Leserbrev, debatt, kronikk: Hvor lenge skal den velmenende formynderstat fortsette å legitimere tortur i psykiatrien?

Fylkeslegen er nærmest et latterlig klageorgan, PSYKISK HELSE nr. 3 2017: Ketil Lund
Norge bør sørge for at politiet og relevant helsepersonell får opplæring i Torturkonvensjonen. FNs komité mot tortur 2012 CAT/C/NOR/CO/6-7: http://www.fn.no/Tema/Menneskerettigheter/Norge-og-menneskerettighetene/Tortur.

Walter Keim
Almbergskleiva 64
6657 Rindal, 25.9.2017 (oppdatert)


Legeforeningen
Postboks 1152 Sentrum,
0107 Oslo

Kopi: VG, NP og NR, Helsedirektoratets (HD) brukerråd (innstilling, møte), Helsedirektorat (ref. 2015/5861), pasient/brukerorganisasjoner og borgerrettsorganisasjoner

Takk til VG, NP og NR. Legeforeningen oppfordres å avslutte streiken mot offl. § 2 b)

Takk til VG, Norsk presseforbund (NP) og Norsk redaktørforening (NR) (1) for innsatsen for åpenhet til fordel for mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse (psykiatriske pasienter).

Psykiatriske pasienter og deres organisasjoner var utelukket fra arbeidsgruppen og HDs Brukerråd hadde kompetanse på somatikk men ingen deltagere fra denne gruppen pasienter. Innspill til HD med dette perspektivet «Vil legeforeningen klare å ta fra pasientene håpet om en human psykiatri?» (2) ble ignorert. Derfor skal det her kort redegjøres for pasientperspektivet med oppfordring til legeforeningen å avslutte streiken mot offentlighetsloven § 2 b) .

VGs innsyn i anonymiserte tvangsprotokoller angående beltelegging viste at psykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16). Dette ble i Stortinget oppfattet som den alvorligste saken i denne stortingsperioden som dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn som førte til at et Paulsruds utvalgets 6 år gammel forslag ble vedtatt og et tvangslovutvalg nedsatt.

Som medlem i en kontrollkommisjon i et psykiatrisk sykehus i 90-årene hørte jeg forklare overlegen at det finnes 2 forskjellige sykehus: Med og uten belteseng. De sykehus uten belteseng bruker ikke belteseng de med bruker det. I Island ble beltesengene av psykiater Helgi Tómasson avskaffet i 1933 (pga. «vold avler vold» Tidsskr Nor Legeforen No. 13, 1. juli 2011 131:1316-8). (Tysk forfatningsdomstol krever at loven forandres slik at beltelegging over 1/2 time krever rettsordre (Urteil vom 24. Juli 2018 - 2 BvR 309/15) ). Prosjekter med mål om nedsatt bruk av belteseng lyktes uavhengig av metode. Alt som trengs er viljen. Det store variasjon mellom sykehus viser at det er ikke nødvendig men mye vilkårlig bruk av belter. Hvorfor kan ulovlig høy beltebruk da fortsette? Psykiatrien vegrer seg å bli skolert av spesialister i menneskerettigheter, ignorere forskning, fortsetter med ulovlig beltelegging og fryser kritikere ut blant personale og skjuler misbruk. FN torturtilsyn sitt krav å forby tvang forebygger ikke bare traumatiske opplevelser og skade for pasientene men hindrer at pasientene skades av falske forestillinger hos psykiatripersonale at beltelegging er nødvendig.

FNs tortur tilsyn krever bannlysning av all tvang. Special Rapporteur on Torture Juan E Méndez uttalte i 22. møte i "Human Rights Council" 4. mars 2013: "States should impose an absolute ban on all forced and non-consensual medical interventions against persons with disabilities". Denne bannlysning måtte i det minste medføre at Helsedirektoratet satte en stopper for psykiatriens mangeårige sabotasje av korrekt rapportering av tvang og ulovlig beltelegging.

Norge har det høyeste bruk av tvang i Europa og krenker sine folkerettslige forpliktelser. Tvangsmedisinering er et annet problemområde. Reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes bare for et lite mindretall i begynnelsen av psykosen. Tilbakefall hindres for et mindretall men fører til avhengighet, dvs. skaper psykotiske symptomer ved seponering. Langtidsbruk av antipsykotika reduserer «recovery» for ca. 40 % av pasientene og fører til at ca. 40% av pasientene blir uføretrygdet/syk (3, 18).

