Leserbrev, debatt, kronikk: Når skal den velmenende formynderstat slutte å legitimere tortur i psykiatrien?

Urgent Appeal to Norway to discontinue immediately forced treatment and hospitalization by the UN Working Group on Arbitrary Detention, the UN Special Rapporteur on the Rights of Persons with Disabilities and the UN Special Rapporteur on the right to health datet 30. January 2017 (ref. UA Norway 1/2017)
Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige. Sivilombudsmann 2017/3156


Walter Keim sak 2015/5816-39
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 8.3.2019


Åpent brev til Helsedirektoratet, sak 2019/731 og sak 19/4832

Kopi: Sivilombudsmann, ICJ, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmann i Rogaland, Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp, Pasientorganisasjoner, Menneskerettsorganisasjoner


Helsedirektoratet oppfordres å slutte å legitimere langtidsmedisinering uten evidens og leve opp til strenge faglige kriterier angående tvangsmedisinering

Sammenfatning: Ombudsmanen uttaler «Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige», på basis av Fylkeslegens opplysninger om effekt. Fylkesmannen i Rogaland har 4.1.19 stilt 2 spørsmål. Helsedirektoratet er i svaret 17.1.19 enig i kravet til stor sannsynlighet men skriver «effektene av antipsykotika ved akutt psykose fortsatt anses som overbevisende/positive» og henviser også til psykoseretningslinjene. På basis av Ot. prp. nr. 11 (1998-99) oppfordres helsedirektoratet å trekke brevet 17.1.19 for å bl. a. leve opp til de strenge faglige kravene for å «sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur). Ifølge Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 15 skal det være «Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

FHIs direktør henviser til at kunnskapsgrunnlaget for effekten av antipsykotika er svak fra et vitenskapelig synsvinkel. Helsedirektoratet propagerer psykiaterens myter som mangler en sikker kunnskaps- og evidensbase.

Bivirkningene er på gruppenivå større enn symptomlette for et mindretall. Sivilombudsmannen prøver å hjelpe Fylkesmannen på den riktige siden av loven etter årtier med ulovlig tvangsmedisinering som ikke er i tråd med i Psykisk helsevernloven.



Innhold

Helsedirektoratet oppfordres å slutte å legitimere langtidsmedisinering uten evidens og leve opp til strenge faglige kriterier angående tvangsmedisinering 1

Oversikt symptomreduksjon nevroleptika: kilder, årstall og effekter 2

Stortingets, Sivilombudsmannen bidrag og Fylkesmannens spørsmål 2

Det finnes en undergruppe pasienter med stor sannsynlighet for effekt, men de kan ikke identifiseres 3

Størrelsen av symptomlette 3

Interpretasjon av retningslinjene 4

Vedlikeholdsbehandling 4

Langtidsvedlikeholdsbehandling 4

FHIs oppklaringer om effekten av antipsykotika 5

Ingen evidens for langtidseffekt 5

Effektstørrelser i forhold til antipsykotikabruken 5

Hva viser psykiatriens egen forskning ellers? 6

Konklusjon 6


Oversikt symptomreduksjon nevroleptika: kilder, årstall og effekter

NNT er Number Needed to Treat, dvs. hvor mange pasienter som må behandles for å hjelpe en.

kilde

symptomreduksjon

effektstørrelse %
fra – til

effektstørrelse NNT
fra – til

Paulsrud utvalg 2011


10-20%

NNT=5 – NNT=10

Leucht et al. 2009

«minimal respons» 20%

17%

NNT=6

Leucht et al. 2017

«god respons» 50%

9%

NNT=11

Leucht et al. 2017

«minimal respons» 20%

21%

NNT=5

Retningslinjene 2013
(studiene fra 90-tallet)


30-42,5%

NNT=2,2 – NNT=3,3

Effektene kommer fra studier med «pseudo-placebo» dvs. seponering ikke antipsykotikanaive pasienter.
Paulsrud angir 25% for å hindre tilbakefall (basert på Leucht et al. 2003) og Leucht et al 2012 angir 27% og 64% placebo (brukt av FHI 2019) for tilbakefall. Alle verdier er mindre enn 50% sannsynlighet.
Leucht et al 2009 har funnet at effektene i studiene var høyere før (se Figure 4) som forklarer noe av avvikene mellom Paulsrud/Leucht­ og retningslinjenet, selv om Leucht et al. 2009 for 41% minus 24% for pseudo-placebo lik 17% dvs. NNT=6 er med i referansene av retningslinjene.

