(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier. ...Dette (studier der alle får antipsykotika i begynnelsen) er altså ikke studier som kan fange opp effekten av å bruke antipsykotika, de kan bare undersøke effekten av å slutte etter å ha brukt dem. FHI: Smedslund, Stoltenberg Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729 (1)
Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene på PANSS skalaen, dvs. 11 pasienter må behandles for å hjelpe en.
Da man ikke vet hvem de 9% som får symptomlette er, tilbys alle nevroleptika ifølge retningslinjene og nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97,3%) blir medisinert. Hva er bivirkingene av behandling? Hvordan reagerer pasientene og behandlere?
Norsk legemiddelhåndbok nevner ca. 11 mulige bivirkninger bl. a. sedasjon, metabolske (f. eks. vektøkning, diabetes), motoriske bivirkninger (f. eks. parkinsonisme, kriblende uro), tardive dyskinesier og intellektuell og emosjonell hemning. Her er et utvalg av bivirkninger:
|
kilde |
type |
pasienter i % |
|
cramping of the tongue and the muscles of the throat, or visual cramps (early dyskinesia) |
2-25% |
|
|
limitations on movement, rigid gaze, trembling (drug-induced Parkinson syndrome) |
15-30% |
|
|
tortuous restlessness of the legs (akathisia) |
20-25% |
|
|
permanent involuntary movement, especially of the tongue, mouth or facial muscles (tardive dyskinesia) |
15-20% |
|
|
tardive dyskinesier hos så mange som 15-30% av de pasientene som får antipsykotiske medikamenter i 3 måneder eller lengre.» |
15-30% |
|
|
Weigt gain > 7% |
1,5-16% |
|
|
Somnolence |
2,4-14% |
Bivirkningene rammer 94% av pasientene, symptomlette oppnåes av 9% ifølge Leucht et al. 2017. Author Craig Wagner, founder of ONWARDMentalHealth.com Infographics angir at 94% av pasientene opplever bivirkninger med henvisning til Lindström E et al., 2001 (footnodes).
74% stop antipsychoyics due to poor risk/reward
77% with chronic psychosis don't have a good response
86% respond just as well to placebo as they do to antipsychitics
94% of people on antipsychoyics expierience side effects
Antipsychotics accelerate brain atrophy: the more are taken, the faster the brain shrinks
The > the number of antipsychotics taken together, the shorter life expectancy
3X risk of diabetes and large weight gain common on antipsychotics
2-3X lesslikely to be amployed if on antipsychotics long-term
2-5X less likely to recover on antipsychotics long-term
2X greater risk of cardiac death for the elderly on antipsychotics
Hvis man forutsetter at hver pasient blir bare rammet av en bivirkning så er det altså mellom 55.9% og 100% av pasientene som rammes av dette utvalg av 6 av 11 bivirkninger. Hvis en pasient blir rammet av flere bivirkninger samtidig så blir det færre pasienter men den enkelte rammes hardere.
Leslie Citrome 2011 angir («number needed to harm» (NNH) for bivirkning "Weight gain ≥7%", Somnolence og Akathisia (manglende evne å sitte stille)" for 10 forskjellige antipsykotika. Verdiene varierer sterkt med bivirkning og antipsykotisk middel mellom NNH=6 for vektøkning av Olansopine og 100 for akatisi for Ziprasidone (se tabell).
Dessverre er det liten - i ledende psykiatriske tidsskrifter ingen – interesse å beskjeftige seg med bivirkninger, f. eks. «tardive disphoria» for antidepressiva.
I en informasjonsbrosjyre utarbeidet av fagfolk og pasientorganisasjonene (Antipsychotics Information Brochure) blir bivirkningene og mange medisinfrie alternativer oppført for dem som nekter antipsykotika.
«Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika» skriver formann i Norsk psykiatrisk forening Ulrik Fredrik Malt i Dagens medisin 5.8.16. Malt konstaterer «I debatten er det en rekke til dels svært sinte innspill fra personer som har opplevd alvorlige bivirkninger av antipsykotika og også manglende effekt uten at de har opplevd at behandlere tok hensyn til deres opplevelser. Flere studier viser at behandlere tenderer til å registrere færre bivirkninger ved bruk av antipsykotika enn pasientene. Behandlere tenderer også til å vurdere alvorligheten av bivirkningene som mindre enn pasientene.»
Det viser seg at kognitiv terapi som ikke har disse bivirkningene har ingen problemer å oppnå større effekt i begynnelsen (3) med mange flere studier enn FHI finner i «Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose: dokumentasjonsgrunnlag for samvalgsverktøy» (SBN 978-82-8406-009-5, 2019) for antipsykotika.
Nevroleptika for færre pasienter over kortere tid og med minimale doser fremmer recovery. Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 (4) sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD. Denne registerstudie beskriver fakta/realitet i Finland. Drastisk reduksjon av nevroleptika bruken gir bedre behandlingsresultater.
