Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.

Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 13.5.2017

Helsedirektoratet
Pb. 7000 St. Olavs plass
0130 Oslo

Kopi: Presseforbundets Offentlighetsutvalg, Norsk redaktørforening, VG journalister som vant ytringsfrihetsprisen, pasient/brukerorganisasjoner og borgerrettsorganisasjoner

Klage på avslag på begjæring om innsyn i dokumentet betenkning om innsyn i tvangsvedtak

Det refereres til udatert vedtak 17-2802-2 tilsendt 11.5.17 der innsyn i dokumentet 16/41592-1 – Betenkning - Oppfølging av innsynsbegjæringer er avslått i henhold til offl. § 14 1. ledd. Det henvises videre til offentleglova § 11 uten at det blir synlig hvordan det relateres til dokumentets innhold.

Vedtaket påklages i henhold til offentleglova § 32.

(Bidraget "Oslo 30. mai 2017. Allmennhetens innsynsrett i anonymiserte pasientjournaler og tvangsprotokoller av Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening, oppnevnt av Norsk Redaktørforening og Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, oppnevnt av Norsk Presseforbund" dokumenterer at innsyn i tvangsvedtak har stor samfunnsmessig betydning.)

Det framgår av dokumentet 16/41592-2 som er arkivets svar at betenkningen handler om innsynsbegjæringer i tvangsvedtak av en støtteorganissasjon for rusavhengige, der bl. a. spørsmål om sjikane ble reist. Forøvrig opplyses om en ny løsningen har som mål at dokumenter som ikke inneholder sensitive opplysninger blir løpende publisert i fulltekst for å redusere antall innsynssøknader «dramatisk».

VGs omfattende innsyn i tvangsvedtak angående beltelegging viste at psykiatri er et «rettssikkergetsmessig katastrofeområde» som dokumenterer et svikt av det statlige tilsyn bl. a. Helsedirektoratet. Tvangspsykiatri krenker norsk lov (3,4) og folkerettslige forpliktelser (5).

Sivilombudsmannen skriver 29.2.17 (ref. 2016/3306): «(Det) gjøres oppmerksom på at ombudsmannen, på bakgrunn av denne saken, vil vurdere å iverksette undersøkelser av eget tiltak av forvaltningens praksis ved innsyn i tvangsprotokoller, jr. Sivilombudsmannsloven § 5, jf. Instruksen § 8.»

Jeg trenger innsynet i dokumentet for å støtte Sivilombudsmannens vurdering.

Helsedepartementets har i oppdrag med mandat å "vurdere om innholdet i pasientjournaler bør omfattes av offentlighetsloven eller ikke" (1) foreslått en arbeidsgruppe «Arbeidsgruppen skal bestå av blant annet jurister fra helseforetakene». Helsedirektoratet har først opprettet en arbeidsgruppe med bare jurister fra Helseforetagene. Helsedepartementet så «det som svært viktig at arbeidsgruppen også har deltakere som ivaretar offentlighetens og medienes interesser, som kan argumentere for viktigheten av åpenhet og innsyn. I et møte med Helsedirektoratet 19. desember 2016 ba derfor departementet om at arbeidsgruppen ble utvidet eller endret.» Imidlertid fulgte Helsedirektoratet ikke forslag om oppnevnelse av « Postdoktor ved Norsk senter for menneskerettigheter Anine Kierulf  og generalsekretær  Arne Jensen i Redaktørforeningen er eksempler på personer som har kompetanse om offentlighet og åpenhet mv.» (se epost 28. 10.16) bare delvis.

Jeg spør meg om betenkningen 16/41592-1 kan kaste lys på at Helsedirektoratet først ikke tok hensyn til uavhengige « personer som har kompetanse om offentlighet og åpenhet» som er svært viktig fra et pasientperspektiv (3,4,5,6).

