[Øya helsehus] [Ytringsfrihet] [Tilrettevisning] [Varsling] [Sammenslåing HiST/NTNU] [Kvalitetsutvalg] [Hva brukes økt makt til i HiST?] [ADM2003] [Går HiST mot enevelde] [skal lærere jobbe i jula?] [sak for HiST styre] [Styring av høgskolene] [Randsoneorganisasjoner] [Homepage privat] [netizen]
24.1.08, [siste versjon: 27.4.2010]
"Det paaligger Statens
Myndigheder at
lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig
Samtale." Grunnlov
§ 100
”Ytringsfriheten
er en
grunnleggende menneskerettighet som hviler på tungtveiende
hensyn til samfunnet og den enkelte."
FAD: "Etiske
retningslinjer for
statstjenesten"
Spørsmål: Hva har du med Øya helsehus å gjøre?
Svar: Jeg syntes det var en kjensgjerning at hovedprosjektstudentene i data/IT ville stryke hvis de fulgte opp prosjektene like dårlig som HiST gjorde med kostnadene av Øya helsehus. Kan det være riktig at et prosjekt med ca. en halv milliard kroner har dårligere kostnadsoppfølging enn et (gratis) studentprosjekt?
For statige prosjekter har Bondevik II laget KS1 og KS2 kvalitetssikring, med plikt til kostnadsoppfølging, men Øya helsehus bygges av Trondheim kommune.
[Hva kreves av studentene som HiST ikke gjorde med Øya helsehus?
1. Studentene må lage en plan først. HiST besluttet 1.2.06 å betale framtidig kostnadsdekkende husleie selv om 6 av 7 dekaner 24.1.06 gjorde oppmerksam på at "finansiering og økonomiske konsekvenser av Øya helsehus er ikke utredet og HiST ikke kan bære de faglige skadevirkningene". Jeg hadde ikke tillatt at studentene startet uten plan.
2. Både budsjettet 11.12. 2006 HS-75/06 og langtidsbudsjettet 12.11.2007 dvs. HS -sak: 66/07, var basert på "nøkkeltall" fra janur 2006 og tok ikke hensyn til leiekontrakten for Øya helsehus datert 14.07.06. Mine studenter må levere virkelige timelister ect. Å basere seg på å rapportere antagelser fra tiden før begynnelsen holder ikke, når det er foreldet og må revideres.
3. Når oppfølgingen i studentprosjekter viser problemer skal justeringer gjøres. HiST besluttet i styret i HS-sak 20/2007 å lage en plan å takle overskridelsene. Dette ble ignorert av ledelsen.]
Hva gjorde du?
Tok saken opp med dekanen og forberedte meg til de møtene for alle ansatte som ble besluttet av styret mai 2007.
Hva skjedde?
Ingenting. Møtene ble avlyst.
Hva betyr det?
Brudd av (arbeidsmiljø-)lovpålagt medvirkning, vedtatt i styret.
Hvordan reagerte du?
Mine forslag lå i 6 måneder ubrukt på skrivebordet mitt. Så trengte jeg plassen og arkiverte dem. Da så jeg at HiST var hjelpetrengende. Da karakteren så langt var stryk trengtes det et løft i prosjektoppfølging.
Er det ikke et alt for tungt løft for deg? Er det ikke totalt ut av proporsjoner for én ansatt?
Jeg så at Shabana Rehman løftet en feit Mullah Krekar. Det inspirerte meg.
Men Krekar og HiST er på ingen måte sammenliknbart?
Nei. Krekar bare truet med rettslige konsekvenser. Han avsto fra det etter at han hadde rådført seg med advokaten. HiST ga en tilrettevisning, selv om jeg informerte om lov og rett. [Da HiST ikke møtte til megling i konfliktrådet kom saken opp i forliksrådet. Det var nødvendig med rettsforlik at HiST innså at tilrettevisningen må trekkes.]
Hva var forslaget?
En kompetanseheving for HiST ledelsen å følge opp prosjekter. Jeg sendte det til ledelsen sammen med spørsmål, når budskapsplattformen for informasjon til de ansatte om campusutvikling i Trondheim blir operativ.
Nyttet det?
Nei. I og med at en budsjettsprekk fra 375 millioner til 647 millioner ble kalt å ha "noenlunde budsjettkontroll" må det ansees som mislykket. Budskapsplattformen måtte jeg selv publisere, da ingen dato for lansering forelå. Bommet jeg på målgruppen, da jeg prøvde med de argumentene jeg brukte ovenfor studentene?