For å opprettholde pasientenes håp om en human menneskerettsikonform psykiatri i denne håpløse situasjon er det derfor nødvendig også i framtiden med pressens innsyn. Psykiatrien klarer ikke selv framskritt, er hjelpetrengende og avhengig av at tvang forbys.

Helsedirektoratet og Legeforeningen holder festtaler om åpenhet men i realiteten gjøres ikke tilstrekkelig nok mot den høyeste tvangsbruken i Europa. Legeforeningen oppfordres å avslutte sin ulovlige streik med mot offentlighetsloven § 2 b) som gjelder (tvangs-)vedtak og utøvelse av forskrifter. Dette gjelder også private, der pasientjournalen ikke er tilgjengelig med med offentlighetsloven.

Det refereres til arbeidsgruppen for vurdering om pasientjournaler skal omfattes av offentlighetsloven. Helsedirektoratet krenket konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 4.3 ved ikke å la delta pasienter og deres organisasjoner, derfor tilføyes herved det manglende pasientperspektiv.

Innhold med resultat

Her stilles først følgende spørsmål angående Helsedirektoratets politikk. På basis av svar kommer så konklusjonen til slutt:

  1. Hvem ønsker å forandre offentlighetsloven?

  2. Er tvang omsorg eller tortur?

  3. Hvordan håndterte Helsedirektoratet oppdraget med betenkningen?

  4. Hva kom arbeidsgruppen fram til?

  5. Hva er folkerettslige forpliktelser?

  6. Er tvangsmedisinering lovlig?

  7. Hva er pasientenes situasjon?

  8. Får pasientene støtte?

  9. Er det bare FN som hører pasientene?

Konklusjon: Det er legeforeningen som tvang fram saken med streik mot offentlighetsloven. Helsedirektoratet handler i legenes interesse og ignorerer FNs torturtilsyn, de folkerettslige forpliktelser, ulovlig tvangsmedisinering og pasientenes lidelser. Pressens innsyn er viktig og muligens det eneste håpet for en human psykiatri som respekterer menneskerettighetene. VGs innsyn i beltelegging har hjulpet pasientene og på ingen måte krenket anonymiteten. Helsedirektoratets anbefaling er et knefall ovenfor legenes makt. Helsedirektoratets politikk overfor psykiatriske pasienter er en parodi av målet om «pasientenes helsetjeneste».

Forhistorie: Hvem ønsker å forandre offentlighetsloven?

Norge har det høyeste bruk av tvang i Europa og krenker sine folkerettslige forpliktelser. Psykiatrien har sabotert pålegg om reduksjon av tvang i mer enn 15 år. Korrekt registrering av tvang er blitt sabotert i 10 år. Olavs hospital er verstingen med 9 av 10 beltelegginger ikke rapportert (VG 24.4.16). VGs innsyn i beltelegging viste at psykiatrien er et «rettssikkerhetsmessig katastrofeområde» (VG 24.11.16). Flere Stortingsrepresentanter var enig at det var VGs avsløringer som framtvang Stortingets behandling som er den alvorligste saken i denne stortingsperioden som dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. VG har også avslørt misbruk av nødrett når det gjelder elektrosjokk. FNs torturtilsyn anbefaler forbud av tvang.

Resultatet av VGs innsyn i anonymiserte tvangsprotokoller ble så langt bare Venstres «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk», at et 5 år gammelt utilstrekkelig lovforslag ble vedtatt og et tvangsutvalg nedsatt med utilstrekkelig mandat og sammensetning.

Hittil var det hovedsaklig enkeltpersoner som torte å beskrive de traumer påført gjennom psykiatrien som tortur. Nå er det landslederen av den største organisasjonen for Mental helse som tar bladet fra munnen: "I dagens Norge utføres rutinemessig tortur under påskudd av å være behandling. De moderne konsentrasjonsleirene i den norske psykiatrien" (Kronikk Aftenbladet 08.JUN.2017).

Selv om departementet har 30.11.2017 redegjørt for rettsreglene påstår legeforeningen at det "er så åpenbart at offentlighetsloven ikke kan legges til grunn at lovendring ikke burde være nødvendig" og presser departement til å nedsette en arbeidsgruppe med "juridisk streik": "Inntil slik foreligger vil Legeforeningen fraråde utlevering basert på departementets tolkning av offentlighetsloven". Lykkes denne arrogante maktbruk kan psykiatrien fortsette sine overgrep i det skjulte og pasientenes største håp om en human psykiatri ødelegges. Legeforening seiler under falsk flagg med påstand om å handle i interesse av pasientene. Anonymiteten er sikret ved lov. Fra et pasientsynsvinkel er det å forkludre saken å se tvangsprotokollene som del av pasientjournalen. Uavhengig av hvordan innsyn i pasientjournalen reguleres må innsyn i tvagsvedtak ifølge offl. § 2 b) forbli.

