Walter
Keim, pensjonert høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva
64
6657 Rindal, 5.7.2016
Åpent brev til Professor Ole A. Andreassen, Oslo Universitetssykehus
Kopi: Ivar Røssberg, Stein E. Opjordsmoen Ilner
Psykiater Professor Ole A. Andreassen, Oslo Universitetssykehus er bekymret for innføringen av medikamentfri behandling i psykisk helse i Aftenposten 4. juli 2016. Andreassen påstår tilbudet «undergraver kunnskapsbasert behandling». "Tiltaket bør derfor omformes til et prosjet for å teste ut hva som eventuelt virker og hvordan det skal gjennomføres". Det henvises også til Røssbergs innlegg 14. juni som hevder at slik behandling av de alvorligste psykiske lidelsene er uetisk og eksperimentell.
President for Psykologforeningen og styreleder for Rådet for psykisk helse Tor Levin Hofgaards har allerede spurt: Uetisk å tilby valg? og vektlagt at det sentrale er valgfriheten.
Martin Harrows langtidsstudie viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.» Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene. Etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika. Det er denne virkeligheten pasientene møter: 95% av pasientene oppnår ikke "recovery" dvs. blir ikke frisk. Å ta bort medisinene ville 10-dobblet recovery. Finland Open Dialogue (Jaakko Seikkula) er svært tilbakeholdende når det gjelder medisinbruk. Resultatene viser ca. 80% recovery. Medisinfri behandling kan altså dokumentere evidens for bedre resultater.
I praksis har pasienter i dag 3 valg:
ta medisinene frivillig
bli tvangsmedisinert om man nekter
ingen behandling
Dessverre kan det psykiatriske helsetilbud ikke handle annerledes da alternativer mangler. Det er uholdbart for pasienter som har årelang erfaring at tvangsmedisinering ikke hjelper å bli frisk. Hurdal Recovery senter har mange søkere som er gitt opp av tradisjonell psykiatri.
Norge krenker sine folkerettslige forpliktelser å fjerne tvang i psykiatrien. Sivilombudsmanenns forebyggingsenhet mot tortur tar FN komiteenes tilbakemeldinger på alvor og henviser til FN komiteene. I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."
FNs komité mot tortur (CAT/C/NOR/QPR/8) spør i 2015 som forberedelse av Norges rapport for 2016: Er beltelegging, tvangsmedisinering og elektrosjokk avskaffet med lov? Hvordan sikres informasjon?
(a) “Whether the use of restraints and the enforced administration of intrusive and irreversible treatments such as neuroleptic drugs and electroconvulsive therapy has been abolished in law...
(b) Ensuring that every competent patient, whether voluntary or involuntary, is fully informed about the treatment to be prescribed and given the opportunity to refuse treatment or any other medical intervention... ”
5 FN komiteer, Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støtter redusering og fjerning av tvang og krever handling. LDOs uttaler med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».
Pressen har i mange år skrevet at Norge har den høyeste bruk av tvang i psykiatrien i Europa.
Allikevel har antall tvangsinnleggelser økt med en tredjedel i tiden 2001 til 2015 på tross av tverrpolitisk enighet om reduksjon.
Europarådet sin kommissær for menneskerettigheter Norge for for mye tvang i psykiatrien og krevde en drastisk redusering.
Helsedirektoratet rådet juli 2015 å sette ned et lovutvalg for etablering og gjennomføring av tvungent vern, og spesielt se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling.»
Hva ligger i Helsedirektoratets anbefaling å «se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling»?
Council of Evidence-based Psychiatry ble opprettet 2014 og publiserer forskningsbaserte resultater om psykiatri angående "antipsykotisk" psykofarmaka og konsekvensene for å tette hullet med manglende forskning på langtidsbehandling med bl. a. deltagere Robert Whitaker og Peter C. Gøtzsche.
PETER C. GØTZSCHE, professor, dr.med., Rigshospitalet gir en oversikt av problemene og hvordan de kan løses:
I KRONIKEN 5. AUG. 2015 oppsummerer i Politikken: Tvang i psykiatrien bør forbydes: « (S)amlet set er psykofarmaka den tredjehyppigste dødsårsag i vestlige lande, efter hjerte-kar-sygdomme og kræft».
I 'Dødelig psykiatri og organiseret benægtelse' (2015) skriver P. Gøtzsche: "Jeg mener, vi kan reducere vort nuværende forbrug af psykofarmaka med 98 % og samtidig forbedre folks mentale sundhed og overlevelse."
Psykiatrien er tradisjons-, makt- og autoritetsbasert og bryr seg ikke om pasientenes menneskerettigheter og helse, selv om det finnes alternativer. Oppdraget om medisinfrie tilbud fra 2010 ble ikke realisert før 1. juni 2016.
Det er uetisk å forsette med tvang helseskadelig langtidsbehandling og ignorere forskning som dokumenter det.
Med slike dårlige behandlingsresultater av langtids antipsykotisk medisinering er det drøyt å nekte pasienter medisinfri behandling som kan dokumentere langt bedre resultater.
Walter Keim
[Pasientrettigheter er menneskerettigheter] [Alle leserbrev]