"States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities...” Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez har 4. Mars 2013
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care, Verdens helseorganisasjon WHO 10. juni 2021
Til justiskomiteen, partigrupper i Stortinget, kopi: NIM, LDO, Sivilombudet, menneskerettsorganisasjoner, pasientorganisasjoner
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) er forgjeves blitt oppfordret å gjøre seg kjent med menneskerettigheter for folk med psykososiale funksjonsnedsettelse.
NIM underslår i Menneskerettighetene i Norge 2020 følgende:
Committee on Economic, Social and Cultural Rights (ØSK) 2 April 2020 E/C.12/NOR/CO/6
41. (c) Incorporate into the law the prohibition of the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy;
NIM nevner det ikke og rapporterer bare: "ØSK-komiteen kom med sine avsluttende merknader til Norges sjette rapport i mars 2020, og anbefalte blant annet strengere prosessuelle krav for bruken av tvang for å sikre at personer med psykososial funksjonshemming og eldre har adekvat rettslig beskyttelse. Komiteen anbefalte videre at det sikres systematisk rapportering om bruken av tvang, i tråd med rettslige krav." (1)
I denne kommentaren tas utgangspunkt i NIMs «mandat er å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.» (1).
ØSK kommentaren støtter Stortingets intensjoner mot at psykiatrisk praksis ignorere dem. Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.»
Dessverre førte 20 års reduksjon av tvang ikke fram, tvangsinnleggelsene økte fra 5719 (2) til 8682 (3) i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. Danmark har mindre enn halvparten tvangsinnlagte personer og vesentlig mindre tvangsmedisinering dvs. 825 personer i 2019, det var 2009 ca. 2,2% av de innlagte. I Tyskland har forfatningsdomstolen forbudt tvangsbehandling i 1 og et halvt år. Derfor sank antall tvangsmedisinerte til 0,6% i delstat Baden-Württemberg. I Norge var det 9% tvangsmedisinerte i 2012. 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2.
Mens psykiatrisk praksis i Norge har ignorert reduksjon av tvang har det vært en dramatisk utvikling internasjonalt.
FN-konvensjonen om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD) ble vedtatt 2006.
NIM har før f. eks. i årsmeldingene ikke opplyst om bl. a. følgende innspill av internasjonale aktører, der tvangsbehanndling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart,. :
- FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling (4)
- FN Komiteen om om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42 (5)
- «Hasteoppfordring til Norge om å avbryte tvangsbehandling og tvangsinnleggelser umiddelbart» fra 3 FN grupper datert 30. januar 2017 fra bl. a. FN rapporteur for rett til helse (ref. UA Norway 1/2017) (6)
- Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 E/C.12/NOR/CO/5 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov." (7) Gjentatt 2 April 2020 i E/C.12/NOR/CO/6
- The United Nations Special Rapporteurs on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar, and on the right to health, Dainius Pûras: “Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted.»
- Verdens helseorganisasjon kom med: "New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care" med bl. a. Basal eksponeringsterapi, klinikk Heidenheim som sluttet med tvangsmedisinering og Soteria Berne som forbilder (8)
- Verdens psykiatriforbund (World Psychiatric Association WPA) anbefaler tvangsreduksjon med bl. a. Safewards og WHO’s QualityRights Initiative på basis av bl. a. CRPD artikkel 15: Toturfrihet (9)
Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse.
ØSK kommentaren støtter Sivilombudets uttalelse at tvangsmedisinering er ulovlig. Sivilombudsmannens har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig. Helsedirektoratet brukte knep for å sabotere Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering
Tvangslovsutvalget prøvde en spagat mellom etablert praksis og internasjonale aktører som WHO, WPA og CRPD komite, men ga etter motstanden..«Utvalgets flertall har stor forståelse for et ønske om forbud ut fra det kunnskapsgrunnlaget som i dag foreligger om virkninger og bivirkninger. Et så radikalt grep vil imidlertid forutsette en gjennomgripende omlegging av tjenestene...Dette er ikke mulig å få til på kort sikt.» Mens det fantes ingen overbevisende kunnskapsgrunnlag for tvangsmedisinering ble det videreført at hensyn til tjenestens motstand mot for store endringer. ØSK viser vei til en løsning.
