Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
"States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities, including the non-consensual administration of psychosurgery, electroshock and mind-altering drugs, for both long- and short- term application." Special Rapporteur on Torture 4. mars 2013
Til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Sivilombudsmann (SOM) og Norsk senter for menneskerettigheter, UiO. [tilføyet] Kopi: Tvangsforsk, pasientorgnisasjoener
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har send ut en Høring - oppfølging av forslagene fra Tvangslovutvalget som er i strid med internasjonale forpliktelser og pasienters helse (WHO, Open dialogue, BET). 2 årtier med sabotasje av tvangsredusksjon blir belønnet med nedsatt sannsynlighet for tvangsmedisinering og skjønnsmessige bestemmelser som åpner for fortsettelse av for høyt tvangsbruk som skader helsen.
Det tas utgangspunkt i mandatet til Tvangslovutvalget: Utvalget skal også utrede forholdet til våre internasjonale forpliktelser ... og behov for endringer i regelverket for å imøtekomme disse forpliktelsene... Det nye regelverket skal støtte opp under regjeringens mål om å skape pasientens og brukerens helse- og omsorgstjeneste.
EMKs Artikkel 5 om frihetsbegrensning med sinnslidelse («unsound mind») er fra 1950, diskriminerende og åpenbart i motsetning til bl. a. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 2006. Slik motstrid løses med Lex specialis og Lex posterior som begge gir CRPD forrang. EMK fra 1950 sikrer minimumsrettigheter for borgerne mot staten. Ifølge EMK Art 53 skal EMK ikke brukes å innskrenke rettigheter. Det er et misbruk å bruke EMK når det finnes andre konvensjoner f. eks. CRPD som sikrer sterkere rettigheter.
CRPD-komiteen har inntatt et tolkningsstandpunkt om at tvangsbehandling som er rettet mot personer med nedsatt funksjonsevne, utgjør en krenkelse av forbudet mot tortur og umenneskelig behandling, se FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, Generell kommentar nr. 1, 2014, CRPD/C/GC/1, avsnitt 42.
Innhold
Internasjonale forpliktelser blir krenket 1
Reduksjon av tvang ble sabotert i 2 årtier 2
[Nedsettelse av kravet til alminnelig sannsynlighetsovervekt for «helbredelse eller vesentlig bedring»]
Pasienter er imot overmedisinering 2
Tilfriskning mulig med mindre medisinering 2
Basal eksponeringsterapi(BET) helbreder «behandlingsresistente» pasienter uten tvang 2
FNs rapporteur for rett til helse og WHO tar til orde for radikale forandringer 3
Konklusjon 4
EMKs Artikkel 5 om frihetsbegrensning med sinnslidelse («unsound mind») er fra 1950 diskriminerende og åpenbart i motsetning til bl. a. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra 2006. Slik motstrid løses med Lex specialis og Lex posterior som begge gir CRPD forrang.
Urgent Appeal to Norway to discontinue forced treatment and hospitalization immediately by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the right to Health datert 30. januar 2017 (ref. UA Norway 1/2017) er ignorert. Konvensjonene FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), FNs Torturkonvensjon (TK), FNs konvensjon om økonomiske og kulturelle rettigheter (ØSK) og CRPD pålegger en øyeblikkelig forpliktelse til statene om straks å avslutte denne praksis med tvang. Deltagelsen av FNs rapporteur for rett til helse at tvangsfrihet er helsefremmende.
Videre skriver FNs rapporteur for rett til helse 10.10.2015: «The concept of ‘medical necessity’ behind non-consensual placement and treatment falls short of scientific evidence and sound criteria. The legacy of the use of force in psychiatry is against the principle ‘primum non nocere’ (first do no harm) and should no more be accepted.»
