(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
The United Nations Special Rapporteur on the right to health Mr. Pūras has called for «World needs “revolution” in mental health care». “There is now unequivocal evidence of the failures of a system that relies too heavily on the biomedical model of mental health services, including the front-line and excessive use of psychotropic medicines, and yet these models persist”
Åpent brev til Jan Olav Johannessen, Jan Ivar Røssberg, Kopi: partigrupper i Stortinget.
Det refereres til «En veldig dårlig idé. Historien om «medisinfrie tilbud» i psykiatrien: uklart tenkt, uklart formulert og uklart gjennomført.» av Jan Olav Johannessen og Jan Ivar Røssberg. Det påstås «Å skape egne enheter som ikke skal anvende en effektiv behandlingsform har vist seg å være en veldig dårlig idé. Hadde Høie og høyreregjeringen forhørt seg med fagfeltet hadde de fått vite det.»
Følgeforskning viser at medisinfrie enheter er en suksess med gode behandlingsresultater, fornøyde pasienter ("It means so much for me to have a choice") og 90% av behandlere i Bergen positiv og 97% i Ahus.
Forfattere opplyser at 50% av pasientene behandles medisinfri. Da var det åpenbart irrasjonal å føre et korstog mot 60 medisinfrie senger av 3500 der det hovedsaklig bedrives nedtrapping som det finnes liten kunnskap om.
Bakgrunn for pålegget var at lovpålagt reduksjon av tvang 1999 ble ignorert. Helsedepartementet oppfølging 19.2.2010 om «Systematisk innføring av alternative metoder til tvang, herunder medisinfrie behandlingstilbud».ble ignorert derfor ble 2015 innføring av medisinfrie enheter pålagt med mål «"Pasienter i psykisk helsevern skal så langt det er forsvarlig kunne velge mellom ulike behandlingstiltak, herunder behandlingstiltak uten medikamenter. Tilbudet utformes i nært samarbeid med brukerorganisasjonene.»
Det forfatterne underslår er at nesten alle pasienter med psykose diagnose blir medisinert. Disse utgjør ca. halvparten av sykehuspasientene. Videre underslås den omfangsrike bruk av tvangsbehandling som er unødvendig høy som Helse Stavangers behandlingstilbud (behandlingslinje) for psykosepasienter og psykosenære tilstander viser med bare 10 av 300 på tvang.
Mange pasienter er ikke tilfreds med medisinbehandlingen og bruk av tvang. I «Som dag og natt? Om forskjellen i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte.» (AFI-notat 9/2011) kommer det fram at «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. En av de mest fremtreende forskjellene mellom pasienter og personalet er synet på bruk av tvang».
Hva sier forskning om kvantifisering, karakter av nytte og pasientenes ønsker?
Røssberg erklærte en FHI rapport «helt upublisertbart» og den påfølgende halvårlige diskusjon må krediteres for at FHI direktør ordla seg såpass tydelig: «(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier...Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika.» (Smedslund, Stoltenberg. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729)
ISBN 978-82-8406-009-5, konkluderte FHI 2019: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose».
Studiene uten antipsykotikanaive pasienter finner: God akutt symptomreduksjon har en farmasøytisk effekt for 9% av pasienter (Leucht et al. 2017) men effekten er usikker da antipsykotikanaive pasienter mangler. Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Sohler et al. 2015). Liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger fører til at «opp til 93%» slutter med nevroleptika.
Derfor kan medisineringen av nesten alle bare skje med tvang. 97,3% av pasientene diagnostisert psykose medisineres på et eller annet tidspunkt.i Finland (Bergstrøm et al. 2018).
Handlingsplanen om menneskerettigheter St.meld. nr. 21 (1999-2000) la opp til en dialog med det faglige miljø om " tvangsreglene i psykiatrien med sikte på å redusere bruken av tvang." på basis av bl. a. spenningsforhold til tortur.
Allikevel er tvangsinnleggelsene i Norge de høyeste i Europa, 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. Antall tvangsinnleggelser økte fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, dvs. 50%. 96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Mange pasienter forteller ikke å få kognitiv terapi selv om den har samme evidensstyrke som antipsykotika i retningslinjene.
Sivilombudsmannens har 21.1.2019 (2017/3156) uttalt at tvangsmedisinering er ulovlig og spurt hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren pga. at nytteverdien tilfredsstilte ikke lovkrav. Statsforvaltere gjorde gjeldende at det finnes ingen alternativet til medisineringen. Helsedirektoratet har sabotert Sivilombudet med å feilinformere Statsforvalteren basert på Johannessens faglige lavmål. Etter at Helsedepartementet har også vurdert at «stor sannsynlighet» for helbredelse ikke oppnås har Sivilombudet 5.11.21 igjen oppfordret å slutte med tvangsmedisinering.
WHO har 10. juni 2021 foreslått tvangsfrie tjenester som Open dialogue, Basal eksponeringsterapi og Heidenheim klinikk. Opphør av nåværende behandling med tvangsmedisinering fremmer et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN. Implementering av WHOs anbefalinger kunne muligens ha potensial at 4 ganger så mange pasienter behandles.
I strid med pasientenes vilje, vitenskaplige studier, WHO, FNs rapporteur om rett til helse og menneskerettigheter overmedisineres 96% under tvangen vern (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Det er åpenbart at bare tvangsmedisinering kan føre til denne helseskadelige overmedisinering. Psykiatri er trosbasert og kan utøve tvangsmedisinering pga. sviktende tilsyn og menneskerettskrenkende skjønnspregete lover. De lovete helsegevinster er myter uten forankring i forskning. Det viser seg at pasienter som nekter medisinering er mer fornuftig enn psykiatere. Det er helseskadelig og absurd at staten gir psykiatere makt å tvangsmedisinere.
Det er få pasienter som har liten usikker symptomlette. Mange opplever bivirkninger og støtter derfor et paradigmeskifte fra trosbasert helseskadelige overmedisinering til kunnskapsbaserte helseskapende anbefalinger av WHO og FN.
Røssberg og Johannessens feilinformasjon skal Helsedepartement ikke lyttes til fordi den står i veien for et paradigmeskifte.
Rindal, 30.1.22
Walter Keim
Referanse: Tidsskrift for Norsk psykologforening 1. oktober 2021 Medisinfri behandling fra innsiden: Det vil være synd om medisinfrie tilbud legges ned, slik Jan Ivar Røssberg anbefaler, før vi får resultater fra forskning. For om tilbudet er like bra som ordinær behandling, er det vel en revolusjon?
