Oppsummering tilrettevisning
Jeg kunne ikke få pressen tilstrekkelig interessert. Bare studentavisen
Dusken brukte utrolig mye ressurser å sette seg inn i saken: HiST
har
fortjent strykkarakter, Varsleren
støtes
ut av HiST og En
for
alle alle mot en. Derfor har jeg intervjuet meg selv: http://wkeim.bplaced.net/jul/intervju.htm
Den ulovfestete lojaliteten gjelder organisasjonens interesser. Her har
ledelsen sviktet HiSTs interesser med å sette tilside rådet å følge opp
kostnader, med resultat at det ble spørsmål om å måtte si opp folk. Hvordan
kan det å forsøke å hjelpe ledelsen med et "kunnskapsløft
i prosjektoppfølging" bli feiltolket som et arbeidsmiljøproblem, da en
"del personer oppleve(r)
personkarakteristikkene som sårende og urettferdig"?
HiST påstod at jeg dikter opp ting som er i strid med fakta, men gjorde det
selv. HiST påstod at arbeidsmiljøet skades, men arbeidstilsynets
pålegg beviser at HiST gjør det. HiST påstår at jeg drev
personkarakteristik, men gjorde det selv. Her ble egne skavanker projisert.
Min fagforening sviktet
meg og avslo en forespørsel_om_stotte.
Derfor har jeg inngått et forlik, der
HiST trakk tilrettevisningen.
Det grunnlovsfestete menneskerett ble misrepresentert
av
Regjeringsadvokatens
framstilling og ikke tatt hensyn til dets grunnlovsfestete rang og at
formen er med i ytringsfriheten. Det ble påstått at den "ødeleggende" effekt
på arbeidsmiljøet ble forklart muntlig i møtene. Jeg har bare hørt i disse
møtene at HiST ikke takler ytringsfriheten. Varsling at muligheter for å si
sin menig om ledelsen manglet, ble ignorert.
Tingretten henviste først feilaktig til Forliksrådet. I meglingen stlite
tinretten med den dårligste megler dem har.
Varslingen gjaldt manglende oppfølging av projektkostnader for Øya helsehus.
Innsyn ble nektet for å forsvare feilbudsjettering. Å
argumentere imot varslingen med at usikkerheten var kjent er åpenbart
uholdbart, da kostnadsoppfølging gjøres nettopp for å minske
usikkerhet.
Arbeidsmiljøundersøkelsen viser at mer enn halvparten anser styringskvalitet
som dårlig. Anvisningen for diskusjonen i møte om undersøkelsen var å holde
dette spørsmålet utenfor diskusjonen. Dette synes et mal for behandlingen i
organisasjonen. Først arbeidstilsynets
vedtak
om 6 pålegg viser at å få ansatte i tale er fruktbart. Siste nytt er
at spørsmålet blir fjernet fra undersøkelsen: Det øredøvende taushet skal
ikke forstyrres av anomyne undersøkelser. At
folk er utilfreds med ledelsen er et generelt problem i Norsk arbeidsliv.
Verken Pressen, Forliksrådet, Arbeidstilsynet,
Direktoratet for Arbeidstilsyn, Forskerforbundet,
Diskrimineringsombud eller Tingretten har
støttet meg.
Riksrevisjonen kritiserte Nav,
psykiatrien,
barnevernet, Jernbaneverket, Veivesenet, Oljefondet, sykehusene og Norsk
Tipping. NAV som forvalter en tredjedel av statens utgifter fikk knusende
kritikk: Regnskapet
ble
ikke godkjent. Er de ansatte ikke i stand til å følge regler og god
forvaltning eller tørr de ansatte i disse etatene ikke si ifra? NAV
reagerer med å kneble de ansatte med interne regler "at i samtaler med
Riksrevisjonen må diskusjon om egen arbeidssituasjon eller overordnede sine
beslutninger «ikke forekomme»".
Ledelsen i disse statlige foretakene er illojal mot organisasjoene og
skattebetalerne. Med å mistolke lojalitet til å gjelde seg selv, beskytter
ledelsen seg med en øredøvende taushet blant egne ansatte. Truer dette
velferdsstatens grunnlag: Velgernes vilje å støtte
nåværende skattenivå?
Jeg har i mange år undret meg over den øredøvende taushet i norsk
arbeidsliv. Nå vet jeg at de som ikke yrtrer seg fritt pga. mistanke at
ledelsen ikke takler det, ikke er paranoid.
En sammenlikning
med
NTNU viser et stort forbedringspotensiale og styrets
inkompetanse
for å føre tilsyn med HiST. HiST synes ikke å takle denne begrunennte
kritikken og skjyler seg bak at " arbeidsmiljøet er skadet".
I den Europeiske menneskerettsdomstolen risikerer man bare å miste portoen.
Likeså i tyske sosialretter og bare rettsgebyr i tyske administrative
domstolene. På denne bakgrunn er rettssikkerheten
i
Norge
fraværende, når tingrettens i saker mot staten er usikker og man
derfor riskerer å måtte betale motpartens advokat og første instans er
ubrukbar når staten er motpart. Nedkvitne dommen er preget av samme misrepresentasjon
av ytringsfriheten. Hvordan skulle jeg kunne stole på at tingretten er
rettferdig: http://wkeim.bplaced.net/jul/st-100423stt.pdf
da dem hadde feilaktig henvist saken først til forliksrådet og gitt meg
tingrettens dårligste megler.
Kostnadsoppfølgingen av HiST har vært dårligere enn en student kan tillate
seg i hovedprosjektoppgaven. Dette har bidratt til at HiST ble kjørt
finansielt i grøften. Men HiST ser splinten i mitt øye, men ikke bjelken i
eget øye. HiST trenger veiledning om hva "uønsket atferd" er.
Jeg forlater HiST med samme kommentar som min landsmann fra Schwaben Albert
Einstein forlot Tyskland: Folk (her hovedsaklig ledelsen i HiST) har fått
sitt store hjerne forgjeves, ryggmargen hadde vært nok.
Mvh
--
Walter Keim
Netizen: http://sites.google.com/site/walterkeim/
[Øya helsehus] [Ytringsfrihet]
[Tilrettevisning]
[Varsling] [Homepage
privat]