Helseminister mente først at åpenhet må tåles «Vi må tåle kritikken, vi har ikke noe valg» men ga så Helsedirektoratet et oppdrag å nedsette «en arbeidsgruppe for vurdering av innhold i pasientjournaler knyttet til offentlighetslovens virkeområde»

Riksrevisjonen avdekket 2017 store mangler i statens etterlevelse av offentlighetsloven. I Aftenposten skrev Harald Stanghelle 30. mai 2017: «Byråkrater som serielovbrytere». Men legeforeningen topper dette: Med boikott av innsyn forsøkes å presse fram en lovendring for å beskytte seg selv og så skjule seg bak at det er for pasientene.

Denne store samfunnsmessig betydning fremmes av offentlighetslovas formål å "styrkje informasjons-og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta".

Helsedirektoratets håndtering

Helsedirektoratet er hjelpeløs ovenfor legeforeningens maktbaserte framgangsmåte. Derfor tilføyes hermed pasientperspektivet.

Er tvang omsorg eller tortur?

Staten forsvarer tvang er «med å sikre at samfunnet yter nødvendig omsorg i situasjoner hvor den enkelte ikke er i stand til å ta vare på seg selv». Hverken gode intensjoner eller påstander om medisinsk nødvendighet kan sette til side kravet at lover som legitimerer psykiatrisk tvangsbehandling (f. eks. lov om psykisk helsevern) avskaffes på basis av (5):

Tvangsbehandling bør altså forbys ifølge FNs torturtilsyn. Helsedirektoratet tror på psykiatriens falske påstand at tvang er omsorg framfor pasientenes folkerettslige forankrete menneskerettigheter. Den for tortur nødvendige intensjonen dokumenteres i tvangsvedtakene med den diskriminerende begrunnelse «alvorlig sinnslidelse».

Hva kom arbeidsgruppen fram til?

På bakgrunn av tilbakemeldingene fra deltakerne i arbeidsgruppen var det mest hensiktsmessig at alle deltakerne i arbeidsgruppen kommer med sine innspill.
Norsk redaktørforening og Norsk presseforbund kom med et solid velbegrunnet forsvar av dagens innsynrettigheter, som ivaretar anonymiteten og forslås videreført. Pasient- og brukerombudet finner at svikt i tilsyn som pressens avdekket taler for videreføring av dagens regelverk men åpner for en forskrift med krav om «berettiget interesse». «Ombudet mener det vil være mer forutsigbart dersom pasientjournal og krav om innsyn behandles etter samme regelverk» (som i NAV, NPE). Foretaksjuristene medgir at «Offentligheten kan derfor ikke be om innsyn i journalen til NN eller en avgrenset gruppe navngitte pasienter». Men finner så «grunn til å presisere at innsyn i tvangsprotokollene alene ikke er tilstrekkelig for å kunne vurdere om tvangsmiddelbruken har vært rettmessig.» Imidlertid kan journalen ikke inneholde informasjon som rettferdiggjør at tvangsvedtaket ikke blir videreformidlet til myndighetene og menge andre objektive mangler (f. eks. manglende datering av slutten) som VG har påpekt. På dette spinkle grunnlag kommer så anbefalingen at offentleglova for fremtiden ikke bør omfatte pasientjournaler subsidiært særskilt regulering av innsyn i anonymisert pasientjournal der det i lovs form fremgår tydelige vilkår ut fra en nødvendighetsvurdering. Riktignok er foretaksjuristene noe mer nyansert enn legeforeningens utspill om boikott av innsyn ifølge lovene inntil avklaring skjer. Referat fra HD brukerrådets møte 13. juni 2017 konkluderer: «Diskusjonen i Brukerrådet fremhevet argumenter både for og i mot hvorvidt innhold i pasientjournaler bør omfattes av eller unntas fra offentlighetslovens virkeområde... Systemene er vant til å se det de er vant til å se, og det kan være sunt for individ og samfunn at opplysninger i begrenset omfang deles med andre. Helsedirektoratet bør vurdere nøye om det er behov for å presisere hva slags opplysninger som kan offentliggjøres for å balansere de ulike hensynene.»

Tvangsmedisinering er ulovlig

Ketil Lund skriver i Tidsskrift av den Norske Legeforening Nr. 4, 16. februar 2017:

Dagens praksis med omfattende tvangsmedisinering av pasienter innen psykisk helsevern kan ut fra gjeldende kunnskapsgrunnlag ikke forsvares rettslig. Praksisen er i strid med loven og menneskerettighetene. For den psykisk syke pasienten er det en fundamental mangel på rettssikkerhet.

Se Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 (10). Her blir stort sett psykiatriens egen framstilling av kunnskapsgrunnlaget lagt til grunn:

I Ketil Lund, professor dr. med. Peter Christian Gøtzsche ved Københavns Universitet. Forbud mot tvangsmedisinering – en juridisk og medisinsk begrunnelse. Kritisk Juss nr 2/16. (12) blir i tillegg vist at det svake grunnlag holder ikke stand i en kritisk undersøkelse basert på vitenskapelige kriterier.

Antipsykotisk medisin (nevroleptika) er ansett som hjørnestein for både korttids behandling og vedlikeholdsbehandling av psykoser og schizofreni. Reduksjon av psykotiske symptomer oppnåes bare for et lite mindretall (Leucht 2009: 1 av 6) i begynnelsen av psykosen. Tilbakefall hindres for et mindretall (reinnleggelse Leucht 2012: 1 av 5) men fører til avhengighet, dvs. skaper psykotiske symptomer ved seponering. Det finnes ingen evidens for vedlikeholdsbehandling ut over 3 år (FHI ISBN 978-82-8121-958-8). Dermed er de effekter for et mindre antall pasienter ikke lengre gyldig etter 3 år og sannsynlighet for positive effekter er streng tatt null, basert på manglende evidens.

Da det finnes nesten ingen reelle RCT (Randomized controlled trial), står man igjen med observasjoner (kohort- og naturalistiske studier) av resultatene av behandlingen i praksis:

Gøtzsche konkluderer i «Dødelig psykiatri og organiseret fornægtelse» 2015 at tvangsbehandling bør forbys.

Psykiatriens påstand for "det store flertallet bidrar medisiner til symptomlette, funksjonsbedring og høyere selvrapportert livskvalitet" (Publisert13. mars 2017. Tidsskr Nor Legeforen 2017) er ikke dokumentert og har ingen forankring i virkeligheten.

Riktignok har psykiatrien klart å lure legeforeningen, Fylkeslegen og Helsedirektoratet at behandling med antipsykotika er nødvendig og hjelper de fleste, men ikke pasientene: «Pasientene og personalet har ulikt syn på om medisiner er nødvendig» (Erfaringskompetanse.no 2012:3). Så gir staten psykiaterne som har en realitetsbrist angående virkningene av antipsykotika makt til å tvangsmedisinere under påskudd at pasientene er alvorlig sinnslidende og vet ikke sitt eget beste.

Folkerettslige forpliktelser

Ifølge Grunnloven § 92 skal «Statens myndigheter (...) respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Grunnloven § 93: «Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»
"Norsk rett og praksis må være innenfor rammene av rettslig bindende konvensjoner for Norge. Dersom Norge ikke gjennomfører rettighetene, foreligger det et folkerettsbrudd." (NOU 2016: 17. På lik linje. Kapitel 12-7)

At tvangsmedisinering tillates og FNs torturtilsyn ignoreres ga grunn til en bekymringmelding: Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? (8) Den velmenende formynderstat legitimerer tortur med lover og manglende tilsyn. Vide skjønnmessige rammer blir utnyttet eksessivt pasientfiendtlig av psykiatrien. Stortinget svarer ikke på spørsmål «Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som ble foreslått av FNs torturtilsyn?» (9). Derfor må det antas at tvangsmedisinerigstortur vil fortsette framover og pressens innsyn forblir viktig. Stortinget som ansees som ombud svikter, da det igjen blir bare tomprat. Derfor må CRPD (Convention on the Rights of Persons with Disabilities) følges med at pasientene selv er representert når innskrenkning av innsyn i slettete pasientjournaler utredes. Vil fravær av pasienter i arbeidsgruppen derfor gjøre at staten og psykiatrien kan trumfe pasientenes kamp om et humant helsevern?

Pasientenes situasjon: Hvem støtter pasientene?

LDO påpeker at «Noe av det vanskeligste i den norske likestillingsdebatten er å anerkjenne diskriminerings- og likestillingsutfordringene for mennesker med nedsatt (psykososial) funksjonsevne». Psykiatri framstår som et «rettssikkergetsmessig katastrofeområde» i VGs har avsløringer av ulovlig beltelegging.

