Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Norge bør
sørge for at politiet og relevant
helsepersonell får
opplæring i Torturkonvensjonen.
FNs komité
mot tortur 2012
CAT/C/NOR/CO/6-7:
http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.
Fylkeslegen
er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK
HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund
Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal,
24.8.2017
Åpent
brev til Helsedepartementet
Postboks 8011 Dep
0030 Oslo
Kopi: menneskerettsorganisasjoner, pasient/brukerorganisasjoner og borgerrettsorganisasjoner
Det refereres til «Rettssikkerhet i psykisk helsevern – kritikk av regelverk om og utøvelse av tvang» 16.02.2017 ref 16/1458-11.
Departementet (HOD) henviser til lovutvalg som skal foreslå ny tvangslovgivning og endringer i psykisk helsevernloven som skal gi bedre rettssikkerhet og mer medvirkning for pasienter ved bruk av tvang. Videre blir tilsynet og oppfølgingen styrket. Tertialvis publisering av data skjer på www.helsenorge.no. Noen få medisinfrie behandlingsplasser ble opprettet. Dette skjedde i kjølvannet av VGs reportasjer om beltelegging se SKUP METODERAPPORT «PSYKIATRIAVSLØRINGEN» 2016 som avslørte at psykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16).
Brevet påstås å være et svar til "Myten om Norge som foregangsland på menneskerettigheter" (Dagbladet 7. OKTOBER 2016) fra Berit Vegheim i Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen der det begrunnes med fakta at "norske myndigheters opptreden i FN, (er av) en arroganse som vi tror de færreste i Norge er klar over". Videre forvares utenriksdepartementets påstand at "Vi prioriterer menneskerettigheter" (Dagbladet 14. OKTOBER 2016) der FNs CRPD komite diskretiseres, da "Halvparten av komitémedlemmene jobber for organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelser og framstår derfor ikke nødvendigvis som uavhengige"
Ordet menneskerettigheter forekommer ikke i HODs svar. Er de foreslåtte lovforandringene tilstrekkelig?
Først skal situasjonen av helsetjenesten beskrives for så å komme til de menneskerettslige forpliktelsene av FNs torturtilsynet og en hasteappell av 3 FN arbeidsgrupper.
Norge har det høyeste bruk av tvang i Europa og krenker sine folkerettslige forpliktelser. Psykiatrien har sabotert pålegg om reduksjon av tvang i mer enn 15 år. Korrekt registrering av tvang er blitt sabotert i 10 år. Olavs hospital er verstingen med 9 av 10 beltelegginger ikke rapportert (VG 24.4.16).
I Lov og Rett 05 / 2017 (Volum
56). Psykisk
helsevern og tvangsmedisinering av Aage Thor Falkanger.
«Vi
er her i legalitetsprinsippets kjerneområde: Tvangsmedisinering
skal ikke forekomme uten at lovens krav er oppfylt... Tatt i
betraktning at tvangsmedisinering ligger i legalitetsprinsippets
kjerneområde, bør kravene til begrunnelse (om stor
sannsynlighet) være strenge. Overflatiske standardformuleringer
– uten forankring i forsknings-belagt kunnskap og den konkrete
pasientens tilstand – vil ikke holde... Det er
rettssikkerhetsmessig problematisk at domstolsprøving av
tvangs-medisineringsvedtak i praksis er avskåret.»
Ketil Lund skriver i PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Tvang: – Ny lovendring ikke nok: «Det er forstemmende at gjeldende tvangsmedisineringspraksis, som et offentlig utvalg for snart seks år siden fastslo er ulovlig, bare fortsetter, sier Ketil Lund, advokat og tidligere høyesterettsdommer om endringene i psykisk helsevernloven....Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan».
Begge forfattere benytter allmenn aksepterte tolkningsprinsipper og følger plikten til å tolke norsk rett i tråd med konvensjonene.
Ifølge
Grunnloven
§ 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og
sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i
for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.»
"Norsk
rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig
bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører
rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd." (NOU
2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7)
Regjeringen forsvarer tvang er «med å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv». Hverken «gode» intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at praksis og lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av:
Side 5 av talen av Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application. The obligation to end forced psychiatric interventions based on grounds of disability is of immediate application and scarce financial resources cannot justify postponement of its implementation."
Report A/HRC/22/53 of the Special Rapporteur on torture and other cruel, inhuman or degrading treatment of 1. February 2013, Section 32: "For example, the mandate has held that the discriminatory character of forced psychiatric interventions, when committed against persons with psychosocial disabilities, satisfies both intent and purpose required under the article 1 of the Convention against Torture, notwithstanding claims of “good intentions” by medical professionals (ibid., paras. 47, 48)". Section 82.: "The prohibition of torture is one of the few absolute and non-derogable human rights, a matter of jus cogens, a peremptory norm of customary international law."
