[Tilrettevisning] [Øya helsehus] [Varsling] [Ytringsfrihet] [Sammenslåing HiST/NTNU] [Kvalitetsutvalg] [Hva brukes økt makt til i HiST?] [ADM2003] [AMU] [Går HiST mot enevelde] [skal lærere jobbe i jula?] [sak for HiST styre] [Styring av høgskolene] [Homepage privat] [netizen]
”Ytringsfriheten er
en
grunnleggende menneskerettighet som hviler på tungtveiende
hensyn til samfunnet og den enkelte. Statsansatte omfattes av den
samme grunnleggende ytringsfriheten som enhver annen innbygger,
jf. Grunnloven § 100."
"Statsansatte
må kunne varsle
om kritikkverdige forhold i forvaltningen"
FAD: "Etiske
retningslinjer for
statstjenesten"
Walter
Keim, tlf.
73559754
Torshaugv. 2 C
7020 Trondheim, 9.12.08 [oppdatert]
Til
Sivilombudsmannen (sak 2008/1808-1)
Postboks 3 Sentrum
0101 Oslo
Tilsvar tilrettevisning
Det vises til sak 2008/1808, sist brev
av
2.12.08 mottatt 8.12.08.
Jeg setter pris på de spørsmål Sivilombudsmannen har stilt HiST 17.10.08 og invitasjonen til å kommentere HiSTs svar [13.11.08]. Jeg har i oppfølgingsmøte 16.6.08 forsøkt etter beste evne å spørre om det samme, bortsett fra spørsmål om rettslig grunnlag som jeg har oppdaget senere.
Tilrettevisning 15.6.08 om skarp form av ytringer kom som en sjokk og overraskelse, da jeg hadde før brukt ytringsfriheten i skarp form tidligere uten reaksjoner (se vedlegg A). Jeg kan ikke bekrefte å ha fått negative kommentarer på det. Tvert imot så har ubehaget som jeg fornemmet forstummet etter at sakene var avgjort (slik jeg hadde ønsket).
HiST har ikke vært styrt som en "søndagsskole" (vedlegg 5 og 6) og jeg opplevde skarpe ytringer som en tilpasning til denne situasjonen. I tillegg publiserer jeg leserbrev i Universitetsavisa (f. eks. vedlegg 5 og 3 i tillegg) som har mange skarpe ytringer. Jeg kan se at HiST har en annen tradisjon, men kan ikke se at HiST har hjemmel i loven til å påtvinge innskrenkninger i forhold til den form som NTNU sine ansatte bruker i sine ytringer.
En forhåndsvarsel kunne ha minsket sjokket og jeg kunnet ha gjort oppmerksom på forandringer i grunnlovsparagraf 100, menneskerettsloven § 3 som jeg er klar over, samt at Sivilombudsmannen skal "bidra til at menneskerettighetene respekteres" jf. § 3 i lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (se brev til Sivilombudsmannen 4.2.2005 sak 2005/241).
Verken Lov om statens tjenestemenn § 14 nr. 2 "En alminnelig tjenstlig tilrettevisning er ikke ordensstraff", eller Statens personalhåndbok var brukbart for å finne ut hva "tjenstlig tilrettevisning" er. Dette gjorde usikkerheten ikke mindre!
Heldigvis har min juridiske rådgiver samme dag gitt meg det veldig gode og utmerkede rådet om å bare lytte til det som blir sagt med streng beskjed ikke å forsvare meg. Dette har hjulpet meg veldig til å takle sjokket. Videre har lektyren av Sivilombudsmannens uttalelser vært nesten den eneste kilden for å få vite at hensikten med tjenstlig tilrettevisning kan være korreks for at arbeidstakeren er bedre i stand å utføre sine plikter. Men hva skal jeg lære av at jeg er feilaktig blitt tillagt å ha brukt ordet "udugelighet"? Jeg ville sett pris på at HiST dokumenterer sine påstander.
Jeg ser at mange som har fått tilrettevisninger har manglet en rådgiver som ga dette geniale rådet og derfor havnet i store problemer med spørsmål om tolkning av muntlige utsagn (alle mot en situasjon) som er helt unødvendig.
Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) bestemmer i § 3 at «Bestemmelsene i (menneskeretts-)konvensjoner og protokoller (...) skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.» Derfor er det arbeidsgiver som må begrunne innskrenkningen. Jeg kan fremdeles ikke se at HiST har godt nok begrunnet innskrenkningen.
Det spesielle i denne saken er at ytringene foreligger skriftlig i form av e-poster som senere publiseres på min private hjemmeside. Med god kjenneskap til det som er skrevet kan jeg ikke se at HiSTs påstander kan begrunnes med de skriftlige ytringer som er meg tilgjengelig. Jeg har lagt merke til at HiST har oversend e-poster 02.09.08 (sak/dok nr. 2008/1808-4). Hvis disse e-poesten (og evt. tillegsmaterial) gir dekning til de påstander som HiST kommer med 13.11.08 tør jeg be om at alt tilsendes meg, da det kan se ut for meg at det er material med som ikke er ekte, dvs. send av meg.
De saker som Sivilombudsmannen har publisert viser at arbeidsgivere skriver om muntlige ytringer som vedkommende angir ikke å ha gjort. Det er en dagligdags erfaring at vi tolker egne ytringer og andres innlegg forskjellig. Men i slike situasjoner kommer forskjellen til høyder som er ukjent fra før. Derfor har jeg avstått å gjengi direkte det jeg oppfattet og svart 3.7.08 bare uten å referere til samtalen. Jeg finner denne teknikken konfliktdempende: Det ville være mer formålstjenelig å kunne rose de framskritt HiST har gjort framfor å krangle om hva som er sagt før.
Jeg følger punktvis HiSTs brev 13.11.08 som følger Siviliombudsmannns brev 17.10.08:
1: Rettslig grunnlag:
HiST angir at det er "arbeidsgivers grunnlag for å gripe inn er først og fremst (...) ansvar for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø" og henviser til Kyrre Eggen i Tidsskrift for arbeidsrett, 2004 nr. 1.
[Side 9 av Kyrre Eggens artikkel: "Når det gjelder interne uttalelser, er det både tillatt og ofte ønskelig at ansatte frembringer motforestillinger og forslag til endringer.25 At ansatte er uenige med ledelsen om sak, og på saklig måte fremmer denne uenighet internt, vil derfor ikke kunne anses som noen grunn for sanksjoner mot arbeidstakeren,26 så lenge arbeidstakeren ikke saboterer iverksettelsen av de beslutninger som er truffet.27
Riktignok kan det oppstå problemer i forhold til lojalitetsplikten hvor det oppstår interne krangler medarbeidere imellom eller mellom en medarbeider og ledelsen. Alle medarbeidere i en virksomhet har et felles ansvar for et godt arbeidsmiljø, og fremsettelse av interne ytringer som skader samarbeidsforholdene i virksomheten, kan anses som illojale. Utover det å gi ansatte et rimelig rom for å få luftet sine frustrasjoner, vil ytringsfriheten i liten utstrekning beskytte slike ytringer." Ytringene foreligger skriftlig (e-post brev) og dokumenterer at konkret faktisk grunnlag mangler for å gi saksjoner. Ytringsfriheten ble styrket gjennom grunnlovsfesting 20.9.2004, dvs. etter Kyrre Eggens artikkel i Tidsskrift for arbeidsrett, 2004 nr. 1 .]Arbeidsmiljøet i avdelingen er veldig god, dvs. 92% av de ansatte angir i en anonym arbeidsmiljøundersøkelse at avdelingen er godt og veldig godt styrt. For den sentrale ledelsen er det mindre enn halvparten som er tilfreds. De meg tilgjengelige e-poster viser kritikk av den sentrale ledelsen. Jeg trives i avdelingen som er en av de effektivste og produktiveste med utrolige 40 % ekstern finansiering. Dessverre blir dette ikke tilstrekkelig verdsatt av den sentrale ledelsen. Problemet er at tjenestene fra høgskoleadministrasjonen er dårlige bl. a. pga. sykdom og frustrasjon dvs. dårlig arbeidsmiljø. Således betviles den beskrivelsen av fakta HiST gir: Våpendragere av ledelsen bruker "arbeidsmiljøargumentet" for å kvele kritikk. Dessuten er det feil å bruke juridisk litteratur fra 2004 i en varslingssak (se mitt skriv 3.7.08) da varslingsinstituttet er fra 2007. Jeg siterer 3.7.08 den ledende rettslærd som sier rett ut, at det mest karakterisktiske er en øredøvende taushet og man må vente at en varsler blir upopulær hos alle. Her blir det forsøkt å kneble kritikk som muligens kunne vist seg å løse problemene med dårlig sentral styring.