Rindal, 14.2.22
Walter Keim
Svar 17.3.22 til «Behov for et løft av NIMs engasjement for psykisk helse»:
Hei,
Takk for din henvendelse og at du setter fokus på denne tematikken. NIM har arbeidet lenge for å styrke de prosessuelle rettssikkerhetsgarantiene i helsevesenet, herunder å styrke notoriteten når det besluttes tvang, og at det benyttes tiltak som er minst mulig inngripende. NIM har fremhevet behovet for ytterligere kunnskapsgrunnlag og menneskerettslige vurderinger i arbeidet med ny tvangslov. NIM har også fremhevet viktigheten av tilstrekkelige ressurser i helse- og omsorgstjenestene som en annen viktig faktor i å hindre og minske bruken av tvang.
Utgangspunktet er at helsehjelp skal gis med pasientens samtykke. Staten har en plikt til å sikre alle menneskerettigheter, og i enkelte tilfeller vil retten til personlig autonomi måtte balanseres opp mot statens plikt til å sikre for eksempel liv og helse.
Etter NIMs syn innebærer CRPD (artikkel 12) at staten har en plikt til å innføre et system for beslutningsstøtte. Et slikt system vil minske behovet for begrensninger i den rettslige handleevnen og for bruk av tvang. I de tilfellene beslutningsstøtte ikke fører frem, bør tiltak som iverksettes omsluttes av prosedyrer som hindrer misbruk og interessekonflikter, være proporsjonale og individtilpasset og gjelde for så kort tid som mulig.
Vi henviser for øvrig til våre høringssvar til NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven og høringssvar om oppfølgning av forslagene fra tvangslovsutvalget. Disse finner du her: https://www.nhri.no/wp-content/uploads/2021/11/Hoyringsfrasegn-NIM-Oppfolging-av-forslaga-fra-Tvangslovutvalet-08.11.2021.pdf
Med vennlig hilsen
Anders Broderstad
Referanser:
1) Menneskerettighetene i Norge i 2020. NIMs årsmelding, Dokument 6 (2020–2021) https://www.nhri.no/arsmelding/arsmelding2020/?showall=true
2) Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne i 2009. Helsedirektoratet 2010. Rapport IS-1861. ISBN-nr. 978-82-8081-212 https://www.tvangsforskning.no/filarkiv/File/bruk-av-tvang-i-psykisk-helsevern-for-voksne-i-2009-1.pdf2) TVANGSFORSK 2020. Nøkkeltall tvang https://www.tvangsforskning.no/ressurser-og-lenker/noekkeltall_tvang/
3) TVANGSFORSK 2020. Nøkkeltall tvang https://www.tvangsforskning.no/ressurser-og-lenker/noekkeltall_tvang/
4) Statement by Mr. Juan E Méndez SPECIAL RAPPORTEUR ON TORTURE AND OTHER CRUEL, INHUMAN OR DEGRADING TREATMENT OR PUNISHMENT 4 March 2013 http://psychrights.org/Countries/UN/130304SpecialTortureRapporteurStatement.pdf
5) FN Komiteen om om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen). Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42 https://tbinternet.ohchr.org/_layouts/15/treatybodyexternal/Download.aspx?symbolno=CRPD/C/GC/1&Lang=en
6) Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the right to Health. 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017 https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955
7) Economic and Social Council E/C.12/NOR/CO/5 13 December 2013 Concluding observations on the fifth periodic report of Norway
8) World Health Organization 10. juni 2021. WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care https://www.who.int/news/item/10-06-2021-new-who-guidance-seeks-to-put-an-end-to-human-rights-violations-in-mental-health-care
9) World Psychiatric Association (WPA) 2020. Supporting and implementing alternatives to coercion in mental health care https://www.wpanet.org/alternatives-to-coercion