EMK fra 1950 sikrer minimumsrettigheter for borgerne mot staten. EMK Art 53: Sikring av eksisterende menneskerettigheter understreker at «Intet i denne konvensjon skal bli tolket slik at det begrenser eller fraviker noen av de menneskerettigheter og grunnleggende friheter som måtte være sikret ved noen høy Kontraherende Parts lover eller ved noen andre avtaler den er part i.» Derfor er det et åpenbart misbruk at utvalgets flertall bruker EMD rettspraksis («EMDs praksis også her være retningsgivende») for å svekke interpretasjon av Grunnloven og se bort fra internasjonale folkerettslige forpliktelser.
FNs menneskerettigheter støtter dissensen. HODs høringsforslag krenker Norges internasjonale menneskerettsforpliktelser med at CRPD, TK og ØSK nedgraderes med misbruk av EMK i denne kontekst å foreslå lover.
Psykiatrien har sabotert tverrpolitisk lovpålagt reduksjon av tvang i 20 år, bl. a. med ulovlig tvangsmedisinering men blir nå «belønnet» med at ulovlig tvangsmedisinering forsøkes gjort lovlig med nedsetting av kravet til stor sannsynlighet på tross av Sivilombudsmannens innsigelse om risiko for umenneskelig og nedverdigende behandling.
Tvangsinnleggelsene steg fra 2001 til 2020 med ca. 50% fra 5719 til 8682. I 2015 hadde Norge 150,9 tvangsinnleggelser per 100 000 mens Italia hadde 14,5 og Portugal 18,2. Alternativer til å bruk tvang, blant annet legemiddelfri behandling ble pålagt allerede 19.3.2010, men er ignorert og innføring av bare 60 medisinfrie av ca, 4000 senger 2015 motarbeidet med polemikk.
På basis av at Norge har mest tvang i Europa er det pinlig å lese psykiatriens polemikken mot tvangsreduksjon i høringsuttalelsene som er pasient- og menneskerettsfiendtlig.
I Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 der «Departementet (var...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur).
Sivilombudsmannen uttaler i sin høringsuttalelse til NOU 2019:14: «Ombudsmannen mener at et senket prognosekrav fremstår problematisk ut fra myndighetenes plikt til å forebygge umenneskelig og nedverdigende behandling og ut fra vurderinger av forholdsmessighet. På bakgrunn av det kunnskapsgrunnlaget som presenteres i utredningen, er det også uklart om et senket prognosekrav om alminnelig sannsynlighetsovervekt lar seg oppfylle i praksis». Sivilombudsmannen er kritisk til begrunnelsen for tvangsbehandling: «I høringssvaret (NOU 2019:14) etterlyste ombudsmannen særlig en nærmere vurdering av de menneskerettslige grensene for behandling med tvang, som tvangsmedisinering og elektrokonvulsiv behandling (ECT – «elektrosjokk»).... Ombudsmannen fremhevet at lovgivningen må sikre et tilstrekkelig vern mot tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling.»
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at FNs torturkonvensjon slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes. Som følge av at Norge har sluttet seg til konvensjonen, er vi forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Innst. 325 S (2019-2020).
«Komiteen forutsetter at Fylkesmennenes praksis (angående tvangsmedisinering) følger riktig rettsanvendelse etter gjeldende psykisk helsevernlov, og ber regjeringen følge opp saken særskilt.» Kontroll- og konstitusjonskomiteen» Innst. 329 S (2019-2020).
Komiteen viser til at Sivilombudsmannen har gitt en rekke høringsuttalelser som ledd i forebyggingsarbeidet. I 2019 gjaldt uttalelsene tvangsbruk i barnevernsinstitusjon, ... og innspill til forslag om felles regler for tvang i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen ser positivt på at forebyggingsarbeidet også inkluderer høringsinnspill til utformingen av lovverk, regler og retningslinjer, og mener at Sivilombudsmannens høringsinnspill skal vektlegges. Kontroll- og konstitusjonskomiteen Innst. 325 S (2019-2020).
