(D)e første antipsykotika ble utviklet for omtrent 60 år siden. Troen på disse legemidlene var da så stor at det ikke ble utført en eneste randomisert studie der en gruppe pasienter ikke brukte antipsykotika. Det finnes fremdeles ingen slike studier... Hvis man slutter brått med antipsykotika, er faren for tilbakefall stor. Det er vanskelig å fastslå for den enkelte pasient hvorvidt tilbakefallet skyldes abstinens og hva som skyldes bortfall av en mulig beskyttende effekt av antipsykotika. Smedslund, Stoltenberg Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi: 10.4045/tidsskr.18.0729
Åpent brev
til FHI
Kopi:Offentlig
Det refereres til prosjektet "Effekt av antipsykotika gitt uten pasientens samtykke".
Prosjektplan for systematisk oversikt:
"Folkehelseinstituttet (FHI) fikk i oktober 2020 i oppdrag av Helsedirektoratet å utføre en systematisk kunnskapsoversikt over forskning om effekten av antipsykotika ved behandling uten pasientens samtykke (tvangsbehandling) sammenlignet med frivillig behandling med antipsykotika hos personer med psykoselidelser. Formålet med denne kunnskapsoversikten er at den skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for revideringen av legemiddelkapitlet i den nasjonale faglige retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser."
Både Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) og Sivilombudsmann (SOM) har etterlyst en avklaring av kunnskapsgrunnlaget for tvang i lys av de menneskerettslige krav.
Resultatet vil inngå i retningslinjene som skal utarbeides med brukermedvirkning fra pasientrepresentanter.
Med utgangspunkt i pasientenes erfaringer skal problemstillingen vinkles fra pasientperspektivet.
Prosjektbeskrivelsen refererer retningslinjene for psykosebehandling.
Pasienterfaringene med medisinering er:
«En av de mest fremtreende forskjellene mellom pasienter og personalet er synet på bruk av tvang. Vi finner gjennomgående at personalet undervurderer hvor belastende og krenkende det kan være å bli utsatt for tvang, og at de kan undervurdere skadevirkningene tvang gir. (Som dag og natt? Om forskjellen i forståelse mellom misfornøyde brukere og ansatte. AFI-notat 9/2011)
«Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger).
«Brukerne påpeker at de trenger omsorg og aktiviteter fremfor medisiner.» («BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
Derfor slutter opp til 93% med antipsykotika hvis dem har lov.
Hva er evidensen for at behandlere medisinerer nesten alle (97% ifølge Bergstrøm et al. 2018) pasienter?
Effektene av nevroleptika ifølge forskning er at 9% oppnår akutt god symptomreduksjon pga. nevroleptika mens 94% opplever bivirkninger. Dokumentasjonen for akutt symptomdemping og forebygging av tilbakefall (NNT 3) er svak pga. mangel på antipsykotikanaive pasienter.. Evidens mangler for langtidsbehandling. Retningslinjene er utdatert med 30-42% effekt og trenger oppdatering for å bli forskningsbasert. Retningslinjene åpner for at alle tilbys antipsykotika og psykiatriens myter (hjelper 80%, 20% «behandlingsresistent») legitimerer overforbruk med medisinering av nesten alle med diagnose psykose i for lang tid.
NORMENT påstår «Mer enn 80% av pasientene som kommer til første gangs behandling opplever en full tilbakegang av symptomene sine». Psykiatriens maktelite har lurt seg selv med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, og motstand mot nødvendige forbedringer til å forsvare medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97%) som støttes av ulovlig tvangsmedisinering.
Oppdaterte forskningsbaserte retningslinjer kan gjøre samtykke gyldig. Ifølge FN komite mot tortur skal tvangsmedisinerinerte få full informasjon om behandlingen (CAT/C/NOR/CO/6-7, para. 14).
Helsedirektoratet feilinformerte Fylkesmenn og godkjente ulovlig tvangsmedisinering midlertidig i påvente av framtidig evidens.
Prosjektet har oppgave å se på effektene av tvangsmedisienring men skal med fordel ha et evidens- og forskningsbasert syn på effektene uten tvang.
The United Nations Special Rapporteurs on the right to health, Dainius Pûras and on the rights of persons with disabilities, Catalina Devandas-Aguilar: “Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015. «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted.»
Edsvoren erklæring PETER C. GØTZSCHE, MD om tvangsmedisinering:
Conclusions
In my opinion, which is solidly based on scientific facts, administering a psychotropic medication or medications to a patient against his or her will is not in his or her best interest.
In my opinion, there are feasible less intrusive alternatives to administering a psychotropic medication or medications against a patient's will
Helsedirektoratet godkjente ulovlig tvangsmedisinering midlertidig i påvente av framtidig evidens
Leucht 2017: Symptomreduksjon akutt «god» effekt for 9%, men effekt usikker (Bola 2011, FHI)
Beskyttelse mot «tilbakefall» NNT=3 (Leucht et al. 2012). Mangler antipsykotikanaive pasienter, derfor seponeringseffekt
Opp til 93% av pasientene slutter
Behandlere: Nødvendig at piller tas, dvs. 97% tar nevroleptika på et eller annet tidspunkt (Bergstrøm et al. 2018).
Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år, dvs. psykiatrien har i 60 år drevet et uetisk, eksperimentell sjansespill
Erfaringsdata, observasjonsstudier, kohortstudier og registerstudier viser at recovery blir svekket på lang sikt
FNs spesialrapportør på rett på helse Dr. Dainius Pūras, etterlyser radikale endringer i behandlingen i psykisk helsefeltet (se MadinNorway.org). Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykket
Bergström, Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) halverer bruken av nevroleptika. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD.
Psykiatriens fortellinger og myter (hjelper 80%, 20% «behandlingsresistent») legitimerer overforbruk som har ikke støtte i forskning
Etter at 20 år med dialog for å redusere tvang mislyktes og feilet er statens ansvar for beskyttelse mot tortur og umenneskelig behandling like aktuelt
Rindal, 6.1.2021
Walter Keim
Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/no
Pasientrettigheter er menneskerettigheter:
http://wkeim.bplaced.net/pasienter.htm