Hvordan reagerte du som HiST ansatt?
Som ansatt i HiST ga opp med en visjon at jeg kommende sommer når solen skinner, skulle jeg se på budsjettoverskridelsen og heve blikket mot solen som værgudene måtte ha sørget for, for å se lyset. Dette er en for trist skjebne: Folkets opium, religionen (værgudene) måtte være trøst for å takle tilværelsen som ansatt.
Hvordan gikk det videre?
Heldigvis har HiST en egen evne til å motivere: Svaret at budskapsplattformen kommer ikke og budsjettoppfølging er avlyst gjorde at jeg ga 14.12.07 saken til borgeren Walter Keim, bosatt på Byåsen.
[Et år senere 31.10.08 skulle det vise seg at det seg at det er ingen vits å stole på høyere makter: Etter fattig evne måtte jeg selv tenne et lys av håp i den byråkratiske mørke (se Universitetsavisa).]
Hva gjorde han med saken?
En radikal skifte av politikken: Nå ble mørketiden valgt som passende for å se budsjettallene: Dette passet bedre til mørke kostnadsoverskridelser.
Hvordan gikk det?
Det ble et alvorlig feilstart: 4 ukers fristen for HiST var alt for lang. Solen kommer 28.1. opp fra fjellet på min hytte. Dessuten satte det mitt gode rykte som streng inkvisitor i fare.
Hvordan justerte du kursen?
Jeg kjøre saken med gassen på bånn: Det ble allerede 1.1.08 skrevet flere oppfølgingsbrev med 3 dagers frister. Saksbehandlere fikk på forhånd klagene dem skulle få hvis dem ikke svarte. Det syntes å virke delvis: Heldigvis var det 3 slike klager, jeg ikke trengte å sende.
Kom kostnadsoverskridelsene fram?
Hos Trondheim kommune fikk jeg napp 21.1.07 (datert 18.1.) at kostnadene hadde steget fra 375 millioner til budsjett 647 millioner. Dette tilsvarer foreløpig en økning av leieutgiftene fra 1300 til ca. 1800, avhengig av beregningsmåte. Men orienteringssaken HS-O-009/2008 28.2.08 til styret inneholdt ikke tall, bare kvalitative betraktninger.
Hva skulle blitt gjort med overskridelsene:
21.02.07 besluttet HiST styret i HS-sak 20/2007 : 1. Høgskolestyret ber om å få seg forelagt en vedtakssak om hvordan høgskolens økte leie- og driftskostnader i forbindelse med Øya helsehus skal dekkes.
Dette ble ikke utført av høgskoledirektøren, med begrunnelsen at sluttprisen er ukjent (O sak, HS-møte 20.06.07), selv om 6,1 millioner tilleggskostnader var godt kjent (HS O-sak 23.1.07) og bystyrevedtak med budsjett av 647 millioner totalkostnader er datert 23.5.06.
Er det en overraskelse?
Ja nå viser det seg at det står allerede i Bystyretvedtak 60/06 datert 23.5.06: Har campuskameratene ingen kommunikasjon med hverandre eller foreligger her underslag av informasjons (det verste jeg vet)?
[Så sent som 25.8.2008 fant jeg husleiekontrakten datert 14.07.06: Leiekontrakten for Øya helsehus viser kr. 1598 per m2/år for 512 millioner bygg og 27 millioner tomt basert på 5% rente uten inventar. Med 6% blir det ca. kr. 1900.- per år.]
Nyttet det å få fram denne informasjon?
NTNU dro nyttet av det og justerte sitt anslag av husleie fra ca. kr. 1200 per m2/år til kr. 1800 per m2/år.
HiST datt tilbake til stryk: her ble det påstått kr. 1640 per m2/år basert på budsjett 512 millioner dvs. budsjett for administrasjon og inventar 108 millioner ble ikke tatt med.
Hva viser det?
Det viser at NTNU er en fungerende organisasjon mens HiST er dysfunksjonell. Både budsjett høst 2006 og 2007 dvs. HS -sak: 66/07, tok ikke hensyn til leiekontrakten for Øya helsehus datert 14.07.06.
Hva sier du til kommenterer å opptre inkvisitorisk?
Innsynsretten er en grunnlovsfestet borgerrettighet, så jeg er på veldig solid juridisk grunn. Fra min synsvinkel vil jeg heller spørre hvorfor folk finner seg i feilinformasjoner og ufullstendige informasjoner. Men det er veldig positivt om det hjelper å få svar ihht. til de rettigheter offentlighetsloven gir.