The Committee on the Rights of Persons with Disabilities emphasizes full respect for legal capacity, the absolute prohibition of involuntary detention based on impairment and the elimination of forced treatment (see A/HRC/34/32)
“Dignity must prevail” – An appeal to do away with non-consensual psychiatric treatment World Mental Health Day – Saturday 10 October 2015 «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria.»
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the right to Health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017). Konvensjonene SP, TK, ØSK og CRPD pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis med tvang ...
Tvangsbehandling bør altså forbys ifølge FNs torturtilsyn. Den for tortur nødvendige intensjonen dokumenteres i tvangsvedtakene med den diskriminerende begrunnelse «alvorlig sinnslidelse». Tvangsmedisinering er den mest inngripende og tvilsomme «behandling» som gis.
En hasteappell datert 30. januar 2017 er sendt til Norge fra FNs spesialrapportør for funksjonshemmedes rettigheter, FNs arbeidsgruppe om vilkårlig fengsling og FNs spesialrapportør for retten til fysisk og psykisk helse, 30. januar 2017, ref. UA Norway 1/2017 :
En mann klaget
"tvungen psykisk helsevern" inn til kontrollkommisjonen,
Oslo tingrett, Borgating lagmannsrett og Høyesterett (2.
januar 2015) men fikk ikke medhold. Fylkesmannen avviste en klage mot
medisinsk tvangsbehandling.
FNs appell i saken er basert på
den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter
(SP), konvensjonen mot tortur (TK), den internasjonale konvensjonen
om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK)
og konvensjonen om rettigheter til funksjonshemmede (CRPD). «Disse
bestemmelsene pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til
statene om straks å avslutte denne praksis og reformere lover
som tillater frihetsberøvelse og tvungen behandling på
grunnlag av funksjonshemminger, ved å erstatte disse rutinene
med tjenester som møter behovet og som er uttrykt av
funksjonshemmedes ønsker og respektere selvstendigheten, valg,
verdighet og privatliv.
Mens vi venter på et svar,
oppfordrer vi at alle nødvendige foreløpige tiltak
treffes for å stoppe de påståtte bruddene og
forhindre gjentakelse...»
I sitt svar viser regjeringen å vær både blind og døv ovenfor sine folkerettslige forpliktelse: «The government fails to see that this case requieres it to take particular measures...» dvs. fortsetter med diskriminerende tvang av personer med psykososial funksjonsnedsettelse. Regjeringen driter i de lidelser FN påpeker og også ble dokumentert 26.5.17 overfor Sivilombudsamannen (ref. 2015/2457) bl. a. gjennom tvangsmedisineringstortur.
CRPD-konvensjonen slår fast at mennesker med funksjonsnedsettelser har de samme menneskerettighetene som alle andre, som f. eks. selvbestemmelse, ingen tortur og ingen vilkårlig fengsling. Det er derfor feilslått at regjeringen tror å kunne reservere seg fra CRPD konvensjonen, frata individuelle klagemuligheter og diskreditere CRPD komiteen, fordi andre komiteer (TK, ØSK og SP), FN arbeidsgrupper og FN rapportører (tortur, funksjonshemmedes rettigheter og retten til fysisk og psykisk helse) støtter også menneskerettighetene til folk med psykososiale funksjonsnedsettelser.
Demokrati er flertallsstyret som respekterer menneskerettighetene. Menneskerettighetene utgjør dermed mindretallets (her «alvorlig sinnlidende») vern på individnivå mot flertallet. Hvor er regjeringens bidrag å gjøre Norge til et demokrati når det gjelder respekt av menneskerettigheten for folk med psykososiale funksjonsnedsettelse?
Vil Sivilombudsmannen fremme demokrati og menneskerettigheter pga. henvendelsen 25.5.17 «Tvangsmedisineringstortur: Sivilombudsmannen kan bidra å forbedre statens ruinerte anseelse angående etterlevelse av nasjonal regelverk i lys av menneskerettsrettslige folkerettslige forpliktelser»?
Regjeringens påstand at Norge er et foregangsland når det gjelder menneskerettigheter er i beste fall et selvbedrag.
Mvh
-- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Vil legeforeningen klare å knuse pasientenes håp om en human psykiatri? http://wkeim.bplaced.net/files/betenkning-pasientjournaler.html Urgent Appeal to Norway by UN Working Group on Arbitrary Detention: ‘Discontinue forced treatment/hospitalization’ https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955
Illustrasjon av resultatene av tvangsmedisineringstortur:
