Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Committee invites the State party to reconsider amending its current definition of torture in domestic legislation, in order to align it fully with the definition contained in article 1 of the Convention. ... (draw attention to) serious discrepancies between the Convention’s definition and that incorporated into domestic law create actual or potential loopholes for impunity. Committee against Torture CAT/C/NOR/CO/8
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on CRPD and the UN Special Rapporteur on the right to Health dated 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
Til Helsedirektoratet (doknr. 2015/5816-52 som er usynlig i einnsyn.no). Kopi: Helsedepartementet (Saksnr. 2017/2205-88), LDO (ref. 20/4437), NIM, Tvangsforskning, Rådgivende utvalg – NIM, Helsedirektoratets brukerråd, menneskerettsorganisasjoner, pasientorganisasjoner
Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.» «Regjeringen er bekymret over den forholdsvis omfattende bruken av tvang i norsk psykiatri. Reduksjon i bruken av tvang i psykiatrien er derfor et viktig mål for Regjeringen ... Regjeringen vil etablere dialog med det faglige miljøet, tjenestene, fylkeskommunene og brukerne, for å skape felles forståelse for innholdet av tvangsreglene i psykiatrien med sikte på å redusere bruken av tvang.»
På basis av «Handlingsplanen om menneskerettigheter» krever Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av «restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.» «(F)ormål med reglene (i psykisk helsevernloven er) å forebygge og begrense bruk av tvang.»
Ifølge Helseministeren skal «Helsedirektoratet bidrar til å ivareta rettssikkerhet som fagorgan som sammenstiller kunnskap og erfaring om bruken av tvang.» [Dokument nr. 15:2266 (2018-2019)]
Innspill fra drøftingsrunden i Helsedirektoratets Brukerrådet 31.5.2018:- Behov for større fokus innen psykisk helse/rus på bruken av tvang og utvikling av ekstra traumer, effekt av medisinering og bivirkninger av antipsykotika.
Oppgaven å "iverksette vedtatt politikk og forvalte lov" skal Helsedirektoratet følge opp med en strategi med endringsmål og utviklingsområdene "1. Brukeren først og 2. Gode analyser".
Opptrappingsplans recovery (tilbake til familie, studier og jobb) som mål, som er også med i retningslinjenes prinsipp for god praksis som grunnlag.
Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez har 4. mars 2013 bannlyst tvang i psykiatrien; "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities...” FNs rapporteur for rett til helse anbefaler å stoppe tvang umiddelbart da evidens for medisinsk nødvendighet mangler og forslår å slutte med eksessiv medisinering.
To årtiers dialog av Helsedirektoratet med tjenesteytere som handlingsplanen la opp til har vært en fiasko. 2 strategier for reduksjon av tvang feilet. Tvangen gikk opp. Psykiatriens høringsinnspill viser at menneskerettigheter, lovpålagt reduksjon av tvang og mangel på evidens at tvang hjelper ignoreres. Npfs strategi for reduksjon av tvang legitimerer fortsettelsen av tvang med sensur av vellykkete prosjekter av reduksjon.
Framfor å implementere plikten å beskytte pasientene mot tortur og ivareta pasientenes helse har Helsedirektoratet sabotert Sivilombudsmannens uttalelse at tvangsmedisienring er ulovlig, med å formidle feilinformasjon til Fylkesmenn.
Dermed er plikten å forebygge tortur like aktuelt som 1999 på grunn av ettergivenhet ovenfor psykiatriens myter som er ettertrykkelig imøtegått av FN sin rapporteur for rett til helse.
Det endelige resultat av 2 årtier med dialog er dermed at Helsedirektoratet nå propagerer og er et mikrofonstativ for psykiatriens menneskerettsfientlighet og tilsidesettelse av pasienters helse.
