Hei,
takk for innsatsen for ytringsfrihet: Bør til Høyesterett (UNIFORUM),
"Mener Nedkvitne-dommen truer ytringsfriheten" (Aftenposten).
Morgenbladet mener "Dommen må ankes" (Leder
12.2.10).
Jeg har publisert dommen sammen med mediaomtale:
http://wkeim.bplaced.net/jul/Nedkvitne.html
og skissert en kort
kritikk som viser at nyere rettsutvikling er satt til side, og
problematisk ensidig sitatteknikk fra forarbeidene
til lovene. Brevet
til Forskerforbundet publiseres gjerne hvis det er
ønsket og jeg får det.
Jeg sender en kopi til Forskerforbundet og håper at hovedstyret
18.2.10
beslutter å anke saken.
Ordlyden «illojal, personlig belastende, unødig støtende eller
krenkende» er fra Sivilombudsmannens årsmelding 1995 s. 43 (på s. 49).
Både menneskerettsloven ("skal ved motstrid gå
foran bestemmelser i annen lovgivning") og grunnlovsfesting av
ytringsfriheten (2004) har styrket rangen til ytringsfriheten. Denne
nyere rettsutvikling og den akademiske frihet synes Tingretten ikke å
ha vurdert og ignorert.
At "allment aksepterte normer for adferd" stilles så høyt at det ikke
en gang blir vurdert opp mot ytringsfrihet er problematisk, kan skape
usikkerhet og føre til selvsensur. Inskrenkninger av grunnloven § 100
krever lov eller ulovfestet rett. Jon
Hustads kommenterer saken i Dag og Tid
slik: “Men så har dei [ansatte ved UiO]
vel berre teke inn over seg det regjeringsadvokaten sa i sin prosedyre:
At dei
tilsette i universitetssektoren – når dei er på arbeid – har ein mykje
meir
avgrensa ytringsfridom enn den som gjeld etter grunnlova.”
skriver .
På min arbeidsplass var
jeg forbaust at 59 % var ikke fornøydd med den
sentrale ledelsen, mens bare 9% var misfornøydd med den lokale lederen
i en arbeidsmiljøundersøkelse. Jeg ble presentert en regel "for hvordan
vi forholder oss når vi diskuterer" i avdelingene: "Ledelsespørsmålene
holdes utenfor som forbedringsområde". Denne regel
ble benyttet for å hindre meg til å ytre meg på oppfølgingsmøtet.
Behandlingen i organisasjonen fulgte denne oppskriften: Tallet 59% ble
tiet ihjell. Først arbeidstilsynet inviterte arbeidstakere til å ytre
seg viste med et vedtak
om 6 pålegg et forbedringspotensiale. Arbeidsmiljøundersøkelsen
november 2009 viser at utilfredshet i HiST
med den sentrale ledelsen har litt økt fra 53% 2007 til 54% og foreslås fjernet (HS-O-003, 28.4.10)
Jeg har som utlending hørt en
øredøvende taushet i
norsk arbeidsliv i ca. 30 år. Det viser seg
at ca.
halvparten av arbeidstakere i offentlig sektor er misfornøydd med egen
sjef.
Statlige
ledere holder ikke mål. En
av to slakter sjefen. Hvordan skal det noen gang blir bedre,
hvis ingen ytrer seg om grunnene
og lederne ikke ønsker å høre hva det gjelder? Hvorfor et dette et tabu
i offentligheten inkludert pressen? I offentligheten blir
ytringsfriheten gjerne framstilt som et høyere gode enn både guder og
fremmende profeter. Blasfemiparagrafen
er "sovende"
og synes ikke å bli brukt, dvs er i praksis avskaffet. Er regler at
ledelsens styringskvalitet ikke skal diskuteres dvs. den øredøvende
taushet i arbeidslivet i praksis en hellig ku som står over
ytringsfriheten? Står janteloven ("du skal ikke tro du er noe") her
over menneskeretten ytringsfrihet?
Jeg har fått en tilrettevisning som bare gjelder formen. Da Høgskolen i
Sør-Trøndelag ikke har vært i stand å gi et konkret faktisk grunnlag er
saken nå i
Trondheim tingrett.
Med vennlig hilsen,
--
Walter Keim
Ytringsfrihet: http://wkeim.bplaced.net/jul/ytringsfrihet.html
Resultat: 19.02.10: Forskerforbundet støtter Nedkvitnes anke - Aftenbladet