Walter Keim,
tlf.: 73559574
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG
Avdeling for informatikk og e-læring
7004 Trondheim, 8.2.2005 (skrevet 23.12.2004)
Til
Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD),
Postboks 8119 Dep.
0032 Oslo
Deres referanse: jnr. 200406730
HiSTs vedtak 007/2005: Respektering av
menneskerettigheter: meroffentlighet, innsyn i informasjon gitt i
dekanmøtene og sammenslåing av HiST/NTNU
Det refereres til HiSTs brev 4.2.05
mottatt 8.2.05, der det opplyses at "Høgskolestyret
behandlet saken i møte 21.1.05 og gjorde slik vedtak (HS-sak
7/2005)". Videre vises til HiST
styrets vedtak 2.2.04:
"Sak 007/2005 Klage på å avslag om å få innsyn i dokumenter i tilsettingssak
Vedtak: Høgskolestyret avslår anmodning fra høgskolelektor Walter Keim om innsyn om alle søkere til dekanstilling ved AITeL med hjemmel i offentlighetslovens § 6 nr. 4."
Skrivefeilen, der organisasjons- og personaldirektøren forveksler høgskoleadministrasjonens egen innstilling datert 21.1.05 med vedtaket 2.2.05 i Styret kaster lys over problematikken: Ikke bare er eget overordnet forvaltningsorgan ukjent (se skriv 3.12.04), men man er seg selv nok. Protokollen av møte 2.2.05 viser ikke hvem som møtte fra høgskoleadministrasjonen, noe som fremgikk av protokollene før..
HiST opplyser 4.2.05 at "klageinstans for beslutningen Høgskolestyret har fattet, er Udannings- og forskningsdepartementet". Hvis dette ikke medfører riktighet, bees at denne klagen sendes videre til Sivilombudsmannen.
Videre refereres til departementets brev av 21.12.04, med vedlegg begjæring om innsyn 22.10.04, svar 25.10.04, klage til overordnet forvaltningsnivå 11.11.04.
Både innsyn i dekanmøtene og sammenslåing NTNU/HiST er falt bort og det er i saksbehandlingen ikke i tilstrekkelig grad tas hensyn til at offentlig innsyn er et menneskerett. I tillegg er kravet om habilitetsvurdering satt fram 31.12.04 (jr. fvl. § 6 og § 8) ikke blitt utført med feil vedtak som følge.
Det er feil at vedtaket 25.11.04 ikke angir overordnet forvaltningsnivå, jf. offentlighetsloven § 9 andre avsnitt. En avveiing mellom interessen til innsyn og søkerenes interesser mangler. Videre er klagen 11.11.04 først behandlet etter et skarpt brev 2.12.04 å respektere offentlighetsloven og forvaltningsloven. Det fantes ingen grunn till å holde klagen til overordnet forvaltningsnivå tilbake, da det var ingen planer å gi medhold. Man var klar over at ansettelsen ville skje 15.12.04. Isolert sett gjør svaret 3.12.04 (mottatt 7.3.04) ved første blikk et godt inntrykk. Dog blir dette ødelagt, da klagen 11.11.04 ikke ble videresend som lovet i brev 3.12.04. Videre er feil klageinstans angitt. Klageren har stolt på at klagen er videresend og først 9.12.04 funnet ut, at klagen ikke kom fram til departementet og forsøkt reparert feilen ved selv å sende det 9.12.04.
Kravet om vurdering om enkelte medlemmene av styret er uhildet ble 31.12.04 oversend styret, men saksbehandleren som har behandlet saken før og er dermed inhabil part i saken (jr. fvl. § 6 a) ) underskriver 10.1.05 avlysningen av habilitetsvurderingen: "spørsmål om vurdering av rektors habilitet ... (er) ikke aktuelt å legge ... fram ... for Høgskolestyret." Brevet 10.1.05 er et skrekkeksempel på hva folk som er part i saken kan finne på. En enkel innsynssak er blitt rotet til slik at jeg til slutt kom inn på min kjepphest menneskerettigheter. Videre blir egne vurderinger 3.12.04 om dekanmøtene og sammenslåing NTNU/HiST unntatt behandling gjennom vedtak i overordnet forvaltningsnivå. At det er hans underordnete som utarbeidet saken forandrer ikke inhabiliteten (jr. fvl. § 6 tredje avsnitt). Høgskoledirektøren bruker 21.1.05 dette ordrett i sitt saksframlegg 007/2004 til Styret. Brevet 3.12.04 nevnes i saksframlegg, men synes ikke å ha kommet med. Iallfall er innholdet (dekanmøtene og sammenslåing NTNU/HiST) ikke lagt fram men underslått. Medlemmene i HiST styre er 31.1.05 opplyst om habilitetsfeilene.
HiST publiserer på Internett under dato 1.3.1998: http://www.hist.no/intern/arkiv/3-4saksb.htm at saksbehandling skal følge grunnlov, forvaltningslov og offentlighetslov, men alle forsøk å bringe saken inn i et lovlig spor synes å bli sabotert.
Summen av feilene hadde til følge at den lovpålagte overprøving av vurderingen av meroffentlighet ikke kunne utføres før ansettelsen, da ansettelsen skjedde 15.12.04.
