NIM fortsetter å svikte menneskerettighet torturfrihet til folk med psykososiale funksjonsnedsettelser

Det refereres til NIMs svar 17.3.22 som fokuserer på bedre forvaltning av tvang i psykisk helsevern.

EMK fra 1950 artikkel 5e legitimerer at sinnslidende tvangsinnlegges. FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 2006 gjør slutt på denne diskriminering. Ifølge lex spesialis og lex posteriori har CRPD forrang.

Det er underlig og et juridisk lavmål at tvangslovutvalget støtter seg på EMD rettspraksis og har fortjent stryk. Det er kritikkverdig at NIM svikter sitt oppdrag og ikke retter opp denne tabbe.

Videre underslår NIM følgende som ble sist påpekt 14.2.22 at internasjonale aktører kom med bl. a. følgende innspill, der tvangsbehanndling ble bannlyst av FNs torturtilsyn, bør forbys og opphøre umiddelbart:

FN Special Rapporteur on Torture bannlyste 4 mars 2013 tvangsbehandling
FN Komiteen om om rettighetene til menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD-komiteen) har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42
«Hasteoppfordring til Norge om å avbryte tvangsbehandling og tvangsinnleggelser umiddelbart» fra 3 FN grupper datert 30. januar 2017 fra bl. a. FN rapporteur for rett til helse (ref. UA Norway 1/2017)
Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 E/C.12/NOR/CO/5 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov." Gjentatt 2 April 2020 i E/C.12/NOR/CO/6
Verdens helseorganisasjon kom med: "New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care" med bl. a. Basal eksponeringsterapi, klinikk Heidenheim som sluttet med tvangsmedisinering og Soteria Berne som forbilder
Verdens psykiatriforbund (World Psychiatric Association WPA) anbefaler tvangsreduksjon med bl. a. Safewards og WHO’s QualityRights Initiative på basis av bl. a. CRPD artikkel 15 om torturfrihet

Både FN rapporteur for rett til helse, WHO, ØSK og WPA er primært opptatt av pasienters helse. Bannlysing av tvangsbehandling fremmer helse.

20 års lovpålagt tvangsreduksjon ble sabotert av psykiatrisk praksis. Tvangsinnleggelsene gikk opp 50% og er på Europatoppen 10 ganger så høy som i Italia og Portugal. NIMs foreslåtte forvaltning av tvang og «behovet for ytterligere kunnskapsgrunnlag og menneskerettslige vurderinger» er derfor naiv og lite hensiktsmessig å løse problemene.

At forbud av tvangsmedisinering fører fram ble vist i Tyskland. «Germany without Coercive Treatment in Psychiatry - A 15 Month Real World Experience» viser at det er mulig å forby tvangsbehandling. Etterpå sank antall tvangsmedisinerte til 0,6% av pasientene i delstat Baden-Württemberg, dvs. brukes nesten ikke lengre.

96% av pasientene under tvang medisineres (Bjerkan og Bjørngaard 2011). Ifølge Leucht et al. 2009 er 80% av pasientene behandlingsresistente non-responders, dvs. mer enn 70% blir medisinert uten nytte. Det er både ufornuftig og faglig uforsvarlig, da bivirkningene dermed ignoreres og kronisk sykdom fremmes. Ufornuften har dominert og diktert i psykiatrien i 60 år der NIM nå ser «behovet for ytterligere kunnskapsgrunnlag». Forskeren ser hovedsakelig pasientene som er utsatt for tvangsmedisinering som ressurs for forandring. De fleste tåler så inderlig vel den psykiatriske urett som ikke rammer dem selv men det strider mot NIMs forpliktelser.

Pasientorganisasjoner Tyskland organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien» rapporterte Tyskland til FN som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og at tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «In conclusion the psychiatric survivors in Germany kindly request the following:Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015 i kapitel “33. The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.”

Rindal, 3.4.22

Walter Keim