikke gi medikamenter: 4

Pasienter ønsker ikke overmedisinering 4

Konklusjon 5

Pasientene har det ikke fått bedre etter at antipsykotika kom

I Bjornestad, Jone et al. 2017 “Antipsychotic treatment: experiences of fully recovered service users” fant 10 psykiatere: “(b)etween 8.1 and 20% of service users with FEP achieve clinical recovery (Jaaskelainen et al., 2013)”. Faktum er altså at recovery rater med standard behandling forverret seg i løpet av årene: «17.7% in studies between 1941 and 1955, 16.9% in 1956–1975, 9.9% in 1976–1995, and 6.0% in studies after 1996» ifølge Jaaskelainen et al. 2013. Bjornestad, Jone et al. 2017 innrømmer dessuten at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» Psykiaternes egne faglige publikasjoner motbeviser påstander om at antipsykotika innledet en «revolusjon i behandlingen» som ble brukt i polemikken mot medisinfri behandling.

Registerstudier i USA og i Norge som omfatter alle viser noe annet nemlig ingen forbedring når det gjelder reinnleggelse: Odegard, O. “Pattern of discharge from Norwegian psychiatric hospitals before and after the introduction of the psychotropic drugs.MCWALTER et al. 1961 rapporterer det samme for Skottland. Medisinering av alle etter TIPS oppskrift øker reinnlegelse. I de tre tiårene fra 1950-tallet til 1980-tallet ble selvmord i psykiatriske sykehus tidoblet i Norge (Retterstøl 1988). Dette bidra til at psykiatriske pasienter har ca. 25 år kortere levetid. Ifølge en OECD statistikk fra 2019 er dødeligheten i Norge for denne pasientgruppen 3 ganger så stor som i Finland. Nevroleptika reduserer ikke dødsrisiko. Pasientene ønsker å bli frisk dvs. recovery men ble dårligere etter antipsykotika kom.

Det er altså ikke blitt bedre i antipsykotikas tidsalder men verre, et «disaster area in healthcare». Denne historien blir ikke fortalt.

Derfor er det aldri uforsvarlig å ikke gi medikamenter. Pasienter ønsker medisinfri behandling ikke overmedisinering.

Støtte til nevroleptikas små symptomlette og falsk påstand om at dødeliget reduseres er bygget på seponeringsstudier.

Pasientenes ønsker, loven og forskning settes til side

Det er paradoksalt at rådet for nedtrapping forsøker å legitimere 60 år langtidsmedisinering uten evidens et eksperimentell sjansespill som gjelder for ca. 70% av pasientene (TIPS, Bergstrøm et al. 2018) men polemiserer mot ca. 60 av 4000 senger for medisinfri behandling.

Psykiatrien har i 20 år sabotert en lovpålagt tverrpolitisk vilje å redusere tvang. Tvangen gikk opp og er på topp i Europa. Sivilombudsmannen har i uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) funnet at tvangsmedisienering som har foregått i årtier er ulovlig. Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez har bannlyst tvangsbehandling. Ulovlig tvangsmedisinering som støtter opp om overmedisiering er ifølge Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) i et spenningsforhold til torturforbudet EMK artikkel 3. Statens menneskerettslige forpliktelser pålegger ifølge FNs konvensjon om sivile og politiske\nrettigheter (SP), Torturkonvensjonen, FNs konvensjon om økonomiske og kulturelle rettigheter (ØSK) og CRPD en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis med tvang se «Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization» by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the right to Health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017).

En overlege har sluttet med tvangsmedisinering (1,2), krever slutt med all tvang i psykiatrien og alle som ønsker det får medisinfri. Det viser at å slutte med tvangsmedisinering er mulig.

Påstandene om nevroleptikas velsignelser er en historieforfalskning. Vitenskapen kan bare forklare virkeligheten ikke motbevise den. Vitenskapens sterkeste kort er falsifisering dvs. at teorier motbevises.

