Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
«A Guide to Minimal Use of Neuroleptics: Why and How» by Volkmar Aderhold, MD and Peter Stastny, MD, June 2015
Walter Keim, pensjonert høyskolelærer, tel.:
45435004
Almbergskleiva 64
NO-6657 Rindal, 12. februar 2018
|
Åpent brev til Prosjektet
Bedre PsykoseBehandling |
Prosjektet ble nevnt i Stortinget og er både et forbedringsprosjekt for fire kunnskapsbaserte praksiser innen behandling ved psykoselidelser, og en forskningsstudie om implementering av de fire praksisene. Disse er medikamentell behandling ved psykoselidelse, oppfølging av fysisk helse, familiearbeid, og trening i livsmestring.
Grad av implementering måles ved grad av troskap mot modellene for de fire praksisene og om grad av implementering påvirker pasientforløp og pasienttilfredshet.
Recovery som overordnet mål mangler og må tilføyes. «Mindre doser» av antipsykotika for færre i kortere tidsrom bør operasjonaliseres og tydeliggjøres. Dermed åpnes for et paradigmeskifte som kan realisere recovery slik at schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom uføretrygd reduseres til en tredjedel og det oppnås mer enn 80% recovery fram for 8,1 til 20% recovery.
Her skal først den nåværende praksis undersøkes i forhold til retningslinjene. Så skal evidensgrunnlaget kvantifiseres med spesiell vekt på operasjonalisering av «lavest mulig dose» (se retningslinjene nasjonal, WFSBP) i kontekst av diskusjonen om medisinfri behandling, der ingen pasient får antipsykotika. Pasienttilfredshet suppleres med recovery perspektivet.
Det finnes mye forskning om fordelene med mindre medisinering over kortere tid.
Leder av Norsk psykiatrisk forening skriver i Dagens medisin 15.8.16 at «Etter min oppfatning brukes det i dag for mye antipsykotika». Det tas til ordet for en nyansert tilnærming og fornuftig bruk av antipsykotika. Bruk av kvantitative – standardiserte spørreskjemaer eller intervjuer foreslås for å motvirke behandlerens tendens til å registrere færre bivirkninger.
Professorene Røssberg og Andreassen går 09.jan.2018 i Aftenposten inn for «riktig», «klok», forsiktig medisinbruk og psykososiale tiltak (som samtaleterapi, familiearbeid, eller kursing om lidelsen) for å oppnå recovery. Videre skrives: "Hvis medisinen ikke har effekt på de ønskelige plagene eller symptomene, så skal de selvsagt ikke brukes" noe som savnes i retningslinjene.
Når det gjelder pasienttilfredshet så er de mest tilfredse pasientene de som er helbredet (dvs. oppnådde recovery). Recovery er fremmet av WHO og målet i mange nasjonale strategier bl. a. i Norge gjennom opptrappingsplanen. Dette perspektivet synes antydet i prosjektet («trening til livsmestring») men prosjektet bommer her da det mangler som overordnet mål.
I FHI Rapport ISSN (elektronisk): 1890-1565 «Pasienters erfaringer med døgnopphold innen psykisk helsevern 2016» gir pasienter følgende svar angående mestring og hjelp til bedre liv:
«Gjør hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg bedre i stand til å mestre dine psykiske plager?» 59 prosent svarte «ikke i det hele tatt», «i liten grad» eller «i noen grad»
«Gir hjelpen og behandlingen du får ved institusjonen deg tro på at du vil få et bedre liv etter utskrivning?» 24 prosent av pasientene svarer at hjelpen og behandlingen de får ved institusjonen «ikke i det hele tatt» eller «i liten grad» gjør dem bedre i stand til å mestre psykiske plage
Så både når det gjelder mindre medisinbruk og «trening til livsmestring» viser nåværende praksis forbedringsmuligheter.
Kvantifiseringen av evidensgrunnlaget som retningslinjene bygger på er 50% symptomlindring i begynnelsen dvs. 1 av 6 pasienter ifølge (Leucht et al. 2009) og 1 av 4 pasienter for vedlikehold ifølge Paulsrud-utvalget. “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al., 2012, p. 27). Disse referansene er riktignok nevnt i retningslinjene men ikke formidlet i kvantitativ form i WFSBP retningslinjene og foreldet misvisende i nasjonale retningslinjene, som må oppdateres.
Ifølge de nasjonale retningslinjene bør «Ressurser og bedringsprosess hos den enkelte (...) tillegges stor vekt når en prioriterer behandling og oppfølging, jf. Recoveryorientert praksis i avsnitt 3.3.» I vedlegg 296 (PORT psychopharmacological treatment recommendations and summary statements» står det at det finnes ikke evidens at antipsykotisk medisinering fremmer recovery. Det er derfor «oppfølging av fysisk helse, familiearbeid, og trening i livsmestring» som må fremme recovery.