Innhold
Definisjon av tortur 2
Spenningsforhold til tortur 3
To årtier med dialog feilet 4
CRPD krever frihet fra tortur 4
Pasientenes torturopplevelser 4
Traumatisering 5
FN sin rapporteur for rett til helse bannlyser tvang og eksessiv medisinering 5
Drastisk reduksjon av tvang er mulig 6
Ulovlig tvangsmedisinering krenker statens plikt å beskytte mot tortur 6
CRPD komite bekymret at tvang ikke anerkjennes som tortur 6
Reservasjon mot tvang 7
Konklusjon 7
Tortur er absolutt og ufravikelig men er ikke blitt inkoperert i Norsk lov:
Intentional
Infliction of severe mental or physical pain or suffering
By or with the acquiescence of a public official
Not inherent in lawful sanctions
For purposes such as obtaining a confession, coercion or intimidation of the person or another person, punishment of the person or another person, or for reasons based on discrimination of any kind.
«Intent, under CAT [Convention against Torture] article 1, is considered to be the general intent to do the act, and not specific intent that the victim experience suffering. This is significant since medical professionals as well as others who commit acts amounting to torture may deny that their purpose was to cause the victim to suffer. The Special Rapporteur on Torture considers that acts of discrimination based on disability, including forced treatment, satisfy both the elements of intent and purpose.» (Forced Psychiatry is Torture. By Tina Minkowitz, Esq. April 30, 2015)
Ifølge Compliance with the Convention Against Torture: University of Oslo Faculty of Law Research Paper No. 2015-13 følger ikke de nordiske statene FN torturkomiteens anbefalinger å inkorporere tortur i henhold til torturkonvensjonen. Det gjelder definisjon av tortur og fjerning av straffefrihet.
FNs uttalelser har stor rettskildemessig vekt og styrker derfor at plikten til forebygging av tortur styrkes.
Begrepsavklaring: forebyggingsenhet mot tortur, artikkel 3 EMK forbud mot tortur og FN rapporteur mot tortur bruker tortur i betydning tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling.
I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”. Dette ble også tatt opp av Sivilombudsmannen i årsmelding for 2019 om forebygging av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff ved frihetsberøvelse, men ellers er tvangsmedisinering lite omtalt og vektlagt mindre enn før.
I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, ... og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).
Opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) heter det «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I phvl § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.»
Staten forsvarer tvang som antas «å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv». Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av:
Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation."
Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."
DEFINITION
OF TORTURE CAT/C/NOR/CO/8
8. While
taking note of the State party’s explanation, the Committee
invites the
State party to reconsider amending its current
definition of torture in domestic
legislation, in order to align
it fully with the definition contained in article 1 of
the
Convention. The Committee draws the State party’s attention
to its general
comment No. 2 (2007) on the implementation of
article 2, in which it states that
serious discrepancies between
the Convention’s definition and that incorporated
into domestic
law create actual or potential loopholes for impunity.
22. The
Committee reiterates its recommendation (see CAT/C/NOR/CO/6-7,
para.
14) that the State party:
(i) Consider incorporating
into law the abolition of the enforced administration
of
intrusive and irreversible treatments, such as electroconvulsive
therapy;
“Forced treatment and other harmful practices, such as solitary confinement, forced sterilization, the use of restraints, forced medication and overmedication (including medication administered under false pretences and without disclosure of risks) not only violate the right to free and informed consent, but constitute ill-treatment and may amount to torture. Accordingly, the Committee on the Rights of Persons with Disabilities has called for the abolition of all involuntary treatment and the adoption of measures to ensure that health services, including all mental health services, are based on the free and informed consent of the person concerned.” Mental health and human rights. Report of the United Nations High Commissioner for Human Rights. 31 January 2017 A/HRC/34/32
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."
Sivilombudsmannen er kritisk til begrunnelsen for tvangsbehandling: «I høringssvaret (NOU 2019:14) etterlyste ombudsmannen særlig en nærmere vurdering av de menneskerettslige grensene for behandling med tvang, som tvangsmedisinering og elektrokonvulsiv behandling (ECT – «elektrosjokk»).... Ombudsmannen fremhevet at lovgivningen må sikre et tilstrekkelig vern mot tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling.»
Den valgfrie protokollen til FNs konvensjon mot tortur vedtatt 2002 ble ratifisert 17.06.2013 som 68. stat. Derfor ble Sivilombudsmannens forbyggingsenhet mot tortur opprettet.