Med min fremmetkulturelle bakgrunn som tysk opposisjonell (vedlegg B, C og D) tåler jeg en støyt og er vant å takle konflikter med uforenlige meninger som utgangspunkt. Mine slektninger var kjemper når det gjelder ytringsfrihet i en tid da det var streng forbudt og ikke redd verdens grusomste mektigste diktator. Er det da forunderlig at jeg ble både overrasket og sjokkert at dekanene lot seg styre til de grader av en eneveldig rektor/styreleder? (se kvalitetsutvalg lengre nede)
2. Rettslig adgang
Her ønsket jeg at HiST hadde sett seg bedre inn i den nyere utvikling som nettopp sier at utgangspunktet at arbeidsgiveren ikke har rettslig adgang å bruke tilrettevisning for å regulere ytringer, da den må være å sies saklig begrenset og må ha faktisk grunnlag.
3. Konkrete eksempler med at formen er negativ
Angående "såret og urettferdig behandlet" har jeg i mitt brev 3.7.08 ryddet op i det jeg oppfattet, dvs. brevet 12.6.08 som jeg har oppdatert 19.6.08 med å ta ut navn. Jeg tør be Sivilombudsmannen å gi meg innsyn i det materiale for å berge flere "sårede" hvis dem da er identifisert. Hvem er "flere personer i HiST"? I hvilke brev (bortsett fra brevet datert 16.6.08) er det sårende ytringer?
Når det gjelder siden om kvalitetsutvalget (vedlegg 11) dokumenteres der ca. 15 henvendelser nesten alle ubesvart. Den siste publisert 20.12.08 gjelder varslingen av feilbudsjettering av Øya helsehus.
Jeg hadde en henvendelse fra lokal verneombud som stilte betimelige saklige spørsmål. Jeg forsøkte å gi uttrykk for at jeg er kjent med at varsling og pågående bruk av innsynsretten kan føre til reaksjoner og upopularitet. Jeg gjennomgikk Sivilombudsmannens brev å forsøkte å si at Sivilombudsmannen med sine spørsmål opplyser saken og gir en mulighet å fremme motforestillinger. Imidlertid er høgskoleadministrasjonens framstilling [generell, ullen]
pausjalog påstålig og jeg er ikke i stand til konkretisere det. Kan Sivilombudsmannen gjennom tilsending av material opplyse saken bedre for meg? Hvem føler seg hvorfor trakassert og hvem vil hvorfor "forby Keims aktivitet". Hvilken konkret formulering eller handling reageres på? Har fantasien løpt løpsk her?HiST tilegger meg f. eks. å ha brukt ordet udugelighet. Når har det skjedd? Hvor er dokumentasjonen for påstanden? I dag er det lett å bevise med Google at jeg aldri har gjort det.
4. Ikke adgang til å reagere med mindre det foreligger åpenbart risiko på skade
Her er verken fakta om skade dokumentert eller årsakssamenhengen sannsynliggjort.
6. Saksbehandling
Det refereres til at "dekanen har hatt mange diskusjoner med Keim om (...) form." Jeg har aldri noen gang i de 8 år siden om kvalitetsutvalget består (vedlegg 11) mottatt negative kommentarer. Jeg har brukt "supperåd" og [politiske] dverger muntlig i mange sammenhenger uten kommentarer. Det er bare en gang at jeg fra min side ønsket en tilbakemelding fra dekanen på mitt sterke ordbruk etter en forsamling der organiseringen ble diskutert. Jeg oppfattet at svaret gikk ut på at jeg "mister" mine tilhørere. Dette synes til å leve med, når saken er veldig vanskelig.
Jeg har aldri fått et forhåndsvarsel om denne innskrenking av ytringsfriheten når det gjelder form. Heldigvis har geniale råd søndag 15.6.08, bare timer etter tilrettevisningen gjort denne svikt i HiST sin saksbehandling håndterbart.
