Deutsch
Onkel Hans Stürmer likte ikke at Tyskland rystet opp under Hitler og gjennomskuet den såkalte "fredspolitikk" som bløff.
Han diskuterte situasjonen med sine slektninger som ble veldig redd og sperret ham inn på toalettet. For sikkerhets skyld tok de pengene fra ham.
Men han befridde seg og klatret ut av vinduet. Til fots gikk han fra Hohenleuben til Leipzig (med jernbanestasjon) og besøkte sin Tante Erna Stürmer og datteren Gerda. Han hentet penger der, men fortalte ikke at han skulle til Berlin.
I rikskansliet forsøkte han å få snakket med Hitler angående en viktig sak.
Men han fikk høre at Hitler var ikke til stede og han skulle oppsøke en annen adresse og fremme sitt ønske.
Det viste seg at denne adressen var et sinnssykehus.
Da ga onkel Hans opp sitt mislykkede forsøk å forandre verdenshistorien og å unngå 50 Millionen døde i andre verdenskrig.
PS: Etter krigen var han sjøfør for makthaverne i Østtyskland, men flyktet til Vesttyskland, da han kom på kant med dem.
Han så et fint stort hus hvor det var plass for ham og spurte å kunne leie. Men de to Jehovas vitnedamene som bodde der, sa at hva skulle folk tro, hvis dem leide ut til en ungkar. Han svarte at du skal lytte til Gud ikke til folk. Men damene lyttet til folk.
Jeg sa til onkel Hans i 80-årene at han skulle skrive
sine memoarier. Men han gjorde det ikke fordi han anså hans
øyne var for dårlig. Det er derfor jeg har publiert denne siden.
[Familie Ellinger] [Karl Ellinger] [August Ellingers sønn besøker Haselbach] [Zurück zur Homepage]