Når 50% symptomlette for 9% av pasientene blir betegnet som revolusjon så er placebo-effekten en enda større revolusjon. Dette gjelder alle studiene. Hvor er «det store flertallet (der) medisiner bidrar til symptomlette»?

Stortingets, Sivilombudsmannen bidrag og Fylkesmannens spørsmål

I forarbeidene til lov om psykisk helsevern Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6 var «Departementet (...) av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av EMK artikkel 3» (forbud mot tortur). Departementet skriver videre: «I forbindelse med det pågående lovarbeidet har en pasient skrevet til departementet at han føler tvangsbehandlingen med nevroleptika som en psykisk tortur som invalidiserer ham.»

Det refereres til Sivilombudsmannens (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår ":

"Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige.
Hvis det stemmer som Fylkesmannen skriver, at «dersom Fylkesmannen skal legge til grunn at ‘stor sannsynlighet’ innebærer et sannsynlighetskrav på 50 % eller høyere, vil dette kunne innebære betydelige endringer i behandlingspraksis» kan ikke ombudsmannen se annet enn at dagens behandlingspraksis er ulovlig. Dersom dette stemmer, gir en slik ulovlig praksis grunn til alvorlig bekymring.
Ombudsmannen ber dessuten Fylkesmannen vurdere hvordan det kan bøtes på den urett som er begått overfor klageren."

Fylkesmannen i Rogaland hevende seg til Helsedirektoratet angående Lovfortolking Psykisk helsevernloven § 4-4 fjerde ledd – Tvangsmedisinering med 2 spørsmål som Helsedirektoratet besvarer slik:

Fylkesmannen ønsker å vite om Helsedirektoratets er enig i følgende formulering i
Sivilombudsmannens uttalelse: "Etter en naturlig språklig forståelse oppstiller bestemmelsen et
krav om stor sannsynlighet for forventet virkning. Med andre ord knytter «stor sannsynlighet» seg
til kravet om helbredelse/bedring/unngå forverring...
Videre spør Fylkesmannen om "det kan finnes tilfeller hvor det er stor sannsynlighet for
kvalifisert effekt ved førstegangsmedisinering med antipsykotika, altså der det ikke er
dokumentert at en pasient har blitt medisinert med noen form for antipsykotika tidligere", ev.
med lignende antipsykotika.
Helsedirektoratet har samme forståelse av begrepet "stor sannsynlighet" i phvl. § 4-4 fjerde ledd
som Sivilombudsmannen, og viser til de rettskilder som er trukket fram i Ombudsmannens
uttalelse. Det vises for øvrig til kommentarene i rundskriv IS-2017, som tar utgangspunkt i
forarbeidene i Ot. prp. nr. 11 (1998-99)...
Helsedirektoratet arbeider for øyeblikket med en ny kunnskapsoppsummering om effekten av
antipsykotika. Som det også bemerkes i Ombudsmannens brev, har en de senere årene blitt
mer usikre på langtidseffektene av antipsykotika (vedlikeholdsbehandling), mens effektene av
antipsykotika ved akutt psykose fortsatt anses som overbevisende/positive...
Begrunnelsen skal gjøre partene og domstolene i stand til å etterprøve vedtaket. Dersom faglig
ansvarlig eller fylkesmannen anser at det foreligger "stor sannsynlighet" ved et konkret tilfelle
av førstegangspsykose, og helt eller delvis bygger dette på generelt kunnskapsgrunnlag, må det
vises til dette. Det kan for eksempel være i form av henvisning til nasjonal fagligretningslinje
som oppsummerer statistikk og forskning."

Fylkesmann i Oslo og Viken skrev 7.2.19 til Helsedirektoratet: Sivilombudsmannens uttalelse kunne føre til vesentlige endringer i behandlings#mulighetene for alvorlig psykisk syke pasienter.

Det finnes en undergruppe pasienter med stor sannsynlighet for effekt, men de kan ikke identifiseres

Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene, dvs. NNT=11. Alle av de 9% av pasientene som får god respons oppfyller kravet til «stor sannsynlighet». Studien gjelder akutt psykose men også førstegangspsykoser viser at et mindretall av pasienter oppnår symptomlette. Nyeste forskning fra januar 2019 (Martinuzzi et al. Stratification and prediction of remission in first-episode psychosis patients: the OPTiMiSE cohort study) fastslår at denne gruppen ikke kan identifiseres. Når hjelp for 9% av pasientene betegnes som effektiv så viser Leucht et al. 2017 at placebo er ca. 50% mer effektiv. Nå psykiaterne i 70 år har betegnet antipsykotika «en revolusjon i behandlingen» så er placebo effekten en enda større revolusjon. Helsedirektoratet er på villspor å anse «effektene av antipsykotika ved akutt psykose fortsatt (...) som overbevisende/positive» i kontekst av en diskusjon om «stor sannsynlighet» som krav for tvangsmedisinering. Her tar psykiatriens myter overhånd framfor sikre kunnskapsbaserte vurderinger, se FHIs oppklaringer.

Størrelsen av symptomlette

Sivilombudsmannen nevner kunnskapsgrunnlaget slik det er framstilt i «Paulsrud utvalget 2011 som viser at antipsykotika har litt bedre effekt enn placebo. Ved akutte psykoser er effekten (symptomdemping) 10–20 prosent bedre, ved langtidsbehandling (hindre tilbakefall) 25 prosent bedre». Fylkesmannen i Oslo og Viken argumenterte med effekt av samme størrelsesorden.

Det er nødvendig å se på hvor mye symptomlette som oppnåes. De nyeste oversiktene sier:

Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) for akutt psykose at 23% minus 14% placebo dvs. 9% for «god respons» dvs. 50% reduksjon av symptomene. Den effekten er NNT(Number Needed to Treat)=11, dvs. 11 pasienter må behandles for å hjelpe 1. For 20%-30% «minimal» symptomreduksjon ble effekten 51% minus 30% placebo lik 21% dvs NNT=5. Leucht et al. 2009 finner for førstegangspsykose 41% minus 24% for placebo dvs. 17% (NNT=6) av pasientene for en 20 % symptomlindring ifølge medisinering. Leucht et al. 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder og gir forebygging av tilbakefall for medikamenter (drug) 27% (NNT=3) placebo 64%.

Da virkningen er bare symptomlindrende og ikke på psykosen direkte er uttrykket «antipsykotika» ikke dekkende og nevroleptika bedre.

Interpretasjon av retningslinjene

Leucht et al 2009 har funnet at effektene i studiene var høyere før (se Figure 4) som forklarer noe av avvikene mellom Paulsrud og retningslinjene. Så må man åpenbart finne effekten av antipsykotika som kommer i tillegg til placebo:

Interpretasjon av retningslinjene for å kunne sammenlikne: «Avhengig av pasientgruppen, vil 50–80 % av pasientene som får virksomt legemiddel, bli betydelig bedre, sammenlignet med 5–40 % av dem som ikke får virksomt legemiddel (14;296).» Det er vanlig med spredning i metaanalyser og da brukes gjennomsnitt, dvs. 65% - 22,5% dvs. ca. 42,5% blir bedre som følge av legemidlet. «En metaanalyse med data fra 35 studier viser at tilbakefallsrisikoen ligger på rundt 20–25 % det første året etter en psykoseepisode. Dersom behandlingen avsluttes, stiger den til rundt 55 % (297).» 55% minus 20-25% gir 30-35% virkning. «En tilsvarende metaanalyse med 66 studier fant en sammenlagt (kumulativ) tilbakefallsrate hos pasienter som avsluttet behandling, på 53 % over 6–10 måneder, mens risikoen var på 16 % hos de som fortsatte (298).» Dette tilsvarer 37% effekt.

Etter den nødvendige fratrekk av placeboeffekten er det altså virkningen mellom 30% (NNT=3,3) og 42,5% (NNT=2,2) fremdeles mindre enn sannsynlighetsovervekt 50%.

Forøvrig er Leucht et al 2009 oppført i referansene av retningslinjene, men bare sitert som vitne at første og andre generasjon antipsykotika har omtrent samme effekt. Det underslåes at effekten angis der til 18% som er i det område Paulsrudutvalget oppgir, som kan være basert på «minimal» symptomreduksjon.