[Hvordan beskriver du selv din filosofi (vitenskapsteoretisk) og metodene?
Når det gjelder den vitenskapsteoretiske filosofi så velger jeg på øverste hylle, dvs. Poppers teori at vitenskap kan bare falsifisere (motbevise) teorier. Bare noen få vitenskaper greier å tilfredsstille dette kravet. Jeg har knust mange av mine falske forestillinger om hvordan byråkratiet fungerer.
Verktøyene er ytringsfriheten inkludert retten å spørre (right to ask) og retten å få et svar (right to know), som er ovenfor forvaltningen nedfelt i grunnloven og offentlighetsloven. Dette er av Stortinget i 1999 godkjent som grunnlovsfestete menneskerettighet. Dermed stiller jeg veldig sterk mot en byråkrati som noen kan synes vår tids landeplage.]
Men andre ansatte er jo stort sett fornøydd?
Arbeidsmiljøundersøkelsen i HiST viser at det stemmer bare for avdelingen, der 92 % er tilfreds med kvaliteten av styringen. Når det gjelder HiST ledelsen er det bare ca. 41 %: Dette er misnøye (selv om få synes å være modig nok til å si det utenom anonyme undersøkelsene). [Senere i 2010 reagerer HiST med spørsmålet blir fjernet fra arbeidsmiljøundersøkelsen.]
Sensus som gjennomførte undersøkelsen skriver: "Når man spør folk hvordan de har det på jobben, er det viktig at man tar deres svar på alvor." Hvordan gikk det?
Behandlingen i organisasjonen så langt var svikt i alle ledd. O-sak 003/2008 til HiST styret ble et svik mot de 59 % av AITeL ansatte som krysset av at den sentrale ledelsen gjør en dårlig jobb: tallet blir ikke engang nevnt.
Hvordan reagerer de i HiST som administrerer arbeidsmiljøundersøkelsen?
Lage en regel "for hvordan vi forholder oss når vi diskuterer" i avdelingene: "Ledelsespørsmålene holdes utenfor som forbedringsområde". Ledelsen uttaler til Høgskoleavisen "Vi spør oss jo hvorfor det er sånn". Da dem ikke har noe svar bare gjetninger blir det ikke gjort noe. Hva med å spørre de ansatte? Ville det være bedre om flere ville si ifra som jeg gjør? [Det var til slutt Arbeidstilsynet som spurte de ansatte og fattet et vedtak med 6 pålegg]
Men rektoren er ny.
Det er en ny åpenhet og i begynnelsen mulighet å artikulere egne meninger som er veldig positivt. Ledermøtene og IDF møtenes referater publiseres internt. Det kom en slags glasnost sammenliknet med styremåten avgåtte rektor brukte.
Men rektorer kommer og går, det er byråkratiet som består. Vet han at administrasjonen lager regler som skal holde det største forbedringspotensial utenfor diskusjonen?
Hva har du gjort og hva foreslår du?
Jeg har beskrevet HiSTs måte å administrere og styre her og foreslått et paradigmeskifte innen IT fra kommandoorientering til medvirkningsbasert kompetansestyrt ledelse.
For at det største forbedringspotensial (styringskvalitet av HiSTs sentrale ledelse) ivaretas foreslås at diskusjonen tillates og at mer enn 50 % av spørsmålene (nå var det mindre enn 1 %) i kommende arbeidsmiljøundersøkelsen blir om HiST sentral ledelse og administrasjon.
Hva betyr økte byggekostnader for Øya helsehus?
Leietakerne (HiST, NTNU) får svi. Dette kommer på topp av andre problemer: Det kan bli oppsigelser pga. et underskudd av 50 millioner i HiST (tilsvarende ca. 70 årsverk). Har noen gang en statlig høgskole med forutsigelige bevilgninger vært i en slik situasjon?
Hva er utfordringen med denne dramatiske økning av leien som betales for Øya helsehus?
Viktigst er at vedtaket som var forutsetningen for bygging oppfylles: Å skjerme den (faglige) virksomheten fra negative konsekvenser. Hittil har det gamle styret villet gjøre det mange ganger, men høgskoleadministrasjonen har så langt lyktes å trenere saken.
Hvordan kan det oppnås?
.At medlemmene i høgskolestyret selv tar saken opp, selv om administrasjonen har avlyst behandlingen av gjennomgang av Øya helsehus. I sammenheng med budsjettbehandling høst 2007 ble det lovt å ta opp 28.2.08. Dessverre er det blitt avlyst, men ble nå bare en orienteringssak.
Liker du å diskuterer?