Lav symptomletteeffekt i begynnelsen, ingen evidens for langtidseffekt, bivirkningene, omfang av negative virkninger (Levine 2012), kritikk av studiene støtter også et paradigmeskifte til lavere doser for færre pasienter over kortere tid (2,3).
Disse problemene har pasienter forstått: «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger). «Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.»(«BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
13,3% av brukerne av nevroleptika beretter om positive og 57,7% av negative erfaringer (Read et al. 2020: Using Open Questions to Understand 650 People’s Experiences With Antipsychotic Drugs)
Pasientene deler ikke psykiatriens myter om at alle må medisineres og mer enn to tredjedeler (CATIE 72 %) slutter pga. bivirkninger og manglende positiv virkning. Kunnskapssenteret (2009). Effekt og sikkerhet av første- og annengenerasjons antipsykotika ved schizofreni hos voksne. Rapport 8–2009 rapporterer side 76: «Pasienter som behandles med antipsykotika har vist å ha stort frafall fra behandlingen (39). ... Størrelsen på frafall er rapportert opptil 93 % i de inkluderte studiene».
Medikamentfri psykiatrisk behandling – hva mener pasientene? konkluderer:
52
av 100 pasienter innlagt i psykiatrisk institusjon ville ha ønsket
et medikamentfritt behandlingstilbud dersom det fantes.
Andelen
som ville ha ønsket et medikamentfritt behandlingstilbud, var høyest
blant pasienter innlagt etter tvungen hjemmel og blant pasienter som
opplevde dårlig effekt av psykofarmaka.
Hvordan klarer psykiaterne å overbevise 97,3% av pasientene (Bergström et al. 2018) å ta antipsykotoka når det er bare evidens for at 9% opplever symptomlette for akutte psykoser? Merete Nesset fortalte i sitt foredrag på Amaliedagene 2018 å ha blitt forklart: "Du har en alvorlig sinnslidelse og må stå på medisiner resten av livet" (psykiater Torgeir Husby) og "Uten disse medisiner blir hjernen din ødelagt. Det viser internasjonal forskning" (Synne Sørheim). Psykiaterne Husby og Sørheim er offentlig kjent gjennom den første Breivik sakkyndigerklæring. Tingretten hadde gode grunner å underkjenne denne rettspsykiatriske vurdering. En ansatt fortalte: «Min primæroppgave er på avdelingen er å realitetsorientere sånna gærninger som deg». Hva om psykiatri feier på sin egen dør og slutter å fornærme alvorlig lidende pasienter?
I FHI Rapport 8–2009 «Effekt av antipsykotika ved schizofreni hos voksne» side 76 står det:
Størrelsen på frafall er rapportert opptil 93 % i de inkluderte studiene. Det er et problem at pasienter som trenger et legemiddel slutter å ta dette.
De høye frafall som rapporteres for pasienter på antipsykotikabehandling illustrerer at dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle. På grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.
Pasientene får skylden og ansees som problemet. Dokumentert lav effekt (9%) og mange bivirkninger (94%) ignoreres.
Psykiatrisk praksis støttes av følgende myter. Dette har følger:
Det er uetisk å unnlate å medisinere med nevroleptika. Derfor tilbys alle nevroleptika og nesten alle medisineres. Antipsykotikanaive studier er veldig få og mangler i tilstrekkelig antall
«Tilbakefall» etter seponering skyldes bare at sykdommen kommer tilbake. Derfor blir seponeringseffekter feiltolket og det oppfattes ikke at det er feil å medisinere alle pasienter
Studier med 2 års lenge er tilstrekkelig og støtter langtidsmedisinering. Manglende evidens ignoreres, dvs. 60 års eksperimentell sjansespill med pasienters helse videreføres. Studier med erfaringsdata (mange nevnt i Harrow et al. 2017) og registerstudier (Bergstrøm et al. 2018) som viser at den nåværende overmedisineringen er helseskadelig blir ignorert
Hvordan defineres «effekt»?
Opplyses at virkningen av «antipsykotika» er symptomreduksjon ikke helbredelse av psykosen?
Opplyses om størrelsen av symptom reduksjonen?
Er placebo-effekten regnet med i effekten?
Opplyses om antipsykotikanaive pasienter mangler i studiene som ligger til grunn?
Dette kan føre til empowerment av pasientene og lesere av psykiatriens påstander.
Referanser:
5.11.18: Geir Smedslund, Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet: Noen oppklaringer om langtidseffekter av antipsykotika. Tidsskrift for den norske legeforening. 2018;138:1508-9
Sammenlikning av evidens for nevroleptika og medisinfri behandling. Negativ evidens fra erfaringsdata for langtidsmedisinering http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html
Bergstrøm et al. 2018. Psychiatry Research Volume 270, December 2018, Pages 168-175. The family-oriented open dialogue approach in the treatment of first-episode psychosis: Nineteen–year outcomes https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0165178117323338
Lasting Damage from Prescribed Drugs. Joanna Moncrieff, MD By Joanna Moncrieff, MD April 1, 2019 https://www.madinamerica.com/2019/04/lasting-damage-from-prescribed-drugs/