Jeg kan ikke se at informasjonen til de ansatte er "tilstekkelig" da jeg leste 27.9.04 om planene å innlemme HiST i NTNU i avisen. Innsynet i dekanmøtene forbedres ikke. "SIDEN HiST" Nr. 7 (som referer en hendelse 9.11.04) nevner at "NTNU-styret valgte som kjent å utsette og (?) utrede sitt forhold til HiST" og et "initiativ" av NTNU ledelsen "å fortsette å utvikle samarbeidet med HiST både omkring faglige spørsmål og omkring lokaliseringa av de to institusjonene". En inhabil saksforberedelse og manglende vurdering av habiliteten av styremedlemmer hadde feil vedtak til følge.
Den 26.1.04 nektet høgskoleadministrasjonen innsyn i møteprotokoller og oppga ikke overordnet klageorgan, men tvert imot skrev: studieseksjonen har "ikke mer å tilføye i saken". Det kan nå se ut som om klagerens antagelse, at departementets innsyn 3.2.04 har reparert nektelsen (se brev 22.10.04) kan synes feil, da det kan ha skapt en forventning hos høgskoleadministrasjonen ikke å måtte følge loven.
Hensyn med innsyn er å styrke tilliten. Omorganiseringer, nedleggelser og sammenslåinger har godt av tillitskapende tiltak, som man lett kan se i dagspressen. Hensynet med habile beslutninger (ugildhet) er å styrke avgjørelsens uavhengighet, heve behandlingen over enhver tvil og unngå at inhabilitet blir diskutert framfor saken. Begge hensyn blir tilsidesatt av saksbehandlingen.
Jeg gjør oppmerksom på at Stortingets ombudsmann for forvaltningen, utfører kontroll i henhold til loven og skal "bidra til at menneskerettighetene respekteres" jf. § 3 i lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
Det henvises i denne sammenheng til "Joint Declaration by UN, OAS, OSCE Rapporteurs on International Mechanisms for Promoting Freedom of Expression of 6 December 2004" som kaller innsyn ifølge offentlighetsloven "a fundamental human right":
The right to access information held by public authorities is a fundamental human right which should be given effect at the national level through comprehensive legislation (for example Freedom of Information Acts) based on the principle of maximum disclosure, establishing a presumption that all information is accessible subject only to a narrow system of exceptions.
Her refereres også til artikkel 19 (2) av "De forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter" (International Covenant on Civil and Political Rights) som Norge har tilslutet seg og som inneholder "frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag" ("the freedom to seek ... information") 30.9.04 implementert som grunnlovsfestet rett ifølge § 100 Grl. og utformet ifølge offentlighetsloven. Det refereres til "Implementation of the International Covenant on Civil and Political Rights. Norway's fifth periodic report to the UN Human Rights Committee. November 2004 punkt 179.
Det henvises også til "Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)" som sikrer i § 3 at "Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller ... skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning."
Jeg ser fram til at departementet muligens gjør et bidrag til at innsyn i dekanmøtene og sammenslåing NTNU/HiST blir behandlet av habil overordnet forvaltningsorgan, dvs. en styrking av forvaltnings- og offentlighetsstilling i HiST. Jeg tenker også på at det muligens kunne ha en positiv effekt på at opplysninger om og klargjøring av oppgaver, ansvar og myndighet, hvem det skal rapporteres til osv., arbeidskontrakter for den enkelte arbeidstaker dvs. respekt av lover og avtaler kunne forbedre personalpolitikken og bidra til en betydelig nedbygging av sterk misnøye skapt med omorganiseringen «ADM 2003». Arbeidstagerorganisasjonene synes for svake, da dem synes å akseptere at Høgskoleadministrasjonen bestemmer hvilke ord dem kan bruke. Blir "et godt samarbeidsklima" en erstatning for at den enkelte arbeidstaker får bedre opplysning om oppgavene sine?
Med "brutt av Hovedavtalen, loven, reglement og forskrifter samt inngåtte avtaler" synes administrasjonen her gjøre rent bord eller er det glemt å bryte noe her? Selv om Høgskoleadministrasjonen enten ikke kjenner til lover og regler eller har ingen respekt for dem er en devot holdning ovenfor departementet vel dokumentert. Derfor ville det forandre mye om departementet begynte å fortelle Høgskoleadministrasjonen hva som er riktig og galt. Selv om det er en formildende omstendighet at mange ansatte i HiST synes for tiden ikke tilstrekkelig informert, hva dem skal gjøre, kan det ikke gå på bekostning av saksbehandling ifølge lovene i den beskrevne omfang.
Med vennlig hilsen
Walter Keim
Vedlegg:
Resultat: UFD 15.3.05: HiSTs antagelse at UFD er klageinstans er feil, derfor sendes brevet videre til Sivilombudsmannen sak 2005/241.
[Innsynssak] [Regnskap underkjent] [Lærere fikk fri igjen i julen:] [Innkomne forslag] [Informasjon til ansatte om klagen til UFD] [Informasjon til Forskerforbundet] [Innsynsanmoding HA] [HA tar ikke hensyn til praksis] [Innsynsanmoding UFD] [sak for HiST styre]