At TIPS studien viste økning i reinnlegelser som ble underslått i sammenfatningen av den kvasieksperimentell studien som er en av skjevhetene og manipulasjonene for å opprettholde myten om antipsykotikas revolusjonære nytte. Det dårligere utfallet i selvstendig livsopphold blir heller ikke rapportert. TIPS tidlig intervensjon er ikke løsningen men en del av problemet.

Derimot har Open dialogue vist at uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres i en registerstudie av alle pasienter i Finland som dermed unngår mange av TIPS studien sine svakheter og skjevheter.

Sammenfatning/oppsummering av forskningen som er opptatt av symptomreduksjon

Hva viser kontrollerte studier og annen forskning? (3):

Noen av følgene av undersøkelsene er:

Aldri uforsvarlig å ikke gi medikamenter:

Derfor er det feil å påstå at antipsykotika er nødvendig. Man kan ikke si at det er gått bedre for mennesker med psykiske lidelser etter at medisinene kom. Jeg mener at det aldri er uforsvarlig å ikke gi medikamenter, selv i situasjoner hvor det ut fra en faglig vurdering kan være rimelig å anbefale bruk av medikamenter. I dette bildet er det på tide at det kommer slike tilbud, sånn at brukerne har valgmuligheter, sier Magnus Hald.

Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering (1) og praktiserer følgende: «Pasienter som nekter medisinering for sin mentale sykdom under opphold i vår klinikk forblir ikke "ubehandlet", men har tilgang til hele det terapeutiske program inkludert peer-to-peer-rådgivning. Denne kan også gjennomføres sammen med de pårørende.» Her trengs ingen medisinfri avdeling fordi alle som nekter medisinering får muligheter for medisindri behandling uten å måtte frykte tvangsmedisinering. I Norge blir 9% av pasientene tvangsmedisinert i Heidenheim 0,03% som viser at tvangsmedisinering er unødvendig (1). 63 % av pasientene med schizofreni angitt som hoveddiagnose i Norge mottok tvangsmedisinering dvs. tvangsbehandling (phvl §4-4) (Helsedirektoratet 2011). I den tyske delstat Baden-Württemberg er det 0,7% av pasientene som blir tvangsmedisinert. Setter man nivået i den tyske delstat Baden-Württemberg til 100% og det som er «strengt nødvendig» (Ot. prp nr 11 (1998-99) så er tvangsmedisinering i Norge er 13 doblet dvs. 1285% høyere i antall pasienter sammenliknet med den tyske delstat Baden-Württemberg. «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted. (The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and on the right to health, Dainius Pûras:, 10.10.15).

Motstanden knyttet til medisinfrie alternativer i behandlingen av psykoselidelser fremstår som et gufs fra den paternalistiske psykiatri – en tid verken pasienter eller fagfolk ønsker seg tilbake til.

Pasienter ønsker ikke overmedisinering

Riktignok har psykiaterne klar å lure seg selv at det er riktig å tilby alle nevroleptika og å medisinere nesten alle, men pasientene som opplever at bivirkningene er verre enn gevinsten ønske ikke den nåværende overmedisinering (Bergstrøm et al 2018: 97% av psykose diagnostiserte blir medisinert)

Ulovlig tvangsmedisinering over årtier har støttet opp om unødvendig overmedisinering og ble forsøkt legitimert av Npf.

Alternativet Open dialogue med mer enn halvparten behandlet medisinfri og medisinfrie sengeposter ble betegnet som «udokumenterte behandlingsformer».

I motsetning til det den psykiatriske maktelite gir inntrykk av er mer enn 90% av fagfolk som driver medikamentfri behandling i Helse Bergen positiv innstilt (Medikamentfrie behandlingsforløp for personer med psykoselidelser 2019. ERFARINGER FRA PILOTPROSJEKTET I HELSE BERGEN AV PROSJEKTLEDER LEIF ARVID ØVERNES).

