(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
Til
Helsedirektør (Doknr.
2021/36195-1) [tilføyet]. Kopi: Helsedirektoratet avdeling
Helserett og rettssaker, pasientorganisasjoner, Fellesaksjon for
medisinfri behandling
Helsedirektoratet saboterte Sivilombudsmannen, feilinformerte Fylkesmenn 20. mai 2019, godkjente ulovlig tvangsmedisinering på basis av faglig lavmål i påvente av pågående revidering av retningslinjene. Arbeidetsgruppen som skal finne denne framtidig evidens ble påbegynt først 2021. Dermed godkjente «Fylkeslegen (et ...) nærmest et latterlig klageorgan» igjen tvangsmedisinering.
Lov om psykisk helsevern § 4-4.Vilkår for vedtak om undersøkelse og behandling uten eget samtykke: «Behandlingstiltak kan bare igangsettes og gjennomføres når de med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring av pasientens tilstand, eller at pasienten unngår en vesentlig forverring av sykdommen.»
Både Paulsrudutvalget, NOU2019:14 og Helse- og omsorgsdepartementet (HOD 8.7.21) slår fast at nåværende praksis med tvangsmedisineringsvedtak er ulovlig: «Departementet støtter utvalgets forslag om at det ved førstegangsbruk skal stilles krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt for effekt. En lavere terskel ved førstegangsbruk er etter departementets syn nødvendig fordi det ellers i praksis vil være umulig å starte tvangsmedisinering av pasienter som ikke har vært behandlet tidligere.»
Helsedirektørens lovnad 27.5.19 «Reglene for tvangsbehandling er under revidering» var en bløff. Bortsett fra forberedende prosjekter startet revidering først 2021 og er planlagt å avsluttes ved slutten av året. I mellomtiden fortsatte ulovlig tvangsmedisinering,
Hvordan klarte Helsedirektoratets jurister 22.3.2019 med feilinformasjonen til Statsforvaltere med hjelp av noen psykiaterne (1) å stille juss og forskning på hodet ?
Helsedirektoratets jurister tror på psykiatriens myter som pasienter gjennomskuer (2, 3). Da pasientene har mer vett sørger tvangsmedisinering for at overmedisinering av for mange over for lang tid med for høye doser opprettholdes. En halvering av medisineringer som kunne doble recovery hindres. «Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag.» som kan gjennomføres med FNs rapporteur for rett til helse, WHO og Europarådet sine forslag.
Helsedirektoratets juridiske og faglige lavmål krenker plikten til å forebygge tortur og annen umenneskelig behandling og skader pasientenes helse.
Innhold
Ingen stor sannsynlighet «for vesentlig positiv effekt i pasientens tilstand» 1
Helsedirektoratets behandling strider mot plikten å forebygge tortur 2
Psykiatrien har lurt seg selv, delvis FHI og Helsedirektoratet men ikke pasientene 3
FNs rapporteur for rett til helse, WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer 3
Helsegevinster med redusert medisinering
Helsedirektoratet trenerer og hindrer reduksjon av tvangsmedisinering
Sannsynlighet for akutt god symptomreduksjon er liten: Leucht et al 2017 (9%), og usikker usikker: FHI direktør, FHI SBN 978-82-8406-009-5, 2019. Vedlikeholdsbehandling Leucht et al. 2012 (en tredjedel) reflekterer også seponering og er irrelevant for recovery
[Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose. FHI SBN 978-82-8406-009-5, 2019. Zhu et al. 2017 ble ekskludert da placebogruppen manglet.]
det er tvil at minimal reduksjon av symptomer kan observeres klinisk dvs. det er ikke «klart merkbart»
Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2010 PORT Treatment Recommendations)
Det er naturlig å ta utgangspunkt i opptrappingens mål recovery som er et generelt prinsipp for god praksis i retningslinjene i tolkning av «vesentlig bedring»
Zhu et al. 2017 er oppført med 50% god symptomreduksjon for farmasøytisk pluss placebo. Da placeboeffekten er gjennomgående større er et konservativ estimat mindre enn 25% farmasøytisk effekt.
Selv 80% effekt ifølge Zhu et al. 2017 for minimal symptomreduksjon gir derfor mindre enn 40% farmasøytisk effekt.
