[Varsling] [Ytringsfrihet] [Øya helsehus] [Hva brukes økt makt til i HiST?] [Sammenslåing HiST/NTNU] [Kvalitetsutvalg] [ADM2003] [Går HiST mot enevelde] [skal lærere jobbe i jula?] [sak for HiST styre] [Styring av høgskolene] [Homepage privat] [netizen]
Til
Organisasjons- og personaldirektør HiST
(sak/dok nr. 2007/4502-11)
Sidene om Øya helsehus har blitt publisert da høgskoleledelsen ikke utførte vedtaket om å publisere en budskapsplatform for nytt campus. "Utbyggingen (av Øya helsehus) vil inngå som en del av prosjektet Campusutvikling i Trondheim" (Brev til KD av 30.11.06).
Det har blitt reist spørsmål om de tallrike innsynbegjæringer og til slutt skarpe ytringer i frustrasjon over at innsyn ikke førte fram kan skade arbeidsmiljøet. HiST styre tar strek avstand fra formuleringer som "obstruksjon" og "sabotasje" i sammenheng med at vedtaket å lage en plan "hvordan høgskolens økte leie- og driftskostnader i forbindelse med Øya helsehus skal dekkes" ikke ble utført.
Først skal reglene om ytringsfrihet og innsyn omhandles. Så skal den innholdlige bakgrunnen for ytringene nevnes. En konklusjon avslutter diskusjonen. Oppfordringen 26.11.07 om oppfølging av kostnadsoverskridelser for Øya helsehus var varsling.
Ytringsfriheten er forankret i Grunnloven §100 og i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) art. 10. Etter grunnlovsendring 30. september 2004 heter det i Grunnloven §100 bl.a. at «Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte». I henhold til EMK art. 10 har enhver «rett til ytringsfrihet». Det heter videre at denne retten skal omfatte «frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser». Frihet til å ytre seg gjelder både ytringens innhold og form. Om grunnlovsendringen 30. september 2004 går det frem at endringen skulle legge grunnlaget for en sterk ytringsfrihet for tilsatte, herunder offentlige tilsatte.
Innsyn (informasjonsfrihet) er forankret i Grunnloven §100. Etter grunnlovsendring 30. september 2004 heter det i Grunnloven §100 bl.a. at «Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter ... Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.» I henhold til EMK art. 10 skal «denne rett skal omfatte frihet til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser». Artikel 19 (2) av de forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter lyder «Enhver har rett til ytringsfrihet, denne rett omfatter frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker av alle slag, uten hensyn til territoriale grenser, enten i muntlig, skriftlig eller trykt form, eller ved kunstneriske eller andre uttrykksmidler etter eget valg.»
Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) bestemmer i § 3 at «Bestemmelsene i (menneskeretts-)konvensjoner og protokoller (...) skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.»
Det rettslige utgangspunkt er således at tilsatte i offentlig forvaltning, som andre privatpersoner, har alminnelig ytringsfrihet. Offentlig tilsatte har et vidt spillerom - både i form og innhold - for offentlig å gi uttrykk for sin mening. Desto større spillerom må tilsatte ha til internt å ytre seg om forholdene på arbeidsplassen. Eventuelle begrensninger i den tilsattes ytringsfrihet må ha tungtveiende grunner.
Den lojalitetsplikt den tilsatte har overfor arbeidsgiveren kan etter omstendighetene legge bånd på ytringsfriheten. Lojalitetsplikten har sin bakgrunn i arbeidsavtalen og innebærer at den tilsatte lojalt må slutte opp om arbeidsgiverens interesser og avstå fra utilbørlig tilsidesettelse av disse interessene til fordel for egne eller andres. Plikten går imidlertid ikke lenger enn det som er nødvendig for arbeidsforholdet. Arbeidsgivers styringsrett gir ikke noen generell adgang til å regulere tilsattes ytringer, herunder gi etterfølgende tilrettevisning. Arbeidsgivers styringsrett må sies å være saklig begrenset til det som er nødvendig for at arbeidstakeren skal oppfylle sin arbeidsforpliktelse. I kraft av styringsretten kan arbeidsgiver således bestemme hvordan arbeidet skal utføres, herunder må det for eksempel kunne bestemmes hvem som skal uttale seg på virksomhetens vegne og på hvilken måte dette skal gjøres. Dersom den tilsatte uttaler seg som privatperson, har arbeidsgiveren som utgangspunkt imidlertid ingen hjemmel i styringsretten for å begrense den tilsattes ytringer. Det er bare ytringer som på en illojal måte skader arbeidsgiverens interesser som rammes av lojalitetsplikten.
Det grunnlovsfestede prinsipp om arbeidstakernes medbestemmelsesrett (Grunnlov § 110) må tillegges betydning også i forhold til arbeidstakernes ytringsfrihet.
Styringsretten hjemler blant annet tiltak for å regulere og verne om arbeidsmiljøet. Dersom arbeidsgiver mener det er hensiktsmessig å gjøre dette ved å legge bånd på den tilsattes ytringer, kan imidlertid dette uansett ikke gå lenger enn den lojalitetsplikt den tilsatte har. Spørsmålet blir derfor om ytringer er et brudd på lojalitetsplikten.
Bygging av Øya helsehus ble besluttet selv om 6 av 7 dekaner gjorde oppmerksam på at finansiering og økonomiske konsekvenser av Øya helsehus er ikke utredet og HiST ikke kan bære de faglige skadevirkningene.
(HS-sak 010/2006) besluttet bygging av Øya helsehus med pålegg at det "ikke går ut over dagens aktivitet ved HiST".
21.02.07 besluttet HiST styret
i HS-sak 20/2007:
1. Høgskolestyret ber om å få seg forelagt en vedtakssak om hvordan høgskolens økte leie- og driftskostnader i forbindelse med Øya helsehus skal dekkes.
Etterpå ble det forgjeves påpekt i flere leserinnlegg i Høgskoleavisa å finne måter å forberede seg til de allerede kjente 6,1 millioner kroner merkostnader grunnet flytting til Øya helsehus.
I O sak, HS-møte 20.06.07 blir det opplyst at plan å dekke økte leiekostnadene ikke lages, da sluttprisen er ukjent. Et forslag fra meg 26.11.07 til HiST ledelsen om å skaffe et estimat av sluttkostnadene basert på oppfølging av prosjektkostnadene og deretter gjennomføring av vedtak HS-sak 20/2007 forble resultatløs.
Innsynsøknader til HiST 14.12.07 førte ikke til å få fram påløpende kostnader. Oppfølging i Trondheim kommune brakte 18.1.08 bare fram budsjettvedtaket av 23.5.06 (647 millioner) men ikke påløpende kostnader. Innflytting skjedde 2.6.08. Men allikevel er innsynsøknader 28.5.08 til HiST og Trondheim kommune 2.6.08 ikke besvart basert på påløpende kostnader (siden mai 2008 sluttkostnader). [Selv om Trondheim kommune 18.1.08 opplyste om budsjett 647 millioner inkludert inventar, ble budsjettpost inventar dvs. 108 millioner unntatt innsyn av HiST (3.7.08). HiST har riktignok innrømmet leie kr. 1930 per m2/år 12.6.08 (mottatt 17.6.08), men det er ikke engang hele budsjettet vel å merke etter ferdigstillelsen mai 2008 og innflytningen.]
Resultatet av arbeidsmiljøundersøkelsen om styringskvalitet er: 91 % mener at ledelsen i avdelingen AITeL gjør en god jobb. Det er bare 41 % som mener at den sentrale ledelsen ved HiST gjør en god jobb. HiST sentralt er HiSTs største utfordring og forbedringspotensial når det gjelder arbeidsmiljø.
Dessverre laget HiST sentralt følgende regel "for hvordan vi forholder oss når vi diskuterer" i avdelingene: "Ledelsespørsmålene holdes utenfor som forbedringsområde". Jeg kan ikke se tungveiende grunner at den sentrale ledelsen holdes utenfor diskusjonen. Videre blir den lovpålagte medvirkningsplikt (aml § 2-3) hindret og derfor ble det foreslått å forandre denne regel (vedlegg A: Forslag oppfølging arbeidsmiljøundersøkelsen 6.2.08). Ytringsfriheten trenger styrking på dette punktet.
Oppfølging av dette største forbedringspotensial i arbeidsmiljøundersøkelsen viste dessverre svikt i alle ledd (vedlegg B: Svikt i all ledd 12.2.08).
I "Ytringsfrihet i arbeidsforhold" skriver Henning Jakhelln: ”I praksis synes imidlertid den øredøvende taushet å være kanskje det mest karakteristiske når det gjelder arbeidstakeres uttalelser. Arbeidstakere som uttaler seg, eller som sier fra, blir sjelden populære - verken hos arbeidsgiver, overordnede eller andre ansatte. Dertil kommer at arbeidsgivere i større eller mindre grad pålegger sine ansatte restriksjoner med hensyn til adgangen til å uttale seg; restriksjoner som rettslig sett ikke alltid er uproblematiske.” (Ytringsfrihet og konstitusjonelt vern, 20031).
Denne øredøvende tausheten viser at ytringsfriheten lider. Hvordan harmonerer det med medvirkningsplikten?
En bedre oppfølging vil forbedre arbeidsmiljøet. Dermed ville frustrasjonsnivået senkes og arbeidsmiljøet bedre.
En styrking av ytringsfriheten hjelper å
gjøre mer formålstjenlig og systematisk oppfølging for å
sikre at hensynet til arbeidstakers miljø (aml. § 3-1) enn bare
at ledelsen spør seg selv hva grunnene er (Høgskoleavisa
nr. 3/2008).
Innsyn av påløpende kostnader og estimerte sluttkostnader for Øya helsehus har blitt nektet mer enn et dusin ganger HiST (søknader/klager: 26.11.07, 14.12.07, 28.05., 12.06., 17.06., 03.07.08), Trondheim kommune (15.1., 2.6., 16.6., 21.6.08), Øya helsehus (6.6.08), NTNU (21.1., 1.2.08). Selv om Trondheim kommune 18.1.08 opplyste om budsjett 647 millioner inkludert inventar, ble budsjettpost inventar dvs. 108 millioner unntatt innsyn av HiST (3.7.08) når det gjelder leiekostnader. HiST ledelsens handlemåte angående Øya helsehus ga og gir grunn til kritikk. Mer enn tre kvart års forsøk å finne påløpende kostnader for Øya helsehus har skapt økende irritasjon og stadig skarpere ordvalg. Dog kan tungtveiende grunner ikke konkretisertes og ikke dokumentertes noe som kreves for å innskrenke ytringsfriheten og innsyn. Det er inngrep i ytringsfriheten som må begrunnes, og ikke omvendt. Videre kan i sammenheng arbeidsmiljø bare illojalitet innskrenke ytringer.
Det fremgår av St.meld. nr. 26 (2003-2004)3 side 110 at begrensninger i ytringsfriheten som generelt utgangspunkt bare bør gjelde ytringer som påviselig skader, eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte. Det fremgår videre at bevisbyrden for slik skade som generelt utgangspunkt bør ligge på arbeidsgiver.
Innholdet i hele Øya saken viser at det ble handlet i lojalitet mot HiST interesser å takle kostnadsoverskridelser i henhold til høgskolestyrets vedtak HS-sak 20/2007. Denne side ble publisert, da høgskoleledelsen ikke utførte vedtaket å publisere en budskapsplattform. HiST ledelse hadde unngått all kritikk ved å utføre HS-sak 20/2007 eller følge forslaget 26. november 2007 å gjøre det, eller følge Sivilombudsmannens råd i brev 2005/241 av 24.6.05 om behandling av innsynssøknader.
Det legges vekt på at i en diskusjon i en situasjon der det kan bli oppsigelser er ytringsfriheten særlig stor. Dette gjelder både arbeidsmiljø generelt og diskusjon om nedbemanninger. Kostnadene av Øya helsehus har allmenn interesse. Har noen gang en statlig høgskole med forutsigelige bevilgninger vært i en slik situasjon?
Selv om en ytring må anses illojal, så kan den likevel være tillatt fordi hensynene til ytringsfriheten veier tyngre enn arbeidsgivers interesse2.
Både oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen og oppfølging av påløpende kostnader for Øya helsehus er å betrakte som varsling (aml. § 2-4) pga. uforsvarlig saksbehandling: Ingen kostnadsoppfølging og nektelse av innsyn i byggeperioden mai 2006 til mai 2008.
[I følge den nye arbeidsmiljøloven er arbeidsgiver pliktig til å sørge for å tilrettelegge for et godt ytringsklima i virksomheten. Jeg kan ikke se at HiST har utarbeidet rutiner for intern varsling eller sette i verk tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten.]
Som informasjonsfrihetskjemper er det en selvfølge for meg å fortsette å forsvare både ytringsfrihet og informasjonsfrihet. Sivilombudsmannen4 bistår og hjelper å forsvare disse rettigheter.
Trondheim, 28.7.08
Walter Keim
Kopi til Sivilombudsmann (18.8.08, Sivilombudsmannen har tilskrevet HiST 28.8.08 og 17.10.08)
Svar:
Vedlegg:
A: Forslag oppfølging arbeidsmiljøundersøkelsen 6.2.08 (sak/dok nr. 2008/1642-1)
B: Arbeidsmiljøundersøkelsen: Svikt i all ledd 12.2.08 (sak/dok nr. 2008/1642-2)
[Varsling] [Ytringsfrihet] [Øya helsehus] [Hva brukes økt makt til i HiST?] [Sammenslåing HiST/NTNU] [Kvalitetsutvalg] [ADM2003] [Går
HiST mot enevelde] [skal
lærere jobbe i jula?] [sak
for HiST styre] [Styring av
høgskolene] [Homepage privat] [netizen]