Detaljert juridisk begrunnelse følger:

Innsyn er nektet med henvisning til at dokumentet er internt etter offl. § 14(1). Denne bestemmelsen krever at dokumentet er utarbeidet til organets interne saksforberedelse. Forutsetningen er normalt at organet har utarbeidet dokumentet selv, at dokumentet ikke er sendt ut av organet og at det er ment for den interne saksforberedelsen. Organbegrepet – hva som i lovens forstand anses å være ett organ – står altså sentralt.

I Justisdepartementes veileder til offentleglova punkt 7.2.1 utdypes kravene til § 14(1):

«Det generelle utgangspunktet er at ein organisasjon som framstår som ei sjølvstendig eining må reknast som eitt organ. I ei vurdering av om organet framstår som sjølvstendig må det leggjast vekt på korleis det er organisert, og om det har nokon sjølvstendig myndigheit til å treffe avgjerder.» I følge veilederen vil arbeidstakere vanligvis regnes som en del av organet, men ikke i saker som gjelder oppsigelser, opprykk, permisjoner, reiseregninger og andre krav på refusjon. Dersom det oppstår en konflinkt mellom arbeidstaker og organet, kan dette føre til at de faller utenfor definisjonen av ett organ, jf. veilederen s. 92. Korrespondanse mellom elever og skolen, pasienter og sykehuset eller innsatte og fengselet vil normalt ikke være å regne som interne dokumenter.

Sivilombudsmannen konkluderer med at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, som Kripos, må regnes som flere organer i sak 2014/2292, jf. følgende utdrag fra uttalelsen: «De enkelte politidistriktene regnes som egne organer i offentleglovas forstand, jf. NOU 2003: 30 side 265. Det må derfor legges til grunn at hvert enkelt politidistrikt og politiets særorganer, slik som Kripos, også regnes som ulike organer. Utveksling av dokumenter mellom de forskjellige politiorganene vil altså normalt medfører at dokumentene mister sin organinterne karakter.»

Justisdepartementet fastslår videre at selvstendige rettssubjekter med offentlig eierskap, også regnes som ett enkelt organ, både overfor «eiere» og andre selskaper innad i et konsern.

På denne bakgrunn ber vi om en ny vurdering av om organisasjonen som har arbeidet med dokumentet, fremstår som ett organ.

Videre følger det av både ordlyden og veiledern at det aktuelle dokumentet må være utarbeidet av organet selv for at §14 skal kunne gi grunnlag for avslag. Et dokument som er utarbeidet av andre, eksterne personer eller organer, kan derfor ikke omfattes av § 14(1), selv om det brukes i organets interne saksforberedelse. Vi ber om en ny vurdering av om dokumentet er utarbeidet av organet selv.

Dokumentet må være utarbeidet med det formål å være intern saksbehandling. Se mer om dette i JDs veileder, punkt 7.2.4: «Unntaket i § 14 fyrste ledd gjeld berre dokument utarbeidde til saksførebuinga. Dette vil omfatte framlegg, utkast, konsept, skisser, utgreiingarog liknande arbeidsdokument som blir utarbeidd undervegs i prosessen.». Vi ber om en ny vurdering av hva som var formålet med dokumentet.

Endelig må dokumentet være internt, noe som betyr at det som hovedregel ikke skal være sendt ut av organet, jf. JDs veileder, punkt 7.2.5: «Dersom det blir sendt ut til utanforståande i original eller kopi vil høvet til å gjere unntak etter denne føresegna som hovudregel vere tapt. Dette vil gjelde uavhengig av kven dokumentet er oversendt til og på kva måte det er sendt.» Vi ber også om en ny vurdering av om dette vilkåret er oppfylt.

Selv om det foreligger adgang til å bruke § 14, minner vi om plikten til å utøve merinnsyn som følger av offl. § 11. I denne ligger en forpliktelse til alltid å vurdere behovet for hemmelighold opp mot behovet for innsyn. Det følger av offl. § 1 at hensynet til uavhengig kontroll og innsikt gjennom innsyn, skal tillegges mye vekt. Dette var også Stortingets forutsetning da de vedtok loven – det skulle bli mer åpenhet og innsyn. Jo viktigere saken er, jo strengere må da kravene være til begrunnelsen for unntak.

Denne saken har stor samfunnsmessig betydning, og vi mener derfor hensynet til merinnsyn må føre til at en frigir dokumentet. Opprettholdes avslaget ber vi om at saken oversendes klageinstans ”uten ugrunnet opphold”, jf. offl. § 32 . Hvis klageinstans er Kongen i statsråd, ber vi om å bli kontaktet før klagen oversendes. Dette for å ha muligheten til å vurdere om vi heller vil bringe saken inn til Sivilombudmsmannen.

Mvh

Walter Keim
Begjæring om innsyn i Norges svar: ‘Discontinue forced treatment/hospitalization’ http://wkeim.bplaced.net/files/170603ud.html

PS: Samme klage ble sendt angående dokumente 16/34411-19, 16/34411-20 og 16/34411-25

Oppfølging 13.6.17:

Jeg kan ikke se at klage over nektelse av innsyn datert 13.5.17 er behandlet etter forvaltningsloven § 11a dvs. forberedet og avgjord uten ugrunnet opphold. Det henvises til Sivilombudsmannens uttalelser f. eks. SOM 2007-01-23 at både begjæring om innsyn og klager over avslag behandles som hovedregel innen 1 – 3 virkedage.

Bidraget "Oslo 30. mai 2017. Allmennhetens innsynsrett i anonymiserte pasientjournaler og tvangsprotokoller av Reidun Kjelling Nybø, ass. generalsekretær i Norsk Redaktørforening, oppnevnt av Norsk Redaktørforening og Ina Lindahl Nyrud, advokat i Norsk Journalistlag, oppnevnt av Norsk Presseforbund" dokumenterer at innsyn i tvangsvedtak har stor samfunnsmessig betydning.

Svar 16.6.17: Oversendelse av klage til HOD 16/34411-20 , 16/34411-25

Sivilombudsmannen skrev 9.8.17 (ref. 2017/2327) til HOD:

"Etter en gjennomgang av de mottatte dokumentene, har vi sett det nødvendig å be om at departementet oversender dokumentene på nytt der det klart fremgår hva som er dokument 19 i sak 16/34411 og hvilke vedlegg dette dokumentet har, og tilsvarende for dokumentene 20 og 25 i samme sak. Dokumentene bes merket tydelig.

I tillegg ber vi om å få oversendt innsynskravene 2. juni 2017, Helsedirektoratets avslag 7. juni 2017 og klagene 9. juni 2017.

Dokumentene bes oversendt som enkeltsidige kopier lagt i rett rekkefølge snarest, og senest innen 16. august 2017."

Vedlegg:

1. Departementets oppdrag med mandat å "vurdere om innholdet i pasientjournaler bør omfattes av offentlighetsloven eller ikke." 01.09.2016 http://wkeim.bplaced.net/files/Tilleggsoppdrag_nr.24.pdf

2. 22.03.2017 foreslår departementet å supplere arbeidsgruppen med « med kompetanse om offentlighet som kan argumentere for viktigheten av åpenhet og innsyn» og gir utsettelse for betenkningen til 30.5.2017

3. Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0

4. Ketil Lund, professor dr. med. Peter Christian Gøtzsche ved Københavns Universitet. Forbud mot tvangsmedisinering – en juridisk og medisinsk begrunnelse. Kritisk Juss nr 2/16. http://icj.no/?p=1102

5. 17.12.2016: Innspill FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvangsbehandling dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er bannlyst av FNs torturtilsyn: http://wkeim.bplaced.net/files/FN-SP-rapport.html

6. Støtte til VGs klage mot tilsidesettelse av offentlighetsloven sett fra et pasientperspektivet http://wkeim.bplaced.net/files/SOM-klage.html

Illustrasjon av virkningene av tvangsmedisinering med antipsykotika;