EMK er fra 1950 med «unsound mind» artikkel 5 EMD som begrunnelse for frihetsberøvelse. SP og ØSK har ikke denne diskriminering med som er i strid med CRPD. EMD garanterer minimumsrettigheter. NIMs bruk av EMD rettspraksis i kontekst av forslag til lover som tilfredsstiller internasjonale menneskerettigheter er i strid med artikkel 53 EMK som uttrykkelig utelukker å bruke EMD til å innskrenke nasjonal menneskerettsbeskyttelse.
Europarådets Menneskerettskommissær har 26. June 2019 og Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) i Resolution 2291 (2019): «Ending coercion in mental health: the need for a human rightsbased approach» krevd om å avskaffe tvang i helsetjenesten.
«EMD (har) ikke avsagt dommer i tiden etter ikrafttredelsen av CPRD, der behandlingstiltak innen psykisk helsevern har vært vurdert opp mot forbudet i EMK artikkel 3. Fra et lovgiverperspektiv bør det tas høyde for at EMDs fremtidige vurdering kan tenkes å bli påvirket av CRPD» (høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen).
To årtiers dialog med tjenesteytere som handlingsplanen la opp til har vært en fiasko. Mange konferanser om menneskerettigheter og 2 strategier for reduksjon av tvang feilet. Tvangen gikk opp. «Bedre kvalitet – økt frivillighet. Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012-2015)» konkluderer: «I lys av at man så langt ikke ser en nedgang i bruk av tvang, anbefaler direktoratet at det parallelt iverksettes en revisjon av psykisk helsevernloven. Revisjonen bør omfatte både regler knyttet til etablering og gjennomføring av tvungent vern, og spesielt se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling.»
Psykiatriens høringsinnspill viser at menneskeretigheter, lovpålagt reduksjon av tvang og mangel på evidens at tvang hjelper ignoreres.
I belteleggingskandalen har VG dokumentert at psykiatrien er et rettssikkerhetsmessig katastrofeområde som dokumenterer svikt av tilsynet Helsedirektoratet har det overordnete ansvar for. Stortingsrepresentanter betegnet det som den alvorligste saken i stortingsperioden, psykisk helsevernloven ble oppdatert for styrke menneskerettigheter og et tvanglovsutvalg nedsatt.
Npfs strategi for reduksjon av tvang legitimerer fortsettelsen av tvang med sensur av vellykkete prosjekter av reduksjon. Helsedirektoratet nevner ikke CRPD, torturperspektivet fraværende og menneskerettigheter bare nevnd i kontekst av diagnose nøytralitet og registrering av tvang for «torturforebyggingsenhet og ulike aktører fra Europarådet og FN» i sitt høringsutspill til NOU2019:14. Dermed har 2 tiår med dialog medført at Helsedirektoratet tilpasset seg psykiatriens fornektelse av CRPD, torturforebygging og menneskerettigheter. Framfor å fremme menneskerettigheter ble Helsedirektoratet et mikrofonstativ for psykiatrien.
CRPD (Konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne) krever i § 15 «Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff». Ifølge Norges internasjonale forpliktelser dokumenterer alle tvangsvedtak med begrunnelse «alvorlig sinnslidelse» på basis av nasjonal lovgivning intensjon til diskriminering som er et moment for tortur. Mainstream psykiatri er svært negativ innstilt til CRPD (Applebaum 2019: «ignore the CRPD, reinterpret it, or amend it») og saboterer implementeringen. Pasientorganisasjonene ENUSP, Absolute Prohibition Campaign, CHRUSP and WNUSP har tatt til motmæle. Enkelte pioner implementerer CRPD, propagerer og krever slutt med all tvang i psykiatrien (Dr. Martin Zinkler: Sensasjon: Overlege har sluttet med tvangsmedisinering). Psykiatriens høringsinnspill til NOU2019:14 ignorerer CRPD som Helsedirektoratet følger opp med selv å ignorere CPRD..
Spenningsforhold til torturforbudet er synlig fra et pasientperspektiv:
Departementet skriver i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999): «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.»
I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”
«Dialogseminarene viste at en del pasienter beskriver bruken av tvang med sterkt negative ord som krenkelse, tortur, kommunisme og Nazisme, og det var særlig tvangsbehandling med antipsykotika som ble kritisert slik (Forskeren forklarer: Slik opplevde pasientene tvang. Erfaringskompetanse 17. august 2018)
Mette Ellingsdalen Levd liv-antologien: Diskriminering, tvang og tortur
tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep. «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015).
