Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
[English]
Walter Keim, pensjonert høgskolelektor,
tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 22.1.2017
Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.
Åpent brev til Professor og overlege, UiO Jan Ivar Røssberg
Kopi: Robert Whitaker, Jaakko Seikkula, Humania STIFTELSEN: For et humant psykisk helsevern, Npf Kvalitetsutvalget, Medisinfrie Tilbud, Kunnskapssenteret, Erfaringskompetanse, Helsedirektoratet, Legemiddelverket
Det refereres til bidraget av Jan Ivar Røssberg: «Psychiatric wards without medication: Why is it a bad idea?» i konferansen på Litteraturhuset 8. februar kl 17-21. Hva er kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka? av Humania STIFTELSEN.
Som et ledd i gjennomføringen av pasientenes helsetjeneste har Helsedepartementet gitt et oppdrag for «Medikamentfri behandling for psykisk syke i alle helseregioner».
Norsk psykiatrisk forening har ikke tatt stilling men Røssberg og en rekke psykiatere har kritisert tilbudet som uetisk, antar at evidens mangler og at tilbudet er eksperimentelt og skriver "gigantisk feilgrep" (Helseminister på ville veier).
Pasienter møter følgende virkelighet:
mange blir ikke frisk selv etter mange års medisinering
faktisk lever mennesker med schizofreni ca. 20 år kortere enn andre. (Menn lever 27 og kvinner 24 år mindre ved Sandviken sykehus). Nesten alle blir behandlet med antipsykotika. (Responding to the Catastrophic Reduction of Psychiatric Patients’ Life Expectancy, blir keynote på WPA XVII World Congress of Psychiatry Berlin 2017)
«Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig. Et av stridstemaene mellom pasientene og de ansatte er om medisiner er en nødvendig del av behandlingen. Som regel mener personalet at en pasient må bruke nevroleptika, mens pasienten selv ikke ønsker det.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)
tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep. «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2015).I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur i Sørlandet sykehus, Kristiansand 7.-9. september 2015 står det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som blant annet ble beskrevet som «forferdelig», «grusomt», og «tortur».”
«Undersøkelser (se Hammervold, 2009 og Wynn, 2004) viser at ”brukernes opplevelser av belteleggingen er preget av systemets bruk av makt og pasientens sårbarhet der følelser som avmakt, ensomhet, redsel og retraumatisering blir beskrevet” (Norvoll og Husum, 2011, s. 23). For de som har opplevd overgrep tidligere, kan belteleggingen få svært negative konsekvenser i stedet for en positiv effekt, som de ansatte forventer.» (Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)
ca. to tredjedeler av pasientene klager på tvangsvedtak
det finnes få alternativer: hovedsakelig valg mellom å ta medisin frivillig eller bli tvangsmedisinert
tvangspsykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16)
Fra et pasientsynsvinkel stilles kritikerne derfor spørsmål:
Pasienter er opptatt av muligheten å bli frisk som måles best i «Number Needed to Treat» der 1 betyr at alle blir frisk, Stemmer Paulsrud utvalgets konklusjoner?:
Kapitel 9.2.1 Effekt ved akutte psykotiske symptomer: «Antallet pasienter som må behandles for at en ekstra pasient skal oppnå bedring (NNT=Number Needed to Treat), er fra 5 til 10».
Kapitel 9.2.2 Effekt av vedlikeholdsbehandling: En meta-analyse av studier som sammenligner effekten av andregenerasjons antipsykotiske midler og placebo, konkluderer med at faren for tilbakefall blir redusert med omtrent 25 prosent. Det tilsier at man vil forhindre ett tilbakefall for hver fjerde pasient som blir behandlet i et år eller to.»
Leucht et al. 2009 har i (How effective are second-generation antipsychotic drugs? A meta-analysis of placebo-controlled trials) funnet at effekten er NNT=6.
Tvungen psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) brukes stadig mer. Ifølge Zinkler, Martin: Risikobasierte Allgemeinpsychiatrie : Wirkungen und Nebenwirkungen.Recht & Psychiatrie Jg. 32, 2014, Nr. 2, S. 64-68 : Tab., Lit. (2014) må 85 pasienter behandles for å hidre en innleggelse i sykehus.
Finnes det andre forskningsresultater, som gjør at lovkravet om stor sannsynlighet oppnåes?
Etter Paulsrud utvalget i 2011 ble Council of Evidence-based Psychiatry opprettet 2014 med fokus «recovery» og ny forskning om langtidsvirkningene:
Martin Harrows langtidsstudie (4.2, 4.5) viser at pasienter med diagnose schizofreni underlagt medikamentfrie behandling klarer seg bedre i det lange løp dvs. 50% ble vesentlig bedre (høyere «recovery rate») etter 15 år sammenlignet med 5% som er langtidsmedisinert (se intervju med Robert Whitaker i Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nummer 2, 2015, side 126-131). «(T)ilbakevending av symptomer etter seponering er en effekt av seponeringen, ikke (bare) en effekt av lidelsen.»
Wunderinks randomiserte studie replikerte resultatene (4.7) dvs. etter 7 år oppnår 40.4% recovery uten og 17.6% med antipsykotika. «Open dialogue» terapi metode bruker minimal medisinering og har ca 80% «revovery» (bedring som tillater å komme tilbake til familie og jobb) (4.7).
Hvordan ser kritikeren på langtidsvirkningene og disse forskningsresultatene?
5 FN komiteer har kritisert at Norge har krenket sine folkerettslige forpliktelser med det høyeste bruk av tvang i Europa. Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez uttalte 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions...»
Finnes det forskningsmessig dokumentasjon som tilsier at nytten av tvangsmedisinering er så stor at denne «absolute ban» kan overstyres?
Hvorfor fortsetter tvangsmedisinering for pasienter som gir uttrykk for at det opplevelses som «forferdelig», «grusomt», og «tortur»? (Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur 7.-9. september 2015)
Island har ikke brukt belter siden 1932. Suksess med å løsne beltene ved Lovisenberg sykehus: Det som i 2012 var beltelegging i gjennomsnittlig 5, 5timer, var i 2014 redusert til åtte minutter fastholdning. Hvorfor fortsetter beltelegging?
15 år med intensjoner og handlingsprogrammer å redusere tvang mislyktes. Det finnes erfaringer med at tvangsbehandling ble forbudt: Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. Hvordan kommenterer kritikerne det?
Resultat av konferansen: Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende psykiatriens helseskadelige overmedisinering til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis
Vedlegg:
Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger: http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Tvang-i-psykisk-helsevern.pdf
For å tilføye diskusjonen evidens, kravene loven stiller, menneskerettigheter inklusive torturkonvensjon og informasjon om erfaringer med forbud av tvangsmedisinering ble det forsøkt å informere kritikerne og motstandere av medisinfrie tilbud: Åpent brev til Tor K Larsen: Ulovlig, menneskerettskrenkende tvangsmedisinering, som er tortur ifølge FN må og kan forbys