At VG har avslørt ulovlig beltelegging og vist total svikt i det statlige tilsyn førte til mange positive resultater fra et pasientperspektiv. Dette kastet lys på forholdene og ga håp til mange fortvilte pasienter. For å skjule slik tvangsbruk i framtiden har legeforening foreslått å endre offentlighetsloven og regjeringen gir muligens etter psykiatriens ønske og svikter pasienter som har vært utsatt for overgrep: «Legeforeningen er bekymret for at taushetsplikten ikke blir overholdt godt nok ved utlevering av opplysninger fra tvangsprotokollene, og at regjeringen av den grunn har bedt Helsedirektoratet om å sette ned en arbeidsgruppe». Arbeidsgruppens mandat er å "vurdere om innholdet i pasientjournaler bør omfattes av offentlighetsloven eller ikke." Frist for levering av betenkningen utsettes er 30. mai 2017. Bent Høies talte for døve ører i sykehustalen: – «Vi må tåle kritikken, vi har ikke noe valg». Danser han nå igjen etter legenes pipe når det gjelder taushet?

Psykiatrien har sabotert 15 år med planer og strategier å redusere tvang i psykiatrien, steg en tredjedel i de siste 15 år. Politikernes avmektige prat om pasientenes verdighet ble ignorert. Norge hold seg på tvangstoppen i Europa. I 10 år ble pålitelig innrapportering av tvang sabotert og nå kom som svar krav på å innskrenke innsyn i offentlighetsloven. Pasientrepresentanter er ikke med i arbeidsgruppen som vurderer å forandre offentlighetsloven.

Staten ignorerte Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) oppfordringer med klart språk «Norge bryter menneskerettigheter (2013)», «Stopp diskriminering Høie (2014)» og «Rydd opp nå Høie (2015)».

5 FN komiteer (3), Europarådet sin kommissær, Mental Disability Advocacy Center (MDAC), diskrimineringsombudet (LDO), helsedirektoratet, FFOs skyggerapport og Erfaringkompetanse (Tiltak 2: toppmøte 2015) støttet redusering og fjerning av tvang og krevte forgjeves handling uten å bli hørt. Menneskerettighetskomiteen som overvåker økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) uttaler 2013 bl. a. "at bruk av tvangsmidler og tvungen bruk av inngripende og irreversible former for behandling, som nevroleptika og elektrosjokkbehandling (ECT), forbys ved lov."

Vil forandringene i Lov om psykisk helsevern og tvangslovutvalget løse problemene?

Det var først da VG avslørte ulovlige overgrep angående beltelegging og dermed avslørte at tvangspsykiatri er et rettssikkerhetsmessig katastrofeområde at regjeringen ble tvunget å gjøre noe:

Først foreslo Venstre med god grunn i Dokument 8:90 S (2015-2016) et «Representantforslag om utredning av tvangsbruk i helse- og omsorgssektoren» pga. «dramatisk høy tvangsbruk». Ruth Grung (A) stilte 13.6.2016 skriftlig spørsmål om tvang i psykiatrien.

Så fremmet Helsedepartementet 2 saker en som vil endre lov om psykisk helsevern og oppnevning av et tvangsutvalg:

Men Prop. 147 L (2015–2016) er bygget på det for lengst utdaterte Paulsrud utvalget og tillater fremdeles skjønnbasert tvang. Tvangsutvalgets mandat er uten vedlikeholdsmedisinering og sammensetning tilsier at tvangen vil ikke gå ned vesentlig, f. eks. er forbud mot tvangsmedisinering veldig usannsynlig.

Stortinget vedtok 14.2.17 Venstres forslag «vedlegges protokollen». "Forslaget om ei offentlig gransking har fått støtte frå Likestillings- og diskrimineringsombudet, frå professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitet i Bergen og frå leiaren av menneskerettsutvalet til Advokatforeningen, Mette Yvonne Larsen. Sivilombodsmannen, Aage Thor Falkanger, uttalte òg til VG den 21. november 2016 at han er bekymra for rettstryggleiken til psykiatriske pasientar." Men pasientorganisasjonenes krav om gransking ble bare støttet av Senterpartiet og SV og nedstemt. Mange talere var enig at det var VGs avsløringer som satt igang denne saken som er den alvorligste i denne stortingsperioden som dokumenterer total svikt av det statlige tilsyn. Men Stortinget hold seg til det som ble gjort før i alle år: Bare part ikke konkret hjelp til pasientene utover det regjeringen bestemmer.