Hvite Ørn utarbeidet: Psykose fra erfarers ståsted og en Recovery-veileder for psykose med En medikamentfri tilnærming som er laget av medlemmer i Hvite Ørn med egen psykoseerfaring. I «Hva handler psykiatrien om?» beskrives Nils Kristian Sundby erfaringer. Det slett ikke er sikkert at en psykotisk person bør møtes med den holdning at det for enhver pris er om å gjøre å stoppe psykosen – for eksempel med psykofarmaka. Tvert imot: Det å få gjennomleve en psykose, i et forståelsesfullt og faglig kompetent miljø, kan være av største viktighet for vedkommende. Av og til kan det være grunn til å vurdere psykosens inntreden som noe direkte positivt – som et mulig gjennombrudd til noe bedre enn det gamle nevrotiske livsmønster.

Konklusjon

Det påstås i forordet at «Behandling av psykiske lidelser skal være kunnskapsbasert, det vi si i samsvar med vitenskapelige evidens... og pasientenes verdier og preferanser». Det er ikke gjort. Forfatterne som tilhører den psykiatriens maktelite skjuler seg her bak påstander om at rådene er forskningsbasert men forsøker med historieforfalskning, kunnskapsresistens og utnyttelse av falsk akademisk autoritet å opprettholde en helseskadelig overmedisinering og paradigme. Det er bare når det gjelder nedtrappingen usikkerheten påpekes. Pasienters verdier ignoreres. Pasientene ønsker ikke overmedisinering og et stort flertall slutter hvis de ikke er under tvang. «Open dialogue», Heidenheim sykehus og overlege Magnus Hald er del av den ordinære helsetjeneste viser vei ved å respektere pasientenes valg. Ulovlig menneskerettskrenkende tvangsmedisinering støtter opp under den av pasientene uønskete overmedisinering. I TIPS studien ble alle medisinert i begynnelsen og 70% på slutten. Studien har mange svakheter. Bergstrøm et al 2018 viser i en registerstudie at drastisk reduksjon av medisineringen korrelerer med at uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres. I kontekst av nødvendige forbedringer er det kontrarevolusjoær av psykiatriens maktelite. Overmedisineringen av for mange over for lang tid med for store doser er feil. Psykiatrien tror fremdeles «at jorden er flat» noe som resulterer i en folkehelsekatastrofe.

Rindal, 27.2.2020

Walter Keim


Oppfølging:


Referanser:

  1. Responding to Crises - Alternatives to Hospital: Martin Zinkler, Kliniken Landkreis Heidenheim gGmbH, Trieste 23rd Sept 2019: http://www.triestementalhealth.org/wp-content/uploads/2019/10/Zinkler.pdf shows that it is possible to avoid forced drugging without increasing isolation, seclusion and restraint.

  2. Umgang mit gewaltbereiten Patienten und Anwendung von Zwangsmaßnahmen in der Klinik für Psychiatrie, Psychotherapie und Psychosomatik am Klinikum Heidenheim (November 2016 update August 2018) https://kliniken-heidenheim.de/klinikum-wAssets/docs/psychiatrie-psychotheraphie-und-psychosomatik/Konzept-Umgang-mit-Gewalt-und-Zwangsmassnahmen-Nov-16.pdf

  3. Hvor stor er effektene av nevroleptika? http://wkeim.bplaced.net/files/nevroleptika.html

  4. Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et paradigmeskifte som kan realisere recovery slik at schizofreni per år reduseres til en brøkdel, sykdom/uføretrygd reduseres til en tredjedel og recovery flerdobles? http://wkeim.bplaced.net/files/medikamentfri.html

  5. A grassroots community effort of Inner Compass Initiative. LEARN ABOUT PSYCHIATRIC DRUG WITHDRAWAL https://withdrawal.theinnercompass.org/learn/primer-psychiatric-drug-dependence-tolerance-and-withdrawal