[I studien til Zhu og medarbeidere (2017) som er omtalt ovenfor, fant forfatterne at 81 prosent av pasientene oppnådde 20 prosent reduksjon på en vanlig brukt symptomskala, noe som etter utval#gets mening ikke kan kalles en «vesentlig bedring» (NOU 2019:14 Tvangslovsutvalget)]
Kahn et al. 2008 angis med 60% uten kontrollgruppe dvs. både farmasøytisk pluss placebo er med. Dette tilsvarer mindre enn 30% farmasøytisk effekt.
Helsedirektoratet regner placeboeffekten for frivillig behandling med men det er usikker om det kan gjøres for tvangsmedisinering pga. mulig nocebo effekt.
[“The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable.” (Danborg et al. 2019)]
Departementet ga i Ot.prp. nr. 11 (1998 – 1999), kapittel 8.4.5.2 uttrykk for at «[b]ehandlingstiltak som har usikker virkning (…) skal ikke kunne brukes som tvangsbehandlingstiltak»
Legges kravet til streng faglighet til grunn så oppnår studiene ikke engang alminnelig sannsynlighetsovervekt.
[«Helsebredelse» og «pasientens tilstand» i lovteksten tolkes som recovery orientering i forarbeidene Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) som dekker ikke fokus på symptomreduksjon]
«Helsedirektoratets mener at kunnskapsgrunnlaget tilsier at» kravene om stor sannsynlighet for «klar merkbar forskjell i psykotiske symptomer og funksjonsnivå» kan være oppfylt. Det finnes ikke evidens for det.
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har 28.04.2021 foreslått en bred og helhetlig gjennomgang av tvangsmedisinering med utgangspunkt i Norges menneskerettslige forpliktelser og Sivilombudsmannens uttalelser om ulovlig tvangsmedisinering (2).
Det er for optimistisk at Paulsrudutvalget, NOU2019:14 og HOD (8.7.21) at tvangsmedisinering kan gjennomføres med alminnelig sannsynlighetsovervekt.
Avdeling Helserett og rettssaker har ingen faglig kompetanse bare tro på psykiatriens myter, bl. a. 20% nonresponders. Det er 66,5% nonresponders for 50% symptomreduksjon.
Juristene kontaktet 1.3.19 fire huspsykiatere til et telefonmøte 6.3.19. Uttalelsen ble ønsket ferdig 14.3.19 for å informere Fylkesmenn 15.3.19 og ble sendt 22.3.19.
Juristene antar at retningslinjene fra 2013 er nyere enn Paulsrudutvalget fra 2011. Men retningslinjene referer til studier fra 90-tallet som viste Number needed to treat (NNT) 2 til 3 som huspsykiatere nevner («tidlige studier»). Leucht et al. 2009 finner også at effektene var mye større for tidligere studier. Retningslinjene har Leucht et al 2009 som referanse 303 men det blir underslått å nevne at effekten er NNT 6. Paulsrudutvalget baserer seg på nyere forskning som huspsykiaterne anslår til NNT 6 («Nyere studier») i tråd med Paulsrudutvalget.
Huspsykiaterne forlater NNT som baserer seg på farmasøytisk effekt til fordel for studier uten kontrollgruppe dvs. placeboeffekten blir ikke slått fast og er derfor inkludert.
Zhu et al. 2017 angir 80% for minimal symptomlette. Det tilsvarer placeboeffekt pluss farmasøytisk effekt. I alle studier med kontrollgruppe som bestemmer placeboeffekten er farmasøytisk effekt mindre enn placeboeffekten. Derfor kan farmasøytisk effekt estimeres til mindre enn 40%. Det er usikkert hvor mye mindre men trygt å anta at det blir ikke mer enn 40%. Minimal symptomlette er ikke klinisk observerbar og derfor ikke «vesentlig» og ikke en «klar og merkbar forskjell».
NOU 2019:14 side 527 om kravet til vesentlig bedring hos Zhu et al. , 2017: «(H)er er terskelen for «respons» satt meget lavt (minst 20 prosent bedring på Positive and Negative Symptom Scale), så lavt at effekten neppe vil være vesentlig og egnet til å oppveie de negative sidene ved inngrepet.»
Huspsykiaterne har ikke opplyst om at minimal symptomreduksjon på 20% er ikke klinisk observerbar. «Vesentlig bedring» har juristene lagt til.
Videre finnes det ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2009 PORT Treatment Recommendations). Huspsykiaterne har konkludert «Det er svært gode holdepunkt for reduksjon av psykotiske symptomer ved bruk av antipsykotiske medikament i akuttfase av schizofreni og andre alvorlige psykoser» dvs. heller ikke påstått at antipsykotika fremmer funksjonsnivået. Men det er juristene som har tilføyet denne myten.