Vedlikeholdsbehandling

Leucht et al. 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder og gir forebygging av tilbakefall for medikamenter (drug) 27% (NNT=3) og placebo 64%. Resultatene for å hindre reinnleggelse er 1 av 5 pasienter (NNT=5) og konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality". Folkehelseinstituttet, område for helsetjenester 2019: «Nytteverdien av behandling for voksne med primær psykose: dokumentasjonsgrunnlag for samvalgsverktøy.» valgte Leucht 2012 (Cochrane Database of Systematic Reviews) som studie for å dokumentere effekt av antipsykotika.

Langtidsvedlikeholdsbehandling

Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI: ISBN 978-82-8121-958-8 og Leucht et al 2012). Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al., 2016)...» (1). Bjornestad, Larsen et al. 2017 er skrevet av 10 ledende norske forskere innen psykiatri. Leucht et al., 2012, skriver på side 27: “… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years”. Dermed er det ingen evidens for positive effekter for pasienter etter 3 år. Psykiatrien har i alle år langtidsmedisinert uten evidens, et uetisk sjansespill uten kunnskapsgrunnlag. Kommentaren var i beste fall at det trengs mer forskning. FHI har oppsummert i «Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika?» Langtidsvirkningene av antipsykotika er ukjente. Bedre helseregistre kan gi ny kunnskap. Fagfellene forsøker å legitimere langtidsmedisinering med at det er konsens for det: 22.5.17 skriver fagfellene til FHI: «I utgangspunktet er jeg usikker på hele prosjektet...(som) blir brukt til å så tvil om fornuften i en praksisen... (det) vi som ser dette «fra den andre sida» opplever at slik brukes det ofte.» "Jeg er enig i Jan Ivars kommentar om setningen «Det er uenighet i fagmiljøet om effektene oppveier bivirkningene ved behandling over flere år». Jeg tror det er mer presist å si at «noen i faget stiller spørsmål ved den konsensus som eksisterer i faget»"

I 4 år har Helsedirektoratet blitt gjort oppmerksom at det er behov for oppdatering av Psykoseretningslinjene (Nasjonal faglig retningslinje IS-1957 for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser):

FHIs oppklaringer om effekten av antipsykotika

4.1.18 kom FHIs utkast til rapport: «Vi har ikke funnet dokumentasjon om effekten av så langvarig behandling eller for å sette en grense ved fem år.» Fagfellene erklærte 16.1.18 denne utkast til rapport for "helt upubliserbart". For å sikre vitenskapelig objektivitet mot fagfellenes hersketeknikk ble det foreslått at FHIs direktør kommer på banen. Etter et halvt års diskusjoner kom direktøren med følgende oppklarende artikler: Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? med oppklaringer (Tidsskrift av Den norske legeforening og FAGFELLEPROSESSER: Kritikken mot Kunnskapssenteret (Dagens medisin). Det gjøres oppmerksom at «placebo-gruppen» er ikke virkelig antipsykotikanaiv dvs. har fått antipsykotika i en kort periode. FHI direktøren skriver: «Vi hevder for øvrig ikke i rapporten vår at antipsykotika er effektivt på kort sikt» pga. at studiene ikke gjennomført med antipsykotikanaive pasienter. «Vi kjenner ikke til at det i løpet av mer enn 60 år med antipsykotika er gjort en eneste placebo-kontrollert randomisert studie av antipsykotikanaive pasienter med førstegangspsykose...Dette er altså ikke studier som kan fange opp effekten av å bruke antipsykotika, de kan bare undersøke effekten av å slutte etter å ha brukt dem.» Angående at det er uetisk ikke å gi antipsykotika: «Vi antar at Bramness og Røssberg mener at det er uetisk at en gruppe pasienter skal randomiseres til å ikke få antipsykotika. Det er minst like god grunn til å hevde at det er uetisk ikke å undersøke effekten av et legemiddel i randomiserte studier.»

Både studiene men også klinisk praksis ser bort ifra muligheten av seponeringseffekter. Psykotiske symptomer etter seponering tolkes feilaktig utelukkende «at sykdommen kommer tilbake».

Ingen evidens for langtidseffekt

Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI: ISBN 978-82-8121-958-8). Bjornestad, Larsen et al. 2017 innrømmer at evidens for vedlikeholdsmedisinering mangler: «Due to the lacking long-term evidence base (Sohler et al. 2015)...» Dermed er positive effekter for få pasienter ikke evidensbasert etter 3 år og ikke sannsynliggjort.