Med antipsykotika oppnår 9% av pasientene god akutt symptomreduskjon. Da 94% (kilder) opplever bivirkninger og «opp til 93%» av pasientene slutter med antipsykotika. Psykiatrisk praksis har blitt ledet av den kunnskapsresistente psykiatriske maktelite som tror at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017), «revolusjon i behandling», «Tilfriskningsraten er dramatisk bedret etter at vi fikk antipsykotiske medisiner» og lurt seg selv, FHI (med unntak), Helsedirektoratet og Helsedirektøren med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, og motstand mot nødvendige forbedringer. Recovery gikk ned fra 17,7% i 1955 til 6% etter 1995. Medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97%) og ulovlig tvangsmedisinering er resultatet.
Det henvises til Helsedirektoratets arbeid med en revisjon av retningslinjens kapittel om behandling med antipsykotiske legemidler angående forslag av LDO, NIM og Sivilmombudsmannens å avklare kunnskapsgrunnlaget.
Målet om recovery ble ikke fulgt opp. Reduksjon av tvangsbehandling og dermed nedbygging av overmedisinering kunne halvere kostnadene (Open dialogue, BET) og dermed gjøre det mulig å behandle ca, dobbelt så mange. HOD gir etter psykiatriens endringsresistens på bekostning av pasienters tilfriskning.
Det er underlig at Basal eksponeringsterapi (BET) som oppnår opphør av tvang og tilfriskning av «behandlingsresistente» pasienter har blitt ignorert av psykiatrien, kritikkverdig at tvangslovutvalget overså BET og skandaløs at HODs byråkrater ikke retter opp feilen og ikke nevner BET selv om både WHO og Europarådet anser BET som forbildet,
«Nedtrapping og seponering av psykofarmaka kan ha gjort pasientene mer tilgjengelige for psykoterapeutiske intervensjoner, slik at de fikk større utbytte av behandlingen.» «Det er ganske trist og tenke på all den kunnskapen som faktisk finnes og ikke kommer ordentlig til anvendelse. Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag. Dette er en påstand som mange vil fnyse av. Vi har gjennom årene med implementering av BET halvert behandlingstiden, med effekten av komplementær ytre regulering (KYR) vi trenger 30-40 % færre personale og vi har også data på at implementering av KYR reduserer det generelle sykefraværet.» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).
Røssbergs polemikk mot BET er pinlig lesning.
I 2017 kom FNs spesialrapportør på helserett, Dr. Dainius Pūras, med rapporten “Report of the Special Rapporteur on the right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health”, til Menneskerettighetsrådet. Det etterlysest radikale endringer i behandlinga i psykisk helsefeltet. Dagens praksis, med biomedisinsk tenking og overdreven bruk av psykofarmaka, er mislykka.
De tre største hindringer for reform er:
den dominerende biomedisinske tilnærminga,
maktbalanser; legen bestemmer ensidig hva behandling som er best for mennesket som søker hjelp, og
feil og mangler, både i kunnskapsgrunnlag og forsking, med tette band til legemiddelindustrien.
Det må til ei skifte, til ei mer heilhetlig, human tilnærming, der det blir sett til andre stader i verda: der mennesket kan bli og blir friske, selv av de mest alvorlege psykiske helsetilstandene, og kan leve sitt liv rikt og til det fulle deretter.
«Psykisk helsevern koster samfunnet ekstremt mye, og vi kunne fått til dobbelt så mye med halvparten av de pengene som brukes i dag» Didrik Heggdal har skapt en revolusjon innen psykisk helsevern i Norge, og er grunnleggeren av BET-behandlingen (Basal Eksponeringsterapi).
WHO følgte opp med: New WHO guidance seeks to put an end to human rights violations in mental health care:
“This comprehensive new guidance provides a strong argument for a much faster transition from mental health services that use coercion and focus almost exclusively on the use of medication to manage symptoms of mental health conditions, to a more holistic approach that takes into account the specific circumstances and wishes of the individual and offers a variety of approaches for treatment and support,” said Dr Michelle Funk of the Department of Mental Health and Substance Use, who led the development of the guidance.
Modellprogrammer som nevnes er f. eks.: Open dialogue, Basal eksponeringsterapi (BET), Heidenheim klinikk og Soteria Berne.