Det er oppsiktsvekkende at Bozatello et al. 2019 er med selv om et medlem av Paulsrudutvalget og tvangslovutvalget har påvist faglige feil og henviser til «ansvar for å rette opp feilinformasjonen». En korrektur ble avvist.
Slik faglig lavmål tilfredsstiller ikke Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 der «Departementet (var...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).
At Helsedirektør angir «at lovens strenge vilkår for tvangsbehandling kan være oppfylt også ved førstegangspsykose, i tråd med dagens praksis» har ingen forankring i nåværende kunnskapsgrunnlag.
Plikten å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling er ikke fulgt opp av Helsedirektoratets jurister.
Recovery er målet i opptrappingsplanen og prinsipp for god praksis i retningslinjene. Wenche ten Velden Hegelstad er medforfatter i en studie som referer Jaaskelainen et al., 2013 at recovery gikk ned fra 17,7% i 1955 til 6% etter 1995, dvs. et fiasko. Allikevel desinformerer Wenche ten Velden Hegelstad om antipsykotika og påsto «Tilfriskningsraten er dramatisk bedret etter at vi fikk antipsykotiske medisiner». Professor Ingrid Melle utelater tidsrommet 1935 til 1955 for å manipulere det slik at antipsykotika får feilaktig æren for framskritt og retter ikke opp feilen.
God symptomreduksjon for akutt effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker. Beskyttelse mot «tilbakefall» for en tredel (Leucht et al, 2012), omfatter også seponeringseffekt. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015).
Psykiatrisk praksis har blitt ledet av Jan Ivar Røssbergs kunnskapsresistente pseudovitenskapelige eventyrfortellinger at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017), og «revolusjon i behandling» og lurt seg selv, FHI (med unntak), Helsedirektoratet og Helsedirektøren med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, stilt forskning på hodet og motstand mot nødvendige forbedringer.
Det ble også forgjeves forsøkt et kunnskapsløft med å henvise at kognitiv terapi er påbudt i retningslinjene. Allikevel kom det polemisk desinformasjon om Basal eksponeringsterapi (BET) som er anbefalt av WHO og Europarådet.
Medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97,3%) og ulovlig tvangsmedisinering er resultatet.
På tross av denne feilinformasjon lar pasientene ikke lure seg og «opp til 93%» slutter hvis dem har mulighet til det, pga. liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger. Behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.» (FHI rapport 8-2009). Med hjelp av tvangsmedisinering blir det – på tross av motstand – oppnådd at nesten alle medisineres.
For pasientene er kontakt med påståelige behandlere plagsom og fører til konflikter. Helsedirektoratets utvidelse av tvangshjemmelen er helseskadelig og hindrer et paradigmeskifte. fremmet av FNs rapporteur for rett til helse, WHO og Europarådet.
I 2017 kom FNs spesialrapportør på rett til helse, Dr. Dainius Pūras, med rapporten “Report of the Special Rapporteur on the right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health”, til Menneskerettighetsrådet. Det etterlysest radikale endringer i behandlinga i psykisk helsefeltet. Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykka.
De tre største hindringer for reform er:
den dominerende biomedisinske tilnærminga,
maktbalanser; legen bestemmer ensidig hva behandling som er best for mennesket som søker hjelp, og
feil og mangler, både i kunnskapsgrunnlag og forsking, med tette band til legemiddelindustrien.
Det må til ei skifte, til ei mer heilhetlig, human tilnærming, der det blir sett til andre stader i verda: der mennesket kan bli og blir friske, selv av de mest alvorlege psykiske helsetilstandene, og kan leve sitt liv rikt og til det fulle deretter.
WHO følgte opp med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care:
“This comprehensive new guidance provides a strong argument for a much faster transition from mental health services that use coercion and focus almost exclusively on the use of medication to manage symptoms of mental health conditions, to a more holistic approach that takes into account the specific circumstances and wishes of the individual and offers a variety of approaches for treatment and support,” said Dr Michelle Funk of the Department of Mental Health and Substance Use, who led the development of the guidance.
Modellprogrammer som nevnes er f. eks.: Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne.
«Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).
Europarådet fremmer "Good practices in the Council of Europe to promote Voluntary Measures in Mental Health Services": «reduce, prevent or even eliminate coercive practices in mental health settings» med Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi og Safewards som forbilder.