Edsvoren erklæring Robert Whitaker 1. June 2016 oppsumerer:

In summary, the research literature reveals the following:

a) Antipsychotics increase the likelihood that a person will become chronically ill.

b) Long-term recovery rates are much higher for unmedicated patients than for those who are maintained on antipsychotic drugs.

c) Antipsychotics cause a host of debilitating physical, emotional and cognitive side effects, and lead to early death.

d) The new “atypical” antipsychotics are not better than the old ones in terms of their safety and tolerability, and quality of life may even be worse on the new drugs than on the old ones.

Allikevel har psykiatrien drevet med vedlikeholdsmedisinering uten evidens i 60 år, et uetisk sjansespill uten kunnskapsgrunnlag.

Effektstørrelser i forhold til antipsykotikabruken

Det ansees tradisjonell støttet av retningslinjene nødvendig å tilby alle nevroleptika for psykoser og schizofreni som støttes ikke av nyere forskningsresultater. Imidlertid skal det legges merke til at studien Leucht et al. 2009 finner for førstegangspsykose 41% minus 24% for placebo dvs. 17% (NNT=6) av pasientene for en 20 % symptomlindring ifølge medisinering. Leucht et al. 2012 behandler vedlikeholdsbehandling med nevroleptika. Studiene omfatter mellom 7 og 12 måneder og gir forebygging av tilbakefall for medikamenter (drug) 27% (NNT=3) Leucht et al. 2017 har fant for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9% (NNT=11) for «god respons» angående symptomlette.

Hva viser psykiatriens egen forskning ellers?

Tomi Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD. Denne registerstudie beskriver fakta/realitet i Finland.

Med utgangspunkt at forskning skal forklare virkeligheten, hva sier psykiatriens egen forskning, er den i motstrid til Open dialogues (Bergström et al. 2018) gode behandlingsresultater? Her tas det utgangspunkt at behandlingen er frivillig:

I «Kvantifisert evidensperspektiv på Fylkesmannens spørsmål, i lys av medisineringens praksis» blir disse spørsmålene besvart med kvantifiserte studier .

Konklusjon

Psykiatrien har sabotert reduksjon av tvang som det er tverrpolitisk enighet om i mer en 15 år. To strategier for reduksjon av tvang mislyktes. Korrekt registrering og rapportering av tvang f. eks. beltelegging er blitt sabotert i mer enn 10 år. Belteleggingsskandalen har avdekket at tvangspsykiatrien er en rettssikkerhetsmessig katastrofeområde. Flere Stortingsrepresentanter var enig at det var VGs avsløringer som framtvang Stortingets behandling som er den alvorligste saken i denne stortingsperioden som dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. Dette er uverdig pasientenes helsetjeneste. Sivilombudsmannen prøver å hjelpe Fylkesmannen på den riktige siden av loven etter årtier med ulovlig tvangsmedisinering. Den nødvendige omstilling av behandlingen vil gavne pasienters helse. En slik omstilling nedbygger nåværende overmedisinering i retning av forskningsbasert bruk.

Formålet med Psykisk helsevernloven er siden 10.2.2017: «Formålet med loven her er å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte og i samsvar med menneskerettighetene og grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det er et formål med reglene å forebygge og begrense bruk av tvang.» Påstanden "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet." (11) (Legetidsskrift, 12.05.2017) er en kunnskapsresistent, endringsresistent og realitetsfjern feilforestilling som legitimerer tvang. Derfor er det positivt og helsefremmende å avslutte at pasienter ble i de siste tiår ble ulovlig tvangsmedisinert. Hensynet til FN sine menneskerettigheter styrker Ombudsmannens bunnsolide argumentasjon.

Over hele verden har psykiatrien vanskeligheter å unnlate å bruke egen definisjonsmakt til overdreven tvangsbruk. FNs torturtilsyn har derfor krevd å bannlyse tvangsbehandling som f. eks. tvangsmedisinering (6).

Forfatningsdomstolens underkjennelse av tvangslovene viste at det er mulig å bannlyse tvang (6) og at det fører til en drastisk reduksjon av tvangsmedisinering i lengden (5). «Overlende av psykiatrien» finner advokater som støtter konsekvent og helhjertet opp om sine klienters krav og støtter f. eks. «avskaff tortur i psykiatrien» (folter-abschaffen.de). Etter forbudstiden var tvangsmedisinering bare ca. en tiendedel.