Denne unnlatelse av kvantifisering har ført til myter at for "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift 13. mars 2017). Det er feil med hensyn til lite symptomlindring og mangel på evidens for recovery.
I praksis er bruk av antipsykotika bygget på håpet at langtidsmedisinering er positiv, hjelper recovery, nesten alle får medisinering (TIPS alle, Svedberg et al. 2001 93%) selv om bare en av 6 hjelpes med symptomlindring og at når antipsykotika seponeres er symptomene tegn for at sykdom kommer tilbake, ikke avvenning.
Dette håpet har Open dialogue knust fullstendig. Reduksjon av antipsykotika vedlikeholdsbruk til 17% (fra ca. 70% i TIPS 75% Svedberg et al. 2001) dvs. økning av medisinfri fra 30% (standardbehandling) til 83% samvarierer med at recovery firedobles, schizofreni per år reduseres til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel.
Det er fra et pasientperspektiv totalt uforståelig at store deler av psykiatrien fornekter denne virkelighet ved å holde fast ved troen som legitimerer de nåværende katastrofal dårlige behandlingsresultatene.
Riktignok synes psykiatrien å fastholde sin tro, men pasientene er ikke overbevist ifølge forskning dvs. Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger)og «BRUKER SPØR BRUKER» Delrapport I til sluttrapport for Prosjekt Kvalitetsforbedring gjennom brukererfaring).
Ny lov om psykisk helsevern har styrket pasientenes selvbestemmelsesrett og mål om redusering av tvang. Vil det være mulig at økt innflytelse av pasientene gjennom samvalg kan hjelpe psykiatrien på rett vei? Fremme av mindre formell og uformell tvang kan føre til mer innflytelse av pasientene som så fører til mer fornuftig medisinbruk.
Kan et tankeeksperiment hjelpe psykiatrisk praksis? Hva om vedlikeholdsmedisinering reduseres ikke bare fra ca. 70% til 17% med til null, dvs. medisinfri?
Dessverre er evidensgrunnlaget av medisinfri behandling liten kjent.
Både Morrison et al. 2012, Paul M. Grant et al 2017 og Gorczynski P, Faulkner, G 2010 er eksempler som viser at medisinfri behandling har bedre effekt enn medisinering.
Dermed blir den «lavest mulige dose» null. Kan denne forskning berolige behandlere som ikke tør å senke dosene og antall pasienter pga. frykt ikke å hjelpe?
Opprettelsen av medikamentfritt tilbud ønskes velkommen. Det åpner nye behandlingsmuligheter med bedre helbredelse.
Prosjektet bommer på det viktigste av behandlingen: Recovery som overordnet mål mangler og må tilføyes. «Mindre doser» og antipsykotika for færre over kortere tid bør operasjonaliseres og tydeliggjøres. Her trenger behandlerer hjelp. Dermed kunne det åpnes for et paradigmeskifte som kan realisere recovery slik at schizofreni per år reduseres til en tiendedel, sykdom uføretrygd reduseres til en tredjedel og det oppnås mer enn 80% recovery fram for 8,1 til 20% recovery bør tilføyes.
Med vennlig hilsen
-- -- Walter Keim Netizen: http://walter.keim.googlepages.com Is it possible to enforce access to information in Bavaria? http://wkeim.bplaced.net/files/enforce_access_to_information.html Paradigmeskifte: Firedobler Open dialogue recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel? http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html Pasientenes erfaringer med fravær av beskyttelse mot helseskadelig behandling, menneskerettigheter, demokrati og rettssikkerhet http://wkeim.bplaced.net/files/pasienterfaringer.html
Referanser:
Paradigmeskifte: Firedobler Open dialogue recovery, reduserer schizofreni per år til en tiendedel og uføretrygd/sykdom reduseres til en tredjedel http://wkeim.bplaced.net/files/recovery.html
Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening Kjetil Slagstad skrev: Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert
The Door to a Revolution in Psychiatry Cracks Open. A MIA Report: Norway's Health Ministry Orders Medication-Free Treatment. By Robert Whitaker - March 25, 2017: https://www.madinamerica.com/2017/03/the-door-to-a-revolution-in-psychiatry-cracks-open/
Evidens for nevroleptika og medisinfri behandling og negativ evidens for langtidsmedisinering: http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html
Åpner medikamentfritt behandlingstilbud på sikt et
paradigmeskifte som kan realisere recovery slik at schizofreni per år
reduseres til en tiendedel, sykdom/uføretrygd reduseres til en
tredjedel og recovery mer enn firedobler?
http://wkeim.bplaced.net/files/Medikamentfritt_behandlingstilbud.html
Dialogical_practice_is_effektive.png
Open_dialogue_why_effective.png
Open-Svedberg.gif
kritikk_antipsykotika.gif
