(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
Til Jan Ivar Røssberg, Jørgen G. Bramness, kopi: Norsk psykiatrisk forening (NPF), Tor Ketil Larsen, Wenche ten Velden Hegelstad
Jan Ivar Røssberg og Jørgen G. Bramness ønsker seg en helseminister som lytter til både fagfolk og pasienter. Blant mange innspill som er lite kontroversielt er det også kjepphester som hverken pasienter eller evidensbasert orienterte behandlere kan være enig i.
En «oppblomstring av tvilsomme tiltak» kritiseres:
Tilbud som reklamerer med flotte ord som recoverybaserte, humanistiske og medisinfrie tjenester. Det som høres optimalt ut, er dessverre ofte nokså tomme ord. Ofte jobber man langt fra det som anbefales i retningslinjer.
Recovery er forankret i både opptrappingsplanen og retningslinjene. Medisinfrie tjenester er bygget på retningslinjene kapitel 8.5.1 og er ønsket av pasientene og mer enn 90% av behandlere som driver dem. Evalueringene er positiv. Både pasientene og behandlere setter pris på tilbudet.
Tvangsbruken som er den høyeste i Europa og økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. 96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011).
Derfor ga Helsedepartement 19.2.2010 pålegg om «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud».ble ignorert ble 2015 innføring av medisinfrie enheter pålagt.
New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care anbefaler Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne med rom for medisinfri behandling er forbilder.
Jan Ivar Røssberg har skarpt kritisert medisinfrie enheter «Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak» grunnet en trosbasert feiloppfatming at "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017). I en overivrig polemikk ble både BET og Soteria feilaktig betegnet som udokumentert behandling.
I Bjønestad et al. 2017 skriver 10 norske psykiatere at evidensen for langtidsmedisinering mangler (Sohler et al. 2016). Men Røssberg knyttet saken til diskusjonen om medisinfri behandling fant FHI rapporten med samme resultat «upubliserbar» og diskuterte med FHI i mer enn et halvt år. FHI svarte da at «Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika». I den påfølgende diskusjon henviste Røssberg og Bramnes til «(fag)politiske konnotasjoner» mens FHI fokuserte på «god dokumentasjon».
Røssbergs polemikk står i veien for et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN.
Innhold
WHOs anbefalinger har muligens potensial å oppnå at 4 ganger så mange pasienter behandles 2
Pasienter er imot overmedisinering og støtter et paradigmeskifte 3
Pasientene ønsker medikamentfri behandling 3
Behandlere i medisinfrie enheter støtter medisinfri behandlingen helhjertet 4
Røssberg har lurt seg selv og mange andre angående antipsykotika men ikke pasientene
FNs rapporteur for rett til helse og WHO og Europarådet tar til orde for radikale forandringer og et paradigmeskifte. Recovery og tvangfrie alternativer til helseskadelig overmedisinering er sentralt. Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Safewards med rom for medisinfri behandling er forbilder som tilfredsstiller det Fellesaksjon for medisinfri behandling ønsker seg.
BET helbreder mange «behandlingsresistente» pasienter uten tvang med hjelp av nedtrapping av medisiner med redusert bemanning. Number Needed to Treat (NNT) er antall pasienter som må behandles for å hjelpe en pasient. For god symptomreduksjon er det NNT 11 med nevroleptika (Leucht et al. 2017) og NNT 1,8 med BET for Global Assessment of Functioning. Selv om begge resultatene er usikker er forskjellen dramatisk og BET forbedring av fungering mer relevant i lys av opptrappingsplanen.
BET kan halvere personalet men Open dialogue har potensial å halvere behandlingsbehovet med fornuftig medisinering.
I studien av Tomi Bergström et al. 2018 mer enn halveres medisinering med Open dialogue (OD). Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.
Dermed kunne samme behandling oppnås med en fjerdedel av bemanning eller behandles 4 ganger så mange pasienter. Psykiatrien ville ikke lengre være nødt til å nekte behandling etter flere måneders ventetid, men stille opp innen 24 timer som Open dialogue gjør.
Derfor oppfordres til et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO.
God symptomreduksjon for akutt effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) av pasientene men effekten er usikker (Bola 2011, FHI). Beskyttelse mot «tilbakefall» for en tredel (Leucht et al, 2012), omfatter også seponeringseffekt. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015).
Derfor slutter «opp til 93%» med nevroleptika hvis dem har mulighet til det, pga. liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger. Behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.» (FHI rapport 8-2009). Med hjelp av tvangsmedisinering blir det – på tross av motstand – oppnådd at nesten alle medisineres 97,3% (Bergstrøm et al. 2018), 96% under tvangen vern (Bjerkan og Bjørngaard 2011) muligens 99,5 %.
Formell og informell tvangsmedisinering er dialogens endelikt i diskusjon mellom pasient og behandler.
«Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.»(«BRUKER SPØR BRUKER» 1998-2000 Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
McHugh et al. 2013 konkluderer: Aggregation of patient preferences across diverse settings yielded a significant 3-fold preference for psychological treatment.
Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? (https://tidsskriftet.no/2019/10/kort-rapport/medikamentfri-psykiatrisk-behandling-hva-mener-pasientene) konkluderer:
52 av 100 pasienter ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud dersom det fantes. Høyest andel ble registrert blant pasienter innlagt på tvang (10 av 13 pasienter) og blant de som opplevde minst nytte av sine medisiner (17 av 25). Selv blant pasienter som oppga god nytte av sine medisiner, var det en betydelig andel som ønsket medisinfrihet (24 av 58). Majoriteten av pasientene hadde lange sykdomsforløp og høyt forbruk av psykofarmaka.
Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har kommet med en kommentar til innhold og arbeidsprosess at faglige råd ekskluderte tvangsmedisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene».
13,3% av brukerne av nevroleptika beretter om positive og 57,7% av negative erfaringer (Read et al. 2020: Using Open Questions to Understand 650 People’s Experiences With Antipsychotic Drugs).
Standal et al. 2021: Why
Service Users Choose Medication-Free Psychiatric Treatment (MFT): A
Mixed-Method Study of User Accounts
A
majority of participants reported that MFT was their own desire and
stated reasons that were related to the intended purpose of MFT
(78.26%). Important reasons seem to be the negative effects of
medication, struggle with getting alternatives in ordinary health
care, and medication use conflicting with values, attitudes, and
beliefs.
Ødegaard et al. 2020: "It means so much for me to have a choice"
Tvangsbehandling skaper misnøye og konflikter. Medisinfri behandling er derfor mer tilfredstillende for behandlere.
Alternativer til å bruk tvang, blant annet legemiddelfri behandling ble pålagt av Helsepepartementet allerede 19.3.2010, men er ignorert og innføring av bare 60 medisinfrie av ca, 4000 senger 2015 motarbeidet med polemikk.
Retningslinjene for psykosebehandling kapitel 8.5.1:
"Kognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser." Vurderingen av kunnskapsgrunnlag er på høyeste nivå: Grad A. Nivå 1a
Da en medisinfri behandlingsenhet ble opprettet ønsket 97% av personalet å være med. I Helse Bergen var 90% av behandlere positiv til medisinfri behandling. BET er en av eksemplene WHO fremhever som forbilde. Ansatte i BET skrev i pressen med spørsmål om at myndigheten «følger med i timen» angående WHOs anbefalinger.
Recovery er målet i opptrappingsplanen og prinsipp for god praksis i retningslinjene. Jone Bjørnestad og Wenche ten Velden Hegelstad er medforfatter i en studie som referer Jaaskelainen et al., 2013 at recovery gikk ned fra 17,7% i 1955 til 6% etter 1995, dvs. et fiasko. Allikevel desinformerer Wenche ten Velden Hegelstad og påsto «Tilfriskningsraten er dramatisk bedret etter at vi fikk antipsykotiske medisiner». Professor Ingrid Melle utelater tidsrommet 1935 til 1955 for å manipulere det slik at antipsykotika får feilaktig æren for framskritt og retter ikke opp feilen.
God symptomreduksjon for akutt effekt er for 9%, (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker (Bola 2011, FHI). Beskyttelse mot «tilbakefall» for en tredel (Leucht et al, 2012), omfatter også seponeringseffekt. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015).
Psykiatrisk praksis har blitt ledet av Jan Ivar Røssbergs kunnskapsresistente pseudovitenskapelige eventyrfortellinger at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017), og «revolusjon i behandling» og lurt seg selv, FHI (med unntak), Helsedirektoratet og Helsedirektøren med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, stilt forskning på hodet og motstand mot nødvendige forbedringer.
Det ble også forgjeves forsøkt et kunnskapsløft med å henvise at kognitiv terapi er påbudt i retningslinjene. Allikevel kom det polemisk desinformasjon av Jan Ivar Røssberg og Wenche ten Velden Hegelstad om Basal eksponeringsterapi (BET), anbefalt av WHO og Europarådet som paradigmeskifte.
“The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable.” (Danborg et al. 2019)
Medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97,3%) og ulovlig tvangsmedisinering er resultatet.
På tross av denne feilinformasjon lar pasientene ikke lure seg og «opp til 93%» slutter hvis dem har mulighet til det, pga. liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger. Behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.» (FHI rapport 8-2009). Med hjelp av tvangsmedisinering blir det – på tross av motstand – oppnådd at nesten alle medisineres: Det glade vanvidd i psykiatrisk praksis.
For pasientene er kontakt med påståelige behandlere som tror på Røssberg og Hegelstad plagsom og fører til konflikter (3).
“The use of antipsychotics cannot be justified based on the evidence we currently have. Withdrawal effects in the placebo groups make existing placebo-controlled trials unreliable.” (Danborg et al. 2019)
Rindal, 10.11.21
--
--
Walter
Keim
Netizen: http://walter.keim.googlepages.com
Case Keim Against Germany: No Right to Information Law in
Bavaria:
https://t.co/krZaa1Jyok
http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html
Paradigm shift: Can Open dialogue achieve multiplied recovery
rate,
reduce schizophrenia per year and halve disability
allowance/sickness?
http://wkeim.bplaced.net/files/recovery-en.html
Vedlegg:
23.04.2021: Npf trenger et kunnskapsløft: World Psychiatric Association anbefaler WHO’s QualityRights Initiative for reduksjon av tvang
13.11.2019: "NPF sin strategi mangler vilje for reduksjon og kvalitetessikring av tvang"