Jeg er aktivist ikke disputant.
En kverulant er en kranglefant om uviktige saker som typisk tapes. Jeg er en vinner i forhold til HiST: julefri fra eksamensretting, rettighetsbelagt materiale, innsyn 2004 og 27.4.10 trekkes tilrettevisningen i rettsforlik. Inssynssaker vinner man alltid. Her er det mer enn et dusin nektelser av innsyn i påløpende/sluttkostnader Øya helsehus. Hvorfor kverulerer administrasjonen mot det grunnlovsfestete menneskerett innsyn? Viktigst var det å vinne slaget om ytringsfrihet dvs. trekk av tilrettevisningen i rettsforlik.
Men det står i aviser?
Journalister må tenke på leserne. Hvis det trekker noen lesere, kan det tjene saken.
Hvordan reagerte HiST på de stadige søknader om innsyn?
Ga meg en tilrettevisning, pga. at ledelsen følte seg såret og urettferdig behandlet.
Din reaksjon?
Høre på min juridiske rådgiver som ga en time etter tilrettevisningen råd å bare lytte til det dem hadde å si under ingen omstendigheter forsvare meg.
Er det så enkelt?
Ja, ytringsfrihet er et grunnlovsfestet menneskerett overordnet norsk lov, derfor er det arbeidsgiveren som må begrunne innskrenkninger. Det har HiST ikke klart hittil.
Hva trengs for å begrense ytringsfriheten?
Det må begrunnes med et rettslig grunnlag, f. eks. lojalitetsplikten at ikke organisasjonens interesser skades, deriblant arbeidsmiljøet skades i vesentlig grad.
Hva skjedde her?
Ledelsen sviktet organisasjoens interesser med å ikke følge opp kostnadsutviklingen og dermed måtte foreslå oppsigelser. Er det da tillatt å varsle om oppfølging av kostnader for å unnga oppsigelser?
hvordan fremstår saken?
Hva var resultatet?HiST påstår at jeg dikter opp ting som er i strid med fakta, men gjør det selv. HiST påstår at arbeidsmiljøet skades, men arbeidstilsynets pållegg beviser at HiST gjør det. HiST påstår at jeg driver personkarakteristik, men gjør det selv. Her projeseres egne skavanker.
Jeg anmodet om at HiST trekker tilrettevisningen. Da det ble avvist er saken hos Sivilombudsmannen som har funnet grunn til å undersøke saken. [Sivilombudsmannen fant senere slik saken er opplyst at tilrettevisningen har et "annet evt. delvis annet grunnlag" enn angitt. Men HiST ga ikke det "konkrete faktiske grunnlag" som etterlyst. Derfor måtte HiST til slutt etter ca. 2 år trekke tilrettevisningen.]
Hva er resultatet når det gjelder Øya helsehus?
Det kom fram at kostnadene hadde steget fra 375 millioner til 647 millioner. Derfor kan muligens husleien gå opp fra 1300 kroner til mellom 1800 eller 2100 kroner/m2/år. Dermed klarte jeg å løfte HiST (som sto for stryk i oppfølging av prosjektet) til bestått.
HiST ble løftet fra karakter F (stryk) til E, som planlagt. Men så datt dem ned igjen til stryk.
Nå gjenstår det for styret at utfordringen at bygging ikke går ut over (faglig) aktivitet møtes. Dessverre går ledelsen rundt grøten.
[NTNU ønsket redusering av husleien fra kr. 2001.- til 1800.- per m2/år. Leietakerne får svi (Byavisa), det kan bli oppsigelser (20.5.09, NRK) og nedbemanning av 29 arbeidstagere som er foreslått (17.6.09: HS-V-024/09). ]
Hvordan kan det gjøres?
Nå trengs det mange hjelpende hender å kommer fra karakter E til A som er beste karakter (Utmerket) med å skjerme den faglige virksomheten.
Belaster kritikken av ledelsen arbeidsmiljøet?
Varsling (her uforsvarlig saksbehandling), ytringsfrihet og innsyn står juridisk sett sterkt i Norge. Men ledelsen føler seg såret og urettferdig behandlet. I praksis er det en "øredøvende taushet å være kanskje det mest karakteristiske når det gjelder arbeidstakeres uttalelser. (Ytringsfrihet i arbeidsforhold, Henning Jakhelln). Det er hevdet at ansatte gjør liten bruk av sin ytringsfrihet (Eckhoff/Smith op.cit. side 106). Er det på grunn av at man frykter reaksjoner fra ledelsen?
Hva skal gjøres?