Cooper et al. 2021: Opinion Piece: The case for establishing a minimal medication alternative for psychosis and schizophrenia:
We recommend that healthcare providers should be encouraged to develop a psychosocial treatment package for people with psychosis or schizophrenia that provides a realistic possibility of minimising antipsychotic exposure.
OpenExcellence gir evidensen for REVOLUTIONARY MOVEMENTS in Mental Health Care.
There is something fundamentally wrong with our current mental health care system. Mental health care as we know it is failing people worldwide. Medications are over-prescribed, people are forced into treatment without their consent, and many end up hopelessly lost within the system.
Fem tiltak som vi støtter gjør virkelig fremgang mot å skape psykisk helsevern som fungerer:
Open dialogue
Hearing voices
Peer support
Crises respites
Describing
Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har 2021 kommet med en kommentar til praksis av medisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene» (3).
Pasientene støtter opp om WHOs of Europarådets anbefalinger: På tross av feilinformasjon om nevroleptikas fortreffelighet slutter «opp til 93%» av pasientene og forsøker dermed gi et bidrag til egen helse. Dessverre lar både Helsedirektoratet og delvis FHI lure seg og støtter ikke en nødvendig revolusjon, men legitimerer den nåværende overmedisinering av for mange i for lang tid med for høye doser med legitimering av tvangsmedisinering.
Unnlatelse av tvangsmedisinering fører til mindre bruk av antipsykotika og bedrer helsen.
Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD. Dette viser at behandlingsresultatene av standardbehandling er katastrofal dårlige med hensyn til recovery, uføretrygd/sykdom og kronisk forløp.
[Det er også gode erfaringer fra behandlingssteder hvor psykososial behandling vektlegges og antipsykotika brukes i liten grad, blant annet i USA Soteria (Calton, Ferriter, Huband, & Spandler, 2007), Germany (Lincoln and Jung et al. 2016), Finland Open dialogue (Bergström et al., 2018), Danmark OPUS (Wils et al., 2017), Sverige (Cullberg, Levander, Holmqvist, Mattsson, & Wieselgren, 2002) og Norge Basal Eksponeringsterapi (Hammer, Heggdal, Lillelien, Lilleby, & Fosse, 2018).]
Harrow, M. & Jobe, T.H. (2017) konkluderer i “A 20-Year multi-followup longitudinal study assessing whether antipsychotic medications contribute to work functioning in schizophrenia”:
“Negative evidence on the long-term efficacy of antipsychotics have emerged from our own longitudinal studies and the longitudinal studies of Wunderink, of Moilanen, Jääskeläinena and colleagues using data from the Northern Finland Birth Cohort Study, by data from the Danish OPUS trials (Wils et al 2017) the study of Lincoln and Jung in Germany, and the studies of Bland in Canada,” (Bland R. C. and Orn H. (1978): 14-year outcome in early schizophrenia; Acta. Psychiatrica Scandinavica 58,327-338) the authors write. “These longitudinal studies have not shown positive effects for patients with schizophrenia prescribed antipsychotic for prolonged periods. In addition to the results indicating the rarity of periods of complete recovery for patients with schizophrenia prescribed antipsychotics for prolonged intervals, our research has indicated a significantly higher rate of periods of recovery for patients with schizophrenia who have gone off antipsychotics for prolonged intervals.”
Helseskaden av dobbel uføretrygding og pasienter under behandling er dyrt og koster mye. Økonomiske konsekvenser av nåværende behandlingsparadigme: I år 2012 var det «8399 individuals with schizophrenia». Samlete kostnader var NOK 7 913 534 423.- (Prevalence, Employment Rate, and Cost of Schizophrenia in a High-Income Welfare Society: A Population-Based Study Using Comprehensive Health and Welfare Registers. October 2015 Schizophrenia Bulle tin DOI: 10.1093/schbul/sbv141).
«Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).
Ville forskningsbasert halvert bruk bedre helsen og frigjøre 4 milliarder kr. per år for å behandle dobbelt så mange? For å forlate månedlage ventetid med avslag til fordel for en reaksjonstid 24 timer som Open dialogue praktiserer.
Psykiatrisk praksis har i 2 årtier ignorert og sabotert sine lovforpliktelser: Tvangsinnleggelser gikk opp med 50% fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, det høyeste i Europa 10 ganger høyere enn Italia og Portugal.
I oppdragsbrevet 19.3.2010 ble det pålagt: «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud»
Arbeidsgruppe «Retningslinje om forebygging, reduksjon og riktig bruk.av tvang» i 2015 ble ikke gjennomført og skulle inngå i arbeidet med pakkeforløpene. Men pakkeforløp egnet seg ikke.
Tvangsbehandling deriblant tvangsmedisinering inngår ikke i faglige råd 2019 «Tvang i psykisk helsevern for voksne – forebygging og riktig bruk av tvang». «Dette begrunnes med at slike anbefalinger inngår i ulike nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløp».
Å forlate formålet med reduksjon av tvang tilfredsstiller psykiaterens motstand mot tvangsreduksjon men er i strid med Strategi 2012-2015, med Helsedepartementets krav 19.3.2010 og med handlingsplan menneskerettigheter
Europarådet er mer ambisiøs: «reduce, prevent or even eliminate coercive practices in mental health settings» med Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi og Safewards som forbilder.
Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har kommet med en kommentar til innhold og arbeidsprosess at faglige råd ekskluderte tvangsmedisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene».
Arbeidetsgruppen som skal finne denne framtidig evidens ble påbegynt først 2021.
Ved bestilling av «Oppdrag av Helsedirektoratet til FHI om effekten av antipsykotika ved tvangsbehandling» uttaler FHI «Det er ikke vanskelig å se at dere har et behov for opplæring i og kvalitetssikring av denne typen arbeid» som skaper utfordringer for samarbeidet. Saksbehandlere selv uttaler at det «er vanskelig for oss som ikke kan de nyeste metodekravene».
FHI fant «Manglende kunnskap om effekt av antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke» dvs. «Det er usikkert om effekten av tvangsbehandling med antipsykotika er forskjellig fra effekten av frivillig behandling, når psykosesymptomer, reinnleggelse og psykososial fungering vurderes.»
I det pågående arbeidet om revisjon av legemiddelkapittelet av psykoseretningslinjene ble Hvite Ørn sine 2 representanter vraket. Bare 2 brukerrepresentanter står mot 10 helsepersonell. Men den psykiatriske maktelite er i flertall sammen med praktikere som tror på sitt synsbedrag at «tilbakefall» skyldes tilbakekomst av sykdommen og glemmer seponeringseffekten. Begge har i 2 årtier behandlet psykiatrien som rettsfri rom der mangel på forskning av positiv effekt av tvang tolkes slik at fravær av forskning betyr at det skyhøye tvangsnivå er i orden: det finnes ikke forskning at det er for mye.
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har 28.04.2021 foreslått en bred og helhetlig gjennomgang av tvangsmedisinering med utgangspunkt i Norges menneskerettslige forpliktelser og Sivilombudsmannens uttalelser om ulovlig tvangsmedisinering.
Rindal, 7.9.21
Walter Keim
PS: Kvantifisert evidensperspektiv på Fylkesmannens (i Oslo/Viken og Rogaland) og spørsmål, i lys av medisineringens praksis
Oppfølging:
Statsforvalterens behandling av klagesaker etter psykisk helsevernloven § 4-4 med vedtaksmal
Sivilombudet 5.11.21: «Dersom departementet mener at dagens praksis ved førstegangsmedisinering i realiteten er ulovlig, bør departementet snarest iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre at den ulovlige praksisen opphører og blir brakt i overensstemmelse med nasjonal rett og menneskerettslige krav.» Både NIM og LDO etterlyser en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for tvangsmedisinering.
Sivilombudet 23.6.2022 (2022/1235): Helsedirektoratet bør endre ordlyden i sin vedtaksmal, slik at også denne er i tråd med lovens ordlyd.
Begrunnelsesplikt ved tvangsmedisinering som rettssikkerhetsgaranti. Har lovendringene i rettshjelploven og psykisk helsevernloven i 2017 bedret rettssikkerheten? Veronica Fjeld. Masteroppgave i rettsvitenskap, Jur-3902, høst 2021. «Det foreligger et rettssikkerhetsproblem ved at det er få rettskilder som bidrar til å kartlegge det materielle innholdet i vilkårene grunnet manglende reell domstolstilgang...I tillegg foreligger det et rettssikkerhetsproblem vedrørende effekten av medikamentell behandling»
Vedlegg:
Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp har 28.04.2021 foreslått en bred og helhetlig gjennomgang av tvangsmedisinering med utgangspunkt i Norges menneskerettslige forpliktelser og Sivilombudsmannens uttalelser om ulovlig tvangsmedisinering.
Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har 2021 kommet med en kommentar til innhold og arbeidsprosess at faglige råd ekskluderte tvangsmedisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene».