Europarådet fremmer "Good practices in the Council of Europe to promote Voluntary Measures in Mental Health Services": «reduce, prevent or even eliminate coercive practices in mental health settings» med Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi og Safewards som forbilder.
Cooper et al. 2021: Opinion Piece: The case for establishing a minimal medication alternative for psychosis and schizophrenia:
We recommend that healthcare providers should be encouraged to develop a psychosocial treatment package for people with psychosis or schizophrenia that provides a realistic possibility of minimising antipsychotic exposure.
Good practices for reducing and preventing coercion in mental health settings in the Council of Europe: Hospital-based initiatives BET, Community-Based Initiatives (Open dialogue), ‘Hybrid’ Approaches in Policy and Programming
OpenExcellence gir evidensen for REVOLUTIONARY MOVEMENTS in Mental Health Care.
There is something fundamentally wrong with our current mental health care system. Mental health care as we know it is failing people worldwide. Medications are over-prescribed, people are forced into treatment without their consent, and many end up hopelessly lost within the system.
Fem tiltak som vi støtter gjør virkelig fremgang mot å skape psykisk helsevern som fungerer:
Open dialogue
Hearing voices
Peer support
Crises respites
Describing
På tross av feilinformasjon pasientene får slutter «opp til 93%» og forsøker dermed gi et bidrag til egen helse. Dessverre lar både Helsedirektoratet og delvis FHI lure seg og støtter ikke en nødvendig revolusjon, men legitimerer den nåværende overmedisinering av for mange i for lang tid med for høye doser.
Norsk psykiatris tvangsbruk er på Europatoppen. Selv om reduksjon av tvang kan oppnås hvis viljen er til stede og fremmer recovery ble reduksjon sabotert av psykiatrisk praksis i 2 årtier. Helsedirektoratet har hindret reduksjon av tvangsmedisineringen. Helsedepartementet støtter opp om sabotasjen med å misbruke EMK og EMDs rettspraksis til å sette CRPD og ØSK til side og å legitimere for høy menneskerettskrenkende tvang. Derfor er det viktig med en streng lov uten skjønnspregete begreper som sikrer menneskerettigheten bedre. UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the right to Health sin appell å slutte med tvang øyeblikkelig blir underslått. Lidende er mange de pasientene som blir påtvunget antipsykotika og kronifisert gjennom langvarig overmedisinering med tvang. En nødvendig omlegging av behandling blir hindret fordi psykiatriske myter blir lagt til grunn. Menneskerettskrenkelsene og tilsidesettelse av pasienters helse er uforenlig med målet om pasientenes helsetjeneste. Det er en videreføring av psykiaternes dominans.
Slik faglig lavmål lever ikke opp til «strengt fagliglighet» og krenker “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”. Psykiatrien forblir akterutseilt.
Rindal, 9.7.2021
Walter Keim
PS: Både Paulsrudutvalget, NOU2019:14 og HOD slår fast at nåværende praksis med tvangsmedisineringsvedtak er ulovlig: «Departementet støtter utvalgets forslag om at det ved førstegangsbruk skal stilles krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt for effekt. En lavere terskel ved førstegangsbruk er etter departementets syn nødvendig fordi det ellers i praksis vil være umulig å starte tvangsmedisinering av pasienter som ikke har vært behandlet tidligere.»
Vedlegg:
Høring NOU 2019:14 tvangsbegrensningsloven: Brukernes helsetjeneste og å fjerne diskriminerende tvang iht. til Norges internasjonale menneskerettslige forpliktelser ble ikke oppnådd men fortsatt fravær av forebygging mot tortur legitimert
Innspill til tvangslovutvalget: Norges internasjonale forpliktelser å fjerne diskriminerende tvang 23.6.16
Innspill til tvangslovutvalget: Fra flertallsdiktatur til demokrati som respekterer menneskerettighetene? 13.10.17.
Kopi til tvangslovutvalget 20.5.19: Helsedirektoratet oppfordres å slutte å legitimere ulovlig tvangsmedisinering som fremmer uhelse
