«Vil skape pasientenes helsetjeneste»: Det er vanskelig å sette pasienten i sentrum hvis det allerede står noen andre der. Helseminister 12.12.2013
Til Helsedirektøren (ref.
2015/5816)
Kopi: Helsedepartement, arbeidsgruppe revisjon
pyskoseretningslinjene, pasientorganisasjoner, samvalgsentret
Helsedirektoratet saboterte Sivilombudsmannen, feilinformerte Fylkesmenn, godkjente ulovlig tvangsmedisinering 2019 på basis av faglig lavmål i påvente av pågående revidering av retningslinjene. Arbeidetsgruppen som skal finne denne framtidig evidens ble påbegynt først 2021. Dermed godkjente «Fylkeslegen (et ...) nærmest et latterlig klageorgan» igjen tvangsmedisinering.
Sammenfatning:
Psykiatrisk praksis har i 2 årtier ignorert og sabotert sine lovforpliktelser: Tvangsinnleggelser gikk opp med 50% fra 5719 til 8682 i perioden 2001 til 2020, det høyeste i Europa 10 ganger høyere enn Italia og Portugal.
Handlingsplanen om menneskerettigheter St.meld. nr. 21 (1999-2000) la opp til en dialog med det faglige miljø om " tvangsreglene i psykiatrien med sikte på å redusere bruken av tvang." Psykiatriens menneskeretts- kunnskaps- og pasientfiendtlige høringsinnspill 2019 dokumenterer at dialogen feilet og kollapset.
To strategier om reduksjon av tvang 2006 «Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern» og 2012-2015 «Bedre kvalitet–økt frivillighet» feilet.
Arbeidsgruppe «Retningslinje om forebygging, reduksjon ...av tvang ...» i 2015 ble ikke gjennomført og skulle inngå i arbeidet med pakkeforløpene. Men pakkeforløp egnet seg ikke.
Tvangsbehandling deriblant tvangsmedisinering inngår ikke i faglige råd «Tvang i psykisk helsevern for voksne – forebygging...». «Dette begrunnes med at slike anbefalinger inngår i ulike nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløp»
Å forlate formålet med reduksjon av tvang tilfredsstiller psykiaterens motstand mot tvangsreduksjon men er i strid med Strategi 2012-2015, med Helsedepartementets krav 19.3.2010 og med handlingsplan menneskerettigheter
Det nye formålet «redusere uønsket variasjon i bruk av tvang i psykisk helsevern» legitimerer det skyhøye menneskerettskrenkende tvangsnivå.
Europarådet er mer ambisiøs: «reduce, prevent or even eliminate coercive practices in mental health settings» med Open dialogue, Basal Eksponeringsterapi og Safewards som forbilder.
The WHO Calls for Radical Change in Global Mental Health: “Guidance on Community Mental Health Services: Promoting Person-Centred and Rights-Based Approaches.” har med som forbilder Heidenheim Klinik og Basal ekspoperingsterapi.
Både FNs spesialrapportør på rett på helse Dr. Dainius Pūras (overdriven bruk av psykofarmaka) og WHO (transition from mental health services that use coercion and focus almost exclusively on the use of medication) tatt til orde for radikale forandringer der overmedisinering unngås og medisinfrie alternativer står sentralt.
Hensyn til nyere forskning, pasientenes helsetjeneste, recovery og et «strengt faglig forsvarlighetskriterium» for å ivareta plikten å forebygge mot tortur kan veilede revisjon av legemiddelkapittelet av psykoseretningslinjene
Et «Kvalitetsløft: Fjern feilinformasjon for å gjøre samvalgverktøy nyttig og samtykke gyldig» ble 2019 utsatt til oppdatering av revisjon av legemiddelkapittelet av psykoseretningslinjene
Handlingsplan
menneskerettigheter: Plikt av beskyttelse mot tortur ikke fulgt opp
av Helsedirektoratet blir skjult og sensurert bort fra
einnsyn.no. Det ble varslet om dette
informasjonsunderslag.
Det ble påstått «Reglene for tvangsbehandling er under revidering» 29 mai 2019, men innsyn avslørte at der bare foreligger bestillinger hos FHI f. eks. prosjekter som avsluttes 2022. Arbeidet med revisjon av legemiddelkapittelet av psykoseretningslinjene begynte så sent som januar 2021. Det er 2 brukerrepresentanter og 10 psykiatere, psykologer og sykepleiere. 2 veldig erfarende representanter fra Hvite Ørn ble vraket.
Ved bestilling av «Oppdrag av Helsedirektoratet til FHI om effekten av antipsykotika ved tvangsbehandling» uttaler FHI «Det er ikke vanskelig å se at dere har et behov for opplæring i og kvalitetssikring av denne typen arbeid» som skaper utfordringer for samarbeidet.
Innhold
Dramatisk reduksjon av tvang mulig 2
Realitetsorientering: Tvangsmedisinering svekker recovery 3
Konklusjon 4
Reduksjon av tvang er mulig, det eneste som trengs er vilje til det. Men psykiatrien er endringsresistent og vet ikke sitt eget og pasientenes beste derfor er hjelp utifra nødvendig.
Forfatningsdomstolen i Tyskland har 2011 tøffet seg til å underkjennet delstatens tvangslover. Tyskland var i 15 måneder uten tvangslov som reduserte tvangsmedisinering til en tiendedel.
Heidenheim Klinik für Psychiatrie, Psychotherapie und Psychosomatik gikk enda lengre, løste den gordiske knute og sluttet med tvangsmedisinering og respekterte pasienters ønske ikke å ta medisin:
Utdrag hvordan nevroleptika blir administrert, tvangstiltak bare i selvforsvar og respekt av avvisning av medisiner i Heidenheim https://kliniken-heidenheim.de/klinikum-wAssets/docs/psychiatrie-psychotheraphie-und-psychosomatik/Konzept-Umgang-mit-Gewalt-und-Zwangsmassnahmen-Nov-16.pdf :
Pasienter som nekter medisinering for
sin mentale sykdom i løpet av oppholdet
i vår klinikk forblir
ikke "ubehandlet", men har tilgang til hele det
terapeutiske program
inkludert peer-to-peer-rådgivning. Denne kan
også gjennomføres sammen med de pårørende.
Når denne reduksjon lyktes tok overlegen neste skritt. I «End Coercion in Mental Health Services—Toward a System Based on Support Only» (på norsk) går overlege Dr. Martin Zinkler enda lengre og beskriver overgangen til et system bare basert på støtte framfor tvang. Tvangsmidler blir bare anvendt i «akutt forsvar for fare (ligner på selvforsvar)».
Delstatsregjeringens bsøkskommisjonen anser 12.7.18 klinikken som et forbilde og et «fyrtårn» men psykiatere kom med usaklig polemisk kritikk som ble besvart med Coping with Criticism and Embracing Change—Further Reflexions on the Debate on a Mental Health Care System without Coercion. Der henvises det bl. a. til World Psychiatric Association (WPA) som ser CRPD menneskerettighetene bl. a. CRPD artikkel 15: Frihet fra tortur eller grusom, umenneskelig behandling og traumatisering og foreslår alternativer til tvang med bedre omsorg, behandling og fokus på recovery.
I Norge har Komplementær ytre regulering (KYR) prosjektet som er en del av Basal ekspoperingsterapi viste 99 % nedgang av tvangstiltak, men blir underslått i Npf sin strategi som mangler vilje for reduksjon og kvalitetssikring av tvang. At forbud av tvang i Tyskland førte til en reduksjon av tvangsmedisinering til en tiendedel blir underslått. Npf konsentrerer sine forslag på mislykkete prosjekter, suksessen av prosjekter blir underkommunisert, suksessen av prosjekter (Finland) blir forbigått med å bruke 9 år gamle utdaterte studier. Virkningene av antipsykotika er overdrevet, bivirkningene nedvurdert og tvilen at frivillige studier kan overføres til tvangsbehandling ikke tatt hensyn til. At FN har bannlyst tvang er ikke med.
Helsedirektøren erklærer tro på feilinformasjon til streng faglighet «at lovens strenge vilkår for tvangsbehandling kan være oppfylt» inntil ny kunnskap utfordrer feilinformasjonen og trenger derfor en realitetsorientering.
Brukerorganisasjonene Hvite Ørn og We Shall Overcome har kommet med en kommentar til innhold og arbeidsprosess angående tvangsmedisinering: «Måten den biomedisinske psykiatrien møter psykoserammede pasienter på, med ”realitetsorientering” om at medikamenter er nødvendig og eneste løsning samt trusler om tvangsmedisinering, skaper et alvorlig konfliktklima som igjen trigger aggresjon og raseri hos pasientene».
Opptrappingsplans recovery mål er med i retningslinjenes som prinsipp for god praksis. World Psychiatric Association ser et maksimum av terapeutisk resultat og recovery som mål av implementering av alternativer for tvang.
Effektene av nevroleptika (feilaktig kalt antipsykotika) er usikker da dem kommer fra studier med «pseudo-placebo» dvs. seponering ikke antipsykotikanaive pasienter. Recovery svekkes.
Leucht et al. 2017 har funnet (“Sixty Years of Placebo-Controlled Antipsychotic Drug Trials in Acute Schizophrenia”) «god respons» for akutt psykose 23% minus 14% placebo dvs. 9%, dvs. 50% eller mer reduksjon av symptomene på PANSS, dvs. NNT=11. Gjennomsnittlig sluttet 37,2% av deltagere med stor spredning. Effekt usikker se Bola 2011, FHI: «Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose.»