Som jeg ser fra min Internettleverandør og av Google Analytics er min hjemmeside mye besøkt spesielt fra HiST. Dette går helt tilbake til 2004/2005, da den ledende rettslært på universitets- og høyskolens område støttet mitt ønske å få til at lærere fikk igjen fri i julen fra retting av eksamen (vedlegg 3) selv om høgskoleadministrasjonen stritte imot i 1,5 år. Men hva med å unnlate å kikke på den, når den er støtende?
Hvis jeg skal sammenligne det jeg oppfattet muntlig 16.6.08 sammenliknet med skriftlig uttalelse (f. eks. 13.08.08) så må det være at HiST har styrket sin dannelse men det fantes ennå et forbedringspotensial, da tilrettevisningen ikke er trukket. Dessverre er uttalelse 13.11.08 et alvorlig steg tilbake.
Jeg er enig med HiST at saken kan unntas offentlighet pga. hensyn til meg (vedlegg 10). Dessverre kan jeg ikke se at HiST har forstått rettsreglene rundt det grunnlovsfestete menneskerett ytringsfrihet når jeg leser brevet 26.11.08 (vedlegg 10).
I medarbeidersamtalen 16.5.08 står det følgende: "Walter oppfordrer den nye ledelsen og styret til et paradigmeskifte fra subjektiv ønsketenkning (avgått rektors styremåte) til objektivitet og kvalitet." Jeg ser et forbedringspotensial når det gjelder oppfølging av denne oppfordring på HiST sin side.
[Etter i høsten 1978 å bli urettmessig beskyld i Tyskland å være spion/og eller venstreradikal vant jeg saken med at jeg ble sjekket ut av tyske hemmelige tjenester å fikk etter 1,5 års stygge basketak "clearance" og underskrev 2.2.80 at jeg ikke skulle røpe de statshemmeligheter jeg måtte komme i berøring med. Her ble det kjempet og vunnet med hjelp av framragende juridisk ekspertise mot fæle profesjonnelle. Da jeg utvandret 5.2.1982 pga. arbeidsgiveren har lært for lite av saken og ikke glemte beskyldningene, skulle jeg egentlig ikke ha noe å gjøre med Tyskland framover.]
Min mor ba meg 1997 å ta vare på hennes interesser ovenfor tyske myndigheter. Derfor så jeg et forbedringspotensial når det gjelder folks rettigheter. Da den tyske regjering saboterte i 6 år (som er lov å si i Tyskland) å utarbeide en offentlighetslov fant den tyske forbundsdagen ikke å kunne si nei til mitt krav om en offentlighetslov (vedlegg 1). Presidenten av den tyske forbundsdagen oversendte dette 22.12.04 til kansler Gerhard Schröder med pålegg å ta hensyn til det. Da regjeringen ikke gjorde det kunne forbundsdagen trygd 3.6.05 vedta (vedlegg 7) en egen utarbeidet lov, dvs. mitt subsidiere forslag. Forslaget "stilte tysk rettssystem på hodet" (vedlegg 7) som opposisjonen riktig bemerket, dvs. en "kulturrevolusjon" (vedlegg 8).
I tillegg til denne "Right to Know" (retten å vite) la "Gud (...) ytringsfriheten i vuggen min" (vedlegg A til tilsvar 3.7.08, vedlegg B, C og D). Derfor setter jeg veldig pris på at Stortinget har vedtatt menneskerettsloven 1999 og St.meld. nr. 26 (2003-2004) om styrking av ytringsfriheten. Det er derfor både naturlig og selvfølgelig for meg også i framtiden å bidra til at HiST styrker sin dannelse på dette området.
Med vennlig hilsen
Walter Keim
Vedlegg:
Annen oppfølging:
Publisert på Internet:
[Tilrettevisning] [Øya helsehus] [Varsling] [Sammenslåing HiST/NTNU] [Kvalitetsutvalg] [Hva brukes økt makt til i HiST?] [ADM2003] [Går HiST mot enevelde] [skal lærere jobbe i jula?] [sak for HiST styre] [Styring av høgskolene] [Homepage privat] [netizen]