FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

Konvensjonen skal bidra til å motvirke og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. CRPD Artikkel 15 omhandler «Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd. (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7):

I Prop.147 L (2015–2016) ble det lagt til grunn at
”Grunnloven § 92 fastsetter en generell plikt for staten til å ivareta
menneskerettighetene. Staten skal respektere og sikre menneskerettighetene slik
disse er nedfelt i Grunnloven og i traktater som er bindende for Norge. Dette gjelder
blant annet menneskerettighetene etter EMK og FNs konvensjon om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Statens myndigheter er forpliktet
både til å respektere og til å sikre gjennomføringen av rettighetene.”

Men norske domstoler tar ikke hensyn til CRPD. Derfor må CRPD inkluderes/inkorporeres i menneskerettsloven.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2013) sier i §5: «Diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt». Allikevel blir dette ignorert for mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne (Gulating lagmannsrett - Dom 18 juni 2015. Saks nr. 15-046654ASD – GULA/AVD1)

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) er nasjonal kontakt for konvensjonen og har overordna ansvar for at konvensjonens føresegner vert gjennomført nasjonalt. LDO har fått i oppgave å overvake nasjonal gjennomføring av konvensjonen. BLD har i samarbeid med øvrige departement utarbeida og publisert 2. juli 2015 Norges første rapport om implementeringa av konvensjonen i Norge.

NIM støtter tilslutning i Årsbok for 2016: «Norge bør slutte seg til individklageordningen til barnekonvensjonen, FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne.

Norge ratifiserte konvensjonen 2013 som 130. stat. 97 stater har ratifisert individuell klageordning (2017), ikke Norge. Men det var ikke pinlig nok, det kom konvensjonsstridige reservasjoner og Norge er nå verstingen i Europa med mest tvang i psykiatrien og menneskerettsbrudd tvangsmedisinering. Bare 12 stater i verden og ca. 6 stater i Europa har gjort reservasjoner. Oppfyllelse av CRPD forutsetter et paradigmeskifte, som 59 stater støtter. Norge er ikke med. Den valgfrie protokollen til FNs konvensjon av 10. desember 1984 mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (FNs torturkonvensjon) vedtatt 2002 har Norge som 68. stat med Prop. 159 L (2012–2013) 17.06.2013 inkorporert nasjonal torturtilsyn i sivilombudsmannsloven § 3a. Hvilken annen sivilisert stat har et slikt rulleblad?

Verdens psykiatriassosiasjon (WPA) har på basis av bl. a. CRPD artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff alternativer til tvang bl. a. ‘Safewards’, ‘Six Core Strategies’, ‘open door policies’, and the WHO Quality Rights Initiative. Norsk psykiatri har ignorert og sabotert reduksjon av tvang i 2 årtier.

Hvordan ser veien videre ut?

Mainstream psykiatri er svært negativ innstilt til CRPD (Applebaum 2019: «ignore the CRPD, reinterpret it, or amend it») og saboterer implementeringen. Pasientorganisasjonene ENUSP, Absolute Prohibition Campaign, CHRUSP and WNUSP har tatt til motmæle. Enkelte pioner implementerer CRPD og krever slutt med all tvang i psykiatrien (Dr. Martin Zinkler: Sensasjon: Overlege har sluttet med tvangsmedisinering).

Hvordan kan integrering av ofrene oppnås? (WSO, CRPD Committee, 30 March 2015)

Høyesteretts paraksis synes fortidsorientert orientert og lite framtidsrettet.

«Høyesterett har påpekt at et brudd på menneskerettighetene uansett ikke kan antas å ha innvirkning på dommen (når det gjelder reglene i tvl. kap. 36 med utgangspunkt i phvl. § 7-1) og det virker som de her inkluderer alle former for konvensjonsbrudd (Rt. 2004 s. 583, Premiss nr. 29 og Rt. 2011 s. 1666)». (UiO Domstolsprøving av tvangsvedtak innen psykisk helsevern. En fremstilling av reglene i tvl. kap. 36 med utgangspunkt i phvl. § 7-1.Kandidatnummer: 764. Leveringsfrist: 25. april 2015, kl. 12:00).

Utskrivning fra tvungent psykisk helsevern. Høyesteretts dom 20. november 2018, HR-2018-2204-A, (sak nr. 18-112246SIV-HRET), sivil sak:

Et hovedspørsmål i saken var om kvinnen hadde såkalt "samtykkekompetanse", det vil si om hun selv kunne velge å avslutte behandlingen. Høyesterett drøftet vilkåret og kom til at kvinnen på grunn av sykdommen ikke hadde tilstrekkelig innsikt i sin egen situasjon og konsekvensene av å avslutte behandlingen til at hun kunne anses samtykkekompetent.

Høyesterett tok avslutningsvis stilling til om fortsatt tvungent vern klart var den beste løsningen for kvinnen. Konklusjonen ble under tvil at kvinnens krav om utskrivning måtte tas til følge. Det ble lagt vekt på lengden på den tvungne behandlingen, at det var en viss tvil knyttet til tidskravet under forverringsvilkåret, og på lovgivers understrekning av pasientenes selvbestemmelse.

I HR-2016-1286-A, «Helserett. Tvungent psykisk helsevern. Forverringsalternativet.» uttaler Høyesterett:

(27) Jeg nevner at denne konvensjonen (FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) er fra 13. desember 2006. Den trådte i kraft for Norge 3. juli 2013. Etterlevelsen overvåkes av CRPD-komiteen, i første rekke med utgangspunkt i statsrapporter. Etter artikkel 1 andre ledd omfatter konvensjonen «those who have long-term physical, mental, intellectual or sensory impairments». Formålet med konvensjonen er «to promote, protect and ensure the full an equal enjoyment of all human rights and fundamental freedoms to all persons with disabilities, and to promote respect for their inherent dignity», jf. artikkel 1 første ledd.
(29) Det materialet som er fremlagt for Høyesterett med hensyn til hvilke føringer og begrensninger konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne gir for tvangsinnleggelse og tvangsbehandling av psykisk syke, er fragmentarisk, flertydig og i noen grad også motstridende. Ikke minst er rekkevidden av den sentrale bestemmelsen i artikkel 14 nr. 1 b usikker, når den sier at «the existence of a disability shall in no case justify deprivation of liberty», jf. nærmere Syse, Psykisk helsevernloven med kommentarer (2016) side 460-469.

Derfor er det nødvendig å rapportere Norge inn til FN komiteene for CRPD, CCPR og Tortur med forslag å dømme Norge som “human rights criminal” og at støttespillere av denne kriminaliteten høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen og rettslært Aslak Syse skoleres i torturkonvensjonen..

Hvordan følges konvensjonen opp for mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse, hvordan ser det ut i praksis?

CRPD Artikkel 15 omhandler «Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

PS: «Det fremgår også tydelig at Norge sammen med land som Syria, Iran og Yemen inntok en annen posisjon enn den overveldende majoriteten av land. Norge tok gjentatte ganger til orde for at teksten i artikkel 12 skulle skille mellom ulike typer funksjonsnedsettelse, men som artikkel 12 viser, vant ikke Norges syn frem. Norge gikk endog så langt som til å vise til babyer, en sammenligning som ble bestemt avvist av koordinator for forhandlingene.» Mens Syria, Iran og Yemen ratifiserte 2009, ventet Norge til 2013.

Oppfølging: Argumentnotat CRPD. Hva bør du vite når du diskuterer CRPD med politikerne? https://stopdisk.no/crpd/argumentnotat-crpd/





Created 5. June 2015

[Pasientrettigheter]       [Back to Homepage]