«Sixty-nine percent of participants reported perceived trauma.» (Paksarian et al 2014: Perceived trauma during hospitalization and treatment participation among individuals with psychotic disorders.)
«Undersøkelser (se Hammervold, 2009 og Wynn, 2004) viser at ”brukernes opplevelser av belteleggingen er preget av systemets bruk av makt og pasientens sårbarhet der følelser som avmakt, ensomhet, redsel og retraumatisering blir beskrevet” (Norvoll og Husum, 2011, s. 23). For de som har opplevd overgrep tidligere, kan belteleggingen få svært negative konsekvenser i stedet for en positiv effekt, som de ansatte forventer.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)
«Skal jeg oppleve et år til på medikamenter, så tar jeg heller ti år i fengsel (...) For det har vært et stort mareritt å bli tvangsmedisinert og gå på disse kjemikaliene som gjør at jeg er en helt annen person enn den jeg vil være, og den jeg er vant til å være. Det er et forskrekkelig mareritt, det er tortur for meg.» ( Reidun Norvoll og Reidar Pedersen, 2017. Tvang og medvirkning i psykiske helsetjenester - Pasienters og pårørendes syn og erfaringer)
FN sin rapporteur for rett til helse kom med følgende uttalelser angående tvang og medisinering:
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment immediately 30. January 2017
«World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines
«The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria...The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted» “Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015
82. However, despite promising trends, there remains a global failure of the status quo to address human rights violations in mental health-care systems. This frozen status quo reinforces a vicious cycle of discrimination, disempowerment, coercion, social exclusion and injustice – it is unacceptable. (A/HRC/44/48, 15 April 2020)
Tvangslovutvalget har blitt informert om FN sin rapporteur for rett til helse Mr. Dainius Pūras sine innspill men valgte å sensurer det bort.
Psykiatriens maktelite (Jan Ivar Røssberg, Tor Ketil Larsern, Wenche ten Velden Hegelstad) har lurt seg selv med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, og motstand mot nødvendige forbedringer til å forsvare medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97%) og ulovlig tvangsmedisinering.
Hvordan kan Norge bli et fyrverkeri for menneskerettighetene? Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet». FNs Special Rapporteur on torture har bannlyst tvang i psykiatrien (1) og 3 FN institusjoner har oppfordret Norge å stoppe tvang umiddelbart (2).
Departementet ga i Ot.prp. nr. 11 (1998 – 1999), kapittel 8.4.5.2 uttrykk for at «[b]ehandlingstiltak som har usikker virkning (…) skal ikke kunne brukes som tvangsbehandlingstiltak».
Overlege Dr. Martin Zinkler i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik har sluttet med tvangsmedisinering, krever slutt på all tvang. Dermed er det vist at tvangsmedisinering ikke er nødvendig (3,4). I Norge blir 9% av pasientene i psykiatrisk sykehus tvangsmedisinert i Heidenheim 0,03% som viser at tvangsmedisinering er unødvendig (1). I den tyske delstat Baden-Württemberg er det 0,7% av pasientene som blir tvangsmedisinert. Setter man nivået i den tyske delstat Baden-Württemberg til 100% og det som er «strengt nødvendig» (Ot. prp nr 11 (1998-99) så er tvangsmedisinering i Norge 13 doblet dvs. 1285% høyere i antall pasienter sammenliknet med den tyske delstat Baden-Württemberg. Sett i et internasjonalt perspektiv er unødvendig tvang i Norge veldig høy.
I Norge viser prosjektet Komplementær ytre regulering (KYR) at dramatisk reduksjon av tvang er mulig. «Ved KYR-seksjonen gikk antall tvangsvedtak i snitt ned 99 %. Dette gjelder alle vedtakstypene fordelt på pasienter. Allikevel har psykiatrien i 2 årtier ignorert myndighetenes strategier og anstrengelser å redusere tvang. Viljen til reduksjon mangler og høringens svar viser sabotasje av menneskerettsperspektiv forankret i loven.