Styrkingen av ytringsfriheten gjennom grunnloven skjedde 2004. Øya helsehus kostnadsoppfølging er uforsvarlig som ble varslet 26.11.07. Nye varslingsreglene trådde i kraft 1.1.2007. Sivilombudsmannen uttrykker situasjonen slik: «arbeidsgivere må lære seg toleranse for uenighet og kritikk - styrke sin «dannelse» - og lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte» (Årsmelding 2006: 5.12. Ansattes ytringsfrihet - skriftlig advarsel etter avisinnlegg). Klarer HiST denne utfordring?
HiST må bedre klima for ytringsfrihet og tilrettelegge for varslere. [Etatstyringsmøte 25.5.09 mellom HiST og KD: Kunnskapsdepartementet minnet i punkt VI om at "arbeidet med etiske retningslinjer må konkretiseres og tidfestes" (Punkt 3.3 av Etiske retningslinjer for statstjenesten inneholder den grunnlovsfestete ytringsfrihet).]
Hvordan ser du din posisjon og stilling i hele denne sammenhengen?
I postmodernistisk tenkning er virkeligheten en sosial konstruksjon. Jeg ser meg selv som et gammeldags utdatert moderne menneske, som synes virkeligheten har mye mer med fakta å gjøre og prøver derfor å være mer faktaorientert.
Virksomhetsideen min er da å stå oppreist med rak rygg, heise mitt gammeldags utdaterte moderne flagg i postmodernismens vås: Dette har jeg her (igjen) greit veldig bra :-).
Det ble vist at ytringsfrihet og innsyn er grunnlovsfestete menneskerettigheter: Hva mer kan en informasjonsfrihetskjemper drømme om?
Hvordan ser du på HiST og at du forlater HiST?
Kostnadsoppfølgingen av HiST har vært dårligere enn en student kan tillate seg i hovedprosjektoppgaven. Dette har bidratt til at HiST ble kjørt finansielt i grøften. Men HiST ser splinten i mitt øye men ikke bjelken i eget øye. Jeg forlater HiST med samme kommentar som min landsmann fra Schwaben Albert Einstein forlot Tyskland: Folk (her hovedsaklig ledelsen i HiST) har fått sitt store hjerne forgjeves, ryggmargen hadde vært nok,
Hvilke andre institusjoner har vært innblandet?
Konfliktrådet, Pressen, Forliksrådet, Arbeidstilsyn, Direktoratet for Arbeidstilsyn, Forskerforbundet, Tingretten.
Hva gjorde disse institusjonene?
Konfliktrådet inviterte HiST som avslo å møte. Arbeidstilsynet fattet riktig nok et vedtak med 6 pålegg, angående arbeidsmiljøet, men henviste til Tingretten angående mobbingen. Forliksrådet fant saken ikke egnet for behandling. Direktoratet for Arbeidstilsyn gjorde ingenting for at HiST og Arbeidstilsynet skulle ta vedtaket mer alvorlig, Tingretten henviste feilaktig til Forliksrådet. Forskerforbundet støttet meg ikke. Bare studentpressen (Varsleren fryses ut av HiST: I ytringsfrihetens grenseland) tok opp saken, derfor intervjuet jeg meg selv.
Men denne saken er vel neppe relevant for arbeidslivet generelt?
Jo. Eksempler er Riksrevisjonen kritiserte NAV, psykiatrien, barnevernet, Jernbaneverket, Veivesenet, Oljefondet, sykehusene, Norsk Tipping, Innovasjon Norge, Skatteetaten, Landbruksdepartementet. NAV som forvalter en tredjedel av statens utgifter fikk knusende kritikk: Regnskapet ble ikke godkjent. Er de ansatte ikke i stand til å følge regler og god forvaltning eller tørr de ansatte i disse etatene ikke si ifra? NAV reagerer typisk med å kneble de ansatte med "at i samtaler med Riksrevisjonen må diskusjon om egen arbeidssituasjon eller overordnede sine beslutninger «ikke forekomme»".
Hva kan være resultatet?
Dette truer velferdsstatens grunnlag: Velgernes vilje å støtte nåværende skattenivå.PS:
[Øya helsehus] [Ytringsfrihet] [Tilrettevisning] [Varsling] [Sammenslåing HiST/NTNU] [Kvalitetsutvalg] [Hva brukes økt makt til i HiST?] [ADM2003] [Går HiST mot enevelde] [skal lærere jobbe i jula?] [sak for HiST styre] [Styring av høgskolene] [Randsoneorganisasjoner] [Homepage privat] [netizen]