Legeforening ønsker å hindre at pressen i framtiden kan sørge for at pasientenes sak kan fremmes. Argument av at det skjer for å ta hensyn til pasientenes personvern er søkt.

Norge ratifiserte konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) som 130. stat i 2013. Likestillings- og diskrimineringsombud ble lokal CRPD tilsyn og skriver i sin rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 2015:

1.2. Fravær av makt og involvering

Deltagelse og likestilling er et velbrukt mantra i norsk offentlighet, men kommer sjelden inn som et viktig premiss i planleggingen, beslutningsprosessen eller i den konkrete utformingen av tiltak.

CRPD krever at personer med nedsatt funksjonsevne involveres i prosesser som fører fram til utforming av lovgivning, politikk og forvaltningspraksis for å sikre at konvensjonen blir oppfylt. Dette inkluderer prosesser som fører fram til beslutninger som berører personer med nedsatt funksjonsevne direkte.

Staten skriver i sin rapport til CRPD-komiteen: «Brukermedvirkning er også et sentralt element i politikken.»

Det vises til LDOs «Innspill til lovutvalg - psykisk helsevern» 16/1052- 1- INTH datert 18.5.16 der det gjøres forslag til bl. a. navngitte brukerrepresentanter for tvangslovutvalget. Videre refereres til LDOs brev «Nytt offentlig utvalg om grunnleggende rettigheter til mennesker med utviklingshemming» 14/1911- 1- EKN datert 06.10.2014 der tilsynsansvaret ivaretas med å foreslå at departementet «på nytt gjennomgår utvalgets sammensetning» for å få utviklingshemmede og deres organisasjoner med. Sunniva Ørstavik kommenterte det 6. november 2014 slik: Ingenting om oss uten oss. «(Utelukkelse fra utvalg) er også dumt og uklokt fordi politikken treffer dårligere. Du kan ikke drive politikkutvikling for dem. Du må gjøre det med dem.

Pasienter møter i praksis følgende virkelighet:

Forskningen bekrefter det pasienter opplever at medisinering hjelper bare få. Pasienter er opptatt av muligheten å bli frisk som måles best i «Number Needed to Treat» der 1 betyr at alle blir frisk, Paulsrud utvalgets konkluderer:

Etter Paulsrud utvalget i 2011 ble Council of Evidence-based Psychiatry (deltagende er bl. a. Prof Peter Gøtzsche (10, 11), Professor Sami Timimi, Robert Whitaker) 2014 opprettet med fokus «recovery» og ny forskning om langtidsvirkningene, som er interessant fra et pasientperspektiv:

Island har ikke brukt belter siden 1932. Suksess med å løsne beltene ved Lovisenberg sykehus: Det som i 2012 var beltelegging i gjennomsnittlig 5,5 timer, var i 2014 redusert til åtte minutter fastholdning. Hvorfor fortsetter beltelegging?

Praksisen krenker menneskerettigheter som støtter pasientperspektivet:

Psykiatrien har sabotert innføring av medisinfrie tilbud i mange år. Helseministerens pålegg ble møtt av psykiatriens museumvoktere med skarp kritikk. Dermed forsøkes «Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende psykiatriens helseskadelige overmedisinering til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis» hindret. At langtidsmedisinering med psykofarmaka svekker «recovery» er blitt mainstream blant ledende forskere (4). Dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav (EMK Artikel 3: Forbud mor tortur) om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves.

Pasientorganisasjonenes og VGs krav om gransking førte ikke fram. Framfor å forsøke å skjule overgrepene må staten følge FNs komité mot tortur sin anbefaling å skolere helsepersonell i torturkonvensjonen (2) og på sikt forby tvangsbehandling. Tvangsmedisinering er det svakeste ledd i tvangsregime og kan forbys først.

Det er realistisk å forby tvangsmedisinering

Departementet var i Ot. Prp. Nr. 11 (1998-1999) kapittel 8.4.6. av den oppfatning at et strengt faglig forsvarlighetskriterium, krav om grundige forundersøkelser og et krav om «stor sannsynlighet» for at tvangsbehandlingen ville ha en positiv effekt, ville sikre mot overtredelse av menneskerettskonvensjon EMK Artikkel 3 (Forbud mot tortur). "NOU-en 2011:9 (Paulsrud utvalget) fastslår da også at dagens tvangsmedisineringspraksis er ulovlig ved at lovens menneskerettslig begrunnede krav om stor sannsynlighet for positiv effekt, ikke etterleves. Dette foregår utrolig nok med helsemyndighetenes stilltiende aksept". Kjetil Lund har derfor foreslått å bringe psykiatrien på den riktige siden av loven med å lytte til FN og fjerne hjemmel for tvangsmedisinering (10).