Effekten for antipsykotika er bare for et mindretall ifølge både i Leucht sine metaanalyser 2009, 2012 og 2017, Paulsrud utvalget og de utdaterte psykoseretningslinjene. Denne effekten er enda mer svekket gjennom bivirkningene og FHI bidrag i Tidsskriftet for Den norske legeforening Hva vet vi om langtidsvirkninger av antipsykotika? med oppklaringer og FAGFELLEPROSESSER: Kritikken mot Kunnskapssenteret i Dagens medisin.

Mvh

Walter Keim

Bakgrunn og oppfølging:

Vedlegg:

  1. Sivilombudsmannens (SOM) uttalelse 21.1.2019 (2017/3156) "Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår "

  2. Helsedirektoratet 17.1.2019 brev 19/731-2: http://wkeim.bplaced.net/files/helsedir-19-731-2.pdf

  3. Den internasjonale juristkommisjon norsk avdeling, ICJ Norge 2.3.2019: Helsedirektoratets brev til Fylkesmannen i Rogaland 17. januar 2019, dir. Ref 19/731-2: http://wkeim.bplaced.net/files/helsedir-2.03.2019.pdf

  4. Walter Keim: Erfaringene fra andre land viser at det er mulig (å forby tvangsmedisinering): Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 263-5 doi: 10.4045/tidsskr.17.0069 https://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar/erfaringene-fra-andre-land-viser-det-er-mulig

  5. Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience. Laws 2016, 5(1), 15; doi:10.3390/laws5010015. http://www.mdpi.com/2075-471X/5/1/15

  6. Successful constitutional complaint lodged by a person committed to a psychiatric hospital against compulsory medical treatment – Legislation in Baden-Württemberg held unconstitutional. Order of 12 October 2011. 2 BvR 633/11 https://www.bundesverfassungsgericht.de/SharedDocs/Pressemitteilungen/EN/2011/bvg11-063.html

  7. Scientific Symposium. Pharmaceuticals – risks and alternatives. The 15th of October 2016 in Gothenburg, Sweden. Jaakko Seikkula, Professor of Psychotherapy, Clinical Psychologist, Finland. Naturalistic study designs for developing the system to reduced medication http://extendedroom.org/en/scientific-symposium/

  8. Dagens Medisin. ANTIPSYKOTISK MEDISIN. Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (40%) (papir utgave: side 32, side 33). https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/

  9. 30.1.17: UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway on forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955

  10. Walter Keim. Effekten av vedlikeholdsmedisinering (kommentar til Medisinfrie sykehusposter – et kunnskapsløst tiltak) Tidsskr Nor Legeforen 13. mars 2017: https://tidsskriftet.no/2017/05/kommentar/effekten-av-vedlikeholdsmedisinering

  11. Walter Keim. Re: Psykiatriens indre konflikter eksponert. Npf hadde ikke tatt stilling men besluttet å ha et «åpent sinn» når det gjelder medisinfri behandling. Hvilken langtidseffekt har antipsykotika? Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 595-6 doi: 10.4045/tidsskr.17.0291: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28468450

  12. Walter Keim. Effekten av vedlikeholdsmedisinering med antipsykotika. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2017 doi: 10.4045/tidsskr.17.0469: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28828849

  13. Walter Keim. Håp for medikamentfri behandling? Åpner medikamentfri behandling for et paradigmeskifte som mer enn firedobler tilfriskningsandelen? Dagens Medisin 2018-04-28: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/04/28/hap-for-medikamentfri-behandling/

  14. Professor Sami Timimi. Legetidsskriftet april 2017. The option of drug-free/drug withdrawal is the minimum that all https://tidsskriftet.no/2017/04/kommentar/option-drug-freedrug-withdrawal-minimum-all

  15. Professor dr. med. Peter Gøtzsche til Legetidsskriftet mai 2017: «Medicinfri psykiatri er veldokumenteret og tvangsmedicinering skal afskaffes» http://www.deadlymedicines.dk/wp-content/uploads/2017/05/G%C3%B8tzsche-til-Tidsskriftet-om-medicinfri-psykiatri.pdf

  16. Walter Keim. Sammenlikning av evidens for nevroleptika og medisinfri behandling. Negativ evidens fra erfaringsdata for langtidsmedisinering http://wkeim.bplaced.net/files/medisinfri-kunnskapsgrunnlag.html