Beskyttelse mot «tilbakefall» for hver tredje (NNT=3 ifølge Leucht et al, 2012). Det er 50,4 % som er i jobb i placebogruppen men i vedlikeholdsgruppen er det 48,4 %, dvs. denne beskyttelse hjelper ikke når det gjelder recovery. Forskjellen mellom gruppene oppstår i den første måned etter seponering og holder seg konstant etterpå. Konklusjonene for videre forskning er "focus on outcomes of social participation and clarify the long-term morbidity and mortality".“… nothing is known about the effects of antipsychotic drugs compared to placebo after three years” (Leucht et al. 2012, p. 27).
Det finnes ingen evidens for langtidsmedisinering utover 3 år (Bjornestad, Larsen et al. 2017, Sohler et al. 2015, Leucht et al. 2012), dvs. psykiatrien har i 60 år drevet et uetisk, eksperimentell sjansespill.
Psykiatrisk praksis har blitt ledet av at "hos det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet."(Legetidsskrift, 12.05.2017) og lurt seg selv, FHI, Helsedirektoratet og Helsedirektøren med historieforfalskning, realitetsfornektelse, uvilje å rette feil, og motstand mot nødvendige forbedringer. Medisinering av nesten alle (Bergstrøm et al. 2018: 97%) og ulovlig tvangsmedisinering er resultatet. På tross av denne feilinformasjon lar pasienten ikke lure seg og «opp til 93%» slutter hvis dem har mulighet til det, pga. liten usikker effekt og at 94% (kilder) opplever bivirkninger. Behandlere som ikke tar hensyn til bivirkningene feiltolker det som at «dette er en vanskelig pasientgruppe å behandle ... på grunn av sykdommen er mange ofte mistenksomme og skeptiske til behandlingen.» FHI rapport 8-2009. Med hjelp av tvangsmedisinering blir det – på tross av motstand – oppnådd at nesten alle medisineres.
Det er ikke pasientene som trenger realitetsorientering men Helsedirektoratet.
Det finnes ingen evidens for at antipsykotika fremmer «psychosocial functioning, vocational functioning, and quality of life» (Buchanan et al 2009 PORT Treatment Recommendations).
I lengden svekker den nåværende overmedisineringen recovery. En reduksjon ville styrke recovery. Bergström, Jaakko Seikkula et al. 2018 sammenlikner alle 108 Open dialogue pasienter med alle 1763 FEP pasienter i Finland over et tidsrom av 19 år. Open dialogue (OD) bruker nevroleptika for 20% av pasientene i begynnelsen, standard behandling (CG control group) 70%. Ved avslutning bruker med OD 36% av pasientene nevroleptika for CG er det 81%. Uføretrygding, reinnleggelse og pasienter under behandling halveres med OD. Standardiserte dødstall (SMR) synker fra 3,4 til 2,9 med OD.
Når innleggelser og sykdom halveres kunne muligens dobbelt så mange behandles. Framfor månedelange ventelister kunne folk kontaktes innen 24 timer som Open dialogue gjør.
Det er underlig og ufornuftig at behandlere som ikke skjønner virkningen av nevroleptika får av staten makten å tvangsmedisinere med helseskader til følge. Pasienters motstand er ifølge forskning dvs. objektivt sett en innsats for egen helse.
Å avbryte arbeidet med faglige råd om tvangsreduksjon 2015 med henvisning til pakkeforløp, for så å konkludere at det egner seg ikke er allerede underlig, Pakkeforløp nevner verken tvang eller reduksjon. Men toppen av uforsvarlig saksbehandling er å ta ut tvangsmedisinering 2019 fra faglige råd "Tvang i psykisk helsevern for voksne – forebygging...» med å henvise til pakkeforløp. Det er et narrespill med brukerne til disse faglige råd.
Ambisjonen om reduksjon av tvang er forlatt til fordel for å utlikne forskjellene i et skyhøyt tvangsnivå.
Pasientene blir påtvunget antipsykotika med både formell og uformell tvang.
Videre blir troen på feilinformasjon utropt til streng faglighet. Plikten til å forebygge tortur og umenneskelig behandling som bl. a. inneholder streng faglighet blir sensurert bort fra einnsyn.no.
Helsedirektoratet driter i forslag om kvalitetsløft, kvalitetsheving, kunnskapsløft og tilbud av bistand mot den psykiatriske maktelite (Jan Ivar Røssberg, Tor Ketil Larsern, Wenche ten Velden Hegelstad) for å blidgjøre den endringsresistente psykiatrien. Helsedirektoratets unnfallenhet står i veien for pasientenes helsetjeneste og plikten å unngå en folkeheselkatastrofe.
Rindal, 20.5.21
Walter Keim
Oppfølging:
OpenExcellence: REVOLUTIONARY MOVEMENTS in Mental Health Care; Five initiatives we support that are making real progress toward creating mental health care that works
WSOs høringssvar 20.6.21: «Tvang i psykisk helsevern for voksne – forebygging og riktig bruk»