FN sin rapporteur for rett til helse bannlyser tvang og eksessiv medisinering. Det svekker et «strengt faglig forsvarlighetskriterium», og krav om «stor sannsynlighet» at tvangsmedisinering har positiv effekt for helbredelse.
Det er 2 tredjedel av pasientene klar over. 9% av pasientene får god respons på akutt symptomlette mens 94% rammes av bivirkninger. Derfor trekker «opp til 93%» sitt samtykke og slutter å ta antipsykotika. Uopplyste behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen» (FHI rapport 8-2009). Studiene har som regel ingen reelle placebo grupper, men er egentlig seponeringsforsøk. Bola et al. Cochrane.org 2011 fant bare 5 studier som sammenlikner akutt antipsykotika behandling med placebo eller psykososial terapi. Folkehelseinstituttet konkluderer derfor i Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.»
Psykiatriens maktelite har lurt seg selv med historieforfalskning, realitetsfornektelse og motstand mot nødvendige forbedringer til å forsvare medisinering av nesten alle og ulovlig tvangsmedisinering. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering og erfaringsdata for at tilfriskning på lang sikt svekkes.
Psykiatriens påstand at tvangsmedisinering er nødvendig kan ikke føre fram, da det ikke tilfredsstiller «strengt faglig forsvarlighetskriterium» som er krevd. Sivilombudsmannen (SOM) finner tvangsmedisinering ulovlig i uttalelsen 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår".
Mer enn 95% av tvangsmedisineringvedtak blir godkjent av Fylkeslegen. Men det er ikke uten grunn at Fylkeslegen ble kalt et nærmest latterlig klageorgan. Fylkeslegens vedtak kan ikke prøves rettslig som er et klart menneskerettsbrudd pga, mangel på effektiv rettsmiddel (EMK artikkel 13).
Pasientorganisasjoner Tyskland organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien» rapporterer til FN Tyskland som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «In conclusion the psychiatric survivors in Germany kindly request the following:Please condemn Germany as a human rights criminal.»).
UN CRPD Committee gave concluding observations
about the Federal Republic of Germany. Quotes
from the States Report of the UN CRPD Committee on 17/04/2015:
«30.
The Committee recommends that the State party take all the immediate
necessary legislative, administrative and judicial measures to:
(a)
Amend legislation to prohibit involuntary placement and promote
alternative measures that are in keeping with articles 14, 19 and 22
of the Convention;»
“33. The Committee is deeply concerned that
the State party does not recognize the use of physical and chemical
restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts
of torture.”
Engasjerte advokater støtter «folter-abschaffen.de» (avskaff tortur), forfattet reservasjonen mot tvang og har kjempet fram at tvangsbehandling i psykiatrien ble forbudt av forfatningsdomstolen og politianmeldt ministere som foreslo nye tvangspsykiatrilover og parlamentarikere som stemte for disse lovene. Overlege Dr. Martin Zinkler i Heidenheim Klinik für Psychiatrie Psychotherapie und Psychosomatik støtter en psykiatri uten tvang, bruker ikke tvangsmedisinering og har oppfordret politikere ikke å innføre nye tvangslover da dem er overflødig.
I andre land er det muligheter å reservere seg eksempelvis: «I deny the existence of any psychiatric illness, and instead consider the use of psychiatric jargon and psychiatric diagnoses as slander and a serious assault to my personality, and forced detention in a psychiatry as a serious violation of my right to freedom, and as I consider any type of psychiatric force treatment as torture and the most serious degree of grievous bodily harm, I wish to, pursuant to § 1901 a German Civil Code, establish an advance directive in order to protect myself from being given such diagnoses, i.e. slander and its consequences, by refusing to be subjected to the following medical procedures: A) Under no circumstances may I be given any psychiatric diagnosis. I hereby prohibit all psychiatric specialists from examining me, in the same way as I prohibit all doctors who wish to examine me from attempting to give me any of the diagnoses listed in chapter 5 of the International Statistical Classification of Diseases (currently ICD 10th revision). B) I strictly refuse ... Treatments by a psychiatric specialist...»
