Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?
Stortinget «slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes...vi (er) forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur...» Innst. 325 S (2019-2020)
Walter Keim, pensjonert
høgskolelektor, tlf. 45435004
Almbergskleiva 64
6657 Rindal,
24.9.2020
Åpent brev til Statsminister Erna Solberg
Det refereres til «Bekymringsmelding(en): Legitimerer den velmenende formynderstat tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling?» datert 3.12.2015.» Dessverre kan jeg ikke se å ha fått svar. Imidlertid har forebyyggingsehhet mot tortur skrevet mange rapporter og Stortinget har tilsluttet seg anbefalingene som kom.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at FNs torturkonvensjon slår fast at tortur og umenneskelig behandling er absolutt forbudt, og at dette forbudet aldri kan fravikes. Som følge av at Norge har sluttet seg til konvensjonen, er vi forpliktet til å forby, forebygge og straffeforfølge all bruk av tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Innst. 325 S (2019-2020).
Sivilombudsmannens foreslår styrket tilsyn og lovendringer Innst. 329 S (2019-2020). For å virkeliggjøre forbudet mot tortur har Stortinget anbefalt regjeringen å omsette forslagene.
Internasjonale forpliktelser, FN rapporteur mot tortur, FN rapporteur for rett til helse og pasientene støtter forslagene om torturfrihet.
Stortingsmelding St.meld. nr. 21 (1999-2000) Menneskeverd i sentrum er en handlingsplan om menneskerettigheter som tar utgangspunkt i «Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 3 slår fast at ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Forbudet i artikkel 3 har stor betydning i en menneskerettslig vurdering av forholdene for pasienter under tvungent psykisk helsevern.» «Regjeringen er bekymret over den forholdsvis omfattende bruken av tvang i norsk psykiatri. Reduksjon i bruken av tvang i psykiatrien er derfor et viktig mål for Regjeringen.»
Reduksjon av tvang har mislyktes. Derfor er det nødvendig at regjeringen følger opp Stortingets anbefalinger her for å komme videre.
Både FN torturtilsynet og europeisk torturtilsynet har i mange år kritisert norske fengsler for bruken av varetektsfengsling, isolasjon og beltelegging. For 20 år siden ba Stortingets justiskomité for første gang om pålitelig oversikt over bruken av isolat. Det er på overtid at Stortinget rydder opp i denne skampletten i den norske rettsstat (VÅRT LAND, 13. januar 2020). 2017 ble det opprettet Advokatforeningens isolasjonsgruppe i fengsler som har f. eks. oppnådd et forlik der et offer fikk 150 000 kr. erstatning pga. beltelegging og brudd på EMK artikkel 3 (Forbud mot tortur). Har dem som utførte torturen blitt straffet?
Sivilombudsmannens forebyggingsenhet har besøkt mange steder og skrevet en særskilt melding Dokument 4:3 (2018–2019).
Når det gjelder isolasjon og beltelegging i fengsler foreslo Sivilombudsmann i særskilt melding Dokument 4:3 (2018–2019) lovendringer som Stortinget fulgte opp: «Komiteen vil, for å sikre at innsatte i norske fengsler ikke utsettes for isolasjon som kan føre til krenkelse av forbudet mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff, be regjeringen om å iverksette tiltak og fremme forslag for Stortinget om nødvendige lovendringer for å følge opp anbefalingene fra Sivilombudsmannens særskilte melding, og rapportere tilbake til Stortinget på egnet vis om dette.» Når vil psykiatriske pasienter få samme oppfølging som straffedømte?
Sivilombudsmannens Torturforebygging, artikkel 3 EMK «Freedom from torture» (forbud mot tortur) og FN rapporteur mot tortur bruker tortur i betydning tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling. FNs torturkonvensjon har i artikkel 16 forbud grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling like mye som tortur. For å gjøre teksten lettere lesbart skal det derfor benyttes tortur fram for å hver gang ramse opp 4 begreper.
I «Handlingsplanen om menneskerettigheter» vil regjeringen etablere dialog med det faglige miljøet, tjenestene, fylkeskommunene og brukerne, for å skape felles forståelse for innholdet av tvangsreglene i psykiatrien med sikte på å redusere bruken av tvang.
I tillegg lyder opptrappingsplanen for psykisk helse Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999): «Når det gjelder gjennomføring av psykisk helsevern har lovutkastet noen bestemmelser som har stor relevans i forhold til art 3 i EMK (forbud mot tortur). I § 4-2 heter det at i de tilfeller der det er adgang til bruk av «restriksjoner og tvang, skal disse tiltak innskrenkes til det strengt nødvendige.» «(F)ormål med reglene (i psykisk helsevernloven er) å forebygge og begrense bruk av tvang.»
To årtiers dialog med tjenesteytere som handlingsplanen la opp til har vært en fiasko. 2 strategier for reduksjon av tvang feilet. Tvangen gikk opp. Psykiatriens høringsinnspill viser at menneskerettigheter, lovpålagt reduksjon av tvang og mangel på evidens at tvang hjelper ignoreres. Npfs strategi for reduksjon av tvang legitimerer fortsettelsen av tvang med sensur av vellykkete prosjekter av reduksjon.
I høringssvaret (NOU 2019:14) tar Sivilombudsmannen opp de menneskerettslige krav med utgangspunkt: “Plikt(en) til å forebygge tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling”. Sivilombudsmannen er kritisk til begrunnelsen for tvangsbehandling: «I høringssvaret (NOU 2019:14) etterlyste ombudsmannen særlig en nærmere vurdering av de menneskerettslige grensene for behandling med tvang, som tvangsmedisinering og «elektrosjokk».... Ombudsmannen fremhevet at lovgivningen må sikre et tilstrekkelig vern mot tortur og annen umenneskelig eller nedverdigende behandling.»
Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til at Sivilombudsmannen har gitt en rekke høringsuttalelser som ledd i forebyggingsarbeidet. I 2019 gjaldt uttalelsene tvangsbruk i barnevernsinstitusjon, ... og innspill til forslag om felles regler for tvang i helse- og omsorgstjenesten. Komiteen ser positivt på at forebyggingsarbeidet også inkluderer høringsinnspill til utformingen av lovverk, regler og retningslinjer, og mener at Sivilombudsmannens høringsinnspill skal vektlegges (Kontroll- og konstitusjonskomiteen Innst. 325 S (2019-2020) ).
Stortinget vedtok angående Dokument 4:1 (2019–2020): «Kontroll- og konstitusjonskomiteen har merket seg at arbeidet har bidratt positivt til bl.a. økt rettssikkerhet under innleggelse innen psykisk helsevern» og angående Dokument 4 (2019-2020) «Komiteen merker seg at hovedtemaene i meldingen er saker på miljørettens område, offentlig ansattes ytringsfrihet, tvangsmedisinering ... Komiteen viser også til saker der ombudsmannen har konkludert med at Norges menneskerettslige forpliktelser ikke har vært ivaretatt og understreker at dette må føre ikke bare til omgjøring av den enkelte sak, men også endring av praksis.»
Rindal, 24.9.2020
