[Styring og ledelse]  [Hva brukes økt makt til i HiST?]  [Eksamensretting i julen]  [Varsling]   [ADM2003]  [Kvalitetsutvalg]  [Sammenslåing HiST/NTNU]  [Innsynssak]  [Regnskap underkjent]   [Rettighetsbelagt materiale]  [Randsoneorganisasjoner]   [Homepage privat]  

Går HiST mot enevelde?

For ca. 15 år siden, var det en forsamling av alle ansatte på instituttet som bestemte i allmøter (direkte demokrati).
Så kom ordningen med valg av instituttstyrer/dekan og avdelingsstyre, dvs. representativ demokrati.
Nå blir dekan ansatt av høgskolestyret. Blir avdelings-"styrene" som er eneste gjenstående helt valgte organ svekket enda mer?
Hvordan har HiST ledelsen brukt sin økte makt? Resultatene av omorganisering, sammenslåing, regnskap, innsyn, sensurfrister og randorganisasjoner gir grunn til bekymringer.

I siste utgave av høgskoleavisa 16.11.06 vant demokratiet et overbevisende tilslutning og seier i diskusjonen som beste styringsform og godt egnet for kunnskapsorganisasjoner.

Men høgskolestyret vedtok 22.11.06 et avvik fra normalordningen og bestemmer at rektor skal ansettes. Det ble ikke tatt standpunkt hvilken stilling avdelingsstyret skal ha.

Hvordan kan høgskolestyret komme til et slik resultat? Hva er kvalifikasjonen til medlemmene?

Kvalifikasjonen til eksterne styremedlemmene

Forhenværende sykehusdirektør Roar Arntsen blir i Adresseavisen sitert med at styremedlemmene må være i stand til å si nei til ledelsen, hvis det er nødvendig.
Denne evnen mangler hos eksterne styremedlemmer i HiST. Henger det sammen med at eksterne medlemmer blir foreslått av en komitee ledet av styreleder og der prorektor er med (f. eks. HS-sak 18/2003)? I teorien skal eksterne medlemmer fremme eiernes dvs. samfunnets interesser.
Men udanningsdepartementet oppnevner bare blant dem som er foreslått av ledelsen selv. Er det da forunderlig at det ble i praksis dårlig styrearbeid? Det er spesielt forstemmende at eksterne styremedlemmene selv erklærer denne oppvevningen "demokratisk" valgt.
Det er departementet og riksrevisjonen som selv må ordne opp i regnskapsproblemene som dokumenterer styrets manglende evne å føre tilsyn.

Arbeidsmiljøloven har i § 4-2 bestemmelser om medvirkning og "å gi arbeidstaker mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar". Høgskolen i Akershus (HiAk) har avskaffet avdelingsstyrene helt og erstattet med en dekan ansatt av høgskolestyret. Arbeidstilsynet kartla arbeidsmiljøet og kom 2006 med pålegg om mer demokrati.
Arbeidstilsynte påla høgskolen blant annet å tydeliggjøre skolens mål og ideologi blant de ansatte, å klargjøre ansvarsfordelingen for ansatte og ledere, etablere skriftlige rutiner for konflikthåndtering, foreta jevnlige kartlegginger av arbeidsmiljøet og gi ansatte reell medbestemmelsesmulighet, dvs. valg av avdelingsstyret gjeninnføres. (Sak 50/06 behandlet 13.9.06)

Kommer samme utvikling i HiST? Med omorganisering ADM2003 har HiST allerede opplevd noe liknende. Høgskoleavisa nr. 02/2005 skriver om sterk misnøye med personalpolitikken: "brutt av Hovedavtalen, loven, reglement og forskrifter samt inngåtte avtaler". Det gjelder bl. a. uklarhet i oppgaver, myndighet og hvem de skal rapportere til. HiST varslet 2001 å ta full kontroll og dødsstøt for uavhengige stiftelser. Eget selskap HiST Kompetanse AS ble et fiasko: 23.6.2006 sier HiST i dialogmøte med departementet: Det "blir ikke startet opp prosjekter innen selskapet (HiST Kompetanse AS) inneværende år".

Søker nåværende rektor/styreleder stillingen som ny rektor?

Det er besluttet at utlysningen ikke inneholder krav til akademisk første kompetanse som gjør det mulig for nåværende rektor å søke. En av kampsakende for nåværende rektor/styreleder var sammenslåing med NTNU. 87 % av NTNU ansatte er imot samorganisering/sammenslåing. Men det synes allikevel forbli målet. Skal flytting av hele HiST til Elgesetergate gjøre det lettere å ta en omkamp om sammenslutning? Vil rektoren søke stillingen igjen i et styret som er delvis foreslått av henne selv? Høgskoleavisa 1.12.06: Rektor Torunn Klemp utelukker ikke at hun søker på rektorstilling neste år, dvs. et kupp da det er det motsatte som ble sagt før. Det blir det gamle styret, som ledelsen selv delvis foreslo som velger ny rektor. (HS-sak 74-2006). Både gammel og ny ordning bestemmer en begrensning til to perioder, som blir tilsidesatt hvis nåværende rektor skulle ansettes. Rektor selv er ikke med i utvalget som foreslår rektorkandidat og kan dermed søke. Blir dermed HiST smuglet inn i NTNU bakveien?

Når lærer den nye styringsformen å ivareta transparens, ansattes rettigheter og kunnskapsproduksjonens behov like bra som demokratiske styreformer?

Dette er en oppfordring til rektor om ikke til å søke.

Kopi: Styreleder, styremedlemmene, dekanene, departementet saks nr. 2005/00879 (se dialogmøte 23. juni 2006)

Publisert i Universitetsavisa, Forum Under Dusken, Adressa (29.12.06), Internett
 

[Styring og ledelse]  [Hva brukes økt makt til i HiST?]  [Varsling]  [Lærere fikk fri igjen fra å rette eksamen i julehøytiden]  [ADM2003]  [Kvalitetsutvalg]  [Sammenslåing HiST/NTNU]  [Innsynssak]  [Regnskap underkjent]   [Rettighetsbelagt materiale]  [Randsoneorganisasjoner]   [Homepage privat]