Ulovlig menneskerettskrenkende tvangsmedisinering krenker statens plikt å forebygge tortur. Psykiatriens påstand at tvangsmedisinering er nødvendig er feil da den mangler nødvendig evidens. De strenge faglighetskrav og krav til stor sannsynlighet er ikke oppfylt. Tvangsmedisinering støtter opp om medisinering av for mange og hindrer tilfriskning på gruppenivå på lang sikt. Praksis og prosjekter viser at tvangsmedisinering er ikke nødvendig og at et forbud er realistisk.
Framfor å implementere plikten å beskytte pasientene mot tortur og ivareta pasientenes helse har helsedirektoratet blitt et mikrofonstativ for psykiatriens menneskerettsfientlighet og tilsidesettelse av pasienters helse.
Det er et paradoks at Helsedirektoratet legitimerer ulovlig tvangsmedisinering som skader helsen i lengden med sviktende tilsyn. Dermed framstår Helsedirektoratet som «Uhelsedirektorat». Psykiatrien kan hjelpes på vei med et forbud av tvangsmedisinering som FNs rapporteur for rett til helse anbefaler Norge å gjøre umiddelbart.
Rindal, 23.8.2020
PS: Lysark om statens plikt å beskytte mot tortur
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at FNs torturkonvensjon slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes. Som følge av at Norge har sluttet seg til konvensjonen, er vi forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Innst. 325 S (2019-2020)
«Komiteen forutsetter at Fylkesmennenes praksis (angående tvangsmedisinering) følger riktig rettsanvendelse etter gjeldende psykisk helsevernlov, og ber regjeringen følge opp saken særskilt.» Kontroll- og konstitusjonskomiteen» Innst. 329 S (2019-2020)
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen har gitt en rekke høringsuttalelser som ledd i forebyggingsarbeidet. I 2019 gjaldt uttalelsene tvangsbruk i barnevernsinstitusjon, ... og innspill til forslag om felles regler for tvang i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen ser positivt på at forebyggingsarbeidet også inkluderer høringsinnspill til utformingen av lovverk, regler og retningslinjer, og mener at Sivilombudsmannens høringsinnspill skal vektlegges. Kontroll- og konstitusjonskomiteen Innst. 325 S (2019-2020)
Når det gjelder isolasjon og beltelegging i fengsler foreslo Sivilombudsmann i særskilt melding Dokument 4:3 (2018–2019) lovendringer som Stortinget fulgte opp: «Komiteen vil, for å sikre at innsatte i norske fengsler ikke utsettes for isolasjon som kan føre til krenkelse av forbudet mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, be regjeringen om å iverksette tiltak og fremme forslag for Stortinget om nødvendige lovendringer for å følge opp anbefalingene fra Sivilombudsmannens særskilte melding, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet vis om dette.» Når vil psykiatriske pasienter få samme oppfølging?
18.09.2020: Danmark ble dømt for å ha holdt pasient i belteseng i 23 timer pga. EMK Artikkel 3 (forbud mot tortur) https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/09/18/danmark-ma-betale-150.000-kroner-til-pasient-som-ble-lagt-i-belteseng/
Fellesaksjonen har sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet med krav om bred og helhetlig gjennomgang av tvangsmedisinering. Ingen endring i Statsforvalterens praksis etter sivilombudsmannens uttalelser om ulovlig tvangsmedisinering. Tvangsmedisinering prioriteres ikke ved arbeid med tvangsreduksjon.
Referanser:
Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities": http://psychrights.org/Countries/UN/130304SpecialTortureRapporteurStatement.pdf
30.1.17: UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway to stop forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955
Responding to Crises - Alternatives to Hospital: Martin Zinkler, Kliniken Landkreis Heidenheim gGmbH, Trieste 23rd Sept 2019: http://www.triestementalhealth.org/wp-content/uploads/2019/10/Zinkler.pdf shows that it is possible to avoid forced drugging without increasing isolation, seclusion and restraint.
Sensasjon: Overlege har sluttet med tvangsmedisinering, krever slutt med all tvang i psykiatrien og alle som ønsker det får medisinfri http://wkeim.bplaced.net/files/tvang-overlege-krever-slutt.html
Sivilombudsmannens høringssvar NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven. Menneskerettslige krav: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”