Erfaringene fra andre land (Martin Zinkler. Germany without Coercive Treatment in Psychiatry—A 15 Month Real World Experience) viser at det er mulig å forby tvangsbehandling med at hjemmel for det fjernes. Etter «forbudstiden» ble bare 0.5 % av innlagte tvangsmedisinert ca. en tiendel sammenliknet med tallet før. I Norge utgjør tvangsmedisinerte ca. 10 prosent av personene som ble behandlet i det psykiske helsevernet (SINTEF 2012). Det betyr at det blir ca. 20 ganger så mye tvangsmedisinering i Norge av innlagte sammenliknet med Tyskland.

Hvis pasientene skulle miste støtten med pressens innsynsrett, som var den eneste virksomme støtte, hva annet enn FN forblir da?

Er FN den eneste som virkelig lytter til pasientene?

Selv om tvangsmedisinering blant innlagte psykiatriske pasienter er bare ca. 5 % av norsk nivå rapporterer pasientorganisasjoner Tyskland til FN (organisert bl. a. i «Forbund mot tortur i psykiatrien») som kriminell stat pga. at tvang i psykiatrien og tvangsmedisinering er fremdeles mulig (The Bundesverband Psychiatrie-BPE-Germany 19.2.2015: «Please condemn Germany as a human rights criminal.»). FNs CRPD komite svarte 17/04/2015: “The Committee is deeply concerned that the State party does not recognize the use of physical and chemical restraints, solitary confinement and other harmful practices as acts of torture.” Justisdepartementet fikk et innspill: "FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvangsbehandling dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er bannlyst av FNs torturtilsyn", der et utkast til en rapport på engelsk til FN er vedlagt (11).

Resultat

Helsedirektoratets behandling reiser tvil om saksbehandlingen garanterer en anbefaling som er hensiktsmessig og ivaretar pasientenes interesser mot legeforeningens press. Pasientenes anonymitet er sikret gjennom lovfestet taushetsplikt, bl. a. kan «Offentligheten (...) ikke be om innsyn i journalen til NN eller en avgrenset gruppe navngitte pasienter» Anbefalingen «Vil endre regelverket for offentlig innsyn i pasientjournaler» kan hindre framtidige avsløringer av Helsedirektoratets svikt av tilsyn. Det er søkt og urimelig å framstille det som om taushetsplikt har kommet i fare gjennom VGs avsløringer. Helsedirektoratet ignorerer FNs torturtilsyn, de folkerettslige forpliktelser, ulovlig tvangsmedisinering og pasientenes lidelser. Helsedirektoratet handlinger er en parodi av målet om pasientenes helsetjeneste. Helsedirektoratet anbefaling å forandre offentlighetsloven er et knefall foran legeforeningen. Pressens medvirkning er også i framtiden i interesse av pasientene som håper på en humant psykiatri som respekterer menneskerettighetene.

Mvh

Walter Keim

PS: Open dialogue anser følgende grunnprinsipper som viktige i et effektfullt behandlingsøyemed: Øyeblikkelig hjelp (første møte innen 24 timer), sosialt nettverk-perspektiv, fleksibilitet og mobilitet, ansvarstakelse, psykologisk kontinuitet, minimal medisinbruk og toleranse for usikkerhet og dialog. Viktigheten av krisehjelp og at den tar utgangspunkt i pasientens egne resurser og blir tatt på alvor er essensielt.

Svar 10.11.2017: «Viser til din henvendelse 8.11.17 hvor du oppfordrer legeforeningen til å endre standpunkt i saken om pasientjournaler er ommfattet av offentlighetsliven § 2 bokstav b. Vi regidterer at du stiller deg kritisk til legeforeningens standpunkt i den omdiskuterte saken om journalinnsyn. Vi har ingen ytterlige kommenter til det du skriver. Vi anser med dette saken som avsluttet fra vår side.» Med hilsen Den norske legeforening

Vedlegg:

  1. 16.08.2017: Er tausheten i helsesektoren tull eller gull? Video: Pressens representanter og NP møter blant andre helseminister og helsedirektør for å drøfte det offentliges tilgang til helsejournaler

