[Tilrettevisning]   [Varsling]   [Ytringsfrihet]   [Øya helsehus]   [Sammenslåing HiST/NTNU]  [Styring og ledelse]  [Hva brukes økt makt til i HiST?]  [Eksamensretting i julen]  [ADM2003]  [AMU]  [Kvalitetsutvalg]   [Innsynssak]  [Regnskap underkjent]   [Rettighetsbelagt materiale]  [Randsoneorganisasjoner]   [Homepage privat]  

 

Enhver har også rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rettigheten er det ikke alltid like lett å unne hverandre.
Det enkleste er å forby det vi ikke liker.
H.M. Kongens nyttårstale 2008

Trondheim, 22.4.2009

 

Spørsmål til møtet 12.5.09: Hva er det "konkret(e) faktisk(e) grunnlag tilrettevisningen bygger på"?

 

Sivilombudsmannen skriver 10.03.09: "Det er f. eks. lite i de e-brevene som er fremlagt i ombudsmannssaken som minner om "sterke personlige karakteristikker og handlemåter slik tilrettevisningen uttrykker det" (...) "Slik denne tilrettevisningen er opplyst for ombudsmannen er det mye som tyder på at dette reelle grunnlaget for tilrettevisningen er et annet (...) enn det framgår av ordlyden i tilrettevisningen. (...) På bakgrunn av den mangelfulle begrunnelsen som er gitt for tilrettevisningen, ber jeg høgskolen søke å klargjøre ovenfor Keim hvilket konkret faktisk grunnlag tilrettevisningen bygger på."

I styresak HS-V-020/2008 skrevet av fungerende organisasjons- og personaldirektør ønsket ledelsen fullmakt for oppsigelser, pga. ca. 50 millioner underskudd. Men styret ga ikke ledelsen blankofullmakt til oppsigelser (Høgskoleavisa Nr. 6. 2008). I brev 12.6.08 ble det kritisert skarpt at vedtaket HS-sak 20/2007 fra 21.2.2007 om innsparinger for å kompensere for overskridelser for Øya helsehus ikke er blitt utført. Det ble også henvist til varsling om feilbudsjettering i langtidsbudsjettet HS 066-07 høsten 2007. Dersom en arbeidsgiver mener at arbeidstakeren ikke har varslet på riktig måte, må han føre bevis for dette.

«Med (...) tilrettevisningen (15.6.08...) oppfordre(s) til å slutte med" "personkarakteristikkene (som oppleves) som sårende og urettferdige". Tilrettevisningen  mener "ikke å begrense  verken meninger eller et engasjement for en bedre høgskole". Tilrettevisningen bygget utelukkende på "mine dokumenter" (13.8.08). Høgskolen pekte senere 13.11.08 på at tilrettevisningen skyldes ytringenes form og omfang ikke innholdet samt at argumentene er "hørt, diskutert forsøkt etterkommet". En "tjenestemannen (ma) ha betydelig frihet, så lenge det er saklig dekning for innholdet i uttalelsen" (St.meld. nr. 26 (2003-2004) side 103). Her skal det også vises det at form, omfang og innhold henger sammen.

Et utdrag av kommentar til planlagt styresak 10.10.08 til AMU: "Etikk i HiST: Mulighet å nå samme nivå som NTNU?" sammenfatter innholdet og formen av argumentasjonen av brev etter tilrettevisningen [med hakeparantes for utviklinger etter 10.10.08]:

Det største forbedringspotensial i HiST er styrking av tilsyn fra flertallet i HiST styret.

Å styrke styrets tilsyn med HiST ledelsen synes å ha 3 styrestemmer for tiden noe som allikevel er et skritt i riktig retning for å løse problemene.

En sammenlikning med NTNU gir følgende bilde:

Formen av argumentasjonen er basert på kronkrete fakta som åpenbart er lojale mot (en bedre) organisasjon. Motivet er å informere om et forbedringspotensial. Å ta hensyn til disse fakta kunne ført til en bedre høyskole. Hvordan kan styremedlemmer, høgskoledirektøren, fung. organisasjons- og personaldirektør begrunne at forsøket å bringe fram disse fakta til styret gjennom tjenestevei kan være "sårende og trakassert" og dermed skader arbeidsmiljøet i vesentlig grad? Når et underordnet nivå i i organisasjonen ikke etterkommer kan det være på sin plass med oppfølging på grunn av innholdet. Hvilket saklige og legitime interesser er det som skulle hindre at disse opplysninger og den derav avledete kritikk ikke skulle bringes videre tjenesteveien? Hvordan kan det å gjenta et slik innhold tolkes som belastning av arbeidsmiljø av direktører og styremedlemmer?

Ytringsfrihetskommisjonen sier at det vil samsvare best med ytringsfriheten dersom lojalitetsplikten begrenses til ytringer som ”påviselig unødvendig skader arbeidsgiver”, anses som illojale ytringer. Her er det ikke blitt påvist (bare påstått) skader. Flere henvendelser tjenesteveien var hensiktsmessig, bl. a. da varslingsrutiner manglet.

Men form og (unødvendig) omfang er også knyttet til tolkningen av innholdet. Hvis man går ut på at tilrettevisningen er begrunnet tolkes gjentatte henvendelser (f. eks. 27.06.08, 30.06.08, 28.07.08 og 13.08.08) om begrunnelse som både for omfangsrik og at anmodningen er allerede etterkommet. Mens Sivilombudsmannens uttalelse 10.3.09 viser at et "konkret faktisk grunnlag" mangler så langt. Dermed er omfanget her både berettiget og anmodningen ikke etterkommet hittil.

At ytringsfriheten nevnes ikke av personalseksjonenes framlegg til styret 27.11.08 er merkelig på bakgrunn av at det ble 19.09.08 informert om forarbeidene, arbeidstilsynets anbefalinger og at andre organisasjoner som NTNU, UiO og Trondheim kommune gjør det. Å tolke det som en unødvendig belastning at det ble 18.11.08 forsøkt brakt videre tjenesteveien ville ikke være riktig, da det påviselig kunne være nyttig hvis henvendelsen fikk gehør.

Da det informertes om at "AV-utstyr og inventar anskaffes i disse dager (lånefinansieres med nedbetalingstid xx antall år) som ”innbakes” i husleien" kom insynssøknader i denne delen som ble først ikke besvart og først i oktober ble det opplyst at inventar til 3,88 millioner ble betalt av driftsbudsjett 2008.

Det samme resonnementet kan gjøres i alle andre punkter, som er ikke annet enn konkrete fakta om forskjeller mellom HiST og NTNU.

Det overstiger min fatteevne at forsøket å få denne innhold skriftlig fram i flere deler av organisasjonen og til slutt styret kan gi opphav til "unødvendige belastninger for arbeidsmiljøet" som skader arbeidsmiljøet i vesentlig grad. Muntlige forsøk i tiden mai til november 2008 var resultatløs og førte bare til anbefaling å skrive 27.11.08 om feilbudsjettering av Øya helsehus og brutt på medvirkning vedtatt i styret. 

Informasjonen ble også forsøkt ført fram til styret. At et styremedlem i HiST tolker denne saklig begrunnete henvisning til et forbedringspotensial som et arbeidsmiljøproblem med å henvende seg til verneombud (misnøye, irritasjon, for mange brev, "når blir det slutt") og dekan er en feiltolkning. Verneombudet ble informert om at søknader om innsyn tar slutt, når jeg har fått innsyn.  

Hvordan begrunner styremedlemmet, høgskoledirektøren og fungerende personalsjef sine påstander med konkrete fakta?

Hva skulle styremedlemmet kunne anføre for at misnøye og irritasjon kan begrunne belastninger for arbeidsmiljøet?

Hvilke av mine brev og formuleringer, som er alle publisert på Internett har gitt grunn til HiSTs påstander om belastninger for arbeidsmiljøet? Hvilket brev tar opp noe som er etterkommet?

Jeg kan ikke se at de e-postbrev som er dokumentert på Internett kan begrunne slike reaksjoner som "[noen ansatte har bedt om at dekanen] forbyr Keims aktivitet" å liknende. Enda mindre at ledelsen gjør seg til talsmann for slike feiltolkninger, fordi brevene ble ifølge ePhorte gjort tilgjengelig til ledelsen.

HiST har ikke ført bevis at den tjenestelig tilrettevisning ikke er forbudt gjengjeldelse. HiST har heller ikke ført bevis for at ikke er varslet i lovens forstand som vil også langt på vei ligge på arbeidsgiver. Videre har HiST bevisbyrden at bl. a. direktører og styremedlemmer anser arbeidsmiljøet "i vesentlig grad skadet" gjennom dette konstruktive innhold slik at det grunnlovsfestete menneskerett ytringsfrihet må vike. I den grad (utenlandsk?) "væremåte" lar seg dokumentere gjennom det skriftlig foreliggende materiale eller høring av parter og vitner ville det være i strid med diskrimineringsloven og St.meld. nr. 26 (2003-2004) mål om å øke forståelsen av "viktigheten av kulturelt mangfold" og å unngå "kulturell ensretting eller forsøk på homogenisering".  

Det gjelder en regel om objektivt erstatningsansvar for ikke-økonomisk tap ved ulovlig gjengjeldelse (oppreisning), jf. aml. § 2-5 tredje ledd. Det betyr med andre ord at arbeidstakers rett til oppreisning, i motsetning til det som gjelder etter alminnelige erstatnings­regler, ikke skal være betinget av økonomisk tap og arbeidsgivers skyld.

Det henvises til "Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven)" som sikrer i § 3 at "Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller ... skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning."  Stortingets ombudsmann for forvaltningen skal utføre kontroll i henhold til loven og å "bidra til at menneskerettighetene respekteres" jf. § 3 i lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen og dermed bidra å få slutt på den urett at ytringsfriheten har vært innskrenket nå i 11 måneder uten tilstrekkelig begrunnelse.

Vedlegg:

Walter Keim

Kopi: lokal verneombud

19.05.09: Svar til det som ble fortalt muntlig i møtet:

"Det ble ikke presentert et "konkret faktisk grunnlag tilrettevisningen bygger på". De før påståtte subjektive opplevelsene at arbeidsmiljøet ble skadet på vesentlig grad ble ikke konkretisert eller et bevistilbud gitt.

Innholdet i brevene til HiST er konkrete, konstruktive, faktiske og objektive muligheter til forbedringer. Det er derfor illojal mot muligheten av en bedre høgskole og dermed illojalt mot organisasjonen å opprettholde tilrettevisningen uten dokumentert faktisk grunnlag."

09.06.09: Partsinnsyn i HiST i skrivet som ble sendt til Sivilombudsmann.

09.06.09: Partsinnsyn hos Sivilombudsmannen i skrivet sendt av HiST.

05.06.09 (mottatt 14.6.09): HiST kommer bare med en påstand ingen konkret faktisk grunnlag, dvs. oppfyller ikke bevisbyrden.

Oppfølging:

 


[Varsling]   [Ytringsfrihet]   [Øya helsehus]   [Sammenslåing HiST/NTNU]  [Styring og ledelse]  [Hva brukes økt makt til i HiST?]  [ADM2003]  [Kvalitetsutvalg]  [Innsynssak]  [Regnskap underkjent]  [Lærere fikk fri igjen fra å rette eksamen i julehøytiden:]   [Informasjon til ansatte]  [sak for HiST styre]  [Rettighetsbelagt materiale]  [Randsoneorganisasjoner]