  2. 22.6.2017. Innspill til Helsedirektoratet: Vil legeforeningen klare å ta fra pasientene håpet om en human psykiatri? http://wkeim.bplaced.net/files/betenkning-pasientjournaler.html

  3. Åpent brev til Folkehelseinstituttet 23. August 2017: Langtidsbruk av antipsykotika reduserer «recovery» for ca. 40 % av pasientene og ca. 40% økning av uføretrygd/sykdom http://wkeim.bplaced.net/files/svar-recovery-uv.html

  4. Erfaringskompetanse.no 2012:3. Tvang i psykisk helsevern. Ansatte og misfornøyde brukeres ulike oppfatninger: http://www.erfaringskompetanse.no/wp-content/uploads/2015/08/Tvang-i-psykisk-helsevern.pdf

  5. Åpent brev til Tor K Larsen: Ulovlig, menneskerettskrenkende tvangsmedisinering, som bør forbys ifølge FNs torturtilsyn må og kan forbys: http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_tortur2.html

  6. Norges forpliktelse ovenfor FN å redusere og fjerne tvang i psykiatrien: http://wkeim.bplaced.net/files/FN_tvang.html , http://wkeim.bplaced.net/files/UN_coercion.html

  7. Kunnskaps- og forskningsbasert avvikling av nåværende psykiatriens helseskadelige overmedisinering til fordel for evidensbasert helsefremmende praksis http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_kunnskap.html

  8. Legitimerer den velmenende formynderstat umenneskelig behandling og tortur? http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Solberg.html

  9. Når skal Stortinget forby helseskadelig tvangsmedisinering som foreslås forbudt av FNs torturtilsyn? http://wkeim.bplaced.net/files/Aapent_brev_Stortinget6.html

  10. Ketil Lund. Tvangsmedisinering må forbys. Tidsskr Nor Legeforen. 2017; 137:263-5. DOI: 10.4045/tidsskr.17.0069 http://tidsskriftet.no/2017/02/kommentar-og-debatt/tvangsmedisinering-ma-forbys-0

  11. Innspill FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter: Psykiatrisk tvangsbehandling dvs. diskriminering basert på psykososial funksjonsnedsettelse er tortur: http://wkeim.bplaced.net/files/FN-SP-rapport.html

  12. Ketil Lund, professor dr. med. Peter Christian Gøtzsche ved Københavns Universitet. Forbud mot tvangsmedisinering – en juridisk og medisinsk begrunnelse. Kritisk Juss nr 2/16. http://icj.no/?p=1102

  13. Does long term use of psychiatric drugs cause more harm than good?
    Yes - Peter C Gøtzsche:
    Psychiatric drugs are responsible for the deaths of more than half a million people aged 65 and older each year in the Western world, as I show below. Their benefits would need to be colossal to justify this, but they are minimal. Overstated benefits and understated deaths https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4707562/

  14. Prof Peter Gøtzsche: ‘Psychiatric drugs… third major killer after heart disease and cancer’ http://cepuk.org/2015/09/15/daily-mail-psychiatric-drugs-third-major-killer-heart-disease-cancer-says-prof-peter-gotzsche/

  15. Robert Whitaker. Harrow + Wunderink + Open Dialogue = An Evidence-based Mandate for A New Standard of Care https://www.madinamerica.com/2013/07/harrow-wunkerlink-open-dialogue-an-evidence-based-mandate-for-a-new-standard-of-care/ (ref. Harrow, M. & Jobe, T.H. (2007), Harrow, M. & Jobe, T.H. (2012), Jaakko Seikkul et al. 2011)

  16. Jaakko Seikkula , Birgitta Alakare & Jukka Aaltonen.Journal. Psychosis> Psychological, Social and Integrative Approaches. Volume 3, 2011 - Issue 3 The Comprehensive Open-Dialogue Approach in Western Lapland: II. Long-term stability of acute psychosis outcomes in advanced community care http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17522439.2011.595819

  17. 30.1.17: UN Working Group on Arbitrary Detention, Special Rapporteur on Rights of Persons with Disabilities, Special Rapporteur on Health issue Urgent Appeal to Norway on forced treatment/hospitalization (ref. UA Norway 1/201): https://spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadPublicCommunicationFile?gId=22955

  18. Dagens Medisin. ANTIPSYKOTISK MEDISIN. Langvarig bruk reduserer tilfriskning for mange pasienter (40%) (papir utgave: side 32, side 33). https://www.dagensmedisin.no/artikler/2017/09/24/langvarig-bruk-reduserer-tilfriskning-for-mange/



Results of long-term use